eer

Rumpetaske er fremtiden! Fremtiden er rumpetaske! Mulig denne blir for stor(?), men siden den kan komprimeres slenger jeg den inn i diskusjonen. Jeg har kvittet meg med alt annet i rumpetaske-sjangeren og har de siste årene benyttet Klättermusen Fimmafäng 2.0. Denne har multifunksjon for meg, og jeg har den tilnærmet alltid med meg. Mitt bruk kort oppsummert: -Belte til hundelufting, daglig. -Veske til mobil, lommebok, ladere, briller etc., daglig. -Rumpetaske til joggeturer med og uten bikkje. -Trekksele til pulken, når jeg ikke bruker sekken til dette. -Dagstursekk. -Topplokk til større tursekker. -Førstehjelpspose, når på jobb med barn/unge i friluft. Laaang oppsummering: Har rigget den med to medium/medium-små karabinere tredd inn i stramme-mekanismen på hver side av hofta. Disse fungerer da som feste til pulken, til å henge hanskene i, til å henge caps’en i, til å henge kniven i, til å henge «kalkposen» med godbiter til bikkja i etc. «Taska» er relativt stor, men kan ved hjelp av medfølgende fastmonterte strikk-løsning, komprimeres til størrelsen av en Falunkorv. Store dragere til den doble glidelåsen gir meg enkel tilgang til innholdet selv om taska er på kroppen, selv om jeg har nedsatt bevegelighet i begge skuldrene. Glidelåsene er kraftige og tåler belastningen av at jeg faktisk må ha fart og slenge armene bak på grunn av skuldrenes begrensning. Den lille mesh-lomma er genial til enten mobil, gps/Foretrex 701, solstift, skismøring eller bæsjeposer. Lett å komme til for å ta ut av og legge inn i, selv med hendene på ryggen. Aldri opplevd å miste noe ut av lomma. Kompresjons-strikken oppå lokket er fin til å feste sitteunderlag, ekstra klær eller sporline i. Og jeg bruker den ofte til mellomlagring av lue, hals mm. når vær eller aktivitet er varierende. Jeg har også bikkja festet i endene av hoftefeltet med en karabin. Både når den har trekksele og vanlig sele. Etter å ha gått på en smell og to, så liker jeg stort sett å ha med meg en lommekniv, tennstål og litt ekstra klær uansett hvor kort tur jeg skal på. Bruker ofte en dunvest til å fylle opp volumet for å unngå risting og skrangling, for på den måten å «slippe» å bruke de ekstra sekundene det tar å bruke kompresjons-strikken. Bruker også taska som topplokk til begge tursekkene mine (to minimalistiske 40l og 65l Arcteryx sekker). Spenner den fast som på kroppen, men under skulderstrammingen på sekken, og med en karabin i nedre/bakre hempe for komprimering av taska. Dermed er den kjapp å ta av og bruke som dagstursekk og/eller reiseveske på tog/buss. Er taska full og tung, og jeg ikke bruker den som trekksele/hundebelte, varierer jeg med å bære den på ryggen, på skrå som et bandolær. Rommer akkurat en 700ml titankjele og alt annet jeg trenger for en lengre dagstur, når jeg pakker litt minimalistisk. Robust sak som jeg regner med å slite på i mange år før den må byttes ut. Den nye Fimmafäng Uggla kommer med øyer/festepunkter til pulk. Lykke til med jakten 😊

Mulig du tenker på Ethafoam? Den finnes i 10mm vet jeg. Men jeg har en gammel på et sted mellom 4 og 5 mm tykkelse - dette er den som gjelder! Tåler relativt mye (sammenliknet med Jysk-underlaget) og er tynn og lett nok til det bruket du skisserer. Jeg bruker det også som gulvbelegg i teltet om vinteren. Ellers har du jo Exped Doublemat Evazote som kan være et alternativ å lage noe ut av(?). Skulle du klare å spore opp Ethafoam i 4-5mm tykkelse, så er jeg (og kanskje flere med meg(?)) med på spleiselag på rull, om det er store kvanta du må kjøpe😊

