Svein

Tja, si det. Tregrensen okkuperer vel ikke akkurat så mye av snaufjellet, men skogen tar vel mer og mer av snaufjellet. Og det er vel tendensen over hele landet. Årsaken er vel bedre vekstvilkår og mindre beskatning. Men dette med skog i høyfjellet er ikke noe nytt. Etter siste istid har vekstforholdene vært så gode at f.eks Hardangervidda vært dekket av skog. Det er vel noen tusen år siden, men likevel.

Det ER alright å bo nært fjell

Ja, det har du rett i Jeg tenkte kun på adkomsten... Eller forresten, sør for blir rett - for fjorden der inne kalles Storfjorden

Høgsvora, den lange sørryggen er fin å følge til topps, litt smalt midtveis men ikke noe problematisk. Nedkjøringen i den brede sida vest for er bra, noen velger ei renne ned første bratta også.

Her her litt http://www.iriss.no/skiturar/index.htm Her er en god del bilder fra skiturer i området nært Ålesund, kan være tips http://www.tinderangling.net/indexB.htm På siste finner du også en ruteguide for deler av Sunnmørsalpane. Kart, bl.a : http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Noen tips. Turer jeg ikke har gått selv, som jeg vet er bra, Grøtet (1519) opp/ned sørryggen og Skorene (1829) også sørvendt, Begge mellom Eidsdal og Geiranger. Grøtet er rett opp fra parkering, Skorene må man vel gå mer flatt en 2-3km før stigning på selv fjellet. Hvis du ikke vil reise så langt, kan du kanskje prøve Jolgrøhornet fra Stavsengfjellet. Eller Ådalstind fra Seljebotn (ca Overøye) - litt trassig skog et lite parti, men ikke verre enn at det går (gå en 4-500m forbi siste gården før opp skogen). Auskjeret ved Overøye er en fin og enkel topp, samme Dyrdalstind ved Overøye - litt flatt et stykke før stigningen begynner. Sistnevnte litt skrådd nedkjøring. Overøyestolen har jeg ikke vært på, men ser bra ut. Der må rasfaren vurderes i den bratte sørsida. Berdalsnibba m.fl er sørvendte, da er du nesten i Valldalen. Lenger ut mot kysten har du Sandfjellet og Sprovstind, Trolltind ( alle Ørskogfjellet), Høgsvora fra Vaksvika er litt flatt til å begynne med - men en mye gått skitur. Du kan godt være oppmerksom på at Vaksvika og Ørskogfjellet er som dag og natt når det gjelder skiføre, selv om det ikke er mange km mellom. Vaksvika er et snøhøl ifht ørskogfjellet, i postiv forstand Har det nettopp lagt ned en hau' med snø, kan du prøve Blåskjerdingen i Haram. Her blir føret ødelagt ganske raskt pga så nært kysten og værutsatt/vind. Men man kan få supre forhold. Hvis du skal ha bra skitopper i Sunnmørsalpane kan jeg nevne: Vest for Hjørundfjorden: -Randers topp fra øst, rasfare må vurderes. 1400m nedkjøring -Saudehornet i Ørsta, rasfare må vurderes. 1250m nedkjøring. -Grøtdalstindane fra Bondalen, rasfare må vurderes. 1200m vertikale -Skårasalen, klassisk vårskitur, sjelden rasfare om man holder seg nord for et bredt fonnfar på ca 7-800m. Start i Kvistaddalen. Med litt logistikkplanlegging kan returen legges ned til Skår i østsida. -Kolåstinden, på soldager i april-mai trenger du bare å følge biltrafikken. -Risenosi fra Viddal skrytes det hemningsløst av, har tenkt å prøve den selv. Øst for Hjørundfjorden: -Skopphornet lengst nord har det nettopp vært en diskusjon på her. -Tårnet fra Trandal skal være meget bra. -En av mine favoritter som kort tur er Blåtinden i Fjellseterområdet. Super nedkjøring, rasfare under spesielle forhold. -Ausekaret lengst øst i Sykkylven er en enkel topp, kan også gå på Aurdalsnibba på samme tur om en vil. Super utsikt. -I Velleseterområdet kan du gjøre mange bra turer i alle vanskelighetsgrader (Klovetinden, Grøtdalstind, Urkedalstind, Bjønnatanna, Gullmorhornet, Brunstadhornet osv), spør heller. -Jeg var en fottur på Vellenakken via Regndalen i fjor i dypsnø, dette er også en fin skitur i skarpe omgivelser. Litt bortover før opp Regndalen. -Nordre Smørskredtind fra Habostaddalen, må være en bra skitur, litt bortover på vei til fjellet. -Samme Slogen, mye bortover for å komme til fjellet. -I samme område er Dalmannshornet en enkel tur om du går opp fra Liasætra. Utsiktstopp mot Brekketind-Slogen-Jakta (flott syn). For å nevnte litt

Ser at det er 4 grader både på Overøye og på Strandafjellet, så da fryse nok snøen godt til. Hvis den allerede ikke har gjort det... Jeg ville satset på mer indre strøk, kanskje Stordal/Valldal/Eidsdal, helt sikkert nok snø til toppturer. Sikkert håp om å finne bra snø over 1000m ennå. Torsdag ser ut til å bli en bra dag, og kanskje litt nedbør før den tid også

Jeg har lest at man ikke ser Galdhøpiggen fra Kvitegga, men man skal greit se Hurrungane. Smørskredtinden er knappe 100m lavere enn Kvitegga.

