Joker

Hvordan i heiteste, huleste er det mulig å pakke kajakken, hive den på vannet, sette seg oppi og så først oppdage at jeg har glemt padleåra? Tabben kosta meg 3 timer ekstra i bil, men været var som skapt for loffing mellom holmene så jeg var ikke langt fra land etter andre sjøsetting før hele misæren var glemt. Planen var klar. En rundtur mellom de mange øyene og holmene i Bergsøyan ytterst på Senja. Dette er en perle ytterst i Bergsfjorden omkranset av ville tinder, det mektige storhavet i nord-nordvest, og i sør står Senjatrollet og passer på. Turen skulle også ha svært høy nytelsesfaktor. Prøvde å gjøre framdrifta så myk og rolig som mulig, for det føltes nesten som helligbrøde å vispe i den blanke havflata. Sandstrendene gliste som hvite melketenner, på himmelen var det noen maleriske skyer, og selv måkene hadde lagt bånd på seg for å skape en følelse av fullkommen idyll. Nåja, med unntak av måkene på Kvannholmen. Der reiste det seg en hel hærskare som skrek og jamret seg over denne inntrengeren, men klagingen tok snart slutt og stillheten senket seg på nytt. Begynte å nærme meg midten i dette øyriket, og der dukket en kullsvart liten knaus opp av havflata. Helt ulikt alt annet rundt og med det velklingende navnet Svartskjeret, og kongen på haugen var svartbaken. Han var heller ikke skvetten selv om det ikke var mange metrene mellom oss. Denne fuglen er rimelig svær, rundt 70 cm på strømpelesten, så det var kanskje jeg som burde være forsiktig. Vel på en dag som denne var det ingen av oss som var ute etter en krangel. All skrålingen på Kvannholmen kunne jo for alt jeg vet bare vært en melding til de andre måkene i området: "Hær kjæm en bytuilling som aldri vil få fesk i den dærre farkosten. Det e bortkasta tid å svinse rundt haue på han, så la oss heller fære å ærte ørna". Lykkelig uvitende om denne fornærmelsen begynte jeg å nærme meg "lunsjholmen". Padla ut mellom noen småholmer øst for Kjøpmannsøya og dermed var jeg med ett ute på det virkelig på storhavet. Rett nord var alt blått. Blått hav og blå himmel. Det paddeflate havet hadde endret karakter. Her var det dønninger, men det var sjarmerende rolige dønninger. Storhavet kan også kle på seg silkehansker når det er fest, og nå var det fest. En opplevelsesfest og jeg var invitert. Gikk i land på "lunsjholmen" eller Hjelmen som det står på kartet, men den kunne med fordel ha fått et annet navn, for bare 300 m lengere nord ligger enda en Hjelmen og den lignet jo virkelig på en hjelm. Tenkte jeg skulle sende inn en navneforslag til Statens Kartverk, men jeg slo det fra meg siden jeg innså at "Hjelmen med hodelykta" sannsynligvis ville bli oppfattet som en spøk. Etter at lunsjen hadde satt seg litt var jeg klar for videre ferd. To digre ørner fløt i luften høyt oppe med et par ertekroker på hjul. Jeg svingte opp mot Netøya før jeg vendte baugen hjemover, og siden jeg liker å padle i ring så tok jeg til høyre i første ordentlige veikryss. Det heter vel gjerne ikke høyre på sjøen, styrbord eller babord er vel mer vanlig, men siden jeg hittil ikke hadde møtt en levende sjel, unntatt fuglene såklart, så stod jeg fritt til å velge landbasert terminologi. Mellom Ertnøya og Kjøpmannsøya lå det et skikkelig dollarglis av en seilbåt, men med dagens vindforhold var det like greit med en manuell farkost. Runda vesttuppen av Kjøpmannsøya og hadde et åpent havstykke på ca 2 km foran meg, retning Hamn i Senja. Vannet var ikke like flatt som tidligere på dagen, men det ga på ingen måte noen negative utslag på trivselsbarometeret. Litt over halvveis møtte jeg noe jeg aldri har sett til sjøs før, en oppblåsbar kano. Jeg stoppet og slo av en prat, var jo selvfølgelig nysgjerrig på denne farkosten, og ikke minst på hvem de to som trakterte årene var. Det viste seg å være et tysk par på ferie. Båten så jo rimelig solid ut og de hadde redningsvester på så de var vel brukbart rustet. Men da jeg ble spurt om det var greit å padle videre utover fant jeg det tryggest å henvise dem til smulere farvann, og siden jeg var nordmann og dessuten "lokalkjent" så ble rådet fulgt. Gikk i land på Barden for å få et siste overblikk over denne juvelen jeg hadde fått anledning til å tilbringe en godværsdag i. De siste 2-3 km tilbake til bilen var ikke bare en ren transportetappe, men jeg hadde vært så intenst tilstede i hele dag at mottakeren var i ferd med å logge av.

