Svein

Åndalsnes har bystatus, men jeg kaller det ikke en by. Det er tre byer i M&R: Ålesund, Molde og Kristiansund. Har ikke Fosnavåg også bystatus da?? Latterlig.

Brustinden var nytt navn for meg, på Ørskogfjellet? Har den et annet navn også? Spm til deg Oddis: -Hvis jeg startet på Grytalisetra og gikk opp på Grytvasstinden via Trongbotnen, kan returen legges ned langs Tverrbotnegga/Storbotnhornet mot Sandegga da?

Ods, jeg var inne på tanken at Kvitegga kan være synlig fra Ålesund. Men Kårdalstindane m.fl er relativt høye, så jeg er usikker. Rokken har jo fri sikt ut Hjørundfjorden... Har ikke vært på Kvitegga selv (ennå), så... Skal passe på å ha kikkerten i bilen en klarværsdag, så skal jeg se etter....

Jakta kan ses fra Ålesund, i alle fall kan Ålesund sentrum ses fra Jakta Høyeste punkt blir dermed 1588moh som kan ses fra Ålesund. Legger ved et lite utsnitt av et bilde jeg tok i fjor. Rød pil peker på Ålesund sentrum, blå pil på Nørvasundet (som vel nå går for å være bygrensa??). Eneste som kan slå dette er vel Molde. Geir? Ut fra kartet er jeg så godt som sikker på at Finnan (1786) er synlig fra Molde, der den rager høyt over Innfjorden.....

Ja de er kjørbare, rasfarlige midtvinters. Men ikke nå Hvor bratte de er kan jeg ikke si, har vært på Åvasstinden for en del år siden men husker hvor bratt det var der. Garantert flotte å kjøre nå, hardpakket i solvendt side gir bra styreskikt

Prøvde ikke... Kikka ikke særlig på den heller, annet enn at den var flott når jeg gikk mot den. Den var ikke så høy, tipper på en 6-7-8-10m med klatring? Legger ved 2 utsnitt, et tatt på vei mot 1132 og et fra 1132.

Oppdatering: Dette bildet viser snøforholdene 3.juli.

Ja, det kan vi Spørs hvor du setter by-grensa Skarrabben (1459) og Blåbretinden (1476) ses i alle fall fra Nørvøya. Usikker på hvor langt inn en må for å se Råna i enden av Riksheimdalen, da er vi på 1586. Utenom dette tror jeg Jakta (1588) er eneste kandidat som kan være høyere, da fra Hatlane et sted... Der i fra ser vi forresten Sogn & Fjordane også (Hornindalsrokken) Er Fjelltun med da

Jeg våkna litt før halv åtte og kikka ut vinduet: klarvær Raska sammen turutstyret og kom meg av gårde på 08.10 ferga til Festøya. Jeg har hatt i kikkerten en tur over Svinetindane (1125+1132) ved Molladalen og evt å gå turen bortom Storkopptindane og se litt nærmere på toppene lengst nord. I dag ble det dagen for denne turen. Værmeldingene var at det skulle trekke inn regn fra sør utover ettermiddagen. Men da ville jeg uansett for lengst være kommet ned... forhåpentligvis. Jeg sitter på ferga da jeg kommer på at stegjern/isøks ligger igjen hjemme, ikke bra... hastverk er lastverk… Fra Melbøsætra går det fort opp til Molladalsporten og jeg tar av opp langs Storfossen. Videre krysser jeg noen snøfelter i det jeg sikter meg inn på vestryggen opp mot den nordligste (1125) av de to Svinetindane. Snøfeltene er overraskende harde, sporene viser knapt etter å ha gått på dem. Ikke bra mht til den planlagte ruta. Vestryggen er lettgått, og etter gode halvannen time etter start står jeg på toppen. Molladalstindene steiler seg til værs, utrolig flott. Bak er utsikten vest- og sørøver Kolåshalvøya klar og flott. Jeg ser ennå ikke Kolåstinden, Romedalstinden står i veien… Den kommer snart. Egga videre mot hovedtoppen (1132) er grei å følge, delvis ned i vestsida. Noen bratte snøfelter som går opp fra Sollidalen må jeg være forsiktig på, sola har ikke fått tak i disse ennå. Hovedtoppen har allerede fått besøk av to som telter i Molladalen. Det blir en liten prat mens jeg vurderer ruta videre. 1157-toppen, den nordligste av Storkopptindane såg ganske steil ut, muligens klatring fra nord. Kartet viser bratt terreng i vestsida, men uten stegjern/isøks er ikke det aktuelt. 1112-toppen er en mulighet, da med retur ned vestryggen, evt direkte ned mot Solliskarvatnet. Jeg bestemmer meg for å la de toppene ligge til en annen tur, og tar heller returen ned Molladalen. Men først vil jeg inspisere egga ned mot Solliskaret. Egga er grei å gå med innslag av enkel klyving. Jeg går/klyver opp igjen og klyver nedover langs sørøstegga også. Fast og fint fjell, enkelt klyveterreng. Gode adkomstmuligheter fra YtreStandaldalen begge to. Jeg returnerer til Svinetinden og tar ei kort matpause før jeg tar returen ned Molladalen via Molladalsskaret. En flott formiddagstur i godt sommervær. Som vanlig har jeg lagt ut noen bilder