Tusen takk for deres inkluderende opptreden ovenfor en som har tatt steget og «kommet ut av skapet» @Marius Engelsen He he Nå hadde, meg bekjent, ikke Nansen tilgang til et system med så effektiv utnyttelse av varmen som et Trangia stormkjøkken kan tilby. Med et slik system så fungerer jo sprit helt utmerket om vinteren – alt annet er feilinformasjon! Mener jeg. Når det er sagt, er jeg veldig ydmyk til alle der ute som har mye mer erfaring og kunnskap enn meg. Både med brennere, ekspedisjoner og friluftsliv generelt. Tilnærmet alle bruker jo en type brenner under samlebegrepet primus, spesielt om vinteren – så jeg sier ikke at det ikke fungerer og sikkert kan være beste løsning for mange i flere tilfeller. Men etter å ha hørt på flere av deres påstander i mange år, gått runden selv, og gjort meg mine dyrebare erfaringer, så dukker det opp en del kritiske spørsmål i mitt hode; En vanlig mann som meg, får noe til å fungere særdeles utmerket, i alle situasjoner over lang tid, uten noe black-magic, tross at «ingen andre» får dette til? Hva skjer? Noe merkelig er det ved dette! Selv om jeg er helt unik som menneske, så kan vi ikke regne meg og min type bruk av Trangia Stormkjøkken med spritbrenner som unikt. Jeg vil tro at jeg snarere tvert imot er akkurat den typiske brukeren som stormkjøkkenet er produsert for. Kanskje ligger årsaken i at jeg kun har benyttet dette ned til -32 grader celsius, og at det skjer drastiske endringer når vi bikker under denne temperaturen? Tror ikke det, men kan ikke utelukkes når det ikke er prøvd ut. Jeg hører folk si det, har aldri målt det selv, men vil anta at T25 og T27 fyrt på sprit produserer CO i samme størrelsesorden som andre brennerløsninger som har en så høy utnyttelsesgrad av varmen. Så lufting er like essensielt her som med andre brennere! Nå er jo CO en luktfri gass, men jeg synes å kjenne igjen lukten av brennere som produserer mye CO, eller rettere sagt når de produserer mye CO. Det er noe med lukten på avgassene som blir ganske lik, enten jeg fyrer med renset bensin, parafin eller sprit. Det er tydelig noe av det samme som skjer med forbrenningen uansett brensel synes jeg å oppleve. Selv den kvist-fyrte BushBuddy Ultra produserer lik lukt når den blir satt inn i et «system» med vindskjerm etc. som utnytter varmen til det maksimale, og dermed antagelig produserer CO til det maksimale. Ingen nøyaktig vitenskap fra min side her altså, men timer brukt i snøhule, telt og andre type bivuakker med forskjellig type brennere har gitt meg såpass med erfaringer at jeg synes å se noen klare tendenser. Dette synes jeg høres merkelig ut? Jeg har aldri opplevd den slags med riktig brensel og oppsett. Men hva er nå riktig brensel og oppsett? Som overskriften i tråden antyder, så er det Trangia Stormkjøkken jeg baserer mine uttalelser på. Og jeg bruker Trangia sin originale brenner (Spritbrännare (602500)) og primært Kemetyl Finfyr brensel. Har aldri prøvd bioethanol, og liker ikke avgassene og smak/lukt som Rødsprit har å tilby. Både ren og utblandet desinfeksjons-sprit har jeg brukt med hell, men har ikke så mye igjen av dette. Jeg stusser også litt på hvorfor «vi» ser ut til å gi opp og forkaste sprit-brennere etter ett (muligens to,,,) mislykkede forsøk, men kan holde på i det evige med kranglete primuser som forårsaker HV-bål og svidde øyenbryn. Sett fra utsiden er det nok noen som ler rått av slikt😂 @Blaser, @Freebird og @Bjørn J supert at dere er i gang å diskutere brensel – veldig interessant! Selv er jeg nok blitt både lat og feig etter disse årene; Når jeg endelig har funnet noe som fungerer for meg, under så varierende forhold, så skal det mye til for at jeg endrer på det. Derfor er det veldig behagelig å sitte på gjerdet og nyte testing og utviklings-arbeidet til flinke og kreative folk.👌 @Havørn Tusen takk for deling av nyttige erfaringer og løsninger! Den løsningen for flammeregulering var helt ny for meg, og kanskje det beste jeg har sett! Tror jeg vil ta meg den frihet å prøve ut en tilsvarende løsning. Du skal i så fall krediteres for den

