Svein

Så ser jeg pinadø at jeg har plassert Snarhornet feil, det skal være oppå nabben til venstre for der jeg markerte det...

YYYyeeesssir, king of quiz Da kan jeg selv legge til at siste toppen på bildet er søre Snarhornet Hadde vært enklere om jeg la ut hele bildet..

Da må du fortelle meg hvordan du vil straffe en juridisk person som er i ferd med å opphøre.

Nei, du nevnte det ikke spesifikt. Du skrev "bygning" på generelt grunnlag, altså alle bygg. Ja, jeg vet at det ikke er lov å la slike bygg forfalle, men tror du virkelig at de ikke forfaller? Et tenkt og fullstendig relevant tilfelle: AS Bygg eier en bygning. Riksantikvaren freder den. AS Bygg har ikke penger til å vedlikeholde, spesielt ikke etter fredningen når kravet til det ene og det andre er strengere. Bygget forfaller.... og forfaller. Det kommer pålegg om gjennomføring av vedlikehold, men AS Bygg har ikke råd. De søker om offentlige midler, få avslag fordi det offentlige allerede sliter med å vedlikeholde de ca 1500 byggene som er i offentlig eie og er fredet. AS Bygg lar være å vedlikeholde, pengemangel, bygget forfaller enda mer... og enda mer... AS Bygg's styre tar ansvar og melder oppbud til skifteretten. Bostyrer oppnevnes og skal realisere boets eiendeler til fordel for AS Bygg's pantehavere og kreditorer. Hvem vil kjøpe bygget som har en enorm forpliktelse i form av forsømt vedlikehold? Jo høyere eiendomspriser, jo lettere er det for boet å selge bygget. Men nå er det slik at fredede bygg finner vi overalt, både der prisene er høye og der de er lave. I sistnevnte tilfelle vil ikke boet bli kvitt bygget, rett og slett fordi forpliktelsen er større enn verdien. Tomta ender opp i ditt tilfelle opp som park eller friareal. Et tilfelle til. Fredet bygning brenner, restene må rives, tomta blir park eller friareal. Siden du hiver ut meninger uten forbehold. Om jeg ville kunne jeg plukket i stykker alle meningene du la fram tidligere i denne tråden. Men jeg nøyer meg med å gjenta, du kommer ukritisk med en hau' ugjennomtenkte meninger. Det har du gjort flere ganger. Enten du liker det eller ikke må du finne deg i å bli sitert på det, dette er vel et diskusjonsforum?

Ja, den kompromissløse holdningen syns bl.a det er viktig at turisthytter får bruke scooter, men andre ikke får. Jeg trodde en scooter var en scooter samme hvem som kjørte den og til hvilket formål. Jeg vil bytte ut "kompromissløs" med "tankeløs", så ville jeg fjernet "digger".. Så er det litt morsomt at Panda automatisk vil omregulere alle tomter der noe må rives pga forfall. Alle vet at alt forfaller og aldri vil kunne vedlikeholdes uten en gang å måtte rives. Dette er en liten flik av det Panda mener han allerede har forklart veldig godt. Vil han ha små parker på 20x20m rundt omkring i Oslo?? Han vil også rive bygninger av antikvarisk verdi, hvis de er dårlig vedlikeholdt.

Du har ikke forklart noe, du legger for hogg de smale og ugjennomtenkte meningene dine. Meninger som gir en hau' av problemstillinger som du garantert ikke har tenkt gjennom. Du ser for deg et lite A4 område og generaliserer for hele landet, ukritisk. Håvard har et godt råd.

Og siden linjebygging/-flytting/-vedlikehold kan kreves inn gjennom linjeleie, så bør du også suge deg fast i den limpinnen.

Konkurransen i strømmarkedet fungerer ikke. Det er fortsatt monopol på linjenettet. Har du ikke sett på strømregningen din hvor stor andel du betaler i faste avgifter??