Snakka i går med 2 stk som hadde vært der den dagen. Snøfritt hele ryggen til ca 1400m, snø resten. Men ingen problemer.

Jeg stoppet ved varden, enkel klyving videre ned i skaret mot sør, kanskje 5m ned? En vanskeligere hammer opp på høyeste punktet. Ikke særlig egnet for plastsko... Fra skaret mellom "toppene", lå snøen helt opp til. Jeg såg derfor ikke hvordan terrenget var ned der. Bratt ja, en mulig stegjerns-adkomst til toppen. Et par sprekker ned i der nå så sent på "vinter'n"

Det var kortversjonen, originalen er allerede redigert og klippet til et minimum

FLAdalen er det riktige ja, kartet er feil. Kameraet låg i sekken i det vi kom ned til vatnet, tok et bilde fra Søre Snarhornet der vatnet er i nedre del. Legger ved et lite utsnitt, akkurat forbi den snøløse hammeren er det utsatte partiet. Kan på bildet se ut til at vi kunne holdt 50m høyere opp og kommet over skavelen på den måten... Jeg kan ikke huske annet enn at det var bratt opp der, muligens loddrett langs skavelkanten. Kan ikke si det sikkert. Fra hvor bildet er tatt fra er det ca. 400m ned til vatnet. Snøforholdene var meget bra, hvis du ser vekk fra under 6-700m Det er normalt med 2-3m snø (eller mer) på disse høydene, så da blir det litt å tære på også. I år har det vært særs mye snø sent. Jeg gikk over Søre Snarhornet, Nordre Sætretind, Lissjehornet og Nordre Snarhornet også 4.juli 2001. Da var det vesentlig mindre snø. Jeg kjente meg ikke igjen opp under Nordre Sætretind pga den store snøfonna som låg opp langs ryggen. Der gikk jeg opp i bart terreng....

Hehe.. det ble vel sent for deg ja. Var en smule trøtt i går selv, men jeg var jo i seng et par timer før du kom deg hjem.... Var usikker på det bildet, bra det falt i smak

