Svein

Er nok det som på kartet heter Bergetinden ja. Hehe... bildet.... jeg ser hjem Ut i fra bildet og sammenligning med kartet bør det være ei grei affære å gå langs den ryggen. Kan kanskje være luftig, men der bør ikke være vanskelige passasjer såvidt jeg kan se. Tar selvfølgelig forbehold

Kan jo prøve et spørsmål på aast.no's gjestebok/forum. Ikke all verden med aktivitet der, men det er nok større sannsynlighet at noen der har kjennskap til denne ryggen.

Stikkord er progresjon og learning by doing på godt norsk. Ikke føl at du må kjøpe ditt og datt for å komme deg på tur. Avhenger av hvor du planlegger å reise, også til hvilken årstid. Har gått mange diskusjoner om utstyr, der bl.a en hevder å ha gått alle sine 2000m topper i dongeribukse. Godt utstyr er kjekt å ha, men ingen nødvendighet for å drive friluftsliv. GPS, kjekt å ha men du trenger den ikke. Må i tilfelle komme som supplement til kart/kompass, og aldri i stedet for!! Hvis du ikke har venner/bekjente å reise på tur med, og det blir en terskel på egenhånd, legg inn et innlegg under "turfølge". Eller oppsøk ei fjellsportgruppe eller lignende.

Da er BILDER fra turen lagt ut, ble sent i går...

BILDER er nå lagt ut.

Åååhh.... Forsto det slik at du... glem det. Da bare må du.... og jeg Renna mellom toppene skal være en bra adkomst mener jeg å ha lest. Mulig at klyveoppgangen til søre er lenger mot høyre enn pila mi. Vanskelig å se så skrådd, dessuten har det gått noen år siden jeg var oppunder kanten der.

Vi hadde i overkant av 5,5 timer til disposisjon da vi parkerte bilen nedenfor Kalvedalen ved Standaleidet. Jeg og Geir bestemte oss for turen på formiddagen, med Grøthornet (1086) og Hellefjellet (1239) som mål. Der i fra hadde vi ulike alternativer. Skiene ble stroppet til sekken og 200 høydemetre måtte til før vi fant skiføre. Etter litt berg og dalbane gåing kom vi oss inn i nordsida av Grøthornet og gikk opp vest for toppen. Noen mørke skyer lå lenge og truet, og vinden blåste godt på toppen. Etter ei kort matpause ved varden, i ly for vinden, gikk vi ryggen videre mot Hellefjellet. Langs eggen måtte vi av og på med skiene et par ganger før vi kunne gå de siste meterne opp til toppen. Egg-passasjen er nok en del vanskeligere midtvinters. Nå hadde vi 3 alternativer: a) retur egga direkte mot Kalvedalsegga, og c) bratt snørenne ned mot øst. Retur ble aldri diskutert, egga mot Kalvedalsegga hadde skavel i første del og deretter et par bratte hammere med usikker vanskelighetsgrad. Vi valgte ned i østsida. Vi fulgte delvis egga og delvis snørenna ned en 30-40m før vi kunne ta på skiene og svinge oss så pass langt ned at vi kunne gå videre i retning Kalvedalsegga. Ei snørenne opp på Kalvedalsegga var nå et av to alternativ, det andre var å gå lavere for så å gå opp igjen til Blåtindane. Skiene ble stroppet på sekken, snørenna var bratt men grei å følge helt opp til egga. Et glidende snøfelt på et lite sva i øvre del uroet meg på vei opp, men det lå på samme plass også etter at vi hadde passert.... Truende skyer var nå vekk, og Geir gikk videre alene bort til høyeste toppen. Jeg tok meg heller en rast på eggas nedre deler; låra trengte en hvil og klokka gikk fort. Nordegga og vestegga skal uansett inspiseres på sommerføre, så jeg skal tilbake Solskredene raste ut av skisporene i det han gikk langs den bratte skråningen opp til toppen. En liten halvtime senere returnerte han fra toppen og vi begynte på returen videre rundt Kalvedalen, ned under Blåtindane. Det er flere sva rundt dalen, men vi fant ei fin snøbro ned under et svaene. Det ble passeringspunktet som sparte oss for noe trasking. Vi kunne dermed skråe direkte ned mot utgangen av dalen. Det tar nå ikke mange minuttene før vi står ved utgangen av Kalvedalen, og på ny stropper skiene på sekken. Akkurat i rute. 3 turer på 4 dager gir litt arbeid før bilder kan presenteres på web Kart over ruta legges ved.

Vet ikke, fikk den for 1250 ord 2500. Ramla over den når jeg egentlig leita etter vindtett fleece nr2.

Hehe... snakket sist i går om slike nedoverski på fotturer.. Kan bli en heftig og mer eller mindre ukontrollert retur Jeg "samler" egentlig ikke på "ski i alle måneder", men i år har jo vært en god start. Et poeng er vel å gjøre det innenfor samme kalenderår eller 12 mnd på rad... Hva som er ski/ikke-ski, langt/ikke-langt osv.... Å trakke rundt på ei lita fonn kan vel ikke akkurat kalles skitur da... selv om en har ski på beina.

