Joker

Kanskje alpinanlegget i Kroken kan være en ide til du får rumpa opp av bakken Ellers synes jeg det er nevnt mange fine og bynære topper, men Lille Blåmann er ikke nevnt, eventuelt Rundfjellet, den lille naboen med masta på toppen. En annen topp som ser flott ut for nybegynnere er Rundfjellet (Blåkollen) i Kroken. Man kan starte fra Kroken, Skjelnan eller Movika.

Jeg tror du har helt rett i ditt første innlegg, Fjellredderen, at det sjelden er folk med inngående kjennskap til området eller folk fra redningsapparatet som uttaler seg i disse trådene. Jeg vet, med stor grad av sikkerhet, at klatreulykken i Tromsø ikke ble kommentert av noen med kjennskap til området overhodet. Har også sett dette i andre diskusjoner. En annen ting, og der er jeg litt uenig med gauldalsvidda, man kan ikke diskutere på generelt grunnlag i en tråd som omhandler en spesifikk ulykke. Alt man sier i denne tråden vil kunne henvises til den aktuelle ulykken. Det ser ut til å være enighet om at ulykker kan diskuteres, men at man ikke er helt enige om tidspunkt og hvilket faktagrunnlag som bør ligge i bunn. Min påstand er at uten at man får kjennskap til de faktiske hendelser så vil slike diskusjoner i det store å hele være nærmest verdiløse.

La oss nå ikke henge oss så veldig opp i disse få som kommer med noen sleivspark. Jeg tror rotehodet har litt for stor tro på at media er nøyaktig med fakta. Det i Sirdal kan jeg lite om, men det var en klatreulykke i Tromsø for snart to år siden der media var ganske lempfeldig med fakta. Også her ble en diskusjon satt igang med utgangspunkt i en avisartikkel med feile eller mangelfulle fakta. Her kom imidlertid en av de som jobber med sikkerhet i klatreforbundet med en del faktaopplysninger. Synes jo ikke det er galt å diskutere fakta og så kanskje trekke ut lærdom av det. At noen synes det er bedre med løse spekulasjoner og raske konklusjoner aksepterer jeg, men jeg er ikke sikker på at vi blir så mye klokere av det.

Både her på Fjellforumet og på Padleforumet oppstår det alltid diskusjoner i etterkant av en ulykke. Disse starter som regel med en link til media. Nå har jeg fulgt alle lenkene i diskusjonen om ulykken i Sirdal og ingen av nettavisene har åpnet for kommentarer. Betyr dette at de ikke ønsker noen diskusjon rundt denne konkrete ulykken? Ser vi på Sirdal-tråden så er det jo stort sett bare REs som kommer med faktakunnskap. Han er lokalkjent i området og har lang erfaring. Og så er det endel som kommer med generelle spekulasjoner på hva som kan ha skjedd, og så de som trekker konklusjoner som vi kanskje kunne vært foruten; "De er jo kunnskapsløse utlendinger uten respekt for norsk fjellheim". Hadde de som kommer med slike uttalelser sagt det samme ansikt til ansikt med pårørende? En annen ting jeg har lagt merke til, og det er nesten helt uten unntak, er at de involverte i ulykker eller de som har vært med i letingen/bergingen ikke deltar i disse diskusjonene. Hva kan grunnen til det være? Jeg er litt usikker på hva jeg skal trekke av lærdom av slike diskusjoner. Mitt inntrykk er at disse diskusjonene blir for useriøse. I klatring har man satt dette mye mer i system. Der innhenter man først så mye informasjon som mulig for deretter å prøve å komme til en slags konklusjon. Mao det stikk motsatte av det som gjøres på Fjellforum.

Det er lenge siden sist jeg var innover Tromsdalen på vinteren, men det er som regel ikke brøytet lengere enn til snuplassen ca 10-15 minutter før skytebanen. Kommunen tråkker opp løyper over fjellet, men ifølge nettsidene deres er det over ei uke siden sist de tråkket. Nå skal det sies at denne siden aldri oppdateres i helgene så de kan jo ha vært ute i dag. Løypeinfo i Tromsø

Jeg setter et klart likhetstegn mellom kaffidrikkerne på bensinstasjonene og fotgjengerne i skiløypa. De pukker på at det er deres soleklar rett til å gjøre som de gjør, og har ingen forståelse for at deres oppførsel kan ødelegge for andre. Det er slik jeg ser det to grupper som her kommer like dårlig ut. De som trenger bensin og de som vil gå på ski i skiløypene.