@Kjell Iver ja membranen/materialet heter Dermizax. Et kult telt som jeg har siklet på i mange år. MEN, Konstruksjonen på teltet har en del likheter med Black Diamond / Bibler Eldorado som jeg har hatt. Mye bra, men til mitt bruk lite egnet med inngang på enden, hvor nedbør kommer rett inn. Personlig synes jeg Soulo og Unna er bedre alternativer da de har et større bruksområde.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Hei, Jeg er på 2 paret klovnebukser, de gamle med mye farger. aclima anarjohka woolshell pants – ‘’en nære vadmels opplevelse’’ i positiv forstand! Følelsen av å være varm og tørr i de fleste settinger. Kjøpte første paret senhøsten 2015 og har brukt dem mye og hardt siden januar 2016 – og bruker dem fremdeles. Kjøpte et par til i 2017 for å sikre meg i tilfelle de skulle gå ut av produksjon. De er forholdsvis tettsittende, men stoffet har mye stretch og de gir god bevegelighet. Som ulltøy flest, utvider de seg litt ved bruk, men er nullstilt igjen etter vask. Jeg er 173cm og veier 63kg +/- 2kg og bruker størrelse Small i det meste, også disse buksene. Noen ganger tenker jeg at XS i denne buksa kunne passet, men har ikke prøvd. Vil si at de er normale i størrelsen. Stort sett for varme midtsommers, men bruker dem hele året ellers. Jobber med barn og unge i friluftsliv, ca. 6 uker vinter, ca. 6 uker vår og ca. 6 uker høst. Bruker den da også til og fra jobb på sykkel, så noe slitasje synes i baken etter sykkelsetet. Klatrer, kryper og krabber på knærne. Har slitt hull på knærne i den første buksa, nå forsterket med skinnlapper. Brukes i tillegg til privat friluftsliv i uke og helgedager. Ved overnattinger sen høst, vinter og tidlig vår tar jeg ikke av meg buksa før jeg kommer hjem igjen. Sover med den på, så sant den ikke er kliss våt. Blir selvsagt våt, men tørker raskt og føles relativt tørr selv om fuktig. Wool-shell stoffet har glatt utvendig overflate og det fester seg lite snø i stoffet og er lett å børste tørr. Brukes også som primærebukse på lengre skiturer i fjellet – telt og snøhule. I kombinasjon med Lightwool shorts, long og forsterket med Aclima Woolshell Summit Pants under når det blåser og er kaldere. I mye vind og nedbør bruker jeg en tynn skall-knickers utenpå – Klättermusen Fjorgyn. Negativt: Stoffet har ca. 54% ull i seg, resten ‘’plast’’. Tåler derfor bål-gnister og glør like dårlig som Fjellräven sitt G-1000 stoff. Og bør ikke vaskes for ofte pga mikroplastproblematikken! Kunne skrevet mer, men skal på tur med disse buksene nå, så det får bli senere om du ønsker mer informasjon Fortsatt god helg!

