Svein

Try this link http://www.fjord1.no/filesystem/2005/04/bussruter_2005-06_fjord1_buss_more_1808.pdf You'll find an updated daily timeschedule at page 5.

Et raskt søk i lovdata, og jeg finner dette: http://www.dsb.no/dynaweb/dbelover/belmedforskrifterogtilhoerendeveiledninger/@ebt-link;pt=19?target=IDMATCH(ID,DBE-VEILEDNINGTILFORSKRIFTOMBRANNFOREBYGGENDETILTAKOGTILSYN-1);book=belmedforskrifterogtilhoerendeveiledninger;stylesheet=dynaweb.wv (Nederste forskrift/veiledning) Der det står: Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april-15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Så da må man sjekke med sin kommune om det er er gjort avvik fra generelt tidsrom. Og så er det vel situasjonsbetinget om det er forbudt eller ikke å gjøre opp ild 1.april på sørlandet... Spørsmålet er hva som er "nærheten av"... Jeg har i alle fall funnet at bålbrenning i fjøresteinene er fullt lovlig, selv om det er skog ned til fjøra. Så da kan jeg med god samvittighet gå i land med båt, tenne bål og grille pølse hele sommeren

Jeg er mye enig med deg. Geografiske forskjeller blir dessverre altfor sjelden tatt hensyn til, ikke bare på det aktuelle området.

Kan legge til at et råd jeg fikk var å vekselsvis kjøle/varme leggen. For å provosere fram blodsirkulasjon.

Trente en del med terrengsykkel selv for noen år siden, og "mest mulig fast underlag" var ikke noen selvfølgelighet. Husker spesielt godt en episode der vi fikk kjeft av et par turgåere, for å sykle på skogssti. Det hadde seg slik at vi var 4 på skogs-/fjelltur med sykkel, og passerte et parti der sykkelen ble hengt på skulderen. Som seg hør og bør hilste vi på de to turgåerne i det vi traff dem, og de begynte å skjelle oss ut for å gjørme til stiene. Han ene turkompisen min svarte at joggesko ikke var egnet skotøy på skogstur.... Dette var ikke i Oslomarka nei, men tilfellet er slett ikke unikt. Det med joggesko som fottøy altså... At sykkel sliter mer på våte områder/stier enn skosåler er det liten tvil om.

Vårskiturer i vestlige fjellstrøk er i alle fall ikke noe problem. Årets snøforhold er vesentlige bedre enn på samme tid i fjor. 1.mai i fjor var jeg på Kolåstinden, og måtte bære skia opp til inngangen av Kvanndalen. Snøbru på elva var såvidt mulig å passere. Vi passerer vel 17.mai med god margin før snøgrensa har kommet dit opp i år vil jeg tro. Ser også av div web-kamera at det er rikelig med snø ned til 4-500moh. Derfor syns jeg det er grunn til å mistenke forholdene fra år til år å være variable...

Ser ingen grunn til at du ikke skal bli kvitt dem hvis driver mer variert trening. Som du gjør når smertene blir for store. Bare snakk om å endre bittelitt på treningsmønsteret.

Jeg tok selv ikke signalene rundt -90, og bare trente og trente. Det endte med et lite inngrep der beinhinnen ble spaltet fra beinet, for så å gro på plass på nytt. Det hjalp Med meg gikk det så langt at forsiktig trykking langs leggbeinet ga smerter. Holdt på å "dræpe" legen når han trykket på første gangen... Alternativ trening til det går over kan sikkert være greit på kort sikt. På lengre sikt fungerer det ikke, for det er en grunn til at du har fått det....

Smerter i skinnleggen høres ut som beinhinnebetennelse ja. Det er enkelt å sjekke om det er beinhinnebetennelse du har: Trykk med tommelen på innsiden av leggen, mellom leggmuskelen og leggbeinet (prøv litt opp og ned). Gjør det vondt, tyder det på at beinhinnen er betent.

Jeg har kost meg med Slingsbyboka flere ganger, og bl.a lest om da han/de besøkte Sunnmøre for første gang for ca 120 år siden. Første gangen de kom til bygda (tror det var Fivelstad i Norangsdalen), ble de spurt om hvilket ærend de hadde. Da de fortalte at de var på ferie for å nyte norsk natur, ble det forferdelse blant bygdefolket. De kunne ikke forstå at noen kunne reise bare for forlystelsens skyld.....

Enig Tom!! For noen er det ro og stillhet i fjellheimen eller ved sjøen. For andre er det reise å oppleve fremmede/andre kulturer osv, eller bare være sammen med gode venner eller familie, som de verdsetter og blir verdsatt av. Vi er så forskjellige. Alle faser av livet byr på gleder, men helt klart, det er viktig å stoppe opp av og til, se seg tilbake for å se om man har staket ut riktig kurs. "Slik som du vil ønske å ha levd ved enden av livet, slik kan du leve alt nå" (Marcus Aurelius). Problemet er at man får stadig opplevelser man verdsetter... Å få så dårlig helse at det begrenser den utfoldelsen man helst vil ha.... nei, tør ikke tenke på det

Måtte sjekke profilen din Ove. Yrke: Livsnyting!! Den skriver jeg under på. Du har utnytta fineværet siste uka til fulle!! Godt noen får mye frisk luft på jobb Forsto jeg deg rett på at snøgrensa ligger på 500m der inne??

