Steingrim

Selv ivrig stisykler, og helt enige med de som tar til orde for å være varsom. En sykkel setter mye merker, særlig i bløtt terreng, men også på steinete og løst underlag ved bremsing (særlig når hjulet låser seg). Har sett mange eksempler på stier som blir totalt og varig forandret over tid av mange syklister. Poenget er vel at hvis du ikke er varsom så vil du på sikt bidra til å gi stisyklingen et (enda) dårligere rykte, og dermed ikke bare ødelegge naturen, men også ødelegge for alle oss andre som liker å drive på med det. Og, Norge er stort nok til at en sykle utenom naturparkene. Selvsagt en artig ide, mht nedturen (det blir det på en eller annen måte), men jeg vil kanskje anbefale at idehaveren går turen på beina først.

Mange teorier her Jeg har fått tips om å alltid klistre fellene tilbake på plastremsen som følger med, og det funker. Det gjør bl.a. at limet ikke tørker ut over tid. Det som ofte kan ta knekken på limet er skismurningen. Hver gang vil det følge med smurning over på limet, som blir dårligere. Friske feller på rengjorte ski sitter som et skudd og kan tåle masse skrensing. Kanskje ikke så lett å få til praksis, og det ikke er bare opp eller nedover S.