Svein

Når ble velge bort et argument?? Hva med hensynet til naturen?? Som vel er et av hovedformålene med verning. La senere generasjoner få oppleve urørt natur. Slik kommersiell drift vanner ut formålet. Hvis velge bort er et argument, kunne kanskje helikoptertrafikk i lav høyde være lov i korte perioder, slik at andre har muligheten til å velge vekk disse periodene, f.eks kunne det i hele august være tillatt med slik trafikk?? Det er samme tankegang Nils, og det er slett ikke et forslag fra min side... Rettferdiggjøring av kommersielt styrte dispensasjoner er jeg ikke med på. Jeg tror at sommerens steinsetting bare er den første... det kommer nok flere.

Veldig informativt og godt innlegg Ragnar!! Men jeg er uenig med deg i at prosjekt steinlegging skal ha særbehandling (nå vet jeg ikke om du ytret denne meningen i og med at du satte ? bak). At det er i regi av fylkesmannen eller andre overordnede organer har ingen betydning. Helikoptertrafikk er helikoptertrafikk, det støyer og forurenser like mye åkkesom. Og det kommer til å bli flydd en del turer fram og tilbake.... Dersom hensynet til naturen var størst ville stenging av stien vært det beste. Nestbest: steinlegging/revegetering uten støyende/forurensende hjelpemidler. Når disse alternativene ikke velges, tolker jeg det slik at andre hensyn går foran (kan det tolkes annerledes..??). Hensynet til turisme hvor DNT er sentral, og hensynet til menneskers opplevelser. Hensynet til naturen kommer i andre rekke. For funksjonsfriske er det en menneskerett å få slite å herje med terrenget i Jotunheimen, slik at det må repareres ved hjelp av spesialdispensasjoner. Mens for funksjonshemmende hevdes det å ikke være en menneskerett å få oppleve det samme fra luften? Av hvilken grunn?? Funksjonsfriske tåler ikke støy!! Men støy til eget beste (les: steinsetting), det er ok. Dobbeltmoral. Økt flyhøyde mener jeg også bør være et bra tiltak. Minst 500m i den travleste sesongen (f.eks mai-sept) og 300m ellers. Selv med disse høydene kan man fly relativt lavt f.eks gjennom Leirdalen med tipp-topp utsikt til flotte fjell på begge sider. Å fly over selve fjellene vil kreve god høyde.

Aner jeg en dobbeltmoral her? Jeg rettferdiggjør ikke slik trafikk, men stiller spørsmål ved om noen skal ha særrettigheter ovenfor andre. Under påskudd av at de driver under ideelt formål? Og det er berettiget. Likhetsprinsippet er for meg grunnleggende siden det drives kommersiell virksomhet. Hvis økonomien i det hele ikke hadde spillt noen rolle, hadde stien blitt steinsatt for hand. Og hadde det vært for 50 år siden, hadde det blitt gjort av ildsjeler. Slik mange små foreninger fortsatt driftes.

Jeg sidestiller helikoptertrafikk ja, ser ingen forskjell i dette. Begge driver næringsvirksomhet. Kommersiell drift. Et helikopter er et helikopter, det støyer like mye uansett hvem det gjelder. Dessuten driver de jo næringsvirksomhet de som kjører for DNT. Og tjener penger på det...Fy. Hvis det skal være til det beste for å beskytte naturen hadde det vært på sin plass å stengt stien til den hadde fått revegetert seg selv, alternativt gjort dette pr hånd. Slik ting ble gjort i gode gamle dager.... Men dette er selvfølgelig uaktuelt.... siden det økonomisk ikke er lønnsomt. Alle som er glad i naturen og vil beskytte denne ville vel syntes at dette var en akseptabel løsning vel?? "Lufte turister" over Jotunheimen syns jeg er en litt jantete holdning. Jeg syns f.eks at en handikappet person som ikke har andre muligheter, skal få se det vi setter umåtelig stor pris på å se/oppleve: da gjennom vinduet på et helikopter. Det unner jeg han/henne, og det hadde jeg satt pris på selv også i en slik situasjon. Jeg syns også at helikopter støyer, men det reduserer ikke naturopplevelsen hvis de kommer en sjelden gang for så å forsvinne i løpet av kort tid. Jeg har vel så stort kvalitetstap på en tur dersom det er for folksomt. Hva som gleder folk på tur og hva som gir best naturopplevelse er veldig individuelt.