Det kommer til å bli en fin opplevelse! Turen du velger vil jeg si er en trygg og egnet førstegangstur i høyfjellet. Så lenge værutsiktene er rimelig greie er det bare å kjøre på. Men vær selvsagt klar over at det skifter fort til fjells tross værvarsel😊 Det er lenge lyst på den tiden. Løypene er ofte bra kvistet og tråkket i området, traseen er ikke skredutsatt, det ferdes en god del folk langs traseene, og det er rimelig kort avstand til hytter og sivilisasjon. Med andre ord et flott sted å begynne. Du har fått så mange bra råd at det kan være litt fare for over-load, jeg vil bare minne om å huske å gjøre det hele så enkelt og rimelig som mulig. Det viktigste er å kjenne det utstyret du tar med deg. Bruk derfor det utstyret du allerede har og kjenner. Kjøp minst mulig før du har erfart er du faktisk trenger det. Følg rådene med å få til flest mulig prøve-overnattinger i forkant av turen, gjerne bare i hagen eller nærområdet. Oppsøk gjerne noen lokale vind-utsatte plasser og øv deg på å sette opp teltet når det er meldt en del vind. Tren på å gjøre det og andre gjøremål med votter og/eller hansker på, mye læring å hente der. Dun-soveposen du har er god, se om du kan kombinere den med Mammut syntetposen du har, da klarer du mange kuldegrader. Du har allerede stormkjøkken med sprit-brenner, det fungerer utmerket om du bruker en Förvärmningsdel till spritbrännare (602101) fra Trangia slik at du får forvarmet spriten i brenneren. Den klipses bare på under selve brenneren og koster ikke mange kroner. Alternativt kan du investere i en komplett Vintertillsats (500021). Spritbrännare med förvärmningsdel och reflekterande tallrik. Personlig har jeg begge, og har dermed 2 brennere med forvarmingsdel slik at jeg raskt kan bytte om brenneren går tom. (Etterfyll aldri en varm spritbrenner!) Sprit-brenner i stormkjøkken er litt som å banne i Fjellforum-kirken⛪ Men minner om at det er flere veier til Rom, og en av dem går faktisk via spritbrenner i stormkjøkken – også vinterstid.😀 Etter å ha benyttet dette i hele min oppvekst uten problemer. For så å ha brukt og testet et anselig antall bensin- og multifuel-brennere i drøye 20 år. Har jeg de to siste årene konvertert tilbake og benytter nå kun Trangia 27 (og 25) med spritbrenner og forvarmingsdel. Problemfritt, robust, lite fikling med bare hender i kulda og ikke minst helt lydløs – er noen av egenskapene jeg verdsetter høyest. Kosefyring i telt er ikke en av mine prioriteringer. (Femundsmarka i påsken 2018 med flere dager rundt -30 og laveste på -32 gikk som en drøm med Kemetyl Fin Fyr som brennstoff.) Min mening er at du ikke trenger en lang og dyr handleliste for å gjennomføre turen din. Sørg heller for å opparbeide deg erfaring, kunne bruke og kjenne det utstyret du har med deg. Folk har krysset Hardangervidda i årtusener med mindre utstyr enn oss, men med mye mer kunnskap om slik ferdsel. God tur i et flott område!

Nå er jo sesongen her så da haster det sikkert litt, men legg inn et autosøk der brukt utstyr selges og/eller legg inn en ønskes kjøpt annonse. Det bør være mange av Alfa Hot Kid støvlene der ute, da de er tilnærmet umulig å slite ut Et alternativ er Alpina sine T5 Jr støvler. Langt i fra like gode, men et OK alternativ med snøring, om du får tak i de da,,,,,, Må ikke forveksles med de andre Jr støvlene fra Alpina som har veldig like navn om jeg husker rett. Madshus har også hatt en OK modell med snøring, men kjenner dessverre ikke til hva den heter. Beklageligvis er det blitt viktigere med utseende enn praktiske bruks-egenskaper og holdbarhet. Å lage barne-skisko med glidelås forteller en del om manglende praktisk erfaring hos designer og produsent generelt. Økonomi og mote er vel sterkt inne å påvirker her også vil jeg tro, så vi forbrukere må vel og muligens være med å dele litt av skylden? Trenden er dårlig i hvert fall. Håpet kan jo være at en representant fra en fornuftig produsent leser dette her og klarer å motivere gjengen sin til å produsere en god støvel ala Hot Kid en gang i fremtiden.

