Gå til innhold
  • Bli medlem

Svein

Passivt medlem
  • Innlegg

    3 113
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Svein

  1. :lol: Så er man vanvittig glad i noe må det altså være greit å uttrykke det også. Adjektivet som står i forhold må den det gjelder selv bestemme hva skal være.
  2. Hørte på radioen i dag tidlig at det ble søkt om erstatning for ca 45.000 rovdyrtatte rein for 2006 (vet ikke om årstallet ble nevnt så her antar jeg), ble erstattet ca 6.000, altså bare 13% av det påståtte. Nå husker jeg ikke de nøyaktige tallene hva hver enkelt rovdyrrase skal ha tatt. Uansett er rovdyrene + ørna tydeligvis av den ekstremt glupske sorten lenger nord i landet. Selv når en legger 6.000 dyr til grunn.
  3. Hmm... trives? Betyr det å være glad i/å elske noe? Tror du surrer litt med synonymene jeg nå... Hadde jeg brukt et slikt kraftuttrykk som "Jeg trives" når jeg skulle fortelle kona at..., så hadde ho leita fram både kjevle og steikepanne.. Nei, her er Fru fordomm og Herr Jante ute å går hånd i hånd...
  4. Flotte fjell!! Bildet hadde fortjent mer kontrast.
  5. Hadde vært interessant om Summit kunne si hva en som er oppriktig glad i fjellet KAN si uten å framstå som patetisk. Og motsatt, hvor langt kan en "dommer" strekke seg i å kritisere andre for å være patetisk uten selv å virke/være patetisk.
  6. Nesten enig. Der finnes veldig innarbeidede navn som ikke brukes av lokale. F.eks Jønshornet i Molladalen kalles Ramoen lokalt. Likevel er det Jønshornet som blir brukt. Slingsbys topp ble visstnok navnsatt for å "hedre", selv om han aldri var på den toppen. Lokalt heter den Ytstenestinden, men Slingsbys topp blir mest brukt. Slike eksempler er det mange av.
  7. Andre steder går det greit... Kyrkjetaket vs Kirketaket 5110 treff http://www.google.no/search?hl=no&q=kyrkjetaket&meta= 693 treff http://www.google.no/search?hl=no&q=kirketaket&meta= www.kirketaket.com Selv bruker jeg navnene om hverandre...
  8. Sex i bilen på vei over Valdresflya skulle vel også kvalifisere..
  9. Syns også det var vel korte ski, minst 12 cm kortere enn egen høyde. Tror ikke det vil være noen forskjell i læreprosessen om skiene dine er 188 eller 178. Du vil kanskje oppleve at 178cm blir for kort når du får litt fart på skiene, de blir ustabile. Vet ikke, synser litt nå.
  10. Klart det er det, skal du telle så count me in. Men noe fuck for mountains blir jeg neppe med på, er det ikke folksomt på Åndalsnes under fjellfestivalen?.....
  11. Det er det som er største problemet med å kjøpe ei ski som skal tekkes alle bruksområder. Skal du ha ei nedoverbakkevennlig ski, er den vel ikke helt tilpasset å smøre? Hva med en mellomting på støvelen, passelig stødig for nedoverbakke og ikke for klumpete når det blir mye bortover. Så tar en den korte, litt bredere telemarkskia når det er mest opp og ned og tar den litt lengre mer smørevennlige skia når det blir mer bortover. Litt dyrere løsning, men livskvalitet og turopplevelse skal man ikke prise i kroner..
  12. Trollstigenområdet Arnt henviser til, Året før gikk vi på Alnestinden 31.juli, tok på oss skiene fra veien og måtte av med de 2 steder på tilsammen 15m. Deretter kunne vi gått helt til topps på ski, men vi gikk en rundtur og fikk litt bæring også lenger oppe. Nedover ble det der i mot full rulle. Bilder fra turen finner du på http://fjellinordvest.net/content/view/66/123/ helt nederst under Romsdalsfjell - 31.07.05. Blir vel en juli-tur dit også i år tenker jeg..
  13. Smører du skiene Håvard?
  14. Godt at språket er i kontinuerlig endring, så blir det noe å diskutere... Hva hendte med kjært barn har mange navn? Å nevne at vi har utviklet språk for å kommunisere med hverandre blir vel som å pisse flybensin på bålet her... Men likevel, er det noen som ikke vet hvilket fjell det dreier seg om når Saksi, Sokse, Saksa, Saksen brukes om hverandre? Trenger ikke være noe geni i ludo for å skjønne at dette er resultatet av dialekter og tidens tann. Storm i et vannglass blir å ta i, tror jeg nøyer meg med storm i et tørt eggeglass
