Vallers

Aha! Så isolasjon mot bakken er altså ikke noe å tenke på. Det blir akkurat det samme, om det skulle slå ned 20m unna deg, enten du er i direkte kontakt med bakken (liggende, stående på huk eller hvilken som helst posisjon) om du sitter på en bunnduk i et telt, har et liggeunderlag under deg, eller om du tilfeldigvis skulle vært oppå en platting? Etter at jeg startet denne tråden, så har jeg imidlertid lest at et lynnedslag kan skape store trykkbølger i en solid radius rundt nedslaget, som kanskje vil slå deg over ende eller enda verre. Så selv om ikke man nødvendigvis vil få strøm gjennom seg hvis man er i nærheten, så kan man likevel være i fare.

Enig @Kjell Iver! Det er jo bra fokus i fjellvettreglene på skred: Ta hensyn til vær- og skredvarsel. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. Men lite spesifikk fokus på lyn... Det er også lite fokus på lyn i de fleste bøkene jeg har lest om tur, friluftsliv og ekspedisjoner. Og forholdsreglene man finner i artikler og på nettet er, i mine øyne, relativt vage. Selvsagt er det store forskjeller i både klima og geografi, men uten sammenligning for øvrig, så er det nesten dobbelt så mange som dør av lynnedslag enn snøskred i USA hvert år. Det var overraskende for meg. I Norge er tallene helt annerledes, med tre registrerte dødsfall pga. lyn siden 1996 (så vidt jeg kan finne, og jeg finner ingenting om antall skader), mens det er 66 dødsfall de siste ti årene pga. snøskred. Spørsmålet er jo hvordan tallene ville sett ut hvis man tok alle som var i omløp i skredfarlig terreng de siste ti årene og heller satte dem opp i fjellheimen sommerstid, over et like stort areal, i konstant lyn/tordenvær og over en like lang sesong, i ti år på rad. Dette blir jo rent hypotetisk, men poenget mitt er vel at gode forholdsregler, utstyr og fokus på snøskred egentlig er et resultat av at så mange dessverre har blitt tatt av nettopp snøskred og at mange beveger seg i slikt terreng til tross for advarslene. Og det er veldig bra at det får så mye fokus! Det redder liv! Men isolert sett, og fortsatt helt hypotetisk, hva er farligst? Bevege seg i snøskredutsatt terreng i to måneder i strekk vs. bevege seg i konstant lyn/tordenvær i fjellheimen i to måneder? Den verste skredsesongen er jo ca. fra mars og ut april (to måneder). Savner vel egentlig bare gode kilder på hvilke forholdsregler man bør ta hvis man blir overrasket av lyn i fjellheimen, og man har typ 30-45 minutter på seg. Og siden lyn er elektrisitet, så ser jeg bare for meg (som den enkle sjelen jeg er) at det må være noen tiltak/skydd/ly som er bedre i fjellheimen enn annet.

Kjenner jeg lærer litt her Takk! Når du skriver "gjennom luften", mener du da at det har reist fra skyene og flere kilometer gjennom luften ned mot bakken? I så fall forstår jeg ikke helt hvorfor det skal ha noe å si, hvis det slår ned 20 meter unna deg. Det jeg lurer på, er vel om strømmen sprer seg i jordoverflaten i en radius rundt selve nedslagspunktet. Eller kan man fint være i kontakt med bakken i nærheten av der lynet slår ned, uten at det går strøm i deg?

Takk for gode svar! @Arcticpeak hvis du tenker Hardangervidda f.eks, hvor man ofte har høyere høyder/topper rundt seg (100-400m høyere) innenfor overkommelig avstand selv om man er ute på et sletteområde - ville du da forsøkt å komme deg nærmere "foten" av en slik høy topp, i stedet for å bli værende ute på sletta? Mtp. 100m opplysningen din. Kan det være en fordel å sitte på huk på et skumunderlag, i stedet for rett på bakken? Da tenker jeg på hvis det slår ned i nærheten av deg, og da for å unngå at du blir rammet av nedslagsfeltet.

