Barskekarsten

Å alltid padle med vest er en selvfølge, men A: Det finnes padlevester som er gode å ha på og som ikke hemmer deg slik en oppblåstbar vest gjør når den er blåst opp. Har du prøvd å entre kano med en sånn ballong brystet? Jeg har ikke det, men tror det kan være litt klønete. Det er også mye vedlikehold med en oppblåstbar. Bytte av patroner, salttabletter etc. en må gjøre for å sikre at den virker. Den er på ingen måte fail safe. Oppblåstbar vest er kun en nødløsning i mine øyne. B: Aldri sitt på en flytevest. Flyteelementene er laget av lukket celle skum. Når du komprimerer flyteelementene ødlegger du cellene som holder deg flytende fortere og vesten mister oppdriftsevnen sin.

Desssverre er vi nå oppe i to stykker denne sesongen og det er fortsatt bare midten av juni. To helt unødvendige dødsfall av kanopadlere i Norge. Min påstand er at det et er ganske lett å unngå å dø mens en padler kano, for det er ikke farlig i det hele tatt Det er ikke mye som skal til for å gjøre kanoturen til en sikker og trygg aktivitet i stedet for en dødbringende risikosport. Hvorfor legger folk ut på lange kryssinger av store vann og stryk de ikke har kunnskap, erfaring eller utstyr for å håndtere? Kan gruppen håndtere en velt, der dere er eller planlegger å padle under de rådende forholt? Det er et enkelt spørsmål som gir et godt svar på hvor forberedt en er. Det er alltid en sjanse for å velte og at du ender opp i vannet. Sånn er det å padle, en risikerer å bli våt, men trenger ikke dø av den grunn. Alle kan selvfølgelig bryte sikkerhet og håndtering av velt ned til enkle regler som: Ha på flytevest, kle deg etter vanntemperaturen, tren på redningsteknikker, ta hensyn til ditt og datt. En ting er å lese det på nettet og se en youtube video en annen ting er å gjøre og erfare i praksis. Det beste er å padle sammen med noen som kan det og så trene sammen eller ta et kurs. I sommer hadde jeg satt pris på at du padlet sånn at du alltid kunne håndtere en velt under de rådende forhold så vi slipper å ha en ny sommer med mange dødbringende padleturer. Fjoråret var ille og det trenger ikke bli sånn i år også. Kilder: http://www.varden.no/nyheter/20-aring-dode-etter-kanoulykke-1.1525821, https://www.nrk.no/nyheter/mann-dode-etter-kanovelt-1.12992626

I år var det igjen den Europeiske Kano Armadaen i kristihimmelfartshelga. I år var vi faktisk to nordmenn som var nedover, Aslakp og Barskekarsten. Karsten startet ut med tre dager på Soca og Kortinica i Slovenia. Effektiv padling på flott vannføring gjorde at alle de klassiske seksjonene ble padlet, Bunker, Fridhof, Abseil og Koritnica. Onsdagen kveld kanoen ble snudd mot Lienz i Østerrike for å treffe resten av gjengen og Aslakp. Det var padlere fra England, Polen, Norge, Tyskland, Tjekkia og Østerrike på treffet selv om vi bare var ca 25 stykker i år (mot 90 i fjor) Dessverre var det fryktelig lite vann så det ble ikke allverdens heftig padling dessverre. Et par turer på Drau (Slalomstreche) og en tur på Isel, (midtre del)og en på Lieser, (nedre del)

Mulig det står noe i Køhn sin bok. For de mer spennende delene har en guiden til Tore Nossum http://frendelause.azurewebsites.net/?page_id=6611

Våtdrakt tar jeg i en stor balje med en dråpe zalo i. Tørrdrakt/Goretex går på finvask 30 grader i vaskemaskinen med vanlig vaskemiddel. Første treff på Google er jo produsentens vaskeanvisning for tørrtoppen din: http://palmequipmenteurope.com/content/care-for-your-gear#waterproofjackets

Du har vel ikke satt setet feil vei? Den laveste enden av beina er forover og "pukkelen" på setet er også forover. Du skal kun støtte rumpa på setet med knærne i bunen av kanoen og tærne pekende ned eller bakover. Det går også ann å justere bredden på på beina med å dytte de lengre eller kortere inn i stetet.

Og så må du oppfylle kravene i produktkontrolloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79

Veien fra Hakavik og opp er stengt i alle fall.

Jeg tror ikke du vil få kunder med det prisnivået du må holde for å tjene penger i den skalaen du snakker om. Sjekk konkurransen nøye. Du må konkurrere på pris, materiale, brukergrensesnitt leveringstid med fks. Materialise. Jeg jobber med produktutvikling og jobben min går bort fra å ha egen printer til avtale med ekstern leverandør siden det er raskere og billigere for oss enn å ha printer selv. Med en så liten printer som printer standard enkle plast deler tror jeg ikke du har gode utsikter til å tjene penger.

Platou i Bergen og sportsnett har den inne. Har lurt på å kjøpe den, men synes klaringen til bindingen er for stor mellom sidene av sålen og bindingen.

Jeg ville definitivt gått for varianten som gir færrest sømmer som må bli rette. Har tenk samme tanken som deg Odd Bjørn, men jeg har ikke kommet fram til hvordan jeg skal sy det for at det skal bli rett. Det må vel være ganske presise sømmer for at ikke midten plutselig skal henge? Dere som har sydd telt har dere noen tips?

