Svein

Der skulle stå "transformerer opp strømmen", så ikke det blir noen sak ut av det også...

Ja, helheten. Jeg skrev jo at "den type interesse har jeg ikke". Det kan ikke misforstås i den sammeheng jeg skrev det. Eventyrskog og eventyrskog, det var dine ord. Jeg greier meg lenge med eventyrfjell. Og om jeg ikke har interesse av å vite navn på alt mellom himmel og jord, eller alle typer arter som lever et sted, kan det vel likevel være slik at jeg plukker blåbær? For folk fleste holder det å vri om nøkkelen på bilen for å få start, en trenger ikke nødvendigvis å vite at koilen transformerer strøm til pluggene. Er det et loss å ikke vite? Bil klarer en utmerket å kjøre likevel. Tror du kan gi deg der jeg...

Nå har ikke jeg sagt at skogene i Ålesund er storskog, der i mot har jeg sagt at det IKKE er plass til store skoger på vestlandet pga bratte fjell og smale daler. OG at klimaet er av betydning for hvilken type skog som vokser opp og hvordan denne blir seendes ut. Det var mitt utgangspunkt, og jeg har vel skrevet det noen ganger nå...... "Bry" og "interesse" er to vidt forskjellige ting, ikke sant? Jeg har ikke peiling på hvilke og hvor mange arter som finnes av de ulike slagene, men det VISUELLE aspektet bryr jeg meg om. Og grunn til at jeg ikke har peiling er at jeg ikke har interesse for det. Jeg treffer av og til hjort, hører litt fugler, kommer over en og annen storfuglen, men har ikke peiling på hvor mange arter av sopp/insekter/biller/sommerfugler/fugler/trær/busker/lyng/osv som vokser der. Get it? Good

... heter denne artikkelen http://www.forskning.no/Artikler/2006/november/1164359844.27 som jeg kom over nå nettopp. Svært interessant lesning og "tidsrelevant" ifht flere av diskusjonene den siste tiden her på forumet. Anbefales! Jeg har allerede lest den tre ganger. Nå tolker jeg ikke artikkelen som noe slag for redusert verning, men der i mot at det etterlyses en mer nyansert tankegang i forhold til hva vi verner og hvorfor. Og henger meg stadig opp i siste del i artikkelen: Nordlegaste utbreiing ... hvor da vern i Norge står sentralt. Sitat fra artikkelen: Han er forundra over den tilbakevendande forklaringa på kvifor ein skal gripe inn for å verne om fotfestet ein art har i Nord-Europa. Forklaringa går ut på at staden er det nordlegaste utbreiingsområdet for arten. – Vi høyrer sjeldan om det motsette, det sørlegaste området. Altså der arten truleg har emigrert frå. Det er ein underleg asymmetri. - Paleoøkologiske data tyder nemleg på at det er nettopp i bakevja av migrasjonane at nye arter oppstår. Det er logisk at det er nettopp der det genetiske mangfaldet er størst, at ein må gjere ein innsats for å verne, hevdar han. Spesielt sistnevnte er en interessant tanke jeg ikke har lest/hørt om før. Og "bakevja", det er vel kjernen i evolusjon.

Eaa, du "tyder" feil, jeg har aldri sagt at skogsturer er kjedelige. Jeg syns langtrekkende og flatt terreng er kjedelig, og det er noe helt annet. Jeg har geografien rett bak huset mitt, og den bruker jeg ofte, spesielt til korte turer på max et par-tre timer bruker jeg skogen en del. Om skogen er urskog eller ikke... der er i alle fall ikke skogsdrift og den er heller ikke plantet. Hvor mange arter som lever der, hvilke osv, den type interesse har jeg ikke. Det får andre styre på med. Urskog, er ikke det skog som er uberørt, skog som "fornyer" seg selv?? Poenget er vel at den ikke har vært påvirket av menneskelige forhold som skogdrift mv. Og om urskogen er barskog eller løvskog, det kommer helt an på hvor man befinner seg. Du kan ikke mene at det bare er barskog som er urskog??? F.eks var jo store deler av Europa dekket av urskog for ca 5-6-7.000 år siden (også Norge). Og dette var løvskoger. Og slike løvskoger finnes også i dag, om enn i mindre målestokk. Nå vet jeg ikke hva en kaller restene av denne skogen som finnes i Norge i dag, men sør i landet finnes det vel fortsatt litt av dette?? Og bartrær er vel nesten komplett fraværende i "gjestmilde" strøk hvor det vel også finnes store områder med urskog... Så gidder jeg ikke å nevne igjen dette med at klimaet betyr noe ifht størrelsen på trærne. Ifht "kvestet", det var et en måte å uttrykke hvordan skogen stort sett ser ut på våre kanter om dagen..