Du skriver lite om størrelse, alder og bruk men jeg tar utgangspunkt i friluftsliv og lek på ski; Gamle gode Alfa Hot Kid er noe av de beste skiskoene du får tak på spør du meg. Overlegne det meste annet der ute! Både hva gjelder varme, holdbarhet, passform og støtte. Min erfaring med dem er fra våre egne unger, med høy vrist! Samt etter å ha jobbet over 10 sesonger med ski-opplæring/-lek for barn. Kjøp brukt Ingen fare OM de har formet seg etter forrige bruker/brukere føtter. Sannsynligheten er liten for at de har formet seg i særlig grad til tidligere bruker, og om så spiller det ingen rolle så lenge du velger sko som er store nok. Sliter du med passform i disse eller andre skisko prøv dere frem med å eventuelt ta ut hele inner-sålen og heller bruke dobbelt opp med skikkelig tykke sokker. Eventuelt en vanlig og en litt tykkere (ull). Lykke til med mye lek og læring i vinter

Bra løsning! Blir antagelig ikke billigere, men blir bedre på andre, og kanskje viktigere plan,,,,?🌲🌍 Rottefella BC Automat og Manuell passer på de fleste løypeski som ikke har NIS-plate. Magnum vil du nok oppleve for bred. På https://www.rottefella.no/bindinger/manualer-og-monteringsanvisninger kan du laste ned slik at du ser bredden du må forholde deg til. Største utfordring er at så mange løypeski har de hersens (sorry!) NIS-platene. Tuppen og nederste del av sålen er bredere på BC-støvler sammenliknet med klassiske støvler. Men ikke mer enn at det går bra selv i nypreparerte trikkeskinner. Off-topic advarsel: Som den fjellski-geit jeg er, har jeg gått tilbake fra de smale løypeskiene og bruker nå de smaleste fjellskiene som har skikkelig stålkant. Da har jeg mer kontroll i løypenes isete partier. Med korrekt spenn og skikkelig prepp nyter jeg å passere en og annen trang trikå i mine skinnstøvler😉 Personlig verdsetter jeg BC-støvlenes varme, vær-bestandighet, muligheten til å kunne vedlikeholde dem (lærstøvler), holdbarhet og det faktum at de kan repareres (i hvert fall noen modeller). Jeg er på vei til å nærme meg «1 par skistøvler visjonen» men har noe lenger igjen før jeg når «1 par ski visjonen» - men jobber med saken,,,, Håper du lykkes med prosjektet!

Det er en: http://www.kellykettle.com/no/index.htm 😊

@Blaser på mitt telt er det myggnettingen som gir denne fargen. Det gule stoffet i innerteltet skinner igjennom, og «farges» av nettingen. Sannsynlig samme sak her😊

Grattis! Ja til teltvarme i forteltet, med alle "standardiserte" forehåndsregler tatt i betraktning selvsagt. Men du bør åpne hele "veggen" i innerteltet (Veggen er delt i to triangulære dører.) slik at veggen til innerteltet ikke kommer i kontakt med brenner/flamme/varme. Jeg bruker primært Trangia 27, men innimellom velger jeg SVEA123 som ender opp med å være ganske høy, det går også helt fint.