-Hvorfor vil du gi unntak for turisthytter? -Snaufjellet går helt ned i fjøresteinene noen steder i Sør-Norge, betyr det at du ikke vil ha hyttebygging disse stedene? Hva med eksisterende hytter, skal de rives?? Eller vil du skape et marked for de aller rikeste, de som vil ha råd til å kjøpe disse svært få hyttene det vil bli stor etterspørsel etter?? -Denne avgiften kan ikke være godt gjennomtenkt, det ville bety fullstendig stopp i all bygging eller et stort prishopp. Men slik tenker kanskje ikke du. -Klart naturen er et fellesgode (ikke felleseie). Jordbruk, dyrking, utmarksbeite osv er også ressurser. Skal slik bruk bestemmes sentralt? Hva med kommunenes reguleringer/omreguleringer av arealer, da må slikt også flyttes sentralt. For hvis ikke er forslaget ditt enkelt å omgå. Hvorfor skal særinteressegrupper som miljøvernere få vurdere saken? (jeg går ut fra av du mener bestemme) Er disse et tverrsnitt av beholkningen?? For vi lever vel fortsatt i et demokrati? En må gå ut fra at besluttende myndighet har gjort faglige vurderinger (f.eks gjennom miljøvernavdelinger) og veier disse opp mot andre nytteverdier for samfunnet. For det er vel det det dreier seg om til syvende og sist, hva gir ulike tiltak av nytteverdi vs kostnad for samfunnet.

Nope, dvs Sætretind N er riktig, søre mener jeg ligger skjult bak fjellnabben til venstre.

Du tar ikke feil ods, begge toppene er i bildet. Er bare usikker på om du mener de riktige toppene Den markerte midt i bildet er Langenestinden, Høgenipa ser du såvidt toppen av til høyre for der ryggen hitfor har en knekk. I tillegg ser jeg 4 topper.

Bildet har 6 topper. Hvor ser du L&H?

Hvorfor gidder du å bry deg Panda, er dette så lite attraktivt så stopper det av seg selv. Dessuten er området allerede ødelagt, det er kjedelig både i terreng og vegetasjon. Skriver du.

Bjørke - Kvistaddalen, det må i tilfelle bli via Russadalen og over i Kvamsetdalen. Jeg har vært opp i der bare en gang på sommerføre, og vet ikke hvordan det er om vinteren. Kikket nettopp på et bilde, og det ser ut til å være rimelige greit å komme seg ned nord for topp 1102. Skogen opp nedre del av Russadalen var trassig husker jeg... Så er det greit å være oppmerksom på rasene som deiser ned fra Kvistadkjerringane. Dagsinndelingen, ambisiøs dag 1 ja. Går ruta om Nordkopskaret blir det fort 3000 vertikale. Går du via Regndalsbreen kan du også overnatte på Vellesætra, samtidig som det er færre høydemetere. Det positive her er at du har valgalternativer hvis risikoen blir for høy. Via Velledalen eller ta ferge... Og overnattingsmulighetene på Trandal tipper jeg er gode så tidlig på våren, men det kan du undersøke på forhånd. Dag 3 og dag 4 blir bedagelige hver for seg, med mindre du går ruta om Kvistaddalen. Da får du en 12-1300 vertikale på dag 3. Kan jo hende at du vil bruke en dag ekstra uansett og legge inn en topptur på veien. I tilfelle ville jeg gått f.eks Grøtdalstindane fra Bondalen og fortsatt videre over i Kalvedalen (hold høyden et godt stykke før nedkjøring ned i Kalvedalen). Dagen i forveien kunne kanskje blitt brukt til å besøke Dukhornet Oddis var forresten på Grøtdalstindane tidligere i år https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4220&highlight=gr%F8tdalstindane Dag 5 er samme som den årlige turen Aast arrangerer, til Standalhytta lørdag og tilbake søndag. Kommer du til at du trenger overnatting på Bjørke, så vet jeg om ei hytte som stort sett kun er utleid om sommeren (tyske fisketurister). Ruta via Regndalsbreen er forresten ikke vanskelig å finne fram på, og er LANGT flottere opplevelsesmessig enn over Nordkopen. Trenger du mer detaljert ruteinfo om enkeltpunkter er det bare å spørre.