Ingen grunn til å være bekymret, smaken er som baken. Om jeg er tålmodig eller hvilken innfallsvinkel jeg har til naturopplevelsene vet du kanskje ikke så veldig mye om. Ro, tilhørighet og evighet finner jeg rikelig av der det også er action og spenning. Hva har forresten dette med skog å gjøre? Skogbeskrivelsene dine er greie nok de for dem som orker å lese hele, det har vel flere skrevet. Bare at de ikke gjelder skogene i andre deler av landet, det skrev jeg. "Vi" har vel gjerne en litt annen "skogfilosofi", og det er "hvordan komme seg gjennom på enklest måte uten å bli kvestet" Men når det er sagt, vi har en noen steder løvskog som er relativt åpen. Problemet er ofte at skogbunnen består av storblokket ur dekket av mose og lyng, hvor det er fort gjort å trakke i "lufta" mellom steinene. Pluss at man stadig må klyve over liggende trær, spesielt ute ved kysten. Og dette er det jeg vil kalle urskog, løvtaket er så tett at det ikke vokser opp småkratt på skogbunnen. Mange steder har skogen ikke kommet så langt ennå, men det vil den gjøre.

Not yet..

Eaa skal ha at han er flink med adjektivene, men glasset har en tendens til å bli fullt før jeg kommer halvveis i innleggene.. Det finnes mange typer skog, Eaa beskriver muligens en typisk østlandsk urskog. F.eks på vestlandet der dalene er smale, fjellsidene bratte og fjorder som avbryter landskapet kan du aldri få de store skogsområdene "langt fra øks, langt fra mennesket". Men skog finnes, mye skog, urørt av mennesket, værslitt skog, krokete trær formet av vindet og den kan være vanskelig å ta seg fram i siden den ikke vokser seg høy. Noen steder er skogen høyere og lettere å ta seg fram i, men det er heller unntaket enn regelen er mitt inntrykk. Skoggrensa kryper dessuten stadig høyere, nye steder får skog, løvskogen er den som finner vekst først. Men denne skogen er sikkert mindreverdig, det er "krattskog" og lite egnet til å gå i (selv om dyrene finner godt vern her). Selv om vi er noen som slåss med den for å komme oss fram. Om 50 eller 100 år er kanskje disse områdene høyvokst skog med åpen skogbunn. Nei, er det noe vi kommer til å etterlate til våre generasjoner så er det skog, skog og atter skog. Og da mye urskog. Etter hvert som landbruk inkl. skogsdrift blir lagt ned. Det kan det ikke være mye tvil om. Sånn sett bør vern av skog bli mindre og mindre aktuelt. Satt på spissen, hvis vil skal verne alt bare det har blitt gammelt nok eller verne det fordi det er bra, vil alt til slutt være vernet. Alle interessegrupper klarer å finne noe som er bra som de gjerne vil bevare. Vi verner skog, fjellområder, vann, elver, fosser, historiske steder, bygninger, veier, bruer osv osv osv. Det blir snakket om vern på stadig flere områder. Kanskje ønsker noe å verne skogsdrift også, for å ha litt å kikke tilbake på: "Sånn levde vi før"

Det kan du forsåvidt si. Men hvis en art ikke har selvstendig overlevelsesevne, er det bare å utstette det uunngåelige. At arter er avhengige av hverandre eller "samarbeider" er forsåvidt heller ikke noe særfenomen i naturen. Men da kanskje på en annen måte Med den gjengroingen som skjer over det meste av landet, tror jeg neppe flotte skogområder blir noen mangelvare i framtiden. Trenger forsåvidt ikke å gå ut av en by for å finne imponerende "skog" eller trær rettere sagt. Jeg har da bodd litt i Bergen og gått opp Stoltzekleiva noen ganger, rimelig heftige tømmerstokker som vokser i parken hvor "trappa" starter (vet ikke navnet på parken)

Når hovedinnlegget begynner med En av forums dyktigste debattanter, Espen,... aner en stort sett kødd i resten av innlegget også.

Jeg var en tur på Geitnausa i nysnøen på lørdag, altså "naus" som er en betegnelse på noe som stikker opp. Kan være at nosi er det samme, som i f.eks Risenosi/Risenosa som på ålesundsk blir Risenausa..

Det diskuteres hvis skog/urskog over en lav sko(g) her om dagen... En ting er i alle fall sikkert, er det noe vi kommer til å etterlate til kommende generasjoner så er det urskog. Landet vårt gror nå for F igjen, om ikke mange ti-årene er krattet mange plasser skikkelig (stor) skog. Og da URSKOG, for det er jo ikke en kjeft som gjør noe med det det som vokser opp om dagen (altså definisjonen på urskog er oppfylt). Og alle vil ha en urskog i nærheten!! Så på den ene siden har en de som er redd for at landet gror igjen, og på den andre de som ønsker seg mer urskog. Sistnevnte ligger vel pr dato best an med mindre det fyres opp en knippe store biokraftverk...

