eer

Helt enig, men som @Humbug er inne på så skal vi vel være ytterst forsiktige med å anbefale bruk av brenner i telt uansett type(?). Heldigvis er et Trangia 27 (eller 25) med spritbrenner så uendelig mye mer enn 😂😂 Det er et MEGET stødig, driftssikkert og pålitelig system etter min erfaring. Jeg har selv hatt noen nære velt og kraftige skump uten noen form for dramatikk. Du skal virkelig være uforsiktig og uaktsom for å oppnå det du beskriver. Eller ha utrolig uflaks,,, Helt personlig synes jeg det er rart å gå fra å være storpatriot av et produkt til å forkaste produktet på grunn av en brukerfeil. I dette tilfelle å sparke til en brenner. I min verden går brukerfeil på brukeren og produktfeil på produktet. Er et produkt utsatt for gjentagende brukerfeil av samme type, så må man selvsagt se på konstruksjon av produktet eller på opplæringen av brukerne.😊 Jeg har med overlegg forsøkt å velte et brennende stormkjøkken for å erfare hvordan det utarter seg: - Det skal overraskende mye til for å klare velte stormkjøkkenet slik at mesteparten av spriten renner ut. Brenneren har et innvendig reservoar, slik at all sprit i "koppen" ikke umiddelbart kan renne ut. Selve konstruksjonen til stormkjøkkenet er også veldig stabil. Om et velt først skjer, slik at sprit renner ut, så brenner selvsagt spriten godt. Helt klart en lite ønskelig situasjon vi for en hver pris vil unngå. Det sagt, så oppleves brannen/flammene mer rolige og kontrollerte sammenliknet med bensin. Oppfører seg ganske likt som parafin/tennvæske. - Det skal overraskende mye til å skumpe noen dråper ut av brenneren. Og om det skjer, så holder dråpene og flammene seg stort sett inne i selve stormkjøkkenet, oppe på den perforerte "plattformen" hvor brenneren er senket ned. Min personlige erfaring er at jeg har hatt færrest uhell, branntilløp, minst utfordringer og trøbbel med spritbrenner i Trangia 27 og 25 etter drøye 38 år med egenstyrt friluftsliv. Jeg bruker fortsatt mine andre brennere jevnt og trutt for å høste erfaringer og holde ferdighetene i bruk av disse ved like (Optimus Svea 123, Optimus Hiker 111, MSR Whisperlight, Coleman Feather 442, MSR Reactor, Trangia Triangle, Trangia gassbrenner til stormkjøkken, med flere). Skulle jeg bare valgt én brenner og ett system, så er det fortsatt uten tvil Trangia 27/25 med spritbrenner og vintertilsats som gjelder for meg. Dette er det eneste jeg kan stole på at virker når det drar seg til med ruskevær og kulde. Ikke lettest, ikke raskest, ikke høyest effekt. Men høy virkningsgrad, mest driftssikkert, robust, fleksibelt, stabilt, og i mine øyne like trygt som andre brennere med fast vindskjerm, og tryggere enn de brennerne som ikke har fast vindskjerm. Som nevnt når jeg startet tråden i 2019, så var hensikten å løfte frem de positive sidene med spritfyrt stormkjøkken. For det er flest positive sider, og de negative sidene blir minimert betraktelig når man lærer hvordan produktene skal brukes. Det er allerede så mye negativ omtale av spritfyrte stormkjøkken i mange fora, mye basert på regelrette brukerfeil, at ny-introduserte folk til friluftsliv blir lurt til å tro de må kjøpe dyrere og mer kompliserte løsninger. Dette er en uting, og noen må si i fra om det! Trangia stormkjøkken er selv den dag i dag et meget godt og egnet produkt for det meste av friluftslivsaktiviteter, og det fungerer helt utmerket med spritbrenner også, selv om det kanskje er aller enklest å bruke med gassbrenner til kokkelering som krever noe mer enn bare et oppkok - men det blir en egen tråd i så fall😉 God tur!

