Gå til innhold
  • Bli medlem

Svein

Passivt medlem
  • Innlegg

    3 113
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Svein

  1. Svein

    Stormberg

    For meg virker det tullete å unnlate å vurdere Stormberg-produkter pga det noen vil kalle en dårlig reklame. Er produktet funksjonelt nok og fungerer til mitt bruk, kommer jeg til å kjøpe det. Uavhengig om modeller går i platåsko eller har med seg sennep på "tur". Ingen som trenger å gå med platåsko av den grunn, ei heller ha med seg pølse, lompe og sennepsflaska. Stormberg er et godt alternativ til gode produkter til en fornuftig pris. Jeg koser meg også med en "billig" reklame. Det betyr at jeg fortsatt kan få mye for pengene
  2. Jeg tolket spm spm et "tullespm", det tror jeg flere gjorde. Jeg tror fortsatt at det var det. Når noen har "sust rundt i Himalaya" stiller man ikke slike spm. Dette underbygget med at innlegget er skrevet med aa for å og i tillegg har ø'er. Hvilket tastatur har ø men ikke å...?? Mulig jeg tar feil. Uansett tar jeg selvkritikk. Burde la være å svare...
  3. Tom, du er i allefall flink til å skrive innlegg som ikke har noe med temaet å gjøre. Det skal du ha....
  4. Har sett litt på et bilde jeg har som viser terrenget i vestsida nord mot 1140+. Det er langt bort dit, og fotturboka skriver om vanskelige passasjer opp mot grad 6, og at det tar en lang dag å klatre fra nordtoppen til høyeste. 1140 og 1120 er forholdsvis nærme hverandre.... se bilde.... Du kan få det oversendt i orig.størrelse (1,65mb) hvis du vil. På det er detaljene bra. Jeg syns at terrenget sør for 1140+ ser vanskelig ut......
  5. Javel....jeg har aldri lest dette før, og boka mi har jeg lest litt i......nok om det. Du ser bildet....enig i at det må være der? Fant et bilde som var klarere på utsnitt, er tatt fra et stykke ned i østsida. Skaret er vel her bedre synlig. #¤##% og /%¤#"¤¤#"¤%...... jeg skulle gått over i vestsida...
  6. Hvor står det..????? Har det kommet mer utfyllende beskrivelser i senere utgaver??? (jeg har første utgave) Neeeeei......eller...... Har tatt et utsnitt av et bilde. Skaret er kanskje det som jeg har satt blå pil på? Jeg kom opp på gul strek, og de 2 korte under tinden er mine forsøk. Jeg gikk ikke over på motsatt side pga jeg var sikker på at den andre var den høyeste. Rød strek er oppgangen i østsida. Det er mulig det gikk an å gå inn i vestsida av tinden. Jeg kikka ikke etter. Var på vestsida av den til venstre. Rett nord for denne var der ei bratt renne med såpeglatte sva. Dette må stemme. Bildet i fotturboka er tatt fra nabben til venstre for det lille skaret. Det er duket for ny tur i området..
  7. Hvis noen vil sponse meg så setter jeg i gang Med utviklingen som er i gj.sn levealder kan jeg vel regne med å få holde på i 50 år framover. Men det kunne jeg trenge også
  8. Da er jo kartet riktig da.... Bare for å presisere.....jeg er ikke typen som drar med meg måleutstyr på toppene for å måle høyder osv. På fotturerhar den kun vært med en gang tidligere, men på skiturer er den ofte med. Ikke for å måle høyde, men for å måle hellinger. Til dette er det et glimrende hjelpemiddel. Nivellen vil jeg tippe måler ca 5x7x1,5cm. Altså brystlommeformat.
  9. Brukte nivelle for å måle høyden på disse lenger nord, sett ifht der jeg måtte snu rett under toppen på den nordligste av de to jeg såg på. Jeg var litt høyere enn disse. Karl E: Ja, den til høyre mente jeg måtte være den høyeste. Men etter å ha studert bildene mine i går, er det fullt mulig at den til venstre er høyest. Har prøvd å sammenligne med bildet i fotturboka, og det stemmer ikke med den til høyre. Derfor må det sannsynligvis en måleekspedisjon til 1120 toppen helt nord er vel den andre som er beskrevet i fotturboka. Denne har jeg vært på et par ganger tidligere. Såvidt jeg vet har denne kun en mulig adkomst (uten klatring), fra skaret mot Gimsdalstinden.