Ville bare kommentere at det der var da en skogbunn som var enkel å ta seg fram i...

Løvskogen er ikke minst et resultat mange steder av nedlagt landbruk, krattet ble holdt vekke av beitedyr. Og når tregrensa forflytter seg oppover er det jo bjørka som setter seg først. De stedene det er satt ut trær tett i tett, er det jo med tanke på beskatning. Dette er tross alt en fornybar ressurs som har blitt beskattet siden lenge før noen i det hele tatt tenkte på å se på skogen som noe annet enn et sted en fant det en trengte til livets opphold. Det er greit nok at urskog er fin å gå i, men det er vel ikke dermed sagt at all skog skal være slik. Løvskog kan også være fin å gå i hvis f.eks det er geit i samme område. Eller en kan hjelpe skogen til å bli formet slik VI ønsker den skal være (om det skulle være noe poeng). Gamle løvskoger har vel heller ikke akkurat så mye kratt på skogbunnen? Og så må en ikke glemme at tre tross alt blir brukt til veldig mye slik vi lever Bare hyggelig, det kan være greit å nevne slike selvfølgeligheter i sammenhenger folk er skikkelig på bærtur. Og siden du kanskje sitter med tyttebær i kjeften ennå: Ikke høyt til fjells, men: jo høyere til fjells - jo lavere trær. For høyt til fjells, ingen trær. Krattskogen i øvre del av tregrensa er lite egnet til å gå skogsturer i. Likefullt er det skog, krattskog, eller buskas.

Nei slik er det ikke på vestlandet i alle fall, her det er noe som heter vind. Den kan gjøre store herjinger med skogen og gjøre den alt annet enn framkommelig. Det er ikke få trær som ligger strødd omkring. Så har vi mye løvskog, og den vokser seg ikke alltid så høy. Jo høyere i fjellet, jo lavere skog.

Du burde vel heller si det slik at det er en langt større skam å faktisk ha kjørt scooter enn å ikke kunne navnene på fjellene en ser fra stuevinduet. Selv JEG har ALDRI kjørt SCOOTER, så langt ville JEG aldri gått... Jeg syns Synne har flere gode poeng, f.eks i tilstedeværelse. Tidsfaktoren kan være viktig i mange situasjoner, f.eks snøskred. Ved lave temperaturer kan selv mindre skader medføre rask nedkjøling, spesielt hvis det er vind noe det ofte er om vinteren over skoggrensa. Et annet godt poeng er ferdighetstrening/øvelse. Det er en utopi å tro at scooterne skal mer eller mindre stå stille å vente på "oppdrag", og forvente at de som kjører scooterne (oftest frivillige?) skal beherske et hvert føre i all slags vær og sikt. Ikke minst med en skadet person på slep. Jeg har lite peiling på scooterkjøring, men såpass skjønner jeg. Et siste poeng kan være at de som verver seg til slike oppgaver kanskje ikke har den ekstreme interessen i å vandre i hver en krinkel og krok i fjellheimen for å bli kjent. Kanskje interessen er i å hjelpe andre? Hvis dette ikke betyr noe, kan kanskje Alek, Tom og deres likesinnede danne egne rescue-team, der de sitter vakt for å redde hverandre om ulykken skulle være ute. De som er så godt kjent i fjellheimen. De trenger nok ikke scooter heller. Barskingene.

Jeg var ikke tenkt å kommentere noe jeg

Jeg heller vet ikke når det var skog, men jeg har lest en gang at det ikke skal være så "veldig lenge" siden. Det er forresten istider/isbreer som har formet/laget viddelandskapet (også), så det har vært litt av hvert også der Skog kan vel forflytte seg relativt fort vil jeg tro, det handler vel bare om vekstvilkår. Vinden farer fort avgårde med frø, og avføring fra enkelte dyr inneholder vel også frø.

På Hardangervidda har det vært skog før, og man kan neppe kalle det noen ødeleggelse om den kommer tilbake.

...og av og til tar Panda feil... Man kan ikke kalle det å ha tapt penger på noe man ikke har vært involvert i. I tilfelle så har jeg tapt store penger de siste årene, skrekk og gru. Hvis du mente å skrive "gå glipp av" så...