Forsøkte meg i en annen tråd fra 2016, men labert med svar. Der var det et gjennomgående argument at "det skal så mye til for å bli rammet av lynnedslag, så det er ikke nødvendig å gjøre så mye". Å lene seg på statistikken føler jeg ikke er nok til å kjenne seg 100% trygg når det lyner rundt deg. Folk har i dødd/fått alvorlige skader i Norge etter lynnedslag, og for ikke mange år siden så gikk det med hundrevis av rein nettopp på Hardangervidda. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wpdyg/323-reinsdyr-drept-av-lyn-paa-hardangervidda-ble-kvalm-av-aa-vaere-der . Selv om firbente _trolig_ er mer utsatt, så er det ikke så lett å ta det som en trygghett når det står på som verst. Var på Hardangervidda forrige helg, og vi følte vi endte opp midt i "episenteret" av tordenværet ved et tidspunkt, hvor antall sekunder mellom lynglimt og tordenskrall var forsvinnende liten en periode. Det virket også som om uværet sirklet over vidda (område sør-øst) og kom tilbake ved jevne mellomrom over der vi befant oss fra kvelden og videre utover natta. Har lite peiling på lyn og selve fysikken, så vi følte vi tok de forholdsregelene vi i hvert fall kunne: Ikke vær det høyeste punktet i terrenget, sitt på huk, unngå myrer/vann, fjernet teltstenger, tok av klokker og unngikk å holde i metall, og satt bare under teltduken for å unngå de aller verste regnskyllene som hørte med. Det gikk bra med oss, men det var likefullt en uhyggelig opplevelse. Så i ettertid sitter vi igjen med en den spørsmål til forholdsreglene: 1. "Ikke vær det høyeste punktet i terrenget". Dette er jo litt vagt. Hvilke areal er det egentlig snakk om her? Er man f. eks. trygg nede i et "søkk" ute på et sletteområde hvis det er flere høyere topper (+200-300m) rundt deg som omkranser sletta i en radius på ca. 1 km? Eller er man da tryggere inntil/nede ved foten av en av toppene i en slik situasjon? Vi befant oss ikke midt i radiusen, og var nærmere foten av et fjell enn sentrum av sletta. 2. "Teltstenger kan virke forlokkende på lynet". Hjelper det å droppe teltstengene? (Reinsfjell Superlight, hvis typen stenger har noe å si). De går jo ikke ned i bakken, men inn i hver sin plastsokkel. Bardunene går jo til plugger i bakken, har det noe å si? At duken blir klissvåt og berører kroppene våre, er det bare dumt? Er stenger da bedre? https://www.side3.no/friluftsliv/dette-ma-du-unnga-a-gjore-dersom-det-lyner-og-tordner-6658856 Er man likevel "fucked" hvis det slår ned i bakken noen meter unna teltet? Hvor langt sprer egentlig et lynnedslag seg i radius i bakken rundt nedslagspunktet? 3. "Søk ly". Bil/hus sies å være bra ly i tordenvær. Men er man mer utsatt inne i en primitv koie ute på en slette, enn utenfor koia på et ennå lavere punkt i terrenget? Det endte fatalt for tre golfere som søkte ly inne i et "skur" på en golfbane for noen år siden. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/5960K/tre-golfspillere-drept-av-lyn-i-tyskland . Må koia være utstyrt med noe for å være "lynsikker". Mtp. jording / fysikken. Kanskje dette er spørsmål som fagpersoner må svare på, men jeg føler en del av forholdsreglene er litt vage. Spesielt punkt nr. 1. Er det noe man kan gjøre / ha med seg for å være 100% trygg?