@Memento mori jeg setter pris på at du belyser dette emnet. Det gjør forhåpentligvis at vi alle blir litt mer påpasselige og gir det ettertanke. @ArveS jeg er stort sett veldig enig meg deg, men jeg mener at bildet er nyansert, og mitt hovedpoeng var litt vagt; God opplæring og forståelse for «redskapen» er det essensielle, før man lar unge og/eller uerfarne håndtere dette – uansett type brenner og brennstoff. Jeg har veldig god erfaring med bruk av sprit, og blir litt provosert av det noe svart-hvitt bildet som ofte presenteres i forbindelse med bruk av dette brennstoffet. Det er nok antagelig «logget» flest ulykker med sprit-brennere opp igjennom årene. Er dette på grunn av at det oftest er den type utstyr som er i bruk blant uerfarne (av flere årsaker som kostnad, enkelhet, kompletthet etc.)? Eller er det på grunn av at de faktisk er farligere? Når det først skjer en ulykke, hva er bakgrunnen for dette? Brukerfeil som følge av manglende kunnskap og opplæring, feil/mangler på utstyret, eller at utstyret er for ustabilt, komplisert og vanskelig å forstå? Shit happens uansett en gang i blant. Når det først går skikkelig galt, hva er verst av sprit, gass, bensin, parafin med flere? Etter hva jeg husker fra tidligere tråder og meningsutvekslinger med andre opp igjennom årene, så vil type bruk/behov, og ikke minst personlige erfaringer, gjøre at her vil det nok alltid være veldig delte meninger Dette emnet kan det fort bli bra fyr i😉 Jeg har blitt rimelig realist med tiden og opplever at det sjelden kun er ett svar i fasiten. Så jeg tenker at hver og en må velge den løsningen som passer best til ens bruk, behov og kanskje også verdier i en litt større sammenheng(?). Uansett så mener jeg at som ansvarlig voksen, leder, veileder, lærer etc. bør man besørge god opplæring og ha såpass kontroll at slike ulykker i størst mulig grad unngås. Og hvis/når det skjer en ulykke, så bør det skje et sted hvor følgene blir så begrensede som mulig. Bra at emnet dukker opp med jevne mellomrom👍

Sier en god del om instruksjonen i forkant av hendelsen,,,,, Flytende brennstoff i åpen brenner har sine potensielle faremoment. Men det har jaggu gass og andre brenner-løsninger også, om det er tilsvarende mangel på instruksjon😳

Soulo er det teltet jeg sverger til vinterstid på høyfjellet enten jeg går med sekk eller pulk. Opplever det som bombesikkert og veldig lett å reise uansett forhold. Plass nok til meg på 173cm, 63kg og bikkja (Norsk Buhund 14kg). Jeg smelter snø og lager mat i forteltet.(Bruker primært Trangia 27 med vintertilsats, ja sprit, også vinterstid,,,,) Prøver å velge teltplass hvor jeg kan grave ut et triangel rett innenfor døra, som arbeidsgrop, slik at jeg kan sitte med beina ned i den, og mellomlagre støvlene der frem til jeg legger meg. I finvær lager jeg gropen på utsiden av teltet. Sekken lagrer jeg ute, ved å feste den i spaden rett utenfor døra. Det samme med pulken. Alt jeg ikke trenger i teltet lagrer jeg der. Om jeg bygger le-vegg så graver jeg oftest noen ventilasjonsluker i snøen under ytterteltet for økt ventilasjon.

Som @TheSleepwalker nevner, Trangia har denne: 501252 Lägerkittel 2,5 liter i aluminium med lock och hänkel. Passar till Trangia­köken i serie 27. Vikt 395 g. Mått: Ø200 mm x H130 mm. http://trangia.se/tillbehor/stekpannor-och-kittlar/ Den har tjent meg vel i mange år nå, stabil pga rimelig stor diameter, god hank som låses i øvre stilling, og ikke minst; Trangia 27 min favoritt, passer perfekt inne i kjelen

Yaiks!! 30,5 kg krever sitt Men høres uansett ut som et fornuftig teltvalg for «reisen» videre. Hyggelig å treffe dere på Midtistua! Lykke til videre på turen👍