Kart over ruta

Jeg har i flere år hatt lyst til å stå på toppen av Søre Sætretind ved Standaleidet, midt i hjertet av Sunnmørsalpane. Denne våren har den stått på turlista med store bokstaver, ”bare må ha den, bare må…”. Turen har av ulike årsaker drøyd utover våren, men nå skulle det være dagen. Den alpine toppen har ”4-meters-hammeren” på toppegga hvor tauet absolutt bør være med for å komme seg over. Det legges en plan der toppen skal være nummer en i rekken av 5-6-7 topper på en lang dag- og evt natt-tur, Geir er ”som vanlig” turfølge når utfordrende ruter står på tapetet. Etter halv arbeidsdag møtes vi på Solevågen, været er av ypperste kvalitet. Godværsskyene omkranser lett de nordligste Sunnmørsalpetindene, lenger sør er det helt skyfritt. Prognosene sier klarvær, klarvær og atter klarvær, men uten de helt store temperaturene. Heldigvis. Vi parkerer øst for Standalsætra og stropper skiene til sekken., tunge sekker kjennes det fortsatt på skuldrene, og vi tar fatt på den snøløse oppstigningen til Fladalen. Krysser elva på bru og følger den fuktige stien som slynger seg opp gjennom stedvis tett bjørkeskog. Kroppstemperaturen stiger raskt og svetten renner…. fluer…. etter hvert mange fluer. Og enda flere fluer. De blir med 1 times tid Geir plages ikke, så det må være min dyriske tiltrekningskraft... Skiføre På ca 600m finner vi fast og fint skiføre på smale snøfelter som strekker seg ned fjellsida, under buldrer snøsmeltinga. Vi må av og på med skiene et par ganger før vi går inn på den snødekkede Fladalsbreen. Søre Sætretind (1358) På vei opp breen ser vi et bratt snøfelt som strekker seg fra breen og opp på toppegga nord for toppen av Søre Sætretind. Det må være denne som skal følges til topps. Geir blir raskt oppmerksom på snørester som henger i svaene ovenfor innsteget til snøfeltet, det virker utsatt et lite stykke i nedre del. Sprekkene på breen har fortsatt ikke åpnet seg, men de er nok ikke langt unna. Etter ei kort matpause leter vi fram tau og seler, og går sikret over siste del av breen før vi stopper bak en hammer. Vi diskuterer et par rutealternativer, og går for den brede snørenna som tilsynelatende går strake veien opp på egga. Stegjerna spennes på og vi tar fatt på oppstigningen, i raskt tempo forserer vi på fast, fin snø de mest utsatte partiene. Midtveis blir vi overrasket over at snøfeltet er 2-delt. En loddrett bruddkant gjør at vi må prøve å komme oss rundt. Vi setter standplass og Geir prøver ut mot høyre/nord, får satt ei sikring før han prøver å runde skavelen. Vått og sleipt, litt utsatt, han returnerer usikker på mulighetene for å sette sikringer videre. Vi prøver på motsatt side, ei fuktig og bratt skråhylle går 10-15m opp før siste del av snøfeltet kan forseres. Gruffsete terreng står det i ”fottur-boka”, det skjønner vi godt. Stegjern på det sleipe fjellet gir bedre feste enn bar skosåle. Etter å ha klatret 4-5 m opp viser det seg å være for sleipt også opp der, så det blir ny retur. Nå returnerer vi helt ned til skiene, og ser på ei ny renne lenger nord. Denne kan gi muligheter til å komme opp forbi det vanskelige partiet vi allerede hadde gitt opp. Klokka går fort, vi har allerede ”rotet vekk” et par timer. Skal vi gjøre et siste forsøk? Eller skal vi være sikre på å rekke resten av turen? Mislykkes denne siste renna er det mulig at vi ikke heller får med oss alle de resterende toppene som er planlagt. Vi avbryter og går mot Nordre Sætretind, Søre blir gjevere på forsøk nr. 2 Nordre Sætretind (1365) De øvre delene av Fladalsbreen krysses i retning bandet øst for Nordre Sætretind. Over kanten åpner utsikten seg nordover, hvilket deilig syn... Selv om kameraet viste 90 bilder etter turen, glemte jeg å ta bilde akkurat der 4.juli 2001 var jeg også opp på Nordre Sætretind, men jeg kjente meg overhodet ikke igjen. Det må den snørike forsommeren ta skylden for… Snøbakken opp til toppområdet har sola holdt løs og fin. Siste 10m er bart og vi klyver opp med gode tak til toppvarden. Geir klyver også videre til høyeste punktet, telemarkskoene mine er lite egnet til slik klyving. Jeg har dessuten vært der før… Utsikten er formidabel. Dette påstås å være et av de beste utsiktspunktene mot Kolåstinden, det betviles ikke. Vi returnerer til skiene og setter noen svinger før vi står ned på ei stor snøflate hvor sekkene blir satt på vent. Nå venter Søre Snarhornet. Søre Snarhornet (1158) Ei fin snøegg strekker seg ned og ut mot denne toppen. Jeg gikk også denne i 2001, men da var den helt snøfri…. Skiene settes igjen under toppen, og vi når enkelt toppegga. Vi har nå god utsikt tilbake til både Søre- og Nordre Sætretind. Den vardeløse toppen er i boks, så vi returnerer opp til sekkene for å fortsette runden. Vi hadde sett at der ligger en topp rett NV ad Nordre Sætretind, ca 1240m, med ”irriterende” høy primærfaktor. Og med varde… Vi må bare opp dit også Topp ca 1240 Undersøkelser må til, om denne toppen har navn. Den har i alle fall fått varde, og tar seg flott ut fra flere retninger. Absolutt verdt å ta turen til topps, mest aktuelt som nå kanskje: -på en rundtur. Toppen nås enkelt, mot Kvanndalen stuper den loddrett ned. Neste blir Lissjehornet. Lissjehornet (1211) I mot oss kneiser en flott tind med ei rufsete egg i retning Kvanndalsskaret. Etter ei kort matpause tar vi sikte på toppen, ski i første del og til fots siste. Toppen smalner til mot slutten og vi sitter til slutt luftig til med panorama over den skyggelagte Kvanndalen. Det er godt skiføre også til Kolåstinden, også fra denne kanten tar den seg godt ut. Vi ser også en topp på egga mellom Lissjehornet og Kvanndalsskaret, denne ser overkommelig dersom man går opp fra Kvanndalsskaret. Nordre Snarhornet (1134) Etter å ha gått ned igjen fra Lissjehornet sklir vi raskt ned til foten av Nordre Snarhornet og går opp mot toppen. Toppen er dekket av en 2m høy snøskavel, varden står snøfritt til litt lenger nede på kanten mot ytrestandaldalen. Fra denne kanten har Nordre Sætretind kanskje sin flotteste profil, der den skyter til værs. I øst tårner Langenestinden seg opp omkranset av skarpe egger fra Ureggene, Høgenipa og Storhornet. En tur langs disse eggene håper vi også å få gjennomført om ikke lenge. Returen overrasker Sola har nå ikke lenge igjen før den tar dagen, skyggene har blitt lange. Vi kikker på klokka og finner ut at 00.20 ferga bør passe greit på returen. Fellene legges i sekken, i det vi nyter synet av Ureggene og Langenestinden. Det blir flere bilder av disse på vei ned dalen. Snøføret er skarpt med lett frossen sommersnø som vi lett setter svinger i. Nede ved Fladalsvatnet møter vi ei lita utfordring: Svære skavler går langs vatnet, vatnet er dels åpent langs kanten. Skavlene er på vei ut i vatnet, og det har åpnet seg sprekker. Vi prøver å gå langs toppen av skavelen, men den smalner av og ei skummel snøbru stopper oss. Det går mer eller mindre loddrett i vatnet på venstre side. Vi sklir heller ned og følger bratta langs vatnet, utsklidning i den bratte snøsida vil bety trøbbel, big-time. Etter et ca 50m langt utsatt parti kommer vi oss over skavelen, og sklir raskt ned på snøfeltene. Litt barmark-trasking mellom snøfeltene må til på vei ned Fladalen. Skiene festes til sekken, sola skinner så vidt på toppene… og etter hvert er også de for lave for sola. En vellykket topptur er tilbakelagt, til tross for at den gjeveste toppen ble stående igjen uten toppbesøk. BILDER