Ja det virker som en del folk opplever ventilasjonen i dette teltet som noe begrenset. Mulig det stemmer(?). Men min erfaring er at det i hvert fall ikke er verre enn i andre telt av tilsvarende innvendig volum. Om noe, kanskje litt bedre? Men vanskelig å sammenlikne epler og epler pga så mange variabler å ta hensyn til. Jeg bruker teltet hele året, fra kyst til høyfjellsklima. På vinteren, og når forholdene er slik at jeg trenger stormmatter, forventer jeg et bedre inneklima nå med påsydde matter. Dette fordi jeg da kan legge snøen oppå mattene i stedet for inntil og opptil veggene i ytterteltet. Dermed slipper jeg problematikken med yttertelt klemt inntil innertelt, og redusert innvendig volum i teltet som følge av at snøen presser inn veggene i ytterteltet. Teltet er lite og jeg verdsetter den innvendige plassen jeg kan tilegne meg. I de situasjonen hvor jeg ikke trenger stormmattene, være seg vinter eller resten av året, så er de lette å brette inn, og ut av veien, siden de ikke er heldekkende, men splittet i hjørnene. Når forholdene tillater det, eller krever det, så pleier jeg å løfte ytterduken litt opp fra bakken på 2-3 av sidene. Dette i kombinasjon med døren så åpen som det lar seg gjøre, kan se ut til å påvirke inneklimaet positivt til mitt bruk. Ingen eksakt vitenskap her, men mye bruk over en del år gir jo et ganske tydelig bilde. Det blir spennende å se om innbrettede stormmatter vil hemme noe av den ventilasjonen som ellers finner sted i/ved skjørtekanten. Har en tanke om å lime/sy på borrelås-fester slik at mattene kan brettes inn og festes opp på innsiden av ytterduken. Slik at de i minst mulig grad hemmer luftsirkulasjon. Men det enkle er ofte det beste, så jeg ønsker å prøve det ut slik det er rigget nå. Vel, jeg får komme meg ut og prøve dette i praksis under reelle forhold, ikke sitte her inne med tankespinn og teorier😉

Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!

+1 for Mittet fotposer med innersåle av celleplast/liggeunderlag. De er foret innvendig og har frontåpning og stramming/snøring slik som Forsvarets «nye» type, ellers helt like Forsvarets «gamle». Ta med skiskoene når du kjøper, slik at du kan prøve deg frem til de som passer best. Funker også veldig bra som leirsko med Harjosokken eller liknende tjukke ullkartanker. Meget herlig å stikke undersåttene oppi etter en lang dag i skisko. Når vi snakker om både skisko og overvann; Etter å ha prøvd det meste, så har jeg endt opp med Lundhags Guide Expedition BC. Den bruker jeg nå til alt fra skøyter, pilking, marka-skitur og lang-skiturer. Vanntett opp til anklene og ull-innersokk gjør at føttene mine koser seg på tur👌

Min erfaring er at kortfeller ødelegger alt som er av kjøreegenskaper skiene måtte ha, selv i løs «sukkersnø». Har du forsøkt å kjøre nedover uten kortfellene montert på skiene? Personlig har jeg ingen erfaring med Åsnes Breidablikk, men dimensjonene tilsier at de bør være morsomme å kjøre med utenfor preparerte løyper. Så sant du ikke har valgt ski som er alt for lange til leken kjøring da(?). Begrensningen til BC-systemet er brede ski på hard skare og isete underlag, da sliter du med å kante skiene, og skulle du klare å kante dem så er det uansett dårlig feste uten stålkant. Det går helt fint å leke seg maksimalt, hoppe og sette strøkne telemarksvinger med BC-systemet, på løsere underlag, selv på så brede ski som Fischer Jakt Crown. Jeg har selv snart slitt ut 2 par av disse til lek og turbruk.

Normalen min med fjellpulken x-country er nok 37-40 kg. Det oppsettet jeg viser til over har jeg nok dratt opp til 75kg med på kortere etapper. Ingen tegn til slitasje eller materialtretthet. Snap-bolt'ene eller Bisselkrokene (karabinerene) er beregnet til trekkhunder og annet med høy belastning. Kan også fint håndteres med votter på.

En del av produsentene har valgt å flytte «stormklaffen» inn, på innsiden av glidelåsen (så den er ikke helt borte). Noen av fordelene faller da bort, noen forblir, og andre fordeler oppnås (for de som synes den er i veien). Min personlige erfaring og mening med innvendig «stormklaff» er at den oftest lages for smal/snau, og man dermed mister mye av funksjonen. Unødvendig stor lekkasje av vann og kald trekk blir ofte resultatet. Noen tilbyr både innvendig og utvendig stormklaff, ja takk spør du meg. Jeg både foretrekker og velger de modellene som har «stormklaff», mest på grunn av forskjellen jeg synes det utgjør når det blåser mye og er kaldere enn -10°c. KM Brede er nevnt, den har dobbel stormklaff i front - veldig behagelig! Men, som de fleste, har den kun «vanntette» glidelåser til lufting under ermene, ingen stormklaff, og du verden å stor forskjell det er i trekk og lekkasje. Spesielt under aktivitet der armene er ut fra kroppen.