Det er det nok ikke, men det forutsetter snø Fikk booket juni i går, så nå har jeg 6 av 6, dvs 7 av 7 for jeg var på ski i desember -04 også

Kjøpte ei softshelljakke i vinter, og den er anvendelig. Ikke akkurat lett sammenlignet med ei skall-jakke. Tettsittende, vindtett, godt isolerende, tåler en solid porsjon juling vs skalljakke. Ypperlig til vårskiturer (savner snølås) og kalde høstdager. Minus for "stivt" materiale, men vanesak. Er forresten ei Marmot-jakke jeg fant til halv pris

Søre Blåtind har klyving opp sørøstegga, klatring videre til Nøre-/Nordre Blåtind. Geir har gått over begge og kan nok (gi) deg ca graderinger. Jeg prøvde meg på Søre Blåtind for noen sesonger siden. Leste om den i fotturboka, men fant ikke rette passasjen. Klyvde opp mellom sørøst- og sørvestegga til like under toppen (utsatt), kom til et ca 4m høyt vertikalt hjørne og måtte returnere. Var på ny tur i området i går, legger ved et bilde av Blåtindane fra vest (Kalvedalsegga). Skal ikke være bombastisk, men mener at hvor jeg har avmerket kan man klyve opp på egga og følge denne til toppen.

13.juni og en av årets første dager med 17-18 varmegrader. Jeg hadde lagt skiene på taket og egentlig planlagt en kveldsskitur, men ombestemte meg i det jeg satt på ferga mellom Solevågen-Festøya. En skitur langs fjellplatået vest for Fossholtinden ved Vartdal ble forandret til fottur på Heimste Kopphornet ved Standaleidet. Sist lørdag ble jeg tvunget til retrett, da jeg prøvde å komme meg opp på Bukkedalstinden (1000moh) fra Skorgedalen i Ørsta. Nysnø fra ca 800m gjorde det skikkelig sleipt opp langs vestryggen, risikoen ble for stor. ”Normalruta” opp i Bukkedalen var ikke tilrådelig pga kalvende snømasser nedover svaene. Bukkedalstinden fikk jeg erfare at er en utfordrende topp med 3 egger og bratte stup i nord- og østsida. To av eggene skal være greie alternativer for fjellvante, vest og søregga. Jeg avbrøt forsøket og gikk opp på ryggen nord for tinden, og fikk i det minste med meg utsikt mot Vassdalstinden. Men på denne mandagskvelden måtte jeg ha minst et beinbrudd for ikke å klare å komme meg til topps… Jeg kjørte innover langs Hjørundfjorden til Store Standal og opp på Standaleidet. Fant brua over elva et stykke nedenfor Myklebustsetra og kjørte opp langs dyrkamarka. Det ble fort varmt i skjorta på vei opp mot Kalvedalen. Jeg fulgte den enkle nordvestryggen helt opp til toppegga, og bare unntaksvis måtte jeg krysse snøfelter. På toppen ventet ei fabelaktig utsikt mot Kolåstinden og Sætretindane i nord, og Blåtindane og Grøtdalstindane i sør. Innerst i Nøvedalen reiser Nøvedalstinden seg, og jeg får studert ryggen langs østsida av Nøvedalen. I sør strekker Kalvdalsegga seg rundt Kalvedalen, med 1234-toppen som eggas desiderte høydepunkt. Jeg tilbringer en time på toppen, og returnerer deretter raskt på bratte snøfelter ned i Kalvedalen. En beskjeden topp hvor utsikten ikke står tilbake for noe. Legger ved noen bilder, resten blir å finne på web om noen dager.

Jeg kontaterer at du sier at nordmenn og samer er to forskjellige ting

Veiene over Sognefjellet og ValdresflyA burde kanskje bli stengt og tilbakeført til naturen.... Vei midt opp på fjellet. Hadde ikke blitt laget slike i dag nei

Hehe... Stormannsgalskap på Eidsbugarden... Pass på så du ikke får Morten på nakken Er det eksamensfrustrasjon?

Hmm... jeg har ikke vært på ski i juni enda i år Men det blir nok

Hehe... Espen, du syns kanskje det er bedre at Vestlandet blir forbeholdt østlendinger med 110liters sekk og gnagsårplaster?? Det er mange turistbusser på vestlandet i sommermånedene ja, det gir inntekter som holder lokalsamfunn oppe. Om de kommer fra tjekkia og går på ungdomsskolen, er det bare positivt. Det viser at neste generasjon utlendinger også setter pris på norsk natur og norske fjorder

Et eksempel på "kjepper i hjulet". Hvor mange hadde fått sett naturen i fjellene mellom Valldal og Åndalsnes dersom det ikke var laget vei der??? Kun sånne som deg og meg Espen, og vi er en sær rase normale folk skuler rart på. Og hvilken nytte gir det da??? Ingen. I tillegg finner man nå et imponerende byggverk som vitner om hvilket pågangsmot som fantes, og det ble bygd for hand!! Ikke for å gi turisme, men for å skape ei kommunikasjonslinje som de mente var nødvendig. Vakkert? Ja, luft og kjærlighet er bra inn i mellom. Men man må ha mer for å overleve