29.juni, sett fra bl.a Nordre Sætretind så vi store snøfelter i fjellsidene under Molladalstindane. Må regne med noe trasking i snø på tilkomsten til klatreterrenget. Har vært en del avsmelting siste 10-14 dager, men fortsatt godt skiføre over ca 700m mange steder. Fotturer langs rygger kan gjøres temmelig høyt nå mer eller mindre uten å gå på snø.

Jeg prøver slett ikke å misforstå deg Push, skjønner utmerket godt hva du mener. Push skrev: Et statusprodukt er avhengig av at "alle" er enig om at det faktisk er attraktivt. Her er vi grunnleggende uenig. Ingenting mer å si om det. Så har jeg ikke sagt at jeg kan få et lån på en million på 1-2-3. Men få tak i en million. Og det er det svært mange som kan få til hvis de vil. Oppskrift: kontakt 5 aktører som låner ut inntil kr. 200.000 uten å kreve annen sikkerhet enn at de sjekker opp din inntekt siste år + om du har betalingsanmerkninger. En gjennomsnittsnordmann ville med høy sannsynlighet får napp hos alle 5. Anbefaler ikke framgangsmåten.... men den er gjennomførbar og pengene vil stå på konto rimelig fort...

Har det vært sommer Nå har det vært milde dager med mye nedbør siden det innlegget på aast.no, så jeg tipper det begynner å bli en del bart langs ryggen. Om det er bart hele veien var jo så.... Kaldt også nå med nordavind så det kan nok være hardt der det er snø. Legg inn en snørapport dersom du tar turen Et tips er å følge med på www.voldaveiret.no Bilder blir lagt ut nesten daglig fra Ørsta/Volda-området, kan finne bilder som forteller om føreforhold