Det er litt teknologi bakt inn i BC, nnn og 75mm bindinger som få tenker over. Det viktigste er passe progresiv bøyemotstand. Når du starter å løfte helen er det først lett lineær motstand og så blir den plutselig hardere å løfte helen. Det er blandt annet det som sørger for at du greier å holde balansen med gode fraspark. Dette har ikke en randobinding den er helt fri til å rotere rundt tuppen og en kan få følelsen av bikke forover hele tiden. Jeg går i alle fall og sleper skia etter med med mine atomic automatic med switchback og CXP støvler når jeg er i gåmodus. På Blefjell bruker jeg tre par med ski. Løypeski med NNN fra Liatoppen til Vassholet i løyper. Åsnes nansen med voile tre pin cable og sydpolen støvlet til å traske rundt i store ble massivet og utenfor løypene. Og Atomic Automatic med Voile switchback og crispi CXP når jeg går topptur fra Nordstul. Alle skia kommer seg alle stedene men jeg hadde nok godt for ingstad ned tre pin cable og chrispi bre skulle jeg kun hatt et par med ski. Ok ned på fint føre ok nok bortover utenfor spora. Jeg synes rando er alt for kjipt til å gå bortover i og har du litt teknikk vil du nok bli skuffet over gåegenskapene.

Om du definerer en standard hypotetisk skitur tror jeg det er lettere for folk å hjelpe deg. "for det meste flatmark og lett kupert, men også noen topper" sier ikke så mye om hva slags tur du skal på. Det er samme begrep på to helt forskjellige ting avhengin av hva referansen din er. Kupert er fort ganske forskjellig om en kommer fra Østerdalen eller Romsdalen. Det høres ut som en BC og Amundsen ski for meg. Du går fint opp på fks Snøhetta og Gaustatoppen med Amundsen og BC. Å gå for det meste flatmark med telemark/rando for meg er helt utenkelig.

Jeg har sett to generasjoner seter og tre generasjoner clips og to generasjoner stevner,men veit ikke årsmodeller på de. Kanskje finns det enda flere typer. Har aldri prøvd de nyeste klipsene men hadde i alle fall styrt unna de eldste stevnene og clips uten låsing. Setene er litt smak og behag.

GPS kombinert med Basecamp? Er basecamp et program/merkevare for noe?

Jeg tror du burde prøve deg som ansatt i et annet firma først. Da kan du høste erfaringer og se hvordan det faktisk er uten at du løper noen risiko i form av investeringer fra egen lomme. Personlig hadde jeg holder jeg meg laaaangt unna denne typen jobb. Dels fordi det er lett å ødelegge sin egen friluftslivs glede ved å gjøre det til jobb og dels fordi timelønna er lav sammenlignet med annet type arbeid.

Voks og innsmelting i stekeovn funker også om en ikke gidder å føne eller stryke alt.

Sånn prismessig var tanken rundt å holde oss rundt 5000 kr. Størrelse ca 60 cm bredt. Jeg er fult klar over at kunst koster penger, derfor var tanken å holde oss til grafikk, og ikke nødvendigvis en kjent grafiker.

Tror nok vi velger å ikke investere alle sparepengene i Kittelsen eller Gude. Har vært gjennom http://www.norske-grafikere.no/nettgalleri. Rolf Nerli og Kristian Finborud skal jeg ta en nærmere kikk på.

Veggene hjemme er fortsatt ganske tomme, og siden vi er mye borte har vi ikke brydd oss så mye med det før nå. Nå er tiden kommet for å fylle litt på veggene og jeg trenger noen tips til hvilke kunstnere jeg skal se i katalogen til. Har noen noe tips til kunstnere med naturmotiver? Fortrinnsvis grafikk siden det er det vi har litt av fra før.

Bare gå med våte sko er det letteste synes jeg. Ta på tørre sokker, dra en brødpose over og ta på skoa.

Kommer veldig ann på hvordan du sitter i kanoen og hvor du padler. I leikebåten sitter jeg med vristene flate mot bunnen og må ha lave sko som er myke i helen og uten spenner og snøring. Bæring er jo aldri et tema i leikebåt så da går det greit med myke såler. Det er typisk greit med enkle sko i neopren ol. I elvekanoen bruker jeg stivere padlesko med skikkelig såle. Springing på langs elv for synfaring, baksing med båt og svømming i stryk er ikke så greit med myke såler. Jeg ser Five Yen Canyoneer og div Astral sko er populære. Styr unna Five Ten Water tens, de detter veldig fort frahverandre. Jeg foretrekker ganske stive sko så jeg får god støtte mot pedalene uten å å få vondt i tærne. Da padler jeg med tærne pekende rett nedover og vrista i ca nitti grader. Sånne sko blir fort kalde om du ikke har neoprensokker eller tørrdraktsokker inni. I allyen padler jeg bare med de vanlige padleskoa mine siden det er det som ligger i kassa sammen med resten av utstyret. Sletne joggesko, sandaler ol funker fint sammen med ullsokker. "En ekte kanopadler er alltid våt på beina" er et gammelt utrykk.

Poenget mitt med å forsøke å motbevise myten er at folk kan finne på å legge ut stor sjø i den tro at de kan: og og bruke dette til å komme seg trygt over. Årets statistikk på kryssing av store vann i kano er allerede tragisk nok som den er.

Det er vanskelig å finne seriøse kilder som motbeviser en myte. Hvis hver 7 bølge er stor burde det vel finnes en masse dokumentasjon på det? Den gjeldende anbefalte praksis for desing og modellering av bølger fra DNV GL sier i alle fall at det ikke er noe mønster i havbølger slik Tiur3 påstår.

DNV RP-H103 Modelling and Analysis of Marine Operations: 2.2.1.1 Ocean waves are irregular and random in shape, height, length and speed of propagation. A real sea state is best described by a random wave model. Enkelt og greit er bølger i havet tilfeldige og en har ikke greid å finne noe mønster i de. Mennesker er gode til å finne mønstre i tilfeldig generert data så det er ikke unaturlig at sånne her myter oppstår, men de er og forblir myter.