Nei, jeg vet hva en by er, men ikke forskjellen på innmark/utmark. Annet enn at det er definert av lovverk. F.eks disse fjellovergangene er ikke utmark der veien går, men fra grøfta er det utmark. Hvis der ikke var vei, ville det vært en selvfølge at det var utmark. Det hele er definert ut fra at arealet er tatt i bruk av oss mennesker. Og når vi endrer oss, f.eks jordbruk legges ned, er det fortsatt innmark. Og grensen mellom innmark og utmark viskes ut. Hvor er logikken? Jeg prøver å trekke opp relevante paralleller og vise at det ikke er så store forskjeller egentlig mellom mennesker og andre dyr. Og det har nok med at alt har samme opphav. Og hevde at menneskelig adferd ikke er naturlig er komplett uforståelig. Vi har fått våre evner av naturen, og vi bruker dem. Hva vil du kalle elefanter som river ned trær for å få mat, med det resultat at de endrer andre dyrs levevilkår, bl.a ved at noen arter ikke kan leve der lenger. Kaller du det også unaturlig, at elefantene ikke lever i harmoni med naturen? Hvis du klarer å se på mennesket som noe som er skapt gjennom evolusjon, må nå du klare å se disse parallellene? Du har jo sagt at du ikke tror noe på skaperverket. Og så er det jo litt morsomt at en vil ha det på enkleste måte om man får et beinbrudd eller lign. Da skal man reddes av disse motoriserte ikke-friluftsmenneskene. Skal du ta argumentene dine helt ut, er det kun LIVREDDENDE hjelp som skal være tillatt. Benbrudd i påska med 10-12 grader i sola kan vel ikke kvalifisere til å bli hentet av scooter vel? Det skal være et slit å være friluftsmenneske har jeg inntrykk av, man skal gå på beina!! Det må vel gå an å ha en traktorperson med pulk for å hente ned et stakkars friluftsmenneske som har skadet seg vel?? Det er ikke usannsynlig at dyr blir oppskremt bare for at en tulling har klart å pådra seg et benbrudd. Og har det skjedd ved ekstremsport, bratt skikjøring ned fra en fjelltopp, isklatring, tinderangling osv, DA er det selvfølgelig forsvarlig og man kan ikke tenke på dyrene i en slik situasjon. For ikke å si den ødelagte visuelle effekten med urørt snø, de som kommer senere kan ikke vite årsaken til. Og dermed få turen ødelagt pga scooterjævler som har vært å kjørt langt pokker i vold til fjells! HÆ! For å presisere siden jeg ALLTID (bevisst eller ubevisst?) blir misforstått: Det var ikke min mening jeg ytret i siste avsnittet, bare en parallell eller for å sette ting på spissen. Nei, nå går jeg i geografien. Innmark, utmark, neimen om jeg vet. Sikkert begge deler, men grensen er umulig å vite hvor går.. Skoggrensen der i mot, den passerer jeg, den er enkel å forholde seg til.

Du må være den rake motsetning til meg, går aldri turer og er glad i naturen. hehe..

Hva er byer? Skal du ha paralleller? Kolonier, fuglefjell, maurtuer, stimer, flokker, horder, kuber, bol, you name it. Svært mange raser enten det er dyr, fugler, fisk/sjødyr eller insekter har kompliserte samfunn på lik linje med menneskene. Selvfølgelig i varierende grad, ikke alle lever slike samfunn. Jeg ser ingen prinsipiell forskjell på at menneskene bygger en by og maur bygger ei maurtue, begge er kompliserte samfunn bygget for utvikling av egen rase, jo flere innbyggere, jo større "by". Mulig det for deg og Tom igjen er en "sær teori", men igjen, det sier mest om dere. Er jeg? Du kaster stein i glasshus nå. Hva har kildesortering med med scooterkjøring i utmark å gjøre?

Forresten Alek, på avataren din ligner du på en scooterkjører. En sint en

Jeg har ikke annet enn lagt fram saklige argument som ingen har svart meg skikkelig på, og nå er dere godt på vei til usaklighet. Da gidder jeg ikke mer. Det er tydeligvis vanskelig å finne flere argumenter med tunnelsyn... Scooterdebatter er også tydeligvis vanskelig å forholde saklig til, og igjen var det ekstrem-anti-motstanderne som ikke klarte å la være. Håper for deres syn at det ikke er betegnende for gruppen dere liksom prøver å forsvare/representere. Og til din orientering Alek, det er et rikt dyreliv overalt. Se deg omkring, og ikke minst hold kjeft og lytt når du er i innmark. Dyreliv er tydeligvis uendelig mye mer enn du skjønner. Selv i byer finner du et stort biologisk mangfold som har tilpasset seg en tilværelse med mennesker. Men slikt skjønner du ikke. Det er antagelig ikke-natur det også. Alek og Tom, dere får fortsette å chatte og være enige om jeg ikke kildesorterer, at jeg ikke bryr meg om natur, er natursvin osv. Det sier egentlig mest om dere, så bare hold på. Bye! Forresten vil jeg kommentere disse to: Nei, jeg hører du sier det. F.eks har det vært ei pest og ei plage hver eneste gang av de ca 100 skogs- og fjellturene jeg har gjort i 2006. Sier han som fortsatt tror det startet med "la det bli lys", og at kvinnfolka ble til av et ribbein.