  10. Har ikke fotturboka foran meg, men mener at der bare står noe sånt som at østsida er enkel å gå opp til egga, og at høyeste tind har klatring grad 3. Jeg gikk opp nordsida (nord-nordøst) og ned igjen østsida. Enkle oppganger begge steder. Noen som kjenner til om ei av rennene opp fra Langeneset er farbare. Kikka litt på disse, men det er vanskelig å se noe sikkert siden rennene er brattest et stykke ned i.
  11. Fantastisk høstvær på nordvestlandet den siste uken måtte bare benyttes. Lørdag var målet å finne den høyeste av Hammarsettindane. "Fotturboka" kunne fortelle om klatring grad 3 i toppområdet, så jeg pakket med meg tauet i håp om at det skulle være tilstrekkelig for å nå toppen. På kartet hadde jeg på forhånd plukket ut 2 kandidater som kunne se ut som om var jevnhøye. Håndholdt nivelle ble derfor også med i sekken. Det var akkurat blitt lyst når jeg kjørte opp Skålholtvegen til Straumsdalen. Grinda videre opp Skålholten var åpen, så jeg sparte meg derfor et par km. Ruta gikk via Gimsdalen. Jeg passerte Gimsdalstinden og den nordlige Hammarsettinden, og gikk opp nordsida av Hammarsettindane. Noen svaberg, tverrgående hammere kombinert med is gjorde at det ble litt fram og tilbake på vei opp. Fra ca 1000m låg det ukesgammel nysnø. Jeg holdt mot øst i toppområdet, og kom over i den brede dalsida som går opp fra Grønevatna. På forhånd mente jeg at den nordligste av de to kandidatene som ligger akkurat hvor denne østlige utløperen går ut, var den høyeste. Nå var jeg mer usikker. Jeg prøvde først den nordlige. Sør på denne tinden ble det bratt klyving med gode tak et stykke oppover, før jeg møtte på et noe vanskeligere parti. Bratt og noe utsatt gjorde at jeg returnerte for å prøve lenger nord. Her var det slakere i nedre del før jeg ved et 2m høyt opptak drog meg oppå egga. Videre kom jeg meg ikke. Jeg sto nå 4-5m under høyeste punkt. Jeg brukte nivellen for å se på høyden i fohold til den sørlige. Med en god porsjon usikkerhet mener jeg at den sørlige var høyere. Jeg kløv derfor ned igjen, og rundet rundt denne for å finne mulige ruter mot toppen. Ingen pekte seg spesielt ut. Bratte opptak i sida mot vest kunne være beste mulighet. Men her måtte det da være vanskeligere enn grad 3....? slukøret konstaterte jeg at det ble for vanskelig uten bruk av skikkelig sikringsutstyr. Tauet forble derfor i sekken. Jeg fant meg en fin plass i sola og tok meg noe mat. Jeg hadde panorama mot siste del av turen: Grønevatna - Lafjellet - Blåtinden/Høgenykjen - Langfjella. Der jeg sitter kommer en 12-15 ryper flyvende rundt fjellkanten, bare 50m fra meg. Heldig for dem at jeg ikke hadde gunner på ryggen. Klokka er bare 11 enda, så jeg legger i vei ned til Grønevatna og sør til punkt 842. Videre opp langs sørryggen av Lafjellet. På vei opp her får jeg et bedre og bedre panorama mot hele den ville tinderekka fra Urfjellet til Gimsdalstinden. Fra toppen av Lafjellet er det bratt klyving nord/ned ca. 15-20m. Is og snø bidro til at det ble litt vanskeligere. Videre enkelt bort til Høgenykjen. De fleste kaller vel denne Blåtinden, men siden det finnes så mange Blåtinder velger jeg å bruke Høgenykjen. Dessuten er det jo et flott navn!! Tidligere hadde jeg gått ned ei bratt renne i vestsida her, og hadde nå lyst å klyve ned ryggen direkte ned i nordsida. Is og snø også her. Enkelt i øvre del. Midtveis nede den ca. 30-40m høye nedstigninga treffer jeg på et vanskeligere parti, hvor jeg blir presset ut i østsida. Jeg må følge en 30cm bred, bratt skrående hylle, i et parti på ca. 3-4m. Luftig. Etter dette går turen over høyeste punkt på Langfjella og videre nordover topp 1007. Jeg følger fjellsida bratt ned til Haugvatnet (611), og videre ned til Skålhoten igjen. En flott rundtur. Vel hjemme får jeg med meg hele fotballkampen Rosenborg-Stabæk. Synd VIF rota det vekk i går... Noen bilder:
  12. Brukte ikke kalkulator..... Ble klar over det, men da var jeg reist hjem fra kontoret.......Legger meg "skinnflat". Lærere kan ikke matematikk (de heller...), ifølge Clemet. Så da er vel du student eller ingeniør da..
  13. Alltid vanskelig å vurdere hellinger ut fra et bilde, men skulle jeg tippe på hellingen ville jeg sagt omtrent 40 grader. Men jeg velger å ikke tippe.. For å vite hvor bratt 60 grader egentlig er tar du ganske enkelt en 6m lang stige, setter den inn til en vegg med horisontal avstand 3,6m nede. Gå opp stigen, så får du fort vite at 60 grader er betydelig brattere enn hva bildet viser. På et tilsvarende bilde ville det sannsynligvis virke som man gikk opp en loddrett vegg.
  14. Gikk samme tur motsatt vei i slutten av juli. Flott og luftig tur med god utsikt mot kremtoppene på Rånahalvøya. Liker man ikke luften trenger man ikke å gå direkte langs eggen, selv om det absolutt er det gøyeste Som du skriver er kartet feil merket mht Dravlausnykjen. Med veldig god zoom på norgesglasset (statkart) ser jeg at de likevel har fått med seg navnet på 980. zoomer man ut blir det feil
  15. Selv har jeg en sjelden gang med en tau-stubb i sekken dersom jeg går turer jeg er usikker på utfallet. Går jeg meg fast har jeg da mulighet til å bruke tauet på returen. Alltid enklere å gå opp enn ned. Hvis du går en tur der "sikring er en nødvendighet", er du ikke da mer eller mindre over på klatring? Selvfølgelig kan det være luftige partier o.l. som er enkle, men hvor fall er fatalt. Her er det mange meninger om hva som er forsvarlig. Høyde-psyke, erfaring, underlag osv spiller en vesentlig rolle.
  16. Kjidalen såg veldig grei ut, smalt i nedre del men antageligvis kan man gå helt opp til egga mer eller mindre uten klyving. Vesttoppen av Sandgrovhornet tror jeg er 4'er fra skaret vest for. Bratt klyving fra skaret øst for. Klatring/rappell for å nå dette skaret, men gradering her vet jeg ikke. Helt klart vanskeligst å ta fra vest mot øst. Motsatt vei blir det kun klyving + 2 rappeller for å gå over begge. Her er bilde som viser godt vestsida.
  17. Det var spådd lettskyet for denne søndagen, så jeg pakket sekken og dro av gårde i 7-tida. Det var fortsatt mørkt, men jeg kunne skimte et lett skydekke. Jeg parkerte på Brunstad i Sykkylven og gikk opp til Brunstadsetra og videre inn Brunstaddalen. Det var godt med vind i lufta og skyene beveget seg fort. Over skoggrensa skrået jeg opp mot Koppeskardet. Fjellsida opp er bratt og tung, men lettgått. Ved å gå noen hammere direkte, klarte jeg å få noen greie klyvetak. Disse kan enkelt unngås. Fra skardet videre over topp 1276, Saurdalsnibbas fortopp. Denne har en pf på ca. 70m, men har likevel ikke annet navn en "fortoppen". I nordsida av Saurdalsnibba kom utfordringene. Siste 30m hadde bratte klyvetak, kombinert med frosset nysnø og noe is. Med litt sikk-sakk klyving og noen litt utsatte tak, sto jeg på topplatået (1342). Utsikten mot Brunstadhornet og Brekketindane er alene verdt turen! Jeg ville nå inspisere en tredje Saurdalsnibbetopp. Denne er delt ved ei ca 20m dyp kløft fra hovedtoppen. Enkel klyving fra sør. Videre gikk turen ned i Saurdalen og enkelt opp på Bolten (1158) via ei bred side fra øst for Saurdalsvatnet. Nedstigninga til Brunstadskaret var bratt men grei. Jeg sto nå ved et veiskille. Jeg hadde tatt med stegjern og isøks, for jeg hadde lekt litt med tanken om å legge returen via Geitskaret og Gullmorbreen. Kneet brummet litt (old news), men ellers var formen fortsatt grei. 1500 høydemetre hadde sålangt blitt tilbakelagt. Å gå Geitskaret ville gi meg ca. 500 høydemetre ekstra + 2-3 timer. Været var ikke like lettskyet lenger, men jeg bestemte meg for å ta omveien. Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê. Jeg la i vei opp til Steinreset, tyngre nå enn tidligere. Dette området bærer navnet sitt med fulle. Det ble noe trasking i stor ur, før jeg begynte på siste stigninga opp til Geitskaret. Det gikk skikkelig trått, men med Lille Brekketind i mot lindret det smertene noe. Slogen var nå hele tiden bak, så den åpenbaringen man får ved å gå motsatt vei uteble. Ei bratt bretunge, ca. 30m høy, har vært adkomsten min til/fra Gullmorbreen tidligere. Men i dag, så sent på året, var breen isete med et 3-4cm lag nysnø på. Det var vanskelig å se hva som var blåis og ikke. Uten sikring hadde jeg ikke særlig lyst å prøve meg på denne nedgangen. Jeg valgte derfor å traversere under Brekketindane en 50-100m før jeg i løs ur og delvis isete fant ei slakere adkomst til breen. Isøksa ble leita fram og stegjern tatt på og jeg gikk ned over bresida. Et par smale sprekker på breflata gjorde at jeg la turen i en bue, og fikk passert evt skjulte sprekker på tvers. På blåis opp til breens høyeste punkt, og videre ned i retning Gullmordalen. Flere sprekker i denne nedstigninga. Jeg passerte øverste sprekk, og fulgte øverste del av breen i østlig retning. Jeg unngikk dermed de største sprekkene, og kom inn på et slakere, sprekkfritt blåis område. Videre gikk turen langs østsida av Gullmordalsvatnet, ned Gullmorbrekka til Velleseterdalen og ankomst bilen 9,5 timer etter avgang. Det var lite saft igjen i beina, men etter en slik rundtur tenker man ikke på slikt. På turen møtte jeg ei enslig sjel (han tenkte sikkert det samme ) og et par rypeflokker. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv, herlig
  18. Veeeldig individuelt for når man fryser på beina (eller generelt for den saks skyld). Enkelte har konstant kalde føtter.....Andre blir aldri kalde (skal i allefall mye til).
  19. Vet at Kim på www.bergtatt.net har en liste. Men: fortsett med 30m lista di du, den er bedre.... Personlig syns jeg det er bedre å stikke innom en nabb fordi den er spennende eller fordi jeg kanskje får et annet utsyn. Ikke BARE fordi den rager >10 over neste dump. Men det var en annen diskusjon
  20. Noen som har hatt ei malingspøs fastkilt i skosålen.... DNT bør likevel ha et visst ansvar, de slenger rundt seg med røde T'er, noe som tydeligvis har satt "griller i haude" på noen.
  21. Svein

    hefteys renne

    Etter diskusjonen på en annen tråd om at sikring i Hefteys ikke var nødvendig, i alle fall mente Ole78 det, har jeg prøvd å finne litt info om renna. Etter det jeg har klart å lese meg fram til er det innsteget til renna som er vanskelig, men antagelig er det vanskelige partiet ikke mer enn noen få meter høyt. Forøvrig er det kun grad 2. Hvor utsatt er de ulike partiene, både 2'er ovenfor og nedenfor, samt selve renna? Er det vanlig å kun sikre renna?
  22. Høgrestinden er sannsynligvis av Høgreset. Uten at jeg vet det kalles den kanskje Høgrestinden på Sæbø og Nøvedalstinden i Follestaddalen eller på Standal...? Ellers er det ikke noe nytt at du har ulike navn på fjellene, alt etter hvor folk bor. Skriveleif kan det være, men også misforståelser. Geir har vel mer inside-info om dette kanskje.... Foreløpig ikke planer om flere hvor-er-dette-konkurranser, men det er fritt fram....
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.