Jeg tar poenget ditt Trond Erik. Planker over myrene er jo for å hindre skade som det kanskje tar hundrevis av år å helbrede, men jeg har en snikende følelse av at det ikke er i bevaringens ånd masse av denne tilretteleggingen finner sted. Jeg var i Reisadalen tidligere i sommer og fulgte en merket sti. Flere steder hadde store trær falt over stien og disse ville det vært naturlig å fjerne, men heldigvis er dette nasjonalpark så ingen har lov eller lyst å gripe inn. Stien går da enkelt og greit bare rundt trærne. Med tid og stunder råtner jo disse trærne bort og den opprinnelige stien kan atter en gang komme til heder og verdighet.

Jeg tror at hvis man går mye topptur så blir man god på nettopp det, så det er bare å peise på Erik. Det er ikke dermed sagt at den treningen man får ut av toppturene er direkte overførbar til annen idrett, skigåing, løping, sykling osv.

Vel i en ideell verden så var naturen uberørt overalt hvor jeg satte min fot. Jeg tror du må skille litt mellom hyttene og adkomsten til hyttene. Er ikke selv noen storbruker av hytter, men jeg ser på hyttene som et mindre inngrep. La oss si at det står en hytte langt inn i fjellheimen, stien er litt kronglete men helt ok å gå på. Så er det noen som finner ut at man kanskje kan sykle til hytta. Stien utbedres litt her og der. Etterhvert sykler flere og flere. Stien blir litt bredere, den jevnes mer ut og får gjerne grusdekke. Det som opprinnelig var en sti og nå blitt en vei.

Har ingen sterke motforestillinger mot merking av stier som går til turhytter, men merkingen kan gjøres såpass diskret at man ved normal gange nesten ikke legger merke til den. Var selv i Reisadalen i sommer, god sti og diskret merking. Jeg tror Lars er inne på noe når han nevner tur etter evne, og med evne tenker jeg ikke bare på at man er flink til å klyve bratte egger, men også har evnen til å kunne orientere seg og kanskje aller viktigst, evnen til å komme seg ut av en potensielt farlig situasjon. Jeg tror det har vært langt flere ulykker og uhell i merka løyper enn i umerka terreng, også hvis man regner prosent. Kanskje vi heller skulle fjerne all merkingen.

Du ville ikke gått for ei skikkelig ullue? Her holder det vel med vanlige sove-i-ro?

Det var jo litt trøst. Da finnes det forhåpentligvis ikke noen formelle retningslinjer som åpner for å male fjellene røde. Bildet ditt Busken var jo om mulig verre en kjivers. Og hva skjer når det private entrepenørskap investerer i noe? Jo, de vil ha pengene tilbake med renter, og vi ender opp med å måtte betale for å gå i fjellet. Ikke direkte ukjent fra andre land.

Den ene av Tvillingene da . Nei, jeg er nok kanskje litt på bærtur her. Utenfor mitt nedslagsfelt.

Den var ikke dum , men hvordan kunne du vite at Vidamund er snekker? Er nesten fristet til å avvskrive rødspritbrennere som egnet til matlaging, de er jo bare såvidt bedre enn telys. Gassbrennere er vel noe av det enkleste som finnes. Tenn en fyrstikk, hold den over brenneren og åpne ventilen. Voila, 2000W klar til bruk.

Det er vel gjerne Tvillingene, de Syv Søstre.

Den der malinga på de 7 søstre ser jo mildt sagt for jævlig ut. Er det i den retning Norges fjellverden er på vei? Jeg tror denne utstrakte tilretteleggingen fort kan bli som å pisse i buksa for å holde varmen. Føles godt til og begynne med, men siden blir det verre enn noensinne.

Nå angrer jeg på at jeg ikke tok en tur på Stetind da jeg var på Leirvassbu i 2003, men etter en lett antrukket tur på Kyrkja ble kroppen litt for rød for ryggsekken

Trodde jeg hadde en tørrtopp, men nå begynner jeg å lure. Det er neoprenlukking i halsen og borrelås. Har også merket meg at det lekker inn litt vann etter noen runder under vann. Uansett nå er våte ettermiddager utenfor naustdøra historie for jeg har nemlig investert i tørrdrakt og rullevideoen til Ken Ford. Planen er klar. Jeg vil lære meg rulla. Da mangler jeg vel bare et hodeplagg. Min gamle ulllue er blitt litt dårlig i strikken og flyter rundt i vannskorpa når jeg dypper hodet under vann.

