Svein

Og vi tenker miljøvennlig, i alle fall mer og mer Jeg er for miljøvern (i beste Jens'stil ) Så det er derfor vi f.eks bestemmer at vi bare skal ha x antall ulv/bjørn/Gaupe osv?? Antall Elg, hjort, villrein osv blir kunstig høyt fordi de ikke har naturlige fiender lenger?? Hva skjer da? Jo, dyrene får ikke lenger den utviklingen de ville fått om livsgrunnlaget bestemte antallet. Miljøvern eller dyrevern?? Nei, menneskevern. Ingenting annet. Og det er ikke "survival of the fittest" som gjelder. Å pøve å regulere er kortsiktig, omtrent som å pisse i buksa for å holde varmen. Vi gjør dyrene mindre overlevelsesdyktige pga svakere gener, rett og slett. Ikke i vår levetid, men senere. Kanskje mye senere, umulig å vite. Hva er best/verst? Min mening er krystallklar: mennesket er en del av naturens samspill, vår eksistens påvirker andre levende organismer. Og slik må det være. Som tråden handler om: Naturen forsvinner ikke, den forandrer seg. Slik den alltid har gjort, med eller uten vår eksistens. Den som ikke ser det... den vil ikke se det. De fleste tenker for kortsiktig, og det er et problem. Ikke for oss, men for andre arter.

Så du er i mot hvordan "our way of life" har kommet til? Husk at europa var dekket av skog før mennesket for 10.000 år siden begynte å rydde plass til jordbruksdrift. Forskning viser at det var en enorm villmark med et utrolig allsidig dyreliv. Det aller meste av dette er nå vekk. Hvorfor er dagens standard den som skal gjelde? Hvorfor ikke standarden om 100 år eller slik det var for 2000 år siden?? Hvorfor er 1970-nivået det som skal sammenlignes mot?? Hva er naturens lover???? Jeg kjenner bare en, den sterkestes rett. Den innordner vi oss ikke etter. Vi lager våre egne lover, ofte på tvers med naturens premisser. Hehe.. vi driver slett ikke verden til utryddelse, det er ikke annet enn en tabloid overskrift. Vi er ikke ulike andre arter på dette området. Finnes arter som tenker miljøvennlig? Skal gi deg et eksempel som er sammenlignbart med veldig mange andre tilfeller: - Elefanter i afrika er et stort "miljøproblem", de raserer store skogsområder og "forstyrrer" økobalansen. Andre arter som er avhengig av skogen forsvinner. Hva er gale? Etter min mening er ingenting gale, annet enn at mennesket selvfølgelig nå regulerer bestanden av elefant - for å sikre at andre arter også får leve. Med hvilken rett kan vi gjøre det?? Hvis elefanten har livsgrunnlag til å øke, ja da sier naturens lov at den skal øke. Selv om det går på beskostning av andre arter. Når noen arter forsvinner, danner det grobunn for nye osv. Jeg mener at dette er overførbart også til menneskets eksistens. Vi fortrenger noen dyrearter og gir grobunn for andre. Slik har det vært siden vi reiste oss opp på to og begynte å bruke redskap. Og lenge før det var det arter som forsvant og ga grobunn for utvikling av det som til slutt har blitt homo-sapiens. Men vår "humane" tankegang gjør at vi tenker på de "stakkars" dyra. Naturen er mer eller mindre i "perfekt" likebalanse til enhver tid. Og likebalansen befinner seg aldri på samme sted hele tiden, den flyter omkring alt etter "vær og vind".

Nei, jeg så ikke dagsrevyen i går. At klimaet har endret seg litt er det ingen tvil om. Forskerne er ikke enige om hvorfor endringene kommer, naturlig eller (menneskeskapt). Etter min mening er det to sider av samme sak. Ingen må tro at jeg er noen uansvarlig person som driter i miljøet, tvert i mot. Jeg tar ansvar for mine handlinger og forventer at andre gjør det også. Men jeg prøver å se bakenfor vår eksistens, f.eks er det ingen andre enn mennesket som hadde brydd seg om at vi eksisterte eller ikke.