Da får jeg trå til med en liten en, på dette lille utsnittet av et bilde er det flere topper, jeg trenger hjelp til å identifisere alle. Hvor er bildet tatt i fra?

All bruk av natur, uansett framkomstmiddel (scooter, ski, beina), medfører dessverre forsøpling. Jeg tror ikke noen er noe bedre enn andre, dette er et generelt holdningsproblem. Men heller ikke her kan man ikke skjære alle over en kam. På mine fjellturer har jeg funnet alt fra haglepatroner, glassflasker, kjekspakker, sjokoladepapir, klær, engangsgriller osv osv. Heldigvis er dette ikke noe stort problem der jeg ferdes mest, men det skal så forbannet lite til å gjøre det enda bedre. Det er tross alt lettere å bære tom emballasje enn full, mindre plass tar den også. Angående snor-stuntet, jeg syns synd på de som ikke har bedre ting å ta seg til. De må ha en dørgendes, ufattelig kjedelig liv.

Forholdene avgjør. Trandal - Leknes med mrf blir et lite antiklimaks..

Hehe... jeg bor i by, jobber i by, gift med ei fra by, trives i by og liker byfolk generelt. Men jeg kan ikke fordra byfolk som er overdommere ovenfor bygdefolk.

Regndalsbreen har synlige sprekker så godt som hele vinteren, den henger jo opp i fjellsida. At den er lik mange av de andre breene protesterer jeg på Bildet mitt var ikke ment å vise sprekkene, kun skavelen som sannsynligvis er mer eller mindre lik hver vinter/vår, samt å vise hvor breen er smeltet bort. Kanskje gi kan gi litt info om overgangen i dette skaret, jeg vet at han har gått direkte over dette skaret nede fra Regndalen. Mulig det var så tidlig på vinteren at skavelen ikke hadde fått bygget seg opp...?

Er "feie for egen dør" et uttrykk som finnes på Oslonorsk? Jeg hadde likt å sett Oslofolk bli overstyrt av dølafolket litt lenger nord i landet, det hadde vært et syn. Ikke bygg ditt, ikke bygg datt, hadde blitt noe grining på nasen da. Såvidt meg bekjent er det ikke oppnevnt noe overformynderi for kommuner som prøver å levere sine forpliktelser for sine innbyggere. En mer forsøplet drittplass enn Oslo skal du lete lenge etter i Norge. Men så var det det å presse der det gjør mest vondt da....

Regndalsbreen, hvis dere er minst tre stykker som går i lag kan dette være et alternativ. Regndalsbreen er typen bre der man aldri kan stole på snøbruene. Et annet moment er avsmeltingen av breene som også rammer Regndalsbreen. Den er ikke lenger sammenhengende bort til skaret mellom Grøtdalstinden og Urkedalstinden. Dette er også nå en svapassasje, en utsatt en, da den siste etappen før skaret. Såg at breen var brutt fra ca august i år. Akkurat på dette stedet blåser det også opp en stor skavel ser jeg av et bilde jeg tok 28.mai 2005 (snørikt år), se vedlegg. Fra Nonshornet/Drivdalstinden husker jeg det var noe klyving ned i Litledalen, kjenner ikke denne overgangen på vinterføre. Viser det seg å være altfor risky å ta en av disse passasjene er det ei nødløsning å gå ned Regndalen og om Velledalen til Vellesætra... Cluet er å ha gode forhold når en skal passere enten Nordkopskaret eller krysse Regndalsbreen. Starter en i Hundeidvik er denne passasjen så tidlig at den kan kalkuleres ifht forholdene. Ellers er dette ikke noen vanskelig tur. Skylstadbrekka blir kanskje største utfordringen...