Jeg syns ikke det skal skilles mellom disse to typene, begge driver næringsvirksomhet til fordel for de som vil oppleve naturen. Den ene på bakken og den andre i luften. Hvem som benytter seg av tilbudet, pengesterke eller ikke ser jeg ikke som noe poeng. Det er ikke forbudt å ha mye penger, selv om mange ikke liker det (jante). De fleste her ville nok likt å være økonomisk uavhengig, slik de kunne kjøpe seg masse fritid.

Hvis dette er regulær virksomhet av sightseeing som medfører en del trafikk, er jeg mye mer bekymret for dette enn andre typer støyforurensning. Annen type forurensing er marginal. At et helikopter av og til flyger over må man uansett regne med. Luftrommet... hvor høyt? høyt over hva? Mange problemer her, muligens regulert i andre lover?. Dessuten er det stor forskjell i hvor mye støy de ulike helikopter produserer, men generelt er det vel mye. Men nå er det vel slik at i alle fall i området rundt Gjende vil det uansett bli litt helikoptertrafikk framover....

Takker!! Store Veirhaldet, eller bare Veirhaldet som den helst kalles (er en "lissje" lenger vest), er en typisk skitur. Enkel adkomst med skitrekk, flott utsikt, solrikt og bra nedkjøring. Minuset er mye folk...mye... Vassdalstinden og Saudehornet fra denne kanten har jeg også sansen for... Ligger forøvrig også ute en bildeserie fra nabotoppen Blåtinden, hvor utsikten er omtrent identisk (turdato 14.04.03). Du får bare følge med framover, godbitene kommer på rekke og rad utover våren, sommeren og høsten... både bilderapporter og nye ruteomtaler. Og så er det selvfølgelig bare å oppsøke området...

Hvilke topper da? Søre Skårtind, Kjerringøyra og Otålhornet er sikkert en bra skitur... Vet ikke hvordan det er å komme seg ned mellom Otålhornet og Kjerringøyra på ski..?

Takk for svarene! Hva med Skorgedalen - Bukkedalstinden - Vestegga ?

Jeg legger ved et utsnitt av beste bildet jeg har av nordsida. De ulike rutene jeg lurer på er inntegnet. Bildet er tatt i kveldslys, 30.06.04 fra Vassdalstinden. Fra denne kanten ser østegga rimelig grei ut...

Jeg lurer på om noen har gått andre ruter en de to "normalrutene" til topps på denne Ørsta-toppen (uten tau)? Sørryggen og Vestegga fra Vardehornet er kjente, men hva med: 1) en oppgang fra øst, kombinert med Kyrkjetinden? Høydekurvene står ikke så altfor tett på kartet langs østegga... 2) en oppgang fra nord, enten med oppgang fra Nupadalen eller via en liten topp som ligger NØ for. Siste enten via Vassdalsskaret eller å komme fra Bukkedalstinden. 3) Vestegga ved å komme opp fra Skorgedalen, evt via Bukkedalstinden. Denne er antagelig tvilsom uten klatring.... Området rett nord og øst for Saudehornet har jeg ikke trakket i. Regner med at det ligger snø lenge i nordsida. Våte svaberg?? På et par dårlige bilder jeg har, ser det brattere ut i nordsida av Saudehornet enn hva kartet skulle tilsi....