Tar opp denne tråden igjen, da vi hadde en ubehagelig opplevelse med lyn på Hardangervidda i helgen. Å lene seg på statistikken føler jeg ikke er nok til å kjenne seg 100% trygg i en slik situasjon. Folk har i dødd/fått alvorlige skader i Norge etter lynnedslag, og for ikke mange år siden så gikk det med hundrevis av rein nettopp på Hardangervidda. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wpdyg/323-reinsdyr-drept-av-lyn-paa-hardangervidda-ble-kvalm-av-aa-vaere-der . Selv om firbente _trolig_ mer utsatt, så er det ikke så lett å ta det som en trygghett når det står på som verst. Vi følte vi endte opp midt i "episenteret" av tordenværet ved et tidspunkt, hvor antall sekunder mellom lynglimt og tordenskrall var forsvinnende liten en periode. Det virket også som om uværet sirklet over vidda (område sør-øst) og kom tilbake ved jevne mellomrom over der vi befant oss fra kvelden og videre utover natta. Har lite peiling på lyn og selve fysikken, så vi følte vi tok de forholdsregelene vi i hvert fall kunne: Ikke vær det høyeste punktet i terrenget, sitt på huk, unngå myrer/vann, fjernet teltstenger, tok av klokker og unngikk å holde i metall, og satt bare under teltduken for å unngå de aller verste regnskyllene som hørte med. Det gikk bra med oss, men det var likefullt en uhyggelig opplevelse. Så i ettertid sitter vi igjen med en den spørsmål til forholdsreglene: 1. "Ikke vær det høyeste punktet i terrenget". Dette er jo litt vagt. Hvilke areal er det egentlig snakk om her? Er man f. eks. trygg nede i et "søkk" ute på et sletteområde hvis det er flere høyere topper (+200-300m) rundt deg som omkranser sletta i en radius på ca. 1 km? Eller er man da tryggere inntil/nede ved foten av en av toppene i en slik situasjon? Vi befant oss ikke midt i radiusen, og var nærmere en fjelltopp enn sentrum av sletta. 2. "Teltstenger kan virke forlokkende på lynet". Hjelper det å droppe teltstengene? (Reinsfjell Superlight, hvis typen stenger har noe å si). De går jo ikke ned i bakken, men inn i hver sin plastsokkel. Bardunene går jo til plugger i bakken, har det noe å si? At duken blir klissvåt og berører kroppene våre, er det bare dumt? Er stenger da bedre? https://www.side3.no/friluftsliv/dette-ma-du-unnga-a-gjore-dersom-det-lyner-og-tordner-6658856 3. "Søk ly". Bil/hus sies å være bra ly i tordenvær. Men er man mer utsatt inne i en primitv koie ute på en slette, enn utenfor koia på et ennå lavere punkt i terrenget? Det endte fatalt for tre golfere som søkte ly inne i et "skur" på en golfbane for noen år siden. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/5960K/tre-golfspillere-drept-av-lyn-i-tyskland . Må koia være utstyrt med noe for å være "lynsikker". Mtp. jording / fysikken. Kanskje dette er spørsmål som fagpersoner må svare på, men jeg føler en del av forholdsreglene er litt vage. Spesielt punkt nr. 1. Er det noe man kan gjøre / ha med seg for å være 100% trygg?

Krans ser ut til å være et smart triks i rennende vann! Man kan også bytte ut treblekrokene med enkeltkroker. Da skal det mye mer til før sluken setter seg fast. Noen mener det kan føre til reduksjon i krokingsevnen og at flere fisk vil gå tapt. Til en viss grad, helt sikkert - 3 x krokingspunkter vs. 1 er simpel matte. Men så øker jo også sjansen for å få fisk når man i stedet bruker all den tiden man benytter på å løsne en treblekrok/slukmist/sette på ny svivel/sluk heller på effektiv fisking med enkeltkrok .

Er det noe sted på nettet man kan se oppdaterte målinger på vanntemp i noen av de større norske innsjøene? Forsøkte å google litt, men fant ikke så mye av relevanse. Hva er f. eks vanntempen i Femunden om dagen?