Da vil jeg anbefale Tromsø tidlig på sommeren. Padling ut Ersfjorden på ettermiddagen, topptur på kvelden og så setter du svingene i midnattsol.

Bensinstasjonene har fått sin parallell til lysløypekrigen: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10029849

Ta en ordentlig titt på bildet i Dagblad-artikkelen som det henvises til i første innlegg. Der kan man tydelig se hovedårsaken til konflikten. Han står i skisporet, og han gjør som fotgjengere flest. Tråkker i stykker skiløypa. Jeg ser at det etterlyses skilting og det har iallefall ingen effekt i Tromsø. Her er det to brede gangfelt, et på hver side av skiløypa, og tilhørende skilting. De aller fleste velger likevel å gå, sykle eller jogge i skøytetraseen.

Jeg ser han har med seg Real turmat, men da trenger han vel kokeutstyr i tillegg. Så prisen blir vel enda høyere. Mestparten av utstyret på listen kan brukes i flere år. Jeg tipper at deler man prisen på 5 så er man inne på ca riktig pris. Jeg forutsetter da at han ikke plutselig mister interessen for toppturer etter 1 år og kaster alt utstyret.

Nei, pila peker bare på målet når du følger kompasskursen, og den kursen er en rett linje fra der du står til målet. Hvis du begynner å vimse rundt i andre retninger så er du ute av kurs, og da må du ta ut ny kompasskurs for at pila på nytt skal peke på målet.

Tilrettelegging har en litt nifs bakside som man ofte ikke tenker over, og det er vanens makt. Jeg har gått i fjellet i mange tiår og har vokst opp med stier og røde T'er. For meg er de en helt naturlig del av friluftslivet, og jeg ser ikke på denne tilretteleggingen som et fremmedelement. Kan ikke si at jeg rygger og sier DÆVEN når jeg ser en rød T på fjellet eller i dalen. De har rett og slett alltid vært der. For litt over ti år siden var jeg på Møysalen og husker at jeg reagerte negativt på at det var lagt kjettinger på de bratteste partiene opp mot toppen. Litt av den negative reaksjonen var sikkert fordi jeg syntes kjettingene var helt unødvendig, var på dette tidspunkt ikke klar over at det foregikk guiding opp til toppen, men jeg tror reaksjonen i hovedsak skyldtes at det var så uvant. Hadde vært på mange bratte fjell før denne turen, og ingen av de toppene hadde kjettinger. Mennesket er et vanedyr og dersom vi i stor stil legger kjettinger på utsatte steder og bygger skikkelig stier rundt om i fjellheimen, så vil disse inngrepene være like naturlig for kommende friluftsentusiaster som de røde T'ene er for meg.

Det beste måtte jo være varmekabler i teltbunnen, og tillegg til batteri kunne det også følge med kabler, slik at man kunne koble seg direkte til høyspenten. Et adapter for å få volten på et behagelig nivå må jo følge med så det ikke blir så ampere stemning i teltet.

Det er bare den gamle utgaven som legges ned. Den nye versjonen av Norgesglasset lever i beste velgående

Mapsource har ikke fullgod støtte for disse nye gps'ene. Mange sliter med å overføre f.eks. veipunkt fra gps'en til Mapsource, motsatt vei går det helt bra. Mitt tips er at du satser på Basecamp eller kanskje begge programmene. En av forskjellen på Adventure og Premium er at sistnevnte er mye mer detaljert, og dermed også mye dyrere. Premium leveres også bare på minnebrikke, og det betyr at du ikke vil kunne se kartet i Mapsource. Jeg har bare en 60CSx så erfaringer med 62s får andre komme med, men du kan jo ta en titt på denne siden.