Etter tips fra @Walkabout i denne tråden, om at Brukshunden i Smalvollveien kan sy på D-ringer, så har jeg nå fått gjort det på mitt favoritt-hoftebelte. Hoftebeltet er til en Arcteryx Arrakis 65 og jeg bytter på å bruke det på den og Arrakis 40. Resultatet ble veldig bra og jeg har brukt det mye i vinter. Både til pulk, hund og kombinasjonen av begge. Må si jeg setter veldig stor pris på slike bedrifter som fortsatt kan og vil ta på seg sånn type praktisk arbeid - anbefales!

Jeg bruker den både til å skrape med og som «feiebrett». Du må være nøye når du skjærer til kannen slik at kanten blir rett og dermed skraper godt. Synes det blir minst «støv» når det er en liten lunk i teltet slik som @Jan Erik Hansen foreslår, og rimet dermed blir litt kramt. Jeg fyrer kun med sprit, har gjort de siste årene, så det er lett å kontrollere overgangen fra rim til vann, siden spritbrenneren avgir lite varme.

Jeg har to favoritter til å børste rim; tapet-børste og fiske-børste. De har begge ganske stiv bust. Til å samle opp rimet har jeg skåret til en 5-liters spylevæske-kanne. Veier lite, har høye kanter og tåler mye juling.

Jeg har den i soveposen til jeg står opp. Har en viss varmeverdi som jeg ofte liker å benytte så lenge det varer,

Sømådalen Landhandel var et egnet sted for påfyll av matvarer, for drøye 20 år siden i hvert fall. Kjenner ikke til om de er i drift nå til dags. God tur i et herlig område👍

Et veldig godt svar av @Espen Ørud Følg hans råd! Langrennski er både lettere og raskere enn fjellski når det er gode forhold, så kan være at de med fjellski sinker deg😊 De rådende føre- og snøforhold avgjør mye. Tape av ymse slag kan brukes som feller om det kniper. Ellers skal en ikke kimse av klister fylt med barnåler, lav og annet bøss heller😉 Et tips vedr skismøring når du går utenfor preparerte løyper er å smøre i hele skiens lengde. (Gjelder voks, vær mer moderat om du må bruke klister pga mildvær). Ellers vil et par gamasjer utenpå skiskoene gjøre susen, det samme vil et par med varmere sko/støvler eller fotposer til bruk i leir. Ligger ofte vel så mye i psyken som i utstyret, du kommer langt med positiv innstilling og litt kreativitet😊 God tur!

Gode og riktige råd har du fått allerede👍 Sett fra et lekent synspunkt: Høres merkelig nok ut som spennet da er ganske riktig. Men, jeg synes det rimer dårlig ifht skienes lengde vs guttens vekt og høyde? Min mening, og erfaring ved Skileik; glem spenn og velg ski ut i fra kroppslengde. Lengde på skiene bør være lik guttens høyde +5/-10 cm. Lange ski begrenser leken betraktelig! Bedre med for korte enn for lange ski. Jeg brenner for lek på ski, og har jobbet med skileik 5-7 uker hver vinter de 10 siste årene😊 Er selv 174cm høy. -På jobb bruker jeg ski på 160cm. -Privat på fjelltur og lek bruker jeg 180cm. -På tur i løyper bruker jeg ski på 190cm, disse har riktig spenn til min kroppsvekt. Du klarer fint å flytte over bindingene selv. Søk litt her på forumet og du finner noen emner relatert til montering av bindinger.