Snøbad hører forfriskende ut, men da med mulighet for badstu etterpå Lue er viktig. Stort varmetap uten. Annet tips er jo øl-frakken... cognac gjør også nytten (mer varme pr vekt). Ellers gjelder prinsippet om at stillestående luftlag isolerer godt (vindtett skall). Jeg leste en artikkel for et par år siden om det å drikke varmt for å holde varmen. Varm mage varmer opp blodet som sirkulerer i kroppen, og blodet ytterst i huden vil dermed holde høyere temperatur: -man fryser mindre. Egentlig logisk... Jeg tror det var i samme artikkelen jeg leste at å drikke kaldt krever mye energi, for kroppen må varme vesken opp til 37 grader for å nyttiggjøre seg den. Greit tips på slitsomme turer...

Føreforhold Sunnmørsalpane - Våren 2005 Tar initiativet til en tråd hvor føreforhold, snøgrense, åpne setreveier o.l løpende kan oppdateres. Oppfordrer de som nettopp har vært på tur, kjenner noen som nettopp har vært på tur, kjenner noen som kjenner... n'so on. All info er god info. 23.04: Velleseterdalen: Skibæring opp til Vellesætra. Mye snø innover dalen. Betydelig mer enn i fjor på samme tid, da det var mye bart helt inn til Gullmorbrekka. Sør og østvendt i Sykkylven varierer snøgrensen fra 4-600m. F.eks mot Fetkollen, ca 600m. Regndalen ca 400m. Skisenterene Fjellsæter/Strandafjellet melder om 170-180cm på 800-1000m. Altså mye snø i høyden. Få tegn til løssnø. Snø med par-cm-tykk skorpe i solfattige sider høyt oppe. Standaleidet: Åpen vei fra Standal til Standalsetra, foreløpig ikke brøytet fra Follestaddalen.

Kan ikke huske at det var så bratt opp i den sida. Men der er et sva opp i der, kanskje...

Ned mot Skylstadbrekka i 8-900m høyde og for med raset 300m? Stemmer det? Kan det gå et så stort skred der

Leste denne nettopp på vg.no http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=275118 Det gikk visst bra...

Verden er ikke stor...

Opptakten: Siste 10-12 dager har det vært strålende vær for skiturer i Sunnmørsalpane. Denne lørdagen var intet unntak! Litt planlegging og diskusjon på mail de siste par dager og turen var bestemt: Vestlige Velleseterhorn, så fikk vi se hva mer det var muligheter for. Foruten meg besto turfølget av Geir og Roger. Brunstad - Storbreskaret: Vi parkerte på Brunstad lørdag morgen, og var i gang ca kl. 09.00. Med skia på sekken traska vi opp setreveien til Vellesætra. Videre oppover Velleseterdalen var det godt skiføre på skareunderlag. 800 høydemetre lå for tur fra hytta til Storbreskaret, formiddagssola varmet mer enn hva som var ønskelig. Det går jevnt men ikke fort. I Storbreskaret ble det realt sceneskifte, fra alpine fjellvegger i øst til åpent landskap i vest. Delt turlag: Vi skled ned på de flate delene av Grøtdalsbreen. Geir hadde ymtet frampå et par ganger om å prøve på Svendtinden, men jeg var skeptisk til å prøve meg på de bratte rennene i vestsida av Velleseteregga Det ble fort enighet om at han prøvde seg på egenhånd, mens jeg og Roger heller tok et besøk til Bjønnatanna. Det ble liten halvtimes pause midtveis oppe på breen, mens vi prøvde å følge med Svendtind-forsøket. Det ble med prøvde, for etter at Geir forsvant opp nedre del av renna, såg vi han aldri igjen Bjønnatanna (1470): Vi fortsatte opp på Grøtdalsbreen og nærmet oss den elegante tinden som kneiser luftig over Langseterdalen. Vel oppe, like under toppen, såg vi Geir komme ned i. Tilbakemeldinga var at bestigninga av Svendtinden var vellykket. Vi kneppet på oss stegjerna og klyvde opp på "tanna". En deilig følelse. Noen hundre meter lenger vest ser vi den skarpe toppegga av Vestlige Velleseterhorn. Det blir neste topp. På returen ned fra "tanna" legger vi ut et tau for sikkerhetsskyld. Skispor bare en vei: På vei opp mot Bjønnatanna hadde vi lagt merke til skispor som bare gikk en vei, oppover. Disse gikk videre mot Midtre Velleseterhorn og.... vekk var de. Ingen spor på selve Velleseterhornet, heller ingen spor langs Velleseteregga i nordlig retning. En oppmerksom Geir fant skispor i renna mellom Bjønnatanna og Velleseterhornet.... Vestlige Velleseterhorn (1476): Vi sklir ned på de øvre delene av Grøtdalsbreen, og går vestover. Bjønnatanna ses nå fra kanskje sin flotteste vinkel. Vakkert! Vi setter skia igjen 30-40m under toppegga og stamper opp bratta. Den smale toppegga blir mer enn smal mot høyeste nabben... En rutsjetur verken ned i Grøtdalen eller Langseterdalen er å anbefale Etter å ha foreviget inntrykkene også fra denne toppen, rusler vi ned igjen til skiene. Klokka begynner å bli mye. Returen: Det går smått nedover den nord- og vestvendte breen. Vi synker noen cm ned i skaren, så det blir ikke rare farten nedover. Halveis nede får vi muligheten til å komme inn i sørvendt terreng og det blir straks lettere å sette svingene. Nede på Breflata tar vi på fellene og gyver løs på dei knappe 100m opp igjen til Storbreskaret. Ikke rare juicen igjen i beina. Sola varmer også altfor mye. Veskebalansen er forlengst bikket over. Fra Storbreskaret og ned igjen mot Velleseterdalen har slushen frosset til skorpe mange steder, og vi må et stykke ned før vi finner den gode følelsen. Nok en drømmedag i Sunnmørsalpane føres inn på kontoen for gode minner. BILDER