Den ene dagen denne helgen hvor det var klarvær ble benyttet til skitur i Sunnmørsalpane. Toppene mellom Skorgedalen og Vartdal/Liadal helt vest på Kolåshalvøya har vært upløyd terreng for meg, så et besøk var på sin plass. Primærmålet var Liahornet (1035) og Grøthornet (1045), men det skulle vise seg at det ikke ble tid til å gå oppom Grøthornet. Jeg var på forhånd spent på snømengdene så langt vest på halvøya, men det var ikke noe problem. Vi fulgte skiltet "Halse 1,2" på Håvoll, og kunne kjøre grusveien opp Liadalen kun halveis pga snø. Vi spente på oss skiene og fulgte veien til endes. Jeg hadde lest i fotturboka at stien går 50m lenger nede, så et kort parti i tett skog fulgte før vi fant det som måtte være en snødekket sti. Videre var det av og på med skiene et par-tre ganger, med bl.a kryssing av smeltet snø. Ved ene kryssinga holdt det på å bli årets første bad, da ene steinen jeg steg på forsvant i strømmen... Med en del småskog opp fjellsida mot Skåla, valgte vi å gå i en bue inn under Grøthornet. Sola hadde fått tatt godt i denne sida, så snøen var allerede av den godt våte typen. Fra Skåla er det 3-400 høydemetre til topps med god helling. Her begynte vi også å merke vinden. Det går raskt opp fjellsida, og på toppen står et flott byggverk av en varde. Utsikten ut mot kysten var veldig disig, litt bedre mot øst. I nord kunne vi såvidt skimte Molladalstindane, mens Fossholtinden og Åvasstinden var litt klarere. I øst kunne vi se konturene av Kolåstinden. Saudehornet og Vassdalstinden hadde vi flott utsyn mot, samme mot Liadalsnipa. Liadalstnipa er en topp som i form minner veldig mye om Romsdalshorn når den blir sett fra nordvest. Klokka var nå blitt såpass mye at vi ikke tok turen til Grøthornet. Fra Skåla er det nye ca 300 høydemetre til denne toppen, men for å rekke avtalt søndagsmiddag ble det med denne ene toppen. Bra nedkjøring på 30-35 grader ned i Skåla fra begge disse toppene. I den solvendte fjellsida fra Skåla og ned i Liadalen var snøen nå nærmest gått over til sørpe, så det var ikke rare glien på skiene. En grei topptur som er mulig å nå også fra Vartdal/Årsetdalen, enten opp Fosshola eller via Busetsætra. En bilderapport er lagt ut på http://www.tinderangling.net/info/Bilder/Sunnmorsalpebilder.htm

Mye snø generelt i vestlige fjellstrøk. Om den ligger lenge eller ikke blir spennende å se

Fant et bilde på Voldaveiret.no som viser ruta ned (helt til høyre på bildet) fra Skårasalen til Skår, med føret slik det var 1.april. Snøgrensa ser ut til å ligge på rundt 200-300m. Utover april bør det være duket for bra føre ned fjellsida. Noen som har kjørt ned fra Søre Skårtind, Kjerringøyra eller lign? Ser ut til å være variabelt, bra terreng ned der også.. http://www.voldaveiret.no/images051/web010405urke.jpg

Jeg slutter meg til Håvards innlegg, som jeg syns var godt. Jeg tror nok også det er viktigere oppryddingsarbeid som bør gjøres på Dovrefjell, istedet for veifjerning... Veifjerningen er nok bare et politisk kompromiss, for å tekke to parter.

"Ta vare på de vi har"... Beste måten vi kan ta vare på eksisterende arter, er å la dem være i fred. Enig i at jag etter vekst påvirker økologien, og derfor er største utfordringen å være mest mulig effektiv og miljøbevisst i måten vi lever på. Syns du virkelig det er naivt å tro at det vil rette seg over tid??? Da er du historieløs. Alle snakker om at alt var så mye bedre for 50-100-150 år siden, før vi -mennesket- startet den globale oppvarmingen gjennom den industrielle revolusjon. Jeg syns det er merkelig at det var så bra for 100 år siden, og med tanke på alt "ødeleggende" som har skjedd de siste 100.000 år.... Vi er ikke gjester her på jorden, men en del av det økologiske systemet, skapt gjennom evolusjon. Mennesket slik det er i dag, er garantert noe annet enn hva det vil være om 10-20.000 år. Hvis det fortsatt eksisterer da. Men pr i dag er vi en del av systemet, en for dominerende del. Og hugges skogen ned blir den likedan når den vokser opp igjen. Bare den får litt tid på seg. Ikke dermed sagt at skogen skal hogges ned, men jeg ser ikke noe problem i å beskatte en fornybar ressurs. På en fornuftig måte. "Problemet" er at viktige skoger skattes for hardt, økologisk sett.