Jo selvfølgelig, de må gjerne mene noe. Men bestemme det har jeg store problemer med, her trengs lokalkunnskap, sunt bondevett og nærhet til beslutningene. Beslutninger basert på en tankegang om å fly E6 i 110, bikke ryggsekken raskest mulig ut av bilen i et dalføre, "nyte" stillheten i et halvannet døgn før E6 inntas på nytt på vei tilbake til sin økonomisk trygge og stressende tilværelse, har jeg lite sansen for. Det samfunnet som skal leve med beslutningene 24 timer i døgnet, 365 dager i året bør absolutt ha veto. Jeg syns ikke noe annet er rimelig.

Det har vel ikke jeg sagt at du har sagt heller. Det er en kjennsgjerning at når areal ikke blir benyttet som f.eks utmarksbeite, så gror det igjen. Når tregrensa blir stadig høyere betyr det enda bedre vekstvilkår lenger nede. Det er den klare utviklingen. F.eks Ørnesvingene i Geiranger, går jo knapt an å se utfor veien når man kjører ned lenger. Altså negativ effekt også på turismen? Som Agnar også er inne på, hadde geit og sau fått gått å trakket (som tidligere), hadde disse buskene aldri fått lov å gro. Du kan neppe kalle det en forsvarsmekanisme at skogen øker på. At den motvirker co2 er utvilsomt riktig, men gress og blader avgir der i mot metan. Som forøvrig har ca 20 ganger større "drivhuseffekt" en co2. Å kalle det en forsvarsmekanisme... Det er vel heller en konsekvens av mer "mat". Forøvrig ser man tendensen også i regnskogene, husker ikke de nøyaktige tallene. Skogsarealet har i alle fall blitt redusert (hogst), mens skogen har "tilpasset" seg og fått langt høyere tetthet av blader. Dette kan selvfølgelig ikke fortsette, for det er begrenset hvor mye hvert enkelt tre kan vokse. Men det var en annen sak. Med et samlet areal i Norge (eks svalbard mv) på 324.000 kvkm, har vi solid andel som ikke er bebodd eller dyrket. Syns du ikke? Legger du til vannarealer langs kysten, som mange vil sidestille med "villmark", får du drastisk fort høyere antall kvkm. At vi klarte å opprettholde de fatteslige 10.000 kvkm har jeg overhodet ikke noe å si på Om enn også klarte å øke de litt. Er det noe vi har mye av i Norge, så er det udyrket og "urørte" (av mennesker) områder.

Jeg har vært der 3 eller 4 ganger på vinterføre, og aldri sett varde. Der i mot store skavler i østsida og langs utløperen Oddis nevner. Skal visstnok være en varde der... En annen artig ting er at vi har truffet på samme karen 2 av gangene der oppe. Ikke nok med at det var samme topp på samme dagen, men vi kom opp samtidig innenfor 5-10min... DET skjer ikke ofte

Du kan umulig ha beveget deg særlig langs kysten. Jeg har sett fotografier fra ulike perioder siste 100 år, og forskjellen er stor, mildt sagt. Skoggrensa blir stadig høyere, jeg vil anta at dette også gjelder østlandet.

Hehe... ser at du har endret innlegget. Når jeg leste innlegget i dag tidlig tenkte jeg "dæven, nytt navn på den toppen også"

Slik som landet gror igjen er det nok fare for at det i alle fall blir mye villniss.

Nei, de gangene jeg har vært der har nedkjøringen til Måselia vært målet

Såg ut til å ha bra føre... Fin topp ja, la du returen ned til Måselia?

Tiltres!! Uten å lage noen diskusjon av det

Nei, for de som ønsker å flytte til et sentrum. Der vil de få større muligheter for jobb osv. Men bygdene legges øde, det syns jeg er trist. Byene beriker ikke landet, det gjør bygdene. Mener nå jeg da. Se på Tom, han vil motsatt vei... om han finner jobb Hehe.. venstreavvikere var vel ment på de som avviker til venstre uten å egentlig tilhøre det "synet". For det er vel ei og anna sjel her som ytrer mye i liberal retning, mens akkurat her er de på "sv-nivå". Venstre definerer jeg faktisk mer til høyre

Nei, det er det ikke heller. Det er et argument for at de som roper høyest for å verne må lære seg å feie for egen dør før de går ut å prøver å belære andre.