Jeg har både Soulo og Unna. Har flest netter i Soulo da jeg har hatt det lengst. Med erfaringen jeg har opparbeidet frem til nå, og hvis jeg bare skulle ha ett telt, hadde jeg valgt Soulo. Primært på grunn av bombesikkerheten i dette teltet ved bruk på høyfjellet vinterstid – jeg nyter soloturer i ganske eksponerte områder på vinter, vår og høst, og jeg er glad i å være ute i ruskevær for å føle elementene på kroppen Når det er sagt, så velger jeg stort sett Unna i alle andre situasjoner, miljøer og årstider. Mye på grunn av større plass til meg (173cm 63kg) og bikkja (Norsk Buhund 14kg), i utgangspunktet bedre lufting/mindre kondens, at jeg opplever det som raskere å sette opp, og generelt et mer fleksibelt telt. Regner det kraftig, og/eller blåser mye, så vil det regne inn på den delen av innerteltet i Souloen som er nærmest inngangen, så innerteltet bør også der klipses løs og flyttes litt inn. Opplever Unna som et palass hva angår intern plass, men klarer oss godt med takhøyde og plass i Soulo også. (Nå ligger jeg ikke på svane-madrass som mange andre her, men sverger til Thermarest ProLite Pluss i kombinasjon med ett eller to skumplastunderlag avhengig av årstid, grunnet robusthet.) Manglende fortelt på Unna er lite problematisk, da det er god plass om langsiden barduneres ut, slik mange nevner. Jeg foretrekker å knyte inn en litt sterk strikk i bardunen, slik at den holder seg ute og blafrer lite om det blåser når jeg åpner døra. Ville ikke nøle med å bruke Unna i ruskevær på fjellet, selv ikke i eksponerte områder. Men vinterstid og alene, så føler jeg at Soulo gir meg litt større sikkerhetsmargin, og jeg føler meg sikrere på at jeg klarer å reise teltet om jeg ikke finner tid til å oppsøke mer skjermede teltplasser. Har reist Soulo’en alene i 20ms ++ og snøfokk på vinteren og det gikk veldig greit. Unna’en med 3mm barduner og strammere, samt 10mm stenger, eventuelt doble stenger, tror jeg nok vil kunne tåle tilnærmet like mye som Soulo, men jeg er pr. i dag ikke like sikker på at jeg klarer å reise Unna’en i 20ms +, da jeg ikke har prøvd meg på dette. Er det mye vind og snødrift vil jeg nok foretrekke Soulo. Jeg anbefaler at du går noen runder meg deg selv for å finne ut hvilke forhold du primært kommer til å bruke teltet under. Blir det minimalt, eller ingen bruk alene vinterstid, på eksponerte områder i fjellet, så ville jeg valgt Unna. Lykke til med valget! (Bor du i Oslo området kan du eventuelt sende meg en PM så kan vi forsøke å finne tid til å slå opp teltene i hagen hos meg om du vil sammenlikne dem.)

Jeg finner alt mindre enn 3x3 meter for smått om man skal bo komfortabelt under tarpen, det krever i hvert fall en bivy ved ruskevær,,,, Liker 3x4 eller 4x4 meter best. Da har jeg plenty beskyttelse mot vær/nedbør. Og har mange konfigurasjoner å velge mellom.