Kommer an på hva du mener med problemer? Et av problemene for økologien er nok at menneskeheten vokser seg for stor, slik at ressursene som må tas ut blir for store. Et annet problem er at den rike del av verden sløser for mye, slik at uttaket/beskatningen av fornybare ressurser blir langt større enn nødvendig. Det være seg mat som kastes, alle engangsprodukter, kjøring til fjellet etter prinsippet en-mann-i-en-bil osv osv. Hypotetisk: hvis menneskeheten ble redusert til 1/10 av det den er i dag, ville en selv-reperasjon rette opp i løpet av kort tid. Fordi belastningen ble vekke. Det er ikke slik at noe blir ødelagt. Selv atomavfall brytes ned, bare at det tar lang tid. Avskoging er i alle fall ikke et norsk problem, her gror vi igjen... I relativt ny tid har skoggrensa vært 300m høyere enn dagens skoggrense (sør-norge), og nå er den vel på full fart tilbake... Julia: Det er ingen sovepute, jeg er opptatt av miljøet. Dette med hva som er menneskeskapt og ikke, er jeg ikke sikker på hva som er hva. Hvem ville dødd ut og ikke dersom/hvis... Det blir for hypotetisk. Jeg venter i spenning på modeller som skal prøve å forklare hvilke klimaendringer som skyldes hva. Når en art dør ut, baner det vei for en ny. Når en art tilpasser seg bedre enn en annen konkurrerende, dør den andre ut. Det har skjedd i uminnelige tider, og i grunnen også årsaken til at det finnes mennesker. Men her var det vel økologien som var tema, menneskelig rovdrift.

Det er ingen sovepute. Jeg er opptatt av miljøet. Meteorittnedslag var et ekspempel, supervulkaner er et annet. Fakta om supervulkaner: -De ødelegger store deler av jordkloden -Siste supervulkan var for 74.000 år siden -Forskning viser at de gjennomsnittlig har kommet hvert 50.000 år. -De er umulig å varsle -Resultatet er global temperaturnedgang på 5-15 grader pga solen ikke klarer å trenge gjennom det enorme gass-skyene som går ut i atmosfæren. Se f.eks her: http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/2278505.html Tilsvarende viser forskning at katastrofale meteornedslag skjer hvert 450-500.000 år. En supervulkan i USA (Yellowstone) for 640.000 år siden slapp ut 2500 ganger mer gass og glødende stein ut i atmosfæren enn vulkanen St.Helen i 1980. Jordoverflaten i Yellowstone har forøvrig hevet seg 75cm siden 1923, pga trykket fra jordens indre. Og det er vel der de forventer at noe kan skje også... Menneskelig påvirkning på miljøet er bare et spøtt i forhold til disse "selvpåførte skadene". Men naturen fungerer og reparerer seg selv. Vi som syns det er lenge med 50 år... Ærlig talt så syns jeg ikke vi har særlig påvirkning på miljøet i forhold til naturlige prosesser. Det er det sikkert uenighet om, men satt i perspektiv tror jeg de fleste skjønner det. Forøvrig fascinerende lesning om hva som har skjedd med jorden opp gjennom tiden.

Jeg har ikke lest den, og tror ikke jeg gidder å lese den heller. Jeg er fullstendig klar over at til flere mennesker som lever på jorden, jo større belastning er det på på det økologiske systemet. Men dette er kortsiktige svingninger, sett i perspektiv. Hvordan tror du det økologiske systemet har vært etter enorme "naturkatastrofer" som f.eks treff av meteoritter? Se f.eks på Ngorogoro-krateret, 200km bredt og 600m dypt. Det er ufattelig hvilke krefter som har vært i sving, og i dag er det et fantastisk dyreliv der. Hvordan ting var for 50 år siden betyr svært lite. Menneskeheten er bare et kort blaff på jordoverflaten, sett i perspektiv. Vi skal vel gi oss selv skylden for at golfstrømmen endrer seg og vi får istid her også... Selv om vi slett ikke var opphavet til at den kom... Skjønner? Naturen eller det økologiske systemet er selvreparerende så lenge det eksisterer drivhuseffekt på jorden. Hva som skjer dersom denne forsvinner vet jeg ikke, for den kan forsvinne. Pr i dag påstås det at den forsterkes, noe den sannsynligvis gjør. Men den har vært sterkere før, dvs at gjennomsnittsemperaturen på jorden har vært høyere i tidligere perioder (før menneskets tid). Alt avfall som vi produserer brytes ned, noe tar kort tid og noe tar enda kortere tid. Jeg er overhodet ingen miljø-gris, og tar min del av kildesortering osv og prøver å tenke miljø så godt som mulig. Men jeg prøver å sette ting i perspektiv.