Takk for det Hadde no håpet at omvendt-supplement ikke var nødvendig Er i alle fall målet

Jeg hadde godt kunne tenkt meg at dere som vil ha såkalt uberørt natur (finnes ikke uberørt natur) overalt, selv kom i en situasjon der dere ble tvunget til å bosette dere et annet sted. Pga dere ikke fikk utnytte de ressursene dere råder over (privat eiendom). Dere aner tydeligvis ikke hvor priveligerte dere er, som kan nyte velferden man-fre og besøke "uberørt natur" lør-søn. Tanken er mildt sagt egoistisk, under påskudd at det er det mest verdifulle vi har, at turismen gir inntekter osv. Ja, det er verdifullt. Ja, turisme kan gi inntekter og arbeidsplasser, og nei, ikke alle steder har tilstrekkelig grunnlag for turisme. Og ja, det er mange her som nekter for at de er venstreavvikere.

Jeg ville gått opp fra Hundeidvik, litt bortovertrakking hvis en ikke kan kjøre grusveien oppover Megardsdalen. Det går en fin traktorvei langs vestsida av elva, alternativet er grusveien på østsida, begge alternativene er greie om du må gå på ski allerede langt nede. Slakt terreng til Megardsstøylen, dernest sammenhengende 700m bratt oppstigning fra vatna. Fra Erstad går også en god grusvei oppover, men mer knølete å komme seg gjennom bjørkeskogen (bratt også) fra demninga ved inngangen til Riksheimdalen. Denne info'en finner du også her under Ø1, http://www.tinderangling.net/alpeguide/alpeindex.htm Sørvendt nedkjøring fra Skopphornet, fin nå så lenge sola ikke ødelegger snøen. De vestvendte rennene ned i megardsdalen er også en mulighet. Her er et bilde som er tatt fra øvre del av ei av rennene lengst nord. Bildet er faktisk tatt 27.april 2004!!!! Det var veldig lite snø den våren. Der ser du forresten også grusveien

DET er et knakende godt argument for at det bygges på steder det ikke har vært bygget før. Steder det tidligere ikke var interessant å bygge, steder det nå av bestemte formål er interessant å bebygge. Enten pga klimatiske endringer, plasshensyn eller for den saks skyld, økonomiske hensyn.

Her er tre metoder http://www.akam.no/artikkel/6778

Definitivt!!!!!!!! Dette kan jeg ikke få understreket sterkt nok. Når arbeidsplasser er en stor knapphet, applauderes ofte tiltak som gir arbeidsplasser. Bønder og verning, hva alle gjør vet jeg ikke. Her omkring bruker de fjellene som de har gjort i generasjoner, men i stadig mindre grad. For å opprettholde bosettingen, motvirke fraflytting, ønsker de å utnytte de ressursene de har på sin private eiendom. Men det får de ikke lov til av andre som ønsker å nyte synet av disse fornybare ressursene. Gis vi de noe valg ifht fraflytting? Så lenge eiendommene deres er godt i hevd, går det kanskje greit. Men når forfall krever vedlikehold er det ikke bare å hoste opp penger, det må finansieres og tilbakebetales. Hva skjer da?? Tiden jobber i mot distriktene, motsetningene mot sentrale strøk blir større og større. Byene preges mer og mer av stress og mas, og de vil ut og slappe av når de har fri. Da må distriktene vike for denne adspredelsen som "får større og større verdi". Tar jeg feil?? Selvfølgelig finnes det folk i distriktene som også er opptatt av å nyte naturen, det er ikke det jeg sier. Norge er et stort land ifht folketallet, vi har mye spredt bebyggelse og det koster. Ikke bare i subsidier til bønder, men også til ulike typer infrastruktur som vi betaler på den ene eller andre måten. Denne infrastrukturen vil forsvinne hvis det ikke bor folk der. Det gir negative konsekvenser for de aller fleste som ønsker å bruke naturen. Man skal være forsiktig med ikke å sage av den greinen man sitter på...

Panda, her er det jeg skrev (Les for en gangs skyld): Jeg kan også godt tenke meg at det en gang var flott og øde natur lang Oslofjorden, der en kunne gått i timesvis uten å møte en kjeft eller se et eneste menneske. Men her har dere også klart å ødelegge, dessverre. Byene er det beste eksempelet på såkalt ødelagt natur, ikke distriktsnorge. Langt i fra. Hvor nevner jeg Oslo kommune? Se på kartet og tell antall byer rundt Oslofjorden. Vel, Panda, der er et ordtak som heter "som fanden leser bibelen". Ordtaket du nevner har jeg hørt som "fakta dreper som regel enhver diskusjon". I ditt tilfelle kan du godt se de i sammenheng. Jeg skal være enig i at Akerselva som helhet var et dårlig eksempel, utløpsområdet var i mine tanker.