Lenge før mennesket var tiltenkt var drivhuseffekt, ozonlag, ørkenspredning, miljøgifter, giftregn osv fenomener som eksisterte, i tillegg til istid som kom og gikk, tropiske regnskoger som kom og gikk osv osv osv osv osv. What's new? Jo, mennesket mener at slik skal ikke det være. Vi vil ha det slik det er nå, og aksepterer ikke forandringer. Det går ikke an. Golfstrømmen har ikke alltid eksistert, da var det istid her vi bor. Med eller uten vår hjelp vil den forsvinne og lage ny istid, spørsmålet er når. Som jeg nevnte i mitt første innlegg mener forskere at det ville vært istid nå hvis vi ikke for ca 10.000 år siden begynte med moderne jordbruk. Da hadde, som tråden handler om, naturen (slik vi kjenner den) forsvunnet. Andre arter hadde dominert. Enkelt og "brutalt". Kort sagt, den dagen vi begynte med moderne landbruk - da startet vi det jeg tror må være de desidert største påvirkningene som har vært gjort.

Arild, jeg er helt enig med deg i at man ikke skal ignorere noe som helst, men der i mot vise ansvar og engasjement. Et par av tingene du skriver: Miljøgifter osv: -De største påvirkninger som har skjedd opp gjennom tidene har naturen stått for selv, meteornedslag, jordskjelv og vulkaner/supervulkaner. Jorden har flere ganger vært dekket av mørke støvskyer eller gasskyer hvor solen ikke har sluppet inn. Dette har medført massedød, men likevel har mangfoldet tatt seg opp igjen. Mennesket vil aldri klare å volde slik skade, tror jeg. Det evner, men vil ikke klare det. Vi kan kanskje påvirke retningen på utviklingen, men jeg tror det er en konsekvens av hvilke evner vi har fått og har utviklet. I perspektiv er denne endringen ufattelig liten. Villmarksområde - pleie/verne om: -Etter min mening den største misforståtte pute-sying-politikken som finnes. Har argumentert mot det flere ganger her på forumet uten å få "gehør". Verning er også påvirkning, vi gjør vernede dyrearter en bjørnetjeneste ved å hjelpe til. Den sterkestes rett gjelder plutselig ikke lenger, og udyktige gener vanner ut de levedyktige. Kort fortalt, mye mer kunne skrives om dette. Enorme verdier vi forvalter gjennom naturen: -Vi forvalter ingenting, vi er en brikke i et komplisert og naturlig samspill. Vi liker å tro at vi forvalter og er en høyere beskytter. Det er tull fra ende til annen, mener jeg Naturen er rå, barbarisk og slett ikke "human" (som vi liker å kalle det). Det går ei og anna pølse i slaktetida, sånn bare er det. Vi skiller oss ikke fra andre arter på det området. Vi fjerner rovdyrene for å beskytte vårt levesett osv, vi beskytter oss hvis vi har behov for det - f.eks hvis et dyr angriper et menneske, blir dyret garantert drept (øye for øye..., hevn osv) for å beskytte oss selv. Selv om dyret i utgangspunktet bare beskyttet seg selv/følte seg truet. Dette selv om dyret er fra en truet dyreart. Med den tankemåten du framstiller er det i grunn mirakuløst at naturen har klart seg så godt på egenhånd, før mennesket også kom, og til og med klarte å utvikle mennesket som art. Helt av seg selv, uten noen som forvaltet naturen... til og med Tom, det er lov å bry seg, lov å være engasjert. Det er jeg selv også, men som du skriver - satt i perspektiv betyr det svært lite. Den dagen det smeller i Yellowstone betyr det ingenting at vi teller antall ulv og bestemmer hvor de skal bo. Så små er vi

Tom, jeg er slett ikke sv'er, langt der i fra At du velger å kalle det pjatt sier mer om deg enn om meg. Jeg kaller det virkelighet, at du ikke skjønner det er ditt problem. Hvis f.eks trafikken ved Gjendeosen er et problem, kan jeg vel heller komme med oppfordringen om å feie for egen dør: -hold dere vekke fra området, så blir det i alle fall hakket bedre Hvem går ikke tur i fjellet for fornøyelsens skyld? Gi meg navnet på den kjeften som ikke gjør det! Blir vel mange fornøyelsesparker rundt omkring da ja......... i tillegg til Jotunheimen fornøyelsespark