Kanskje det er pga. fugleliv/hekking og at man forstyrrer dette, men da bør vel egentlig all ferdsel uansett aktivitet være et problem.

Takk for svar! Dette gjelder østre deler av Hardangervidda, forresten. Er det lov å padle kano hvor som helst? Typ i lakseførende elver og alt mulig? Ikke ekspert på dette området, men da tenker jeg på mtp. desinfisering av utstyr osv. om det også da gjelder en kano. Er kanskje noen normer her som man bør ta hensyn til?

Generelt spørsmål. Hvis det står slik som dette i fiskeregelverk, betyr det da at det heller ikke er lov å padle kano i vannet/vassdraget? Eller er det kun fisking fra kano det siktes til?

Har padlet kano omtrent hele Sølna og ned til nordenden av Sølen, og mye rundt i den nordlige enden av Sølen. Nydelig plass! Du kan fint padle opp fra Sølen til Sølenkroken (via elva) så lenge det ikke er mye motvind. Elva er dyp og stilleflytende dette strekket. Gikk fint å line langs land også, hvis vinden ikke spiller på lag. Går an å ta en avstikker østover innover mot Årasjøen også. Etter Sølenkroken og videre oppover blir det varierende vannstand, og trolig litt for mye strøm enkelte steder til å padle motstrøms. Det går sommeråpen vei inn til Fiskevollen, om jeg ikke husker feil. Det går også vei over fjellet og til Sølenkroken, som er et flott sted å parkere/sette ut farkosten, hvis du heller vil padle motsatt vei og medstrøms. Sølen er ganske stor, så det kan sikkert bli greit med bølger hvis det blåser fra "feil" retning, men jeg var heldig med vinden og hadde det prima. Flott sandstrand i nordenden med teltplass.

Crispi Rauma har jeg vært strålende fornøyd med! Hatt samme paret i 5 år (behandlet etter hver tur). Smal og forholdsvis lett. Lær. Tror Rauma er en litt enklere variant av Crispi Valdres. Nå finnes det en som heter Rauma EVO, som ikke ser på langt nær like smidig og behagelig ut. Kan fort bli Valdres neste gang på meg.

Bare et spørsmål, HVIS man skulle møte på en nysgjerrig bjørn - enten man har hund eller ikke, men ikke noe våpen. Er et knallskudd eller en litt stor "kinaputt" noe å vurdere å ha i sekken når man ferdes i skandinavisk bjørneterreng? Varselskudd virker ofte som det som til slutt får en nysgjerrig bjørn til å stikke av i Nord-Amerika. Så noe som gir et "smell" har vel samme effekt.

Noen som er kjent i området Fyristul / Beggestul øst for Breivatn? Vest for Hjartdal. Tenkte en helgetur m. fiskestang i området markert med rødt. Har også kano. Er det noe ørret i vanna? Håper på lite folk.

For de med Ally-kano som lurer, så kan jeg bekrefte at er M5-mutterne som passer til alle skruene på rør/baug osv. Hvis man trenger reserve.

Biltema hadde like knotter som @Arcticpeak viser til, fra 3M. Kosta 30kr for en pakke med 72 stk. 5mm brede. Testet på kart i kartmappe nå, og det fungerte utmerket! Nå kan jeg holde en hånd under kartet, legge kompasset oppå og vri på kompasshuset med den andre - uten at kompasset flytter på seg. Veldig behagelig. Så spørs det hvor lenge limet på knottene holder, selvfølgelig. Men går jo an å ta med noen i reserve.

Har et standard platekompass, men irriterer meg grønn over at det sklir rundt på kartet/kartmappa når man skal forsøke å ta ut en nøyaktig kurs eller andre operasjoner. Før jeg investerer i et litt mer avansert kompass, så tenkte jeg å sette på noen svært små gummiknotter i hvert hjørne, for å se om det kunne gjøre susen. Tenker på typ selvklebende møbelknotter, men så små som mulig (5mm ish), og med så høy friksjon som absolutt mulig. Mykt gummi, f. eks. "Antiskli" er det vel noe som heter. Noen som har forslag til slike knotter og hvor man får fatt på det?