Ta en titt på denne: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12883

Jeg er heller ingen ekspert på området, men i vinter suste jeg att og fram i lysløypa med lånt pulsklokke. Begynte å lese litt treningsteori, og så vidt jeg har forstått så gir den pulssonen du befinner deg i på veg oppover lite utbytte i forhold til innsats. På nedoverturen ligger du på rolig langøkt og det skal visstnok være veldig bra. Foreslår at du begynner å gå mest nedover

Det finnes sikkert flere steder som kunne hatt "behov" for en anleggsmaskin eller to, men jeg synes jo det greiest at fjellet selv i størst mulig grad setter premissene for om man får en behagelig eller trygg tur til topps.

På dette punktet er nok du og jeg på to forskjellige planeter. Jeg er ikke tilhenger av utstrakt tilrettelegging av fjellet, og iallefall ikke om dette innebærer rent anleggsarbeid. Kan man spørre om stien opp til Skåla var blitt direkte uframkommelig?

Tidligere rota jeg også med å finne kartene jeg hadde behov for. Måtte innom bokhandel eller snoke på nett uten at det var særlig tilfredsstillende. Jeg kjøpte kartbladinndelingen til Statens Kartverk, og nå kan jeg med letthet finne hvilke kart jeg trenger uansett hvor i landet turen skal gå. Har oversikten over turkartene, 1:50000 kartene og til og med noen veikart.

Kommer jo litt an på hvor du bor. Såvidt jeg vet har Oslo Sportslager Adventure Food, og i Tromsø får du kjøpt turmaten hos Bjørns kajakk.

He, he, der har du meg, men jeg bruker aldri gass om vinteren. Da er min noe antikke parafinprimus med i sekken.

Tok det heller ikke personlig Jeg synes det er flott at vi er uenig. Da får du sjansen til å overbevise meg. Monsen er selvfølgelig ingen fasit, men han fikk nå vann inn i teltet da. Tror nok vi må ta inn over oss at utstyrskommentarer fra kjente personer som f.eks.Torry Larsen, Lars Monsen og Børge Ousland vil veie noe tyngre enn uttalelser fra almuen. Det aller beste er likevel egne, eventuelt venners erfaringer, og hvis du har gode erfaringer med Bibler sin enduks så skal jeg på ingen måte overbevise deg om noe annet. Må vel komme med en liten innrømmelse. Det er vel rundt tyve år siden jeg lå i enduker om vinteren, og det var ingen god erfaring, men utviklingen har jo sikkert tatt kvantesprang siden da. Jeg er vel egentlig en todukstilhenger, men på utstyrsfronten er jeg rimelig romslig. Funker det så funker det. Gresshoppa Iglo er vel det absolutt beste teltet jeg noensinne har overnattet i om vinteren. Lunt og godt. Kunne holdt varmen med en fyrstikk. Bare en bakdel, det veide 1 tonn , du vet 4-manns telt med dobbel bomullsduk.

Hva er det som skjer der nede i sør? Besseggen drites ut, det klattes maling på Knutshø, og siste nytt fra NRK er at en gravemaskin skal lage sti opp til Skåla. Hvor er fjellpolitiet?

Har selv et Ringstind 2 og er knallfornøyd med det, men jeg ville ikke bruke det ute en vinternatt. PPe vil jo ha et helårstelt og da synes jeg Ringstind faller i gjennom.

Poenget var vel ikke om han likte teltet eller ikke, men han klarte ikke å holde det tørt inne i teltet. Jeg har ikke helt troen på endukstelt vinterstid. Legger det seg snø på teltduken så har du vel lagt et lokk på pusteegenskapene.

Før hadde vi religionen som forklaring på hvordan ting hang sammen, men nå har den blitt erstattet av vitenskapen. Og godt er det for religionen har vel vært en skikkelig bremsekloss for vitenskapen når man ser opp gjennom historien. Det er vel ikke lenge siden folk ble brent eller puttet i mørke hull dersom man påsto at jorda var rund. Jeg er stor tilhenger av kunnskap basert på fakta og ikke på historier som ikke kan bekreftes eller etterprøves. På den annen siden så vil vitenskapen aldri få fram den hele og fulle sannhet om universets tilblivelse. For hvert svar man finner dukker det opp en haug av spørsmål, så denne søken etter forståelse er like uendelig som universet.