Jeg har hatt samme punkterings-problematikk på mange og dyre liggeunderlag. Utfordringene har jeg løst med følgende produkter (når jeg ligger i telt, tarp, snøhule eller under åpen himmel): - Vår/sommer/høst: Thermarest Prolite Plus Regular øverst og 2/3 av et Thermarest Z-Lite SOL Regular underst. (Alternativt bruker jeg et Ridgerest Solar regular underst.) - Vinter/tæle i bakken: Lappmeis (tynt celleplast fra Jysk) øverst, Thermarest Prolite Plus regular i midten og Thermarest Ridgerest Solar Large i bunn. Alle produktene har jeg kjøpt brukt, og jeg har selv utsatt dem for over 190 overnattinger/døgn fordelt på alle årstider. Ingen skader, punkteringer eller nevneverdig tegn til slitasje. Jeg veier 67kg og er 173cm, bruker utstyret mitt mye og til dels hardt, men jeg er ikke uvøren. Dette er den eneste kombinasjonen jeg har fått til å holde, og som jeg føler at jeg kan stole på.

Personlig synes jeg de største fordelene med footprint til Soulo'en er: 1. At det holder (bunnen på) innerteltet tilnærmet tørt, slik at jeg kan 'toggle' løs innerteltet og separat pakke ned et rimelig tørt innertelt, selv om ytterteltet er regnvått, fullt av kondens, eller rim. 2. At jeg kan bruke kun yttertelt og footprint (legger igjen innerteltet hjemme) når forholdene tillater det, og jeg har behov for å pakke så lett som mulig. Og ikke minst er det godt, tørt og renslig å ta lunsj der i ruskevær. 3. At jeg får et tørrere og litt mer renslig fortelt og inngangsparti. Hvor jeg kan stå oppreist på sokkelesten i døråpningen. Og hvor jeg kan legge fra meg klær og utstyr som jeg ønsker å holde fritt for fukt og bøss. Jeg synes ikke å ha merket noe særlig forskjell i menge kondens på innside av yttertelt med eller uten bunnduken. Det som påvirker mest for meg ser ut til å være temperatur, luftfuktighet og vindforhold/ventilasjon. Det å bruke footprint / ekstra bunnduk for å beskytte teltbunnen er ikke særlig betydningsfullt for meg. Det er såpass enkelt å reparere eventuelle hull og skader, også i felt, og det er i det hele tatt veldig sjelden jeg opplever skader på bunnduk. Bruker sjelden bunnduken om vinteren når det er snø nok til å grave en kne-dyp grop til beina i fortelt/inngangsparti.

Fikk tatt noen bilder/mål i full fart; Lagd av bladet fra en gammel tømmer-svans og håndtaket fra en kassert rotte-rumpe. Tykkelse på sagbladet 1,5 mm. Lengde på sagblad ca. 430 mm. Lengde totalt inkl. håndtak ca. 570 mm. Vigging drøye 0,7 mm fra senter. Beregn slitasje på vinkelsliper-skive om du får tak i en gammel svans med blad av god gammel kvalitet 😉 Dette var et hastverk-prøveprosjekt, men resultatet ble så bra at jeg har brukt denne de siste årene og totalt forelsket meg i den,,,, Den neste skal jeg legge ned litt mer tid og flid i, slik at den blir litt mer presentabel ovenfor offentlighetens lys🙄

@Memento mori realt vigget og biter alt som nærmer seg tanngarden😬 En slire er helt nødvendig. Skal forsøke å ta noen bilder og mål ila helgen og poste i tilfelle du m.f. vil lage deres egen.

+1 for Trangia 27 og dets fleksibilitet, robusthet, stabilitet og brukervennlighet/enkelhet. Jeg bruker og verdsetter også mine titan-kjeler/kopper, IKEA stekepanner, Primus bålkjeler m.f. i kombinasjon med kvistbrenner, multifuel-, gass og bensin-brennere. MEN skulle jeg klare meg resten av livet med kun EN løsning/kombinasjon ville jeg uten tvil valgt Trangia 27. I en bransje og et miljø med tilsynelatende rivende utvikling overrasker det meg litt hvor ofte jeg vender tilbake til T27. Og jeg kjenner på at det samtidig gleder meg litt,,,,,😏 Skulle jeg kjøpe meg et nytt ville jeg valgt 27-4 HA (150274 hard anodisert med nonstick stekepanne).