  15. Hehe...4 minutter var ikke så lenge nei. Er nok fugleøya ja.
  16. Sikkert mange som drar kjensel på denne...
  17. Det heter Sunnmøre ikke Sydmøre, i tidligere tider ble det skrevet Sundmøre, jfr f.eks Kristoffer Randers gamle reisehåndbok/fjellbok "Sundmøre". Nordmøre og Sunnmøre har ikke samme navneopphav såvidt jeg vet. Jeg sier "ut på Larsnes", men jeg sier også "Langevågen". Ferga mellom Aursnes og Magerholm, ingen sier Magerholmen, men mange sier Aursneset. Øy vs øya er noe annet, det heter offisielt Valderøy, Godøy osv rundt Ålesund, men så godt som alle sier Valderøya, Godøya, Ellingsøya osv. Altså veldig inkonsekvent. Og det kommer antagelig av det Morten skriver om, hvordan og når tid navnene kom. Kanskje også av dialekt. Dette med tind vs tinden/tindane har jeg selv prøvd å ha et mer konsekvent forhold til. Bruker mest tinden, men også tind, f.eks der det er Store, Nordre eller lign i tillegg til tind. Brekketinden er bestemt form, er ikke Store Brekketind også bestemt form? Slogen-eksempelet ditt Morten... -en er vel ikke noen ikke ending i det tilfellet...
  18. Skiturer i Sunnmørsalpane - vest for Hjørundfjorden, dvs deler av Ørsta + Volda, kan du bestille direkte fra forlaget http://www.iriss.no/bestille.htm Fin tur, hadde jeg hatt bedre tid den dagen hadde jeg nok tatt sikte på en skitur selv. Men siden jeg måtte være på kontoret i 3-4 tiden, ble det en tur i snøfrie omgivelser for min del. Såg at nysnøen hadde trukket seg nedover til ca 700m mer i indre. Snøfattig om dagen gitt...
  19. Jeg spør for å få i gang en diskusjon om dette uhyre interessante temaet. Artikkelen, tankegangen i artikkelen, bør absolutt være kontroversiell ifht mange av de meninger som har blitt ytret her tidligere. Mange har vært bastante i sine meninger, meninger som artikkelen tar et direkte oppgjør med. Jeg hadde trodd at flere var interessert i å kommentere den. Ifht det du skriver, ref til de samme punktene: 1. Her nevner du verning som i verning av områder. Verning/freding av dyr er et vel så viktig punkt å diskutere. Og det passer ikke inn i det resonnementet slik vi "forvalter". Hvordan er forresten fordelingen i vern av skog vs vern av snaufjell? Skog er vel viktigere enn snaufjell hvis det biologiske mangfoldet skal få utvikle seg uforstyrret av mennesker. 2. Poenget slik jeg ser det er at Norge for noen tusen år siden hadde naturlig urskog over store deler av landet. Denne ble hugget/brent for å gjøre plass til jordbruk og dyrehold. Å ta ned skogen endret levevilkårene for dyr, nå ønsker vi å verne dyr som er tilpasset slik vi har laget det. Dette er kjernen i artikkelen jeg linket innledningvis. Hva er det vi verner? Jo, en natur vi allerede har endret. Og det ser jeg at absolutt er et ikke uvesentlig moment en bør vurdere når en bestemmer seg for hva som skal vernes. Kanskje dyrearten(-e) til og med "flyttet inn" som følge av endringene... Hva da? Ut fra et synspunkt der mennesket ikke er en naturlig del av "naturen", nærmest et fremmedelement, så blir det faktisk verning av en tilstand eller en natur som er unaturlig. Er ikke det litt komisk? Selv om temaet er alvorlig nok. 3. Læring av det en gjør, helt enig. Men like fullt er det viktig å diskutere realiteter og ikke la det bli slik at politikere skal være best i klassen og slå seg selv på brystet for å si at det under min tid som minister ble det sånn og sånn med kvadratkilometer verning. Kvalitet er viktigere enn kvantitet, og som artikkelen nevner - og som er viktig å være klar over - "Verning er også et inngrep". Torgeir var inne på at naturvern i alt for stor grad bygger på følelser. Uten at jeg er sikker, men ut fra hva jeg mener å ha lest, er det er klart skille for ca 10.000 år siden. Da vi startet med "moderne jordbruk". Skogene som dekket Europa ble hogget/brent, og omgjort til dyrket mark. Dette er en massiv påvirkning av naturen og annet liv. Jeg har også lest at enkelte teorier går ut på at vi nå faktisk hadde vært inne i en ny istid hvis det ikke hadde vært for at "vi" tok denne retningen. `Hvis denne teorien er riktig, hvem kan med hånden på hjerte si at de kunne tenkt seg en naturlig utvikling upåvirket av mennesket??
