Hei. Jeg startet mitt friluftsliv for 3 år siden og siden den gang har det blitt ca 20 turer. Ganske lavt tall syntes nå jeg men det har vært siden folkene jeg går med er ikke like ivrig som jeg er på å sove ute i det fri.
I det siste har jeg blitt mere og mere gira på og ta en skikkelig tur alene. Da kan jeg gunne på i mitt tempo. Gå så langt jeg vill og gjøre det jeg vill.
Men, jeg har ett problem, jeg er nok litt avhengi av eller hvertfall tenker at jeg må ha noen med, enten venner eller kjæreste.
Jeg har tidligere hatt en jobb der jeg var ganske isolert og når jeg ikke hadde kjæreste heller var det noen år der jeg var veldig alene og ensom.
Tror kanskje dette har påvirket meg litt til og ville ha folk rundt meg, jeg er en ganske ekstrovert type å trives med og ha selskap. Ikke for at jeg er redd for noe ute. Men jeg syntes det er så flott å ha noen og snakke med om det vi har opplevd og ting gjennom dagen.
For noen skikkelige villmarkinger er dette sikkert bare vas, å komme seg vekk fra kona å unger er bare deilig. Men ikke for meg... Enda.
Det jeg lurer på er.
Hvordan kan jeg vri tankesettet mitt til å trives bedre i mitt eget selskap?
Hva gjør dere når dere er alene på tur?
Jeg har så lyst til å gå tøffere å lengre turer, presse meg, kjenne slitet, beherske, mestre. Men er redd for at mangelen på mennesker rundt meg gjør at jeg får en kjip tur selvom jeg elsker og være ute.
Noen med noen gode ord?