Line

Kim, din kjeltring, skurk, TYV Dette slipper du ikke billig unna med

Høsten har gjort sitt inntog i fjellet, og lørdag var det knallfint med klar og skarp luft, nydelige høstfarger og utsikt videre enn videst mot fjell og tinder i kontrastfylte positurer. Kim fulgte meg med glede på tur i dag, så jeg skulle slippe å gå alene selv om han hadde vært på alle toppene før. Vi møttes på parkeringa ved Knutshøi kl. 8 om morgenen og la i vei innover mot Kvassryggen. Etter å ha krysset Leirungsåe på brua, skar vi rett opp lia mot vann 1594. Det ble så varmt etter hvert at svetten fosset til det plagsomme, noe vi ikke hadde regnet med i dag, og det var bare på toppene vi fikk behov for litt mere klær. Fra Kvassryggen fikk vi dagens første glimt av Jotunheimens majestetiske tinder, og deretter var det bare å gå og nyte synet mer og mer etter hvert som flere topper dukket fram. Fra Kvassryggen bar det videre mot Høgdebrotet, og etter en halvtime nådde vi varden og satt og kikket videre mot Tjønnholstindene. Nysnøen lå hvit på vestsidene av fjelltoppene mens østsidene fortsatt var bare. Mot Tjønnholstindens østtopp gikk vi i den østre kanten av den vesle breen under toppen. Der lå det hardpakket nysnø blant steinene som var fin å gå på. På toppen av den vesle breen fulgte vi brekammen rett vest og over i steinene igjen. Selve toppen er rett og slett en stor steinknaus på en rygg, og det er ikke mange gode tak til å dra seg opp. Men med et broderlig lår til låns for å få et ekstratrinn å stå på, samt et kraftig dytt opp, sto jeg ved varden:) Kim kom seg såvidt opp ved egen hjelp, og ned igjen var det bare å sette seg ned og hoppe. Videre mot selve Tjønnholstinden surret vi litt bortover ryggen før vi kom oss litt ned i fjellsiden i en renne hvor det heller ikke var mange takene, men etter litt oing og rutsjing fra min side, kom vi oss ned... Resten av veien gikk greit langsetter skråningen. Etter 6 timer sto vi på toppen og skuet utover, og Kim slo av en prat med to karer som hadde gått foran oss helt fra Høgdebrotet. Snart kom det en hel gjeng med folk oppover fra Tjønnholsoksle, og vi overlot topplatået til dem og bega oss nedover. For å slippe all steinen gikk vi over hele Steinflybreen, og deretter ned mot sørsiden av Semelhøe. Der kom vi inn på stien og fulgte den et lite stykke før vi skrådde mot Leirungsåe. Vi hadde tenkt oss en morsom avslutning på turen og ville vade elva istedenfor å gå bortom brua. Vi valgte bare et tilfeldig sted, og det begynte veldig bra:) Kim satte foten uti og borte ble den og han måtte nedi med den ene armen for ikke å krasjlande på baken i elva. Jeg prøvde å gripe fatt i ham, men det var ikke så lett når han veivet rundt med isøksa i farlig positur på sekken. Men han datt ikke... Kim tok det litt forsiktigere etterpå, og med meg på slep tok vi et skritt av gangen mens vannet stod til langt oppå lårene i iskaldt brevann, men det tenker man ikke over når man har nok med å finne stødig fotfeste. Over kom vi, og etterpå var det bare det korte stykket tilbake til bilveien som gjenstod i surklende sko. En slik avslutning på turen anbefales:)

Hm, glemte å si at veien er åpen for alle, men såvidt jeg har hørt kan du ikke kjøre helt inn til Snøheim, men nesten

Jeg var innover mot Snøheim (men tok av til Maribu) for to uker siden, og jeg regner med at det fungerer på samme måte som da ennå... Det er bom, selvsagt, og du får adgangskort (til å mate i en boks ved bommen) i Forsvarets bygning like ved E6 mot å betale 30 kr.

Jeg har mine øyeblikk, Kim

Jeg var på en topp i Nord-Fron i går kveld, og kunne se rett mot Besshø, Nautgardstind og andre topper deromkring, og såvidt jeg kunne se fantes det ikke snø i det hele tatt (litt vanskelig i kveldslyset)!

