Boggabogg

Undertegnede har ikke vært i militæret og unnagjorde grunnskolen lenge for reform-97 slo inn. Dermed har jeg aldri overnattet ute vinterstid! I løpet av de siste to årene har vi hatt en Plan og investert i utstyr en arktisk ekspedisjon verdig. For tre uker siden passet det endelig med vær og andre planer og vi kunne ta en testtur. I mangel av hage måtte vi faktisk pakke i bilen og kjøre ut av byen. Ikke langt, bare over til Kvaløya og Håkøybotn. På med ski og pulk og vandre et par hundre meter inn i skogen. Rakk akkurat å få opp telt og tarp før det blei skjømt. Lett snødrev i lufta gjorde at opplevelsen blei autentisk. Kvelden blei brukt til bålfyring og teststeiking av scones på stormkjøkken. Med 1-2 minusgrader i lufta blei ikke soveutstyret akkurat utfordret. Tvert i mot våknet begge i løpet av natta og måtte lufte/foreta lettelser i antrekk. Læringspunkter: Arbeidsgrop i fortelt er en fantastisk oppfinnelse. Nesten så jeg vurderer å ta med spisspade på sommerturene. Arctic bedding bør kjøpes inn for å slippe all rulling og stapping morgen og kveld. (Begrepet "fillpower" beskriver forresten hvor mye 18 gjess omsydd til sovepose motsetter seg å bli stappet inn i et litt for lite trekk.) Dersom vi skal på lengre vinterturer må nok fruen lære seg å gå med pulk. Teltoppsett i løssnø krever bedre tomtearbeid for at vi skal få strukket teltet ordentlig. Veldig lurt å ha med kjele og kokekaffe slik at morgenfuglen @TerjeHhar noe å trøye seg med. Klokka er 21 og undertegnede sitter spent og venter på å få lov å legge seg. Fin og lett nedsnydd søndagsmorgen. BLT-sandwich uten all den ekle L-en og T-en.

Sommer eller vinter? Supertrygg topp på vinter er Husfjellet på Skaland. https://www.markatur.no/2016/03/20/husfjellet-pasketur/ Hesten oppfor Fjordgård (start opp slalombakken) er også enkel og trygg (ikkje lek på kanten).

Har ikke alle møblerte hjem en stor øyeskrue på toppen av stueskapet for å tre tørkesnor til telt gjennom?

Dersom du spør Åsnes vil de fortelle deg at Cecilie og Nansen er akkurat samme ski med ulik dekor. Men det vil være forskjell i spenn fra par til par.

Forleden år hadde jeg et forsøk på å komme opp på neste nivå i rando-verdenen ved å bytte fellelim. Brukte en halv formue på nytt fellelim, timer av mitt liv til å j*vles med å få av det gamle limet, holdt på å ende opp som ei vitsetegning kneblet og innsurret i egen skifell, strøk på det nye limet etter alle kunstens (og youtubes) regler - bare for å ende med et resultat der limet heller ville feste til seg selv enn til fellen. Så mitt tips til bytte av fellelim: Just say no! Pantsett noe og kjøp nye feller i stedet.

Bli med til Vardentoppen, sa @TerjeH. Det blir fint!, sa han. Vinterværet er kommet til Tromsø, så det som normalt er en hyggelig 3,5 km runde i nærmiljøet endte med mye styrking av karakteren. Vi blei umiddelbart utsatt for en voldsom snyeling. Første del av løypa gikk vi på husken siden stien ikke var tråkket opp ennå. Neste del gikk vi på muskelminne etterhvert som både briller, øyevipper og hodelykt fauk igjen. Spesielt spennende blei de på de partiene der gjørmehullene i og rundt stien ikke var gjenfrosne, bare nedsnødde. Ingen apparater egnet til å ta bilde med blei med på turen. Det hadde nok ikke blitt fleire bilder om de var med heller. Heldigvis letnet det litt når vi nærmet oss toppen, slik at vi i allefall fikk med oss at vi var framme. Moral: Ta alltid med det utstyret fjellet krever, selv på korte turer. I dette tilfellet; fokkbriller. Men alle var enige om at det var en fin tur (og at vi nå fortjener en ekstra porsjon dessert).

Forrige gang jeg trengte vintersko gikk jeg på en vanlig skobutikk og kjøpte Aku Slope GTX. Jeg har i ettertid skjønt at den kategoriseres som fjellsko, men jeg har hittil bare brukt den om vinteren siden den i mitt hode er en vintersko. 😄 Passe varm og meget godt grep på vinterføre (nesten slik at det klabber på nysnø). Eneste ankepunkt er at etter et par års bruk har nettingfeltene blitt litt "hårete" slik at snøen fester seg.

Helga var satt av til overnattingstur til Ringvassbu sammen med @TerjeH og et par gode venner. Ikke all verdens med værmelding, men på opptur blei det etterhvert nesten shortsføre (som ingen hadde med seg). Ei mil gange hver vei hvorav 4 km i steinur var god trim for balansemusklene. Tre rypekyllinger blei observert på tur ned. Tror man bør satse på mye saus denne sesongen også. Vi gikk opp fra Simavika og forbi Øvste langvatn, Tromsøs vannforsyning. Neste gang skal vi vurdere å gå fra Kårvika i stedet. Der er det viss litt mindre stein. Ringvassbu. Nymalt og fin med egen hundebu. Vi fikk hytta nesten for oss selv. Bare et par østerrikske studenter hadde funnet veien opp. Heimover fikk vi et par gode elinger rett i mot, men med gode klær og godt humør osv. Steinura var heller ikke så fæl når vi fikk den på starten av turen. - Pluss at sekkene var mange kilo biff/rødvin/