@Magávi jeg opprettet et nytt emne jeg. Se svar der😊

Jeg oppretter et nytt emne slik at eksisterende tråd ikke sporer av for mye. Dette kan bli en lang tråd, da individuelle forskjeller i folks føtter og bruk av støvlene, sikkert gir stor spredning i valg av størrelse. I den grad det er mulig, kan vi jo forsøke å samle mest mulig informasjon om vinter- og ski-støvlene til Lundhags her. @Magávi om mulig, anbefaler jeg at du gjør som @foroll anbefaler i tråden "Fotposer versus vintersko"; «prøv sko, og om du ikke kan, så bestill fra noen med gratis frakt og retur. Sko er vanskelig, og på grunn av gummien nederst og at de som oftest ikke har fôr vil Lundhags i liten grad tilpasse seg selve foten din om passformen er feil. Da får du mye vondt.» Jeg opplever det som utfordrende å finne ut av størrelser og lest på Lundhags sine støvler. Det er helt klart forskjeller mellom vinter- og sommer- støvlene deres, men det er, og har vært, flere forskjellige lester og tykkelser på celle-gummien, som påvirker hvor og hvordan støvlene bøyer seg, som igjen påvirker hvilken størrelse du bør ha. Jeg sa feil i tråden «Fotposer versus vintersko», jeg har ikke Skare vinterstøvelen, men forgjengeren Polar Quest. Så vær klar over at det kanskje er forskjeller. Normalt bruker jeg str 40,5-41 i vanlige sko. I Lundhags sommerstøvler bruker jeg 41-42 avhengig av type støvel og lest. Lundhags Polar Quest Ws vinterstøvel, størrelse 39: (jeg valgte Ws da jeg synes Ms hadde litt for høyt skaft) Jeg har en kort, men ganske bred fot, og forholdsvis høy vrist. Barbeint måler mine føtter 238mm. Med liner og tykk sokk måler føttene 247mm. Innleggs-sålen er 263mm lang. Innerskoen er 275mm lang. I disse støvlene kan jeg vifte med tærne og jeg opplever fotboksen som romslig. Samtidig sitter de godt rundt helen og jeg opplever ingen gnagsår selv på lengre vandringer. Lundhags Guide Expedition BC skistøvel, størrelse 39: Har de same målene på innleggs-såler og innersko som Polar Quest. Innerskoene er ikke helt like (forskjellig høyde), men jeg bruker de om hverandre ved behov. Så ja @Magávi jeg opplever passformen helt identisk på Polar Quest og Guide Expedition. Jeg kjøpte først størrelse 41. da dette er min normale størrelse i Lundhags sommer-støvler, de ble alt for romslige, og jeg endte opp på str. 39 også her.

+1 for Lundhags Skare som @Magávi nevner. De beste vinterstøvlene jeg har hatt ever! Bruker dem hver dag, på jobb og på tur, over alt, alltid, i den kalde årstiden, når jeg ikke går på ski. Da bruker jeg Lundhags Guide Expedition som er bygd opp på samme prinsippet. Innerskoene passer også om hverandre. På turer hvor jeg bruker Skare-støvlene har jeg aldri behov for å ta med fotposer. På turer hvor jeg bruker Guide Expedtion-skistøvlene har jeg ofte med fotposene for å få litt avveksling og for at det skal være kjapt å komme seg ut på do etc. @Magávi vi er også helt enige hva angår passform i fotposene. Det skal ikke være trangt, du bør kunne vifte med tærne. Jeg har også den herlige barbeint-følelsen når jeg går i mine Mittet-fotposer med kartanker inne i - helt nydelig! Grunnen til at jeg vil ha så god passform som mulig er for å slippe å falle i bekken når jeg henter vann eller i andre situasjoner hvor jeg er avhengig av godt fotfeste😊 Altså så god passform som mulig uten at det går utover isolasjonen!