Kanskje GPSBabel er enda bedre? Jeg prøvde å smelte sammen 8 gdb filer til en gpx, og det gikk alldeles utmerket.

Aha, jeg tror jeg kanskje skjønner spørsmålet nå. Du vil flette flere sporfiler, som ligger på PC'en, til en fil? Da kan kanskje TopoFusion være til hjelp.

I Mapsource kan du legge inn så mange spor du vil på samme kart. Du åpner bare fila med det kartet du ønsker å overføre sporet til og så starter du overføringen fra gps. Hvis det er første gang du gjør det kommer det nok en liten boks opp som spør om du virkelig vil overføre sporet til gjeldende dokument. Denne dialogboksen har også en 'Ikke vis igjen'-boks som du kan hake av for. Sporene på gps'en har gjerne navn som 'ACTIVE LOG nnn', der nnn er 001 til 999. Dersom et spor på gps har samme navn som på kartfila så vet jeg ikke om noe overskrives, eller om du får en advarsel. Jeg ville nå uansett laget mine egne navn på sporene.

Fra hovedmenyen velger du 'Spor' deretter 'Oppsett'. Der kan du velge hvilken farge du vil ha på sporet.

Skjønner ikke hvorfor disse kartfanatikerne skriker opp hver gang de ser ordet gps og friluftsliv i samme setning. Hvis folk vil bruke gps på fjellet så er det helt greit, for alternativet er kanskje at de ikke har med seg noe som helst. Vil de bruke kart og kompass så er også det helt greit. Selv bruker jeg både gps, kart og kompass når jeg er ute i det fri. Denne argumentasjonen om at gps'en går tom for batteri er helt uten innhold. Man velger jo ikke å sykle på ferie fordi bilen kan gå tom for bensin. Var det ikke en unggutt som rote seg litt bort på fjellet i fjor fordi kartet hadde blåst bort? Det skal mye vind til å blåse bort en gps. Uansett hvilken tekonologi man velger, papir eller elektronikk, så må man lære seg å bruke den. Dessuten sitter det beste navigasjonsinstrumentet mellom øra.

Hvordan klarer dere å unngå at limet herder i tuppen på tuben? Brukte litt Aquasure i fjor høst, og når jeg skulle bruke tuben på nytt tidligere i sommer var det bortimot umulig å få noe ut av tuben.

78s har knappene over skjermen, og er samme generasjon som 62s. 78s er nesten identisk med 62s når det gjelder funksjoner, mangler vel bare pulsmåler.

Det er ikke uvanlig at kurspila vingler litt når man går i terrenget, og det skyldes gjerne at man ikke klarer å holde en helt bein kurs. Prøv på en rett strekning på vei så vil dere se at gps'en viser retningen ganske nøyaktig. Min gps viser riktig retning både når det elektroniske kompasset er koblet inn og når gps'en selv beregner retningen. Det nytter heller ikke å lure den ved å snu og gå motsatt vei. Jeg kan imidlertid få pila til å peke feil vei dersom jeg går mot målet, men snur gps'en sånn at antenna peker mot meg. Innstillingen jeg bruker er 2 km/t i mer enn 5 sekunder. Da slår det elektroniske kompasset inn. Når det gjelder kalibrering av kompasset så strides de lærde. Manualen sier etter hvert batteribytte, men enkelte hevder at når batteriet er tappet tilstrekkelig vil kompasset bli unøyaktig. Batteritype skal visstnok også ha en del å si for nøyaktigheten.

Normalt er insektsplagen størst i juli og kanskje først i august. I år har det vært en vinter med mye barfrost og sommeren har hittil vært veldig våt og ganske kald, så jeg tror insektene har gitt opp denne sesongen.

Denne påstanden tror jeg du bare skal vende det døve øret til. Disse påstandene kom da mennesker fikk se den første bilen, og det er skrevet tykke bøker der det harseleres over datamusen. Et argument jeg ofte hører er at kart og kompass ikke går fri for strøm, men kartet kan vel bli vått og gå i oppløsning og et kompass kan sikkert også gå i stykker. Jeg må si meg helt enig med afe. Lær deg å bruke gps, men hold også kart -og kompass kunnskapen ved like.