Og så flytter du til Oslo

Trygt og trygt... 10 dager alene.. Vi som bor i nordvest vet at været skifter fort så langt nord i sør-norge.

Selvfølgelig er det lov å si fra. Til flere som sier i fra, jo større incentiver vil lokale myndigheter få til å vektlegge slik "tilrettelegging". For å bygge et levedyktig næringsgrunnlag. Som kanskje er største poenget med lokal styringsrett. Å sikre levedyktige distrikter.

Tror du misforstår det jeg skrev. Ikke aksepterer mer støy, men kan tåle mer støy før det reduserer kvaliteten på opplevelsen. Ikke sammenhengende støy, men støy som kommer og går (helikopter, scooter mv). Og det tror jeg kommer av at "begeret ikke er fullt", slik det er for de som bor i områder med mye støy og stress. De er vant til mer eller sammenhengende støy, og vil ha det så stille som mulig. Mens folk fra mindre støyfyllte områder er vant til å ha det stille/rolig, og får dermed høyere terskel før de reagerer. Hele skalaen finnes helt sikkert i begge leire.

Jeg står ved at veiene i norge generelt har god standard. Sentrale østland har generelt mye bedre standard enn hva som finnes mange andre steder i landet. Veiene langs vestlandet har mye dårligere standard enn på østlandet. Men vi syter ikke. Vi lever med det. Fiskerinæringen er største eksportnæringen i norge etter oljen. Som også krever logistikk på vestlandet. Siden vi importerer så mye som vi gjør, er eksportnæringene de viktigste næringene vi har. For å opprettholde valutabalansen. Løsningen min på problemet ditt er høye avgifter på dagtid og gratis kollektivtransport. Da får du redusert støy og forurensning. Så slipper du å reise nordover til distriktene for å finne det du verdsetter. Å si at infrastrukturen er på ulandsnivå er så feil som det kan bli. Kollektivtransporten i de store byene er godt utbygget, men kan bli bedre for å avlaste trafikken mer. Det går jo mer eller mindre buss/trikk hele tiden... Mye vil ha mer heter det. Så hadde det vært stort om du klarte å skrive innlegg med gode argumenter, og ikke dustemikkelbemerkninger som blir selvbeskrivende. Oslo m/omegn er sikkert et bra sted å bo for de som liker å ha det slik. Behovet for stillhet og ro blir stort, men det skal ikke andre distrikter betale/lide for. Rasjonelt tenkende mennesker tenker konsekvens. Enten de befinner seg på venstre eller høyre siden. Meg finner du på høyresiden. En mennesketype som har den oppfatning at alle andre er idioter til det motsatte er bevist, har jeg dårlig erfaring med. De er ofte dårlig likt, er maktsyke og har mindreverdighetskomplekslignende symptomer. Hva denne tråden handlet om var helikoptertrafikk og støy. De som er vant med støy i hverdagen, får ofte større behov for perioder med stillhet. De som bor i distriktene har ikke samme behovene. De kan akseptere at et helikopter passerer eller en scooter støyer litt uten at det reduserer kvaliteten på naturopplevelsen. Spm er da hvem som skal bestemme. De som mer enn gjerne legger til rette for støy der de selv bor (og syns det er greit), eller de som bor der noe skal bestemmes?

Det flotte med skiturer er liten belastning på knærne Da er det verre med sommerturene, spesielt på ettersommeren/høsten når det er få snøfelter å skli nedover på. Turfrekvensen påvirkes da av kne-formen.. Det har forresten klaffet utrolig bra med helgaværet siste 2mnd. Det er også bra for turfrekvensen Kommende helg ser også foreløpig bra ut.