Det er forskjell på "urørte" områder og villmark. Å kjøre med båten langs fjorden og oppleve urørte områder, det finner du "overalt" langs kysten. Det er like mye natur som skogkledte områder som du refererer til. Nok en gang kommer forskjellen mellom meg og deg fram Morten, du syns at noen ti-år eller hundre år er lang tid. Jeg syns det ikke er lenger enn et blunk. For tidsregningen skjer kan ikke skje i forhold til ubetydelige meg og deg, men derimot ifht moderjord Du tror at menneskets oppgave er å "bevare" naturen som en opphøyet skikkelse, jeg mener/tror at vi er en del av et samspill - et samspill vi bare er midlertidig med på. En stakket, kort stund. Om vi "ødelegger" og forsvinner, javel, det blir reparert igjen og nytt mangfold vil komme. Det viser historien, og den vil garantert gjenta seg. Det er større sannsynlighet at en naturkatastrofe vil "ødelegge" livet på jorden, enn at mennesket gjør det. Med å "ødelegge" mener jeg ikke å bombe i stykker jorden osv, men å leve slik vi har utviklet oss til å leve. Som det individet som er øverst i næringskjeden, det individet som har fått evner til å kontrollere elementene bedre enn noe annet individ. Leste en artikkel nylig om at menneskets framdrift de siste 10.000 år har gjort at istid har blitt "utsatt". Fordi det har ført til global oppvarming. Hvordan hadde livet vært på den nordlige halvkule hvis vi ikke hadde begynt å tenne bål i så stor skala som vi gjorde, brente skog for "moderne" jordbruk??? I alle fall langt smalere enn det er i dag

Hehe... reis til vestlandet, midt-norge, nord-norge osv og se de enorme, urørte områdene som finnes. Der de ikke er urørt finner man myyyye kulturlandskap som vitner om hvordan folk har levd gjennom generasjoner. En stakket stund om sommeren kommer folk langveis fra for å se og nyte norsk natur og historisk levesett, og samtidig legger igjen penger som i distriktene er kjærkommet. Ser man på kartet kan kanskje Norge se ut som en krokbøyd, stuttbeint person der Gjendeosen er navlen - men det er bare synsbedrag. Norge er fullt av vakre navler, som klarer seg utmerket uten å få navn som f.eks nasjonalparker. Men det var vel ikke det tråden dreide seg om? Såvidt jeg fikk med meg på radioen, var det reduksjonen i antall arter (insekter, dyr mv) som gjorde at "naturen forsvinner". Det unyansert og tabloid å hevde noe slikt, å tro at slik naturen er nå, eller har vært på 1900-tallet, det er standarden/nivået det skal/må/bør ligge på. Bull fra ende til annen. Antall arter på jorden har vært både langt færre og langt flere enn hva som finnes i dag. Det kommer til å bli både langt færre og langt flere arter enn hva som finnes i dag også i framtiden. Det er i alle fall helt sikkert.

Ods, jeg syns Tora's innlegg var helt greit jeg. Se markedsføringen til DNT, hva er trekkplasterene?? Jeg bare spør. Jeg er slett ikke glad for at DNT er en stor og slagkraftig organisasjon. Uten DNT tipper jeg at langt færre hadde gått i fjellet, spesielt på de mest trafikkerte stiene. Steinlegging av Besseggen-stien hadde sannsynligvis ikke vært nødvendig, og denne diskusjonen hadde ikke eksistert

Syns dette blir litt dumt, vet Strider noe om andres turplaner? Hva mener han med "sprader rundt med isøks på sekken selv om det ikke finnes en snø/is-flekk på mils avstand" Hvilke(t) fjellområde er det snakk om? Henger øksa på en dagstursekk eller på en flerdagerstursekk? Hvis jeg var ukjent i et område, og ikke visste om harde/bratte/utsatte snøfelter måtte passeres, da hadde nok isøks og/eller stegjern (avhengig av sommer/høst) sannsynligvis blitt med. At sikkerheten prioriteres er jo bra... og er det en trend - ja da er holdningene på rett vei.

For 5 år siden tok jeg 3 semester på masternivå, registrering ved oppstart - huske å melde seg opp til eksamen - møt til eksamen, ellers var det ikke en kjeft som spurte. Ansvar for egen læring Tidskonto er kanskje en god beskrivelse Studenttida var ei god tid, tid til alt - så lenge det ikke var mindre enn 4 uker til eksamen

Hva har skjedd med ansvar for egen læring Slik det var når jeg studerte, slaraffen på det jevne og skipper før eksamen

Får se, klarer ikke å bestemme meg

Der framgikk snøforholdene bedre ja... "urovekkende" gode Ser ut til at det går greit å gå inn på Finnanbreen også Geir, med litt bæring ned noen knauser...

Mulig at det var der floraen blomstret mest Etter vår tur bør det være gode forhold for vekst også i nedre del av nordøstegga

I bl.a Lofoten, der tindene ligger mer eller mindre i fjøresteinene, der driver nok oter'n med tinderangling

Betyr det at du reiser inn dit i sept....?