My point, øøøh, mitt poeng Brefjellet er sikkert et godt navn for de som bor der, for dei er det bare et brefjell. Hvor mange Middagshorn eller Saudehorn tror du ikke det finnes i Sunnmørsalpane?? Nesten hver ei bygd har et slikt: Sauene finner man igjen opp mot Saudehornet, og sola står over Middagshornet når det er tid for mat På andre siden av fjellet hadde de andre navn. Og begge navn (eller alle tre for den saks skyld) lever i beste velgående i dag

Har en nabo som driver hotell i Geiranger, jobber skjorta i sesongen og har mer eller mindre fri resten av året. Undervurderer du evnene bygdefolk har til å tenke kreativt?? Det skal du ikke gjøre. Kreativiteten er god nok den, bare at impulsene uten i fra ofte er negative. Ikke gjør ditt, ikke datt, for da ødelegges naturen (osv osv). Lyder det kjent?? Det er et hav av muligheter for f.eks kraftproduksjon langs heeeeele vestlandet. Det vil du ikke ha noe av, selv om du bor på østlandet. Det finnes severdigheter på nesten hver en knaus langs vestlandet. De ligger utilgjengelig for de som ikke har muligheten til, eller har lyst til å gå i timesvis i buskas, vade over elver osv. Men de får ikke lov til å gjøres tilgjengelig pga da ødelegges naturen. Se f.eks Trollstigen eller Ørnesvingene til Geiranger. Hvis noen ville bygge slikt i dag, hadde naturvernerne steilet De inngår i dag blant Norges største turistattraksjoner. De er utmerkede eksempler på vestlandsk pågangsmot, dessverre er slike prosjekter ikke mulig å gjennomføre i dag pga hysteriet om sjeldne bregner som vokser opp i skråningen, et hjortetråkk som går der osv. Det er mer miljøvennlig med tunnel, og slik vart det. Landbruket må tenke radikalt, men får de lov?? Nei, de reguleres av lover. Er i ferd med å mykes opp. Men er det for sent??

At du er uenig med meg Julia kom ikke som et sjokk Fakta er at 0,4 % av norges befolkning har samisk som morsmål. Selv i de fylkene de har sin geografiske tilhøringhet (opprinnelse), er de i solid undertall. Syns du da at et sameting er på sin plass??? Ha et eget offisielt språk?? Finnmarksloven?? Jeg stemmer for en bygdelov, der bygdene får full råderett og byfolk har ingenting de skulle sagt Skal jeg gå ut å lære meg samisk?? hvorfor det, det må da være mye enklere for god kommunikasjon at de 20.000 som har samisk som morsmål brukte norsk. Opprinnelsen til navnene er ofte samisk, men de kan likevel skrives på norsk. Med norske bokstaver. Slike som går an å forstå, også for andre enn de 20.000 som har det som morsmål. Hvorav sikkert halvparten er pensjonister Jiehkkevarri er et godt eksempel på god fornorsking av samiske navn, skriftsmessig. Uttalen går jeg ut i fra er lik den på samisk, og de skriver nok navnet på en helt annen måte vil jeg tro

Hehe, glemt at unionsoppløsingen skjedde for 100 år siden Jeg er fullstendig enig med Espen. Pjacklam: problemene melder seg med en gang en skal lese navn på kartet. Jeg skjønner jo ikke en gang bokstavene og hvordan de uttales Kan jo like gjerne stå på russisk eller kinesisk da for min del. Satt også i går i bilen og hørte på radio. Så kom det: "så får vi nyheter på samisk". Jeg ville høre nyheter selv jeg, men skjønte ikke kongla. Samer, bosatt i norge, norsk statsborgerskap, kan norsk. Og da syns jeg det er rimelig at det det skjer en formidling også på norsk. Både på radio og på kart. Hvordan de uttaler det på sin "dialekt" får bli opp til dem. Hensikten med språk og skriftsspråk er kommunikasjon, er det ikke det da???? Kart med runer hadde vært no, hæ?? http://www.arild-hauge.com/nruner.htm

Gjennom aktiv bruk, slik det har vært gjort i generasjoner på generasjoner. Lenge før turgåerne begynte å tenke tanken på rekreasjonsmulighetene. Hvis dagens natur er noe som oppsøkes for den er bra, da er forvaltningen også riktig. Ingen grunn til å endre den. Kulturlandskapet er en del av opplevelsen, og ofte prikken over i'en. Derfor bør strikken tøyes langt (ikke så den sliter..) for å opprettholde denne kvaliteten. Landbruket må dessuten tenke nytt, her er store utfordringer. Kan ikke fortsette å drive som de har gjort i flere ti-år, mens verden ellers går videre. Det må skje radikale endringer. Hvis ikke vil småbruknæringen dø ut. Og da er det viktig at utenforstående ikke får avgjørende stemme når beslutninger tas. Tenk utvikling, tenk nytt, tenk kreativt. Det er det eneste som vil gi resultater.