Mye bra tips her allerede! Kalde fingre og tær har jeg lang erfaring med,,,, Som leirsko på kaldere turer bruker jeg Mittet sine fotposer/skoovertrekk på samme måte som flere andre nevner; med innlegg-såler klippet ut av celleplast/liggeunderlag og Harjosokken ullkartank inni. Mittet-fotposene er like forsvarets nye type, med åpning helt ned til anklene og en helt OK stramming over/rundt ankel. Dermed er de lettere å ta av på. Spesielt viktig om du benytter dem i kombinasjon med andre sko/støvler. Strammingen gir deg også en rimelig grei passform slik at det går helt greit å gå moderate strekninger uten for mye frustrasjon. Sålene er ganske gode på de fleste underlag og «posene» er belagt med gummi opp til midt på leggen, slik at du kan vase rundt i noe fuktige omgivelser uten å bli våt. (Men de er IKKE egnet til vading, da vann vil lekke inn ved glidelåsen.) Jeg har selv testet ut alle de ovennevnte løsningene, og har endt opp med denne løsningen som det beste kompromisset for mitt bruk. Relativt lav vekt, relativt lavt pakkevolum, funksjonelle og gode å gå med. Det skal sies at jeg har brukt litt tid for å finne rett størrelse, noe som er helt avgjørende om du skal bruke dem til litt mer enn do-turer og glo i bålet. Ellers blir det som å tråkke rundt med beina i to Sakko-sekker,,,,, - Finn først ut om du skal bruke dem utenpå tur-/ski- støvlene, eller om du skal ha de som et eget par ekstra-sko med kartank inne i. - Om kartank, bygg så opp innenfra og velg kartank-størrelse etter sokkeoppbygningen du liker (jeg liker tynn ull-liner og tykk forsvars-sokk). - Når du har riktig kartank-størrelse, klipp ut en innleggsåle av celleplast, og oppsøk noen som lagerfører Mittet-fotposer. Ta med sokker, kartank, såler og velg minst mulig størrelse fotpose uten at den komprimerer kartankene og gjør det trangt. Du skal kunne vifte med tærne! - Skal du ha de utenpå tur-/ski-støvler, så ta selvsagt med disse når skal prøve størrelsen på fotposene. Også her kan du vurdere om du skal legge inn en såle av celleplast, det avgjør hvilken størrelse fotpose du ender opp med. Gå for så trang som mulig, uten at de komprimerer isolasjonen i skoene. Da reduserer du sakko-sekk-effekten så mye du kan. - Du kan selvsagt benytte kartanker inne i fotposer som er størrelse-beregnet for støvler, men du er da over i slarkete passform – altså ok for stillesitting og do-turer. Jeg fryser lett på tærne og er mine generelle tips for å holde varmen der er: - Ullsokker. - Ullsåler, om plass; 2 par i støvlene og 1 par til tørk på kropp. Rullere på å tørke sålene ettersom de blir fuktige. - Når i ro, ha føttene opp fra bakken. På skiene, eller på 1-2 sitteplater, på veden eller annet som isolerer fra mark-kulda. - Om sprengkaldt og løssnø, ha skotøy som tåler at du har føttene nede i snøen. Snøen isolerer og luner godt. - Oppretthold en høy kjernetemperatur. God lue, dobbel/trippel hals/buff, tykk ullgenser med vindtett jakke utenpå, eventuelt tykk dunjakke eller dunvest. - Om du har bål, plasser føttene slik at det ikke er noe som skygger for strålevarmen. Men pass opp for smeltede skosåler! Lykke til i kulda. Mestrer du den, blir den kalde årstiden kanskje din favoritt!

Min favoritt til oppbevaring av Trangia spritbrenneren er de plastbegrene vi kjøper syltet ingefær i hos den lokale sushi-sjappa. -De rommer spritbrenneren inklusive vintertilsats. -Har tett lokk og smetter akkurat ned i den lille kaffekjelen til 27-serien. -Med litt teknikk får du den ut av kjelen igjen også😉 Jeg har sett disse begrene andre steder også, til sauser, dip, oliven etc. Eneste bilde jeg finner sånn i farta er dette.

Har buksa👍 Vil si den er normal i størrelsen. Men den er ganske tøyelig og fleksibel. Litt høy i livet kanskje(?). Jeg bruker str Small og tenker noen ganger at det hadde vært interessant å prøve XS, da jeg liker at buksene sitter litt godt. (173cm / 63kg) Han høres ut som et sted mellom M og L 😊

Jeg bruker stort sett alltid dampsperre (polposer), men på «hytte til hytte tur» har du god tørkemulighet av sokker og støvler på hyttene, så da opplever jeg det som mindre nødvendig med dampsperre. Ja og nei ang. Yeti-gamasjene; Den du linker til er god, har den og, men https://www.oslosportslager.no/produkt/berghaus-yeti-insulated-gaiter-gore-tex-gamasj-29854.aspx eller https://www.oslosportslager.no/produkt/berghaus-yeti-extrem-pro-gore-tex-gamasj-29450.aspx er hakket bedre egnet til vinterbruk. De støvlene ser gode ut, ikke så mye plast, men passform er viktigst! Gjør som Tessatroll anbefaler, sørg for plass til tærne og generelt en god passform.