@Bjørnar Mo, takk for svar! Etter nærmere undersøkelse, så ser jeg Biltema og andre lignende utsalg selger muttersett hvor man får med div. størrelser: M3, M4, M5, M6 og M8, så da treffer jeg nok blink uansett samtidig som jeg har noen til overs til fremtidige prosjekter

Jeg ordner meg et lite rep-sett til Ally-kanoen. De langsgående rørene er festet med låsemuttere i hver ende. Tenkte å ha et par i reservere i rep-settet. Men jeg har ikke lyst til å løsne de originale for å ta med disse til butikken for å kjøpe nye. Er det noen som vet om dersom f. eks en fastnøkkel i 10mm er den som passer for å løsne disse, så kan jeg også være sikker på at alle skruer/muttere som passer 10mm-fastnøkkel har samme "skruestamme"/mutterHULL-dimensjon? Eller er det slik at en 10mm fastnøkkel kun indikerer selve skruetoppen/mutteromkretsen, mens det kan finnes at hav av forskjellige "skruestammer"/"mutterHULL"-dimensjoner som kan strammes med en 10mm fastnøkkel? Kort sagt, kan jeg ta med fastnøkkelen som passer til originalmutterne til butikken, finne en mutter som passer til fastnøkkeln, og være sikker på at denne mutteren vil passe originalskruen?

Noen som har forslag til billig tau som kan benyttes til barduner/bardunforlengere/div. andre bruksområder i leir? Flaggline fra Biltema = 54,90 pr. 25 meter. EDIT: Biltema har også teltbardun (ink. strammere) til 64,90 per 30 meter. EDIT: Biltema har også presenningsnor til 29,90 per 30 meter. EDIT: Europris har 3mm tau på rull med bruddstyrke 30 kg (det er vel nok?) for 20kr per 20 meter. Noen billigere?

Du finner nok en del god info her:

Til fjellfiske når det er dårlig med vak, så kan alltids en Daddy Long Legs lure opp ørreten. Anbefales å ha i boksen. Også noen streaking caddies. OFA har (hadde i hvert fall) en egen kartbok med anbefalte fiskevann/rapporter osv. OFA har vel også en 10-15 vann/tjern som er spesielt egnet for fluefiske, som er nevnt i denne boka.

Mye bra her nå! For å unngå at agn/mark/maggot dør før du har rukket å borre hullet til isfisketuren, så kan disse lagres mot kroppen, evt. pakkes ned i sovepose eller annen isolasjon. Forresten, hvis dere får fisk under isfiske og skal ha den til middag samme dag på turen, gjør dere noen tiltak for at den ikke skal bli stivspekt i mellomtiden? Og hva er beste måte å tilberende en stivspekt fisk på mens man er på tur?

Når det gjelder gass som brensel vinterstid, så er jeg ikke ekspert, men det er vel ingen tvil om at kapasiteten reduseres i minusgrader. Vanlig gass m. en enkel toppmontert brenner fungerer helt fint i varmere årstider, men kan bli nærmest i ubrukelig i kulda. Greit å vite for de som skal prøve seg på vintertur. Man kan gjøre diverse tiltak for å kunne benytte gass også i kuldegrader. Det finnes også gass som skal tåle kaldere temperaturer. Her har sikkert noen andre her inne gode råd, ellers så finnes det mange tråder som ser nærmere på dette. Selv sverger jeg til flytende brensel og en multifuelbrenner om vinteren, som tar enten renset bensin eller parafin etc. Forvarming hører med, men da slipper jeg tenke på utfordringene / tiltakene for å kunne bruke gass. PS! Jeg har aldri brukt rødspritbrenner, men har skjønt at heller ikke dette egner seg særlig godt i kulda.