Må friste alle som kunne tenkt seg å bo litt nærmere høyfjellet : Det ble en frisk kveldstur på Saukampen 1659 m.o.h. i Nord-Fron kommune i dag. Valgt lettest mulig rute innover nesten flate vidda, og de seks kilometerne gikk fort unna. Fra toppen kunne jeg nyte synet av 2000-metere på rekke og rad i Jotunheimen, Rondane og på Dovrefjell. Ikke noe snø i sikte ennå! Valgte joggeskoa i dag for å kunne sette opp farten litt på tilbakeveien, og fins det noe bedre enn å spurte av gårde over gress- og mosedekt fjellvidde med vinden som suser i ørene og sola som går ned og skaper magisk stemning...? Da føler jeg meg fri som fuglen :

Kan jeg også slenge meg med??

Jo, Vinstra er en fin plass å bo på, det kan jeg skrive under på! Men det kan sikkert bli i kjedeligste laget for byfanter, for det er ikke mye å finne på her utenom det man finner på selv Liker man derimot å dra til fjells er det midt i blinken å bo oppi dalen med korte avstander til utrolig mange fine fjellområder. Om to uker har jeg tenkt å prøve meg på Jervefonni igjen, men da som kjerringa med staven(e). Jeg satt og kikket på Storbreagrovi fra bilen på vei hjem igjen, og da slo det meg det du nevnte, Tom, at det kanskje kunne være lettere å krysse bekken lenger ned enn opp. Neste gang SKAL jeg i alle fall over om jeg så må lede om vannløpet til mange bekker små

Jeg bor så nære Jotunheimen at jeg kan nå mangfoldige 2000-metere før jobb når jeg jobber på kveldstid, og i dag hadde jeg tenkt meg på Jervefonni. Men det viste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg hadde ikke tenkt på det som et mulig problem en gang, men jeg kom meg faktisk ikke over Storbregrovi... Bekken rant stri og grumsete, og etter en del sondering inkludert et par forsøk på kryssing med vann til over knærne fant jeg ut at nok fikk være nok. Jeg kan godt bli våt, men det er forskjell på å bli våt fra knærne og ned og fra hodet og ned (særlig uten ekstra klær ), så neste gang skal jeg ta med noe å holde i. Jeg brukte et par sekunder på å bestemme meg for å gå på Skardalstinden i stedet, og raste videre inn til Leirvassbu. Var usikker på tidsbruken innover og skrittet hastig avgårde og unnet meg bare en bananpause før toppen mens jeg siklet etter matpakka i sekken oppover steinrøysa. Skydekket lå tett rundt toppen, og vinden pisket regnet i anskiktet, så det ble ikke noe langt toppopphold. Så ingenting heller, kunne bare ane stupet på siden og såvidt skimte ryggen videre. Returen gikk unna på null komma niks, så jeg fikk bedre tid enn ventet på kjøreturen tilbake. Til alle dere som har tenkt dere til området rundt Leirvassbu i helga, kan jeg opplyse om at det er minimalt med nysnø, man kan såvidt ane noen flekker over ca. 2000 m.o.h. I dag var det egentlig varmt i fjellet. Men det var i dag, i morgen kan det stille seg helt annerledes...

Noen som har tips til en bra kroppssele? Trenger en kombi klatre- og bresele til lettere turer. Skal ikke lede, bare dilte etter andre... Lager Black Diamond kroppsseler?

Dette er noe jeg også har lurt på mange ganger... Selv er jeg ei jente på 27 år som samler på 2000-metere, og etter å ha vært på 70 topper nå, sitter jeg med det inntrykket at det er flest menn som beveger seg i den høyden. Hvorfor har jeg ikke noe godt svar på, for jentebestanden klarer dette like godt som karfolka. Jeg går mye alene på 2000-metere også, og det ser jeg heller ikke på som noe problem. For min del har oppveksten min og familien min betydd mye for min stigende forkjærlighet for fjellet, og det var broren min, Kim (www.bergtatt.net), som smittet meg med 2000-meter "basillen". Nå har søsteren min (14 år) også fattet interesse for 2000-metere og har alt vært på over 20 stykker. Så det går an!! Kanskje jentene rett og slett ikke er klar over hvilken fantastisk fjellverden vi har her i landet over 2000 meter?!?