Skulle tatt meg ganske nøyaktig en dag å få tak i en million, usikret. Lån på timen... Men det har ingenting med saken å gjøre. Alt som koster mindre enn 1-2-3 mill forteller ingenting om om hvor velstående en person er om han har den gjenstanden. "Det er derfor folk kjøper sportsbiler som kan gå 250-300 kilometer i timen i et land hvor fartsgrensen er 100" Hva har det med saken å gjøre, jeg har en bil som går 200 km/t. Fortsatt bare lov å kjøre 100. Har jeg kjøpt bilen fordi jeg skal vise meg fram? For å bevise noe?? En Fiat Punto kjører over 100. "Nettopp at kun et mindre tall evner å skaffe seg dette godet er det som gir bilen og dermed eieren, status. " Så det du egentlig mener er at de som ikke har råd til en gjenstand opplever det som status å eie den?? Du vil ikke skjønne hva jeg mener. Henger inn noen sitater jeg skrev tidlig i diskusjonen, der framgår godt min mening. Det er sikkert en hau' med grunner til at folk velger dyrere/dyreste vare, penger er en grunn. Dette med "å vise seg fram" er typisk Norsk Jantelov, og ingenting annet. Det vi der i mot har sett er vesentlige endringer i folks levemønster, der folk bruker hva de har. Og dermed vil etterlate seg lite eller ingenting til sine etterkommere. Dette gjelder faktisk i stor grad de minst bemidlede, og ikke de mest bemidlede. Jeg vil snu det på hodet: Er det ikke de som har minst som har et ønske om å vise at de har mer enn de faktisk har???? Trenden forsterker klasseskillet i Norge, der at lønnstakere får stadig lavere andel av formuen vs hva næringsdrivende/aksjeeiere har. Og DET er et samfunnsproblem, ikke at Riise kjøper seg en Ferrari til 1,5 mill. Som han åpenbart har råd til, til og med uten å låne penger. I motsetning til Ola Dunk som kjøper vw polo som finansieres med 80-100%. Du er inne på et viktig poeng "...særlig de som neeesten har råd...". Poenget mitt i forrige innlegg. Det er disse menneskene som vil vise seg frem, ikke de som faktisk har god råd. De som har mye penger kjøper det som er naturlig for deres økonomi, fordi de HAR råd til det. Å bruke 1 eller 2 mill på en bil er uoppnåelig for noen og peanuts for andre. Derfor er terskelen for å gå å kjøpe en slik mindre for en som har mye penger. Om noen tjener 15-20 mill i året syns jeg ikke det er rart at pengene sitter "løsere" enn hos de som har gjennomsnittslønn. Om de velger å kjøpe en bmw til 1,5 mill eller en Ferrari til 3 mill, blir som om vi diskuterer hvorfor kjøpe Norrøna framfor Bergans. Alt er relativt.

Stemmer ganske godt med min oppfatning av whisky generelt

Klart de kjøper bilen fordi de liker den, skulle da bare mangle. Men at en rik er opptatt av statusen en slik bil gir har jeg ingen tro på. Fordi 1,5 million blir for lommepenger å regne. Gir det status å bruke lommepenger?? Jeg velger heller å tro at der er et relativt forhold. Noen syns det er mye å bruke 500 kroner på ei bukse, andre syns at 500 og 1000 er like lite. Samme forholdet får du mellom en gjennomsnittlig nordmann som kjøper seg bil til 300' og en rik som kjøper bil til 1,5 mill. Forskjellen er at Jørgen låner til bilen, mens Salomon plukker litt av en feit bankkonto. Der bankkontoen ville vært mer eller mindre akkurat like velfylt om han kjøpte bilen til 300' eller 1,5 mill. Ser jeg en som kjører M5, forteller det meg ingenting om den personen. Han kan være gjeldsslave for alt jeg vet, eller han kan ha vunnet i lotto. Han kan ha arvet, eller han kan ha bygget seg opp formue på egenhånd. Hvordan ser du forskjell?? Putter du alle disse i samme gruppe?? Er man suksessfull eller vellykket om man har vunnet i Lotto?? Nei, slett ikke. Men man kan ha god råd!!! Og da får man et annet forhold til hva noe koster. Grensenytten ligger på svært forskjellige nivåer. Du vil ikke skjønne dette, så det er kanskje greit å bare oppsummere.

He,he.. Julia som går i butikken... Nei, det hjelper på å bo nært. Reisetid/-avstand er sjelden tema, selv om det fort kan bli 20-25 mil t/r på en dag, inkl. hviletid på ei eller to ferger... Ukentlige turer i fjellet, høyt eller lavt, må til for å holde sjela fornøyd og kroppen sunn. Kan være nok med en times tur over skoggrensa... Bomtur, hva er bomtur? Ikke å ha nådd det planlagte målet? Toppen? Har hatt flere av de selv, eller at sikten har vært dårlig. Litt drøyt å kalle det bomtur av den grunn. De fleste turer har ingredienser/opplevelser som gjør dem unike, stunder som blir husket på osv. Kanskje naturlig at man tenker annerledes når det blir større reiseavstander... "fallhøyden" blir større??

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=669 Bilde lagt inn under annet tema, tatt 19.juni, Molladalen til venstre. En del mer snø enn normalt for årstiden. En del regn og mildvær siste uka etter bildet ble tatt.

Hehe... onkel er trassig han... Kan være like vanskelig å holde seg på veien når øyelokkende blir for tunge også... Ellers ser det nå ut til å bli noen veeeeeeldig bra dager over hele sør-norge Tips Morten: Breheimen