Prøv den, svært mange skryter av passformen, men inkludert. Var inngått i det jeg forlot butikken.

Du har sett alle hyttefeltene og kan uttale deg på generelt grunnlag? Eller er det de store hyttefeltene som trekker til seg folk fra østlandsområdet du mener?

Hørte Jens uttale på TV at "klimaet er i endring". Bombe, klimaet har aldri sluttet å endre seg Storgjuvbreen holder stand, i alle fall i følge tabellen. Mulig den har blitt tynnere slik trenden er vedr de fleste breene?

April er vel ikke noe dårlig utgangspunkt for en slik tur, men vær da obs på at snøgrensa KAN ha krøpet noe oppover. Umulig å si hvor langt, kan være alt fra snø ned i fjøresteinene til snøgrense på 3-4-500m alt etter himmelretningen. En stor fordel med april er antall timer dagslys, største ulempen er at deler av ruta kan være snøfri.... Mars er sikrere ifht snø. Tid, rekorden på 36 timer er... ja, hinsides. Skal være ca 8.000 vertikale. Hvor langt det er vet jeg ikke, men fjorden som skal "rundes" er ca 35km lang. Så med de obligatoriske sikk-sakk'ene og dalfører som går hit og dit, blir det fort laaangt. Planlegger du tung oppakning er 3-4 dager optimistisk?? Alt an på form selvfølgelig. Uten telt finner du overnatting på Standalhytta og Patchellhytta ad den ruta som pleier å bli gått. I tillegg finner du hytte du kan leie i alle fall på Trandal og på Bjørke. Finner også flere om nødvendig. Rute, jeg mener at den mest aktuelle ruten for vinter er (en berg-og-dalbane-rute): Hundeidvik - Megardsdalen - Riksheimdalen - Trandalsskaret - Trandal - Litle Trandalsdalen - Nordkopskaret - Nordkopen - Langseterdalen - Patchellhytta - Skylstad - Ulvedalen - Viddal - Bjørke - Bakkedalen - Rognestøylsdalen - Bondalen - Høgreset - Aklestaddalen (Nøvedalen på noen kart) - Standalhytta - Kvanndalen - Kvanndalsskaret - ytre Standalsætra - Molladalsskaret - Molladalen - Melbøsætra, og om du vil - Barstadvik - Festøya og ferge til Hundeidvik der du kanskje har bilen Kommentarer til ruta: Mest kritiske punktet er nordsida av Nordkopskaret. Dette er et svaområde. I tillegg er Nordkopen kanskje den mest rasherjede dalen i Sunnmørsalpane. Bratt og kronglete må du regne med at det blir på begge sider av Skylstad, spesielt hvis det er snø i skogen. Snøen pleier å være råtten i april, er det skare bærer den sannsynligvis ikke... Du må så godt som helt ned på havnivå på Trandal, på Skylstad, på Viddal - Bjørke og når du krysser Bondalen. Og i tillegg strekningen Melbøsætra - Festøya. Disse stedene må du nok regne "barmark" i april. Rutealternativer, i stedet for å gå over Høgreset på vei til Standalhytta, kan du gå opp Frølandsdalen og gå over skaret vest for Grøthornet (1086) og videre til Kalvedalen og Standalhytta. Denne er også grei. Det samme er forsåvidt å gå opp i retning Grøtdalstindane og traversere over til Kalvedalen oppunder Blåtindane. Håper dette var til hjelp, har ikke sjekket om du finner alle navnene på kartet. Hadde jeg hatt tid, ville jeg brukt en måned på turen. Og tatt med meg en 7-8-50 topper på turen Hmmm... nevnte jeg at 3-4 dager KAN være lenge ifht værprognoser? Været kan skifte fort på nordvestlandet...