  20. Innendørs heis-sitteplass. Kanskje en tv opp i hjørnet hadde gjort seg også. Sånn er det, etter dessertgenerasjonen kommer komfortgenerasjonen
  21. Tvert i mot hvis du følger med. Regnskoger er ikke tema i denne sammenhengen. HVIS disse skogene hadde vokst fram SOM FØLGE av menneskelige handlinger, da hadde de vært en problemstilling på linje med de jeg prøver å trekke fram her. Det samme vil gjelde koraller og det å sette områder under vann. Skjønner du problemstillingen nå? Kanskje du har noe annet å bidra med enn "natursvein" og "hans argumenter" osv. Jeg har ikke argumentert så veldig mye i denne tråden, derimot har jeg stilt en rekke spørsmål (se ? i setninger). Du er forutintatt.
  22. Ozzi, hvordan har mennesket oppstått..? Jeg ser ikke helt hva lover og regler har med dette å gjøre, de er jo til "bare" for å regulere vår oppførsel ut fra hvordan vi har bestemt at vi vil ha det. Ikke alle regler er logiske, f.eks forbudet mot å urinere (les: pisse) på offentlig sted. Hva er vel mer naturlig enn å kvitte seg med avfallsstoffer? Pisser noen seg ut på gata får de ikke bot, gjemmer de snabben i hekken (les: busk) men blir sett av polisen, vanker det bot. Men hvis lover/regler er noe poeng, så har også andre dyr som lever i sosiale mønstre "regler" de lever etter, regler som gjelder internt i gruppen. Å bryte = straff Dette temaet bruker å bli heftig diskutert, men ingen har tørt prøve seg på å diskutere faktumet at vi som mennesker har endret landet vårt drastisk ut fra hvordan det såg ut før "moderne" jordbruk. Og hva det har å si ut fra hva vi ønsker å verne. Hvilke dyreraser har "flyttet" til Norge som følge av menneskelig påvirkning? Som eit døme.
  23. Det bunner nok ut i om en ser på mennesket som en naturlig del av evolusjonen. Det er nå engang slik at når et rovdyr øker i antall, betyr det noe for omgivelsene. Det er helt vanlig. Et viktig poeng er "menneskelig inngripen". Når startet det? Hva er det vi griper inn i? Er "menneskelig inngripen" noe unaturlig? Ref artikkelen. Det er jo en massiv påvirkning å mate dyr som ikke klarer seg selv. Du henviser til at vi har fjernet andre rovdyr og tatt fra fjellreven dens byttedyr. Er det ikke slik her at et rovdyr/predator (mennesket) har tatt plassen til et annet eller flere andre? Må det være slik at alle arter har livets rett? Se på historien..
  24. Jeg hadde vel egentlig håpet på en diskusjon omkring de sentrale delene av artikkelen: 1. Hvorfor har det blitt slik at dagens tilstand i naturen er den vi vil bevare? Hvorfor settes dette ikke i et større perspektiv når den store påvirkningen startet for ca 10.000 år siden i europa (noe senere i Norge). 2. Hvorfor skal vi absolutt verne raser som er "på vei ut"? Det jeg oppfatter som siste ledd i evolusjonen for den isolerte "grenen". Klarer vi ikke å akseptere at det biologiske mangfoldet forandrer seg? Både i art og størrelse? 3. Vi verner for å bevare noe som er bra, men får vi i framtiden det vi vil ha? Hvorfor er noe bra? Er det en forvaltning som allerede fungerer? Hva skjer år forutsetningene endres, klarer "vernebestemmelsene" å holde følge? Sentralt under punkt to er om man klarer å se på mennesket som et naturlig element i naturen eller ikke. Og i tilfelle, når startet den "menneskelige påvirkningen"?? Når de store skogene som dekket kontinentet for 10.000 årsiden ble begynt erstattet med jordbruk? Når primatene ble til? Kanskje en gang i mellom disse? Eller den industrielle revolusjon?
  25. Helt enig! Og medias makt, spesielt tv, er stor. En kan vinkle reportasjer svært subjektivt for å oppnå en "ønsket" effekt. Noe som kanskje er tilfellet med f.eks hvalfangst. Mennesket, som andre rovdyr, "herser" med andre dyr. Det er vel i og for seg ikke så unaturlig. At dyr utvikler ekstreme "egenskaper", som til slutt kanskje blir en hemsko, er interessant at skjer. Det finnes nok en del slike eksempler, f.eks dyr som "naturlig" hører til på land, men som har utviklet seg til å mer høre hjemme i vann. Polardego sitt eksempel om skuddpremie er en måte vi forvalter på i dag, og når skuddpremien fjernes vil bestanden av den "uønskede" arten igjen øke. Er det ikke grunn til å spørre seg selv hvorfor??
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.