Enig at det ser smått ut på slik oppløsing, noen har vel enda flere pixler på sine skjermer.... Min lap-top har 1024x768, og da er det aaakkurat passende Var et hett diskusjonstema til å begynne med, der jeg krangla fælt med meg selv Ville ha litt større, men bl.a hensynet til nedlastingstid (ikke alle har bredbånd) gjorde at det ble 640x480. Har nå tatt i bruk kamera med 2/3-format, så det jeg "sparer" i høyden har jeg lagt til i bredden... pluss litt til Så da tar jeg foreløpig siste stikk, selv om jeg måtte gi tapt ovenfor meg selv ved forrige korsvei

Var du bort å kikka på Finnanbreen? Ser av ruta di... Er fellesferien skillet mellom skisesongene??

Var mest redd for at tåka skulle komme opp i Nøvedalen, da hadde det blitt verre å orientere seg. Går noen stygge, sleipe sva mot nord - der nedgangen til Standaleidet går. I kombinasjon med småskog og 30m sikt kunne det fort blitt mye fram og tilbake for å finne nedgang. Ellers er smale daler og rygger ikke det verste å bevege seg på i tåke, forutsatt at man har grei peiling på hvor man ender Det fine er at man de aller fleste steder kan ta til på oppstigningen relativt fort. På det meste var jeg vel 5-6km vekk fra parkeringen. Minuset er selvfølgelig at det kan bli ensformig og hard slitasje, f.eks på knærne..

Hvis du syns det var morsomt å gå fra stortoppen til midtre, så burde du ikke prøve Hettpiggen Ellers er jeg enig i at Snøheim-Stortoppen ikke har så mange morsomme elementer.... Fra spøk til halvar: Ved et hjørne rett i mot går ei lita renne med gode tak. Renna er enklest å komme opp til om du holder lavt nede et stykke mot høyre, og klyver direkte opp på fast underlag. Fra toppen av renna etter som jeg har forstått er det et par utsatte tak før det igjen er enklere opp til toppen, jeg snudde på toppen av renna fordi jeg ikke så hva som var videre (utsatt). Andre ruter er vanskeligere, og ja, svaene der er fine å gå på når det er tørt og skosålene friske

Jeg fikk vite av de jeg møtte på, at det var observert folk på egga mellom Sylvkallen og 1305-toppen tidligere på dagen. En bratt hammer like under 1305-toppen som helt sikkert er klatreterreng, ikke særlig farbart under eggen på noen av sidene. Videre mot Sylvkallen såg det greit ut, kanskje luftig - men det gjør bare godt Ellers begynner vel mange av eggene mellom Bondalen og Standaleidet nå å bli kjent terreng.... selv om det gjenstår noen Og så såg jeg muligheten for skitur til Grøtdalstindane, opp i østsida. Sikkert gode snøforhold fra Lisjedalen langt ut på forsommeren. Snørenne mellom Midtre og Søre på Stegjern, kikka på den når vi var der for ca 14dg siden også. Mulighet hvis ikke nedkjøringa i vestsida ikke lokker altfor mye Uansett ei grei rute med øks og jern nå utover sensommeren dette!!