Verner oss ihjel er nå så, men noen må gjerne definere "naturens maskineri" og hvor "skadd". Det hele må bero på en misforståelse Alle vet vel at vår lysende stjerne, solen, er opphavet til alt liv på jorden. Såvidt jeg vet, går den for fullt maskineri og kommer ikke til å slokne på x antall millioner/milliarder år ennå... Mennesket kommer til å forsvinne og en ny art inntar toppen av næringskjeden. Det sørger moder jord for. Hvis vi ikke blir truffet av en enorm meteoritt eller at en supervulkan til de grader eksploderer.... Verden var vel antagelig relativt "skadd" for 15-20.000 år siden også, da det var 1-2km tykk is her hvor jeg sitter akkurat nå.... Det må ha vært all forurensningen primatene la igjen....

Det kommer an på hva du mener med "spesielt mye folk". Hvis jeg i løpet av en dagstur i fjellet treffer på mer enn 10-15 personer, har jeg truffet på mye folk. På turen min i Snøhetta-massivet i 2003 traff jeg sikkert på 50-100 personer. Og det er mye folk. Føles omtrent som å gå tur i nabolaget. Hvorfor skal det være et slit å komme seg ut i naturen?? På vestlandet finner man traktorveier/setreveier opp til en mengde daler. Naturskjønne veier som har fått gro til. De er oppbygde for å drenere vann på sidene, men fine likevel. De er praktiske å sykle på, for den som ønsker det. Noen kjører bil, andre går. De gir enkel tilgang til fjellet, uten at noen syns de er stygge. De er en del av landskapet. Sånn kan det også være andre steder. Ikke alle veier trenger å være stygge. Dyrene vil heller ikke finne dei farlige, så lenge det ikke kjører biler der.

Morten, du skriver "Å sykle fra Spranget og inn til Rondvassbu er friluftsliv, men ikke stort større naturopplevelse enn å sykle på stølsveiene i nabolaget mitt. Forskjellen er at førstnevnte skal være en høyfjellsnasjonalpark". Kanskje, for ellers er det ingen forskjell hvis du legger lista der. Det er så mye folk som trasker i fjellet rundt Snøheim, at det ikke kan kalles naturopplevelse. Samme gjelder mange av dalene i Jotunheimen, over Besseggen osv. Om det finnes en grusvei eller ikke betyr jo ingen verdens ting. Det er forsvinnende liten forskjell mellom grusveier og opptråkkede stier merket med T'er og skilt.

Tja, tur og tur... gjorde et forsøk på Husnakkhornet i Sykkylven mandag morgen, men tåkeskyer i fjellet om morgenen stoppet meg et stykke oppi. Dvs fornuften stoppet meg Snudde ca kl 10. Vel hjemme ca 12 var det klarnet helt opp. Jeg hadde arbeid på kontoret som måtte gjøres før tirsdag, så der (dvs her..) satt jeg resten av dagen.. Håper på bra vær til helgen

Det var det da... Jeg har utsatt kjøpet litt, og byttet ut kompakt digitalen med ny Canon S70 Her får jeg etterlengtet vidvinkel med brennvidder 28-100mm (35mm), for A70'en har tilsvarende 36-110mm. 28 vs 36 er STOR forskjell. Skal bruke tiden framover på å lære meg bedre bildebehandling og bearbeiding av raw-fomat. Så får vi se hva som skjer next. Prøvde 350D i butikken, og ble overrasket over hvor lite det var. Fin størrelse for tur. Ligger vel litt i kortene at jeg går for Canon også på dslr når den tid kommer, men ingenting er sikkert...

I stedet for å bruke millioner på millioner på å fjerne veien, burde man heller spandert disse på andre, mye mer nyttige formål. F.eks Skoler, sykehus, sykehjem osv. Tror oppriktig talt ikke det finnes et menneske som tar skade av å se på denne grusveien, ikke dyr heller. Hvor lang er den? 12-15km? Anleggsaktiviteten i den perioden tilbakeføringen skjer, vil være et langt større inngrep. Alt annet enn hva som har vært til nå, vil bli til det bedre. Vi har rett og slett for god råd når vi kan spandere så mye peng på en så dustete ting.