Nå er du inne på (nok) et tema hvor det er like mange meninger som «foruminner» og «forumenner»☺️ Ser flere har svart mens jeg skrev svaret. Jeg mener at skiene holder i massevis til scooterløyper i slikt (relativt flatt terreng). De kanskje til og med er noe av de mer optimale på grunn av sin lave vekt! Bindingene duger også, mener jeg. Så behold og bruk begge deler👍 Men støvler er jeg litt mer kritisk til,,,, Ofte begrenset med isolasjon i plaststøvlene beregnet for løypebindinger. Vinterstid på fjellet, eller forhold sammenliknbare med fjellet ala Finnmarksvidda , liker jeg å ha plass til en tynn ullsokk/liner og et par tykke ullsokker. Dere kan fort møte på skikkelig kulde der i mars. Skal du kjøpe nye støvler ville jeg valgt sokke-løsning først og valgt støvler etter noe som passer hva du tenker bruke av sokker, og som har plass til en ullsåle (Det kan du uansett bruke selv om det er varmt i været.) Deretter ville jeg investert i et par med Berghaus Yeti gamasjer. Gjerne den isolerte utgaven. De øker varmen og dermed bruksområde til plastikk-støvlene vesentlig. Har benyttet dette med stort hell når jeg har hatt med mine døtre og deres venninner på vintertur. Litt styr å finne riktig størrelse av Yeti’ene. For små vil bøye de myke plast-støvlene. Velger som regel en størrelse større enn hva jeg tror. Kan hende de også må tilpasses litt for å passe bindingen. Et par Yoko skiskoovertrekk kan også gjøre mye av samme nytten, bare litt dårligere holdbarhet og lavere legger. Så ja, det du har vil funke fint om du kombinerer med gode gamasjer og gjerne støvler med plass til ullsåler og tynne+tykke ullsokker - er min erfaring. Jeg bruker selv varmere og kraftigere støvler og bindinger (BC), men har selv brukt hva jeg skisserer, og har hatt med andre på tur med en slik løsning, med hell👍 Bare bruk litt tid på å prøve ut og tilpasse en litt varmere støvel- / gamasj-løsning så blir det knall-suksess😊 Ta med en flaske låsolje/låsespray så løser du problematikken esw beskriver med automatbindingene på null-føre. God tur i et fantastisk område!

Antagelig riktig, min erfaring er at ALT av membranskotøy har alt for kort levetid ifht vanntetthet, tørker seint og lukter kattepiss etter hvert. - Professional high (tror det er OPTI-lesten) til bruk vår, våt/kald sommer, samt høst. Bruker et par av de tynneste Smartwool sokkene innerst og Forsvarssokken/Eskimo ytterst. - På vinter, og passive aktiviteter vår/høst bruker jeg en støvel tilsvarende skaftet på Forest, men med den romslige lesten, og 2 størrelser større. Bruker tynne ullsokker innerst og bygger ut med 2 par av Forsvarssokken/Eskimo i økende størrelse. Begge parene er kjøpt for mange år siden nå, et sted mellom 10 og 15 år. Synes det er genialt at jeg bare kan sende dem inn til rep og sålebytte. Og at de kan skreddersy etter mine ønsker og behov. Neste gang ønsker jeg å bytte ut hele Professional High overdelen med en "ett lags" ala Forest, for vektreduksjon og ikke minst på grunn av tørketid. Har funnet ut at det lønner seg å merke sokkene høyre/venstre (med ulltråd) når man bruker flere par utenpå hverandre, da sokkene former seg til foten og delvis holder formen etter vask. Slipper en del skrukk og krøll på den måten. Jeg finner at jeg stort sett må velge 1 størrelse større enn hva jeg tror og føler ved første gangs prøving.

Samme utfordringer her,,,🙄 - Hva med Altra Lone Peak Mid RSM, eventuelt supplert med et par gode gamasjer? - Berghaus Yeti har jeg brukt både med stort hell og mindre hell i kombinasjon med lettere skotøy. Litt utfordrende å finne riktig str på disse kan være. Bør limes. - Vender stadig tilbake til mine Lundhags høst, vinter og vår. Utgaven med stor tåboks kombinert med 2 par sokker fungerer veldig godt for meg. Må prøve deg frem med forskjellige såler, sokker og skostørrelser før du treffer spot-on, kan være litt styr og tidkrevende, men vel verdt det spør du meg. Har slitt ut 3 par yttersåler og byttet pløser en gang, sender dem til rep hos Lundhags på sommeren ca hvert 2-3 år, fungerer veldig greit.

Ser ut som ett eller flere ekorn som har hoppet frem og tilbake (mellom to trær?)