Det skulle bli en lang dag med mange høydemetre i Sunnmørsalpane denne søndagen. Det ble alenetur, og primærmålet for turen var Nøvedalstinden (1244) og Lisjedalshornet (ca1300). Jeg startet på Standaleidet ca 08.15 for å ha god tid i fjellet. Mange ville nok startet i Bondalen for å gå disse toppene, men jeg valgte Standaleidet. Jeg sparer et par hundre høydemetre, men får litt lenger å gå. Jeg følger den dårlig merkede stien i retning Nøvedalen, og kommer meg etter hvert opp i dalen. Det er lave tåkeskyer over Hjørundfjorden, dekker opp til 3-400m, så jeg kommer knapt i berøring med den. Nøvedalen er drøy, litt opp og ned før jeg står på Høgreset. Ved vatna før oppstigningen til Høgreset får jeg et flott utsyn mot første toppen. Den skarpe tinden gjør at spenningen stiger… Nøvedalstinden (1244) Fra Høgreset går det bratt opp i første del, men ikke verre enn at jeg bruker hendene noen steder. Egga flater ut og den elegante tinden kommer til syne, det samme Grøtdalstindane – utrolig flotte fra denne kanten. Egga er lettgått i det flate partiet. Siste gode hundre meter til topps byr på klyving, vanskeligste partiet er faktisk helt nede – en tverrgående hammer med gode tak, 8-10m høy. Lenger opp veksler jeg mellom å følge egga, og til høyre-/venstre for. På toppen kikker jeg litt på andre adkomster, og fjerner ei slynge der noen tydeligvis har rappellert og gått egga i retning Grøtdalstindane. Etter litt mat tar jeg til på returen til Høgreset. Lisjedalshornet (ca1300) Jeg velger å gå bratta direkte, til høyre/sør for noen sva. 600 høydemetre merkes i låra, og etter en knapp time er jeg på toppegga. ”Mål for landskapsfotografar” står det i fottur-boka. Det er det lite tvil om, panorama mot… ja mot det meste: topper rundt Koppen og Kalvedalen, Norangsfjorden med topper rundt, Sæbø, toppene sør for Bondalen. Mange fotomotiver og to flotte varder på toppegga. Jeg leter etter en nedgang til Skondalen, for jeg hadde vurdert muligheten for en nedgang og legge returen over Dalagubben m.m. Jeg finner en rygg som går greit nedover, men ser ikke hvor den ender. Uten tau tar jeg ikke sjansen på å gå ned, det kan bli en lang (bom-) tur opp igjen – det gidder jeg ikke. Keipen (974) En liten fortopp med flott utsikt over Sæbø, jeg legger returen ned til denne. Navnet og høyden har jeg funnet i skitur-boka (lokal tale…), kartet har verken navn eller høyde. Her står jeg ved et veiskille, retur Høgreset eller forlenge turen med ca 2 timer – gå inn i Skondalen og over Dalagubben. Etter litt forhandlinger over mobiltelefon går jeg for Dalagubben. Etter å ha lest om og sett andres bilder fra toppen hadde jeg lyst på mitt andre besøk til toppen, september 2001 var første gangen. Og selvfølgelig tar jeg med meg navnløs topp 1305 nord for også når jeg først er der, det gjorde jeg ikke i 2001. Dalagubben (1344) Jeg går ned nord for Keipen, sklir delvis på et snøfelt, og går i sideskrått terreng østover. Jeg blir tvinget ganske langt ned av renner og tverrgående hammere, ned til ca 800-850m før jeg kommer meg inn i Skondalen. Det blir ei tung oppstigning med nye gode 500m før jeg når toppen. På vei opp treffer jeg for første gang folk på turen, det blir tid til en liten prat før jeg legger i vei de siste meterne mot toppen. Underveis tar jeg rikelig med bilder at to topper som gjenstår å ”ta”, Lynghalstinden og Holmshornet, samt ei lang egg mellom disse. Om det blir i år, gjenstår å se…. Fra toppen ser jeg tåka som siger inn Hjørundfjorden, lengst ute strekker den seg så høyt som ca 8-900m. Det blir fortgang – for så høy tåke her inne kan bli et problem, men først vil jeg nyte utsikten et par minutter. Topp 1305 N for Dalagubben Det blir rask klyving langs egga ned fra Dalagubben, i retning 1305-toppen. Det går for mye tid, så jeg holder meg heller ned i vestsida. 1305-toppen nås etter en liten halvtime, tåka holder seg fortsatt langt ute. Etter obligatorisk fotografering legger jeg i vei ned bratta til Nøvedalen, 700m tar på knærne. På vei ned slår det meg at dette er en flott topp på ski også, jevnt over ca 35 grader vil jeg tro. Returen går ned Nøvedalen og i det jeg kommer fram mot kanten mot Standaldalen ligger tåka grauttjukk over Standaleidet. 2 personer kommer gående opp mot meg, de har gitt opp å finne stien (nedre) som er eneste fornuftige retur gjennom et fuktig sva-parti. Vi slår oss sammen og går litt opp mot Nonshornets østrygg, her finner vi øvre-stien som leder oss ned tåkehavet. Stien forsvinner i buskaset, men vi er temmelig sikre på at sva-partiet er tilbakelagt. Da er det bare å gå nedover… og vi treffer veien – 200m fra bilene. En sliten tinderangler skifter på seg tørt og tar sikte på ferga kl.20. Sliten og dehydrert etter 11,5 timer og gode 2200 vertikale. Knærne har nå behov for noen dager i lavlandet Kart over ruta er vedlagt. BILDER

Jeg bøyer meg for overmakten Enig, begge deler er fra Kolåstindmassivet. Ble lurt av lyset, ser helt klart ut som om der er mye luft mellom. Sjekket dette nettopp på et bilde jeg tok fra Dalagubben i går.

Det kan ikke være mye tvil om pinakkelen, den andre røde streken er ikke på Kolåstindmassivet. Mht siktelinjene kan det ikke være annet enn Storhornet (en del av) sør for Sæbø. Kan være enig mht Synnavindsnipa, problemet er at den er dekket av skyer... Hvis Tungremtindane skrives med hvit skrift og plasseres i kanten under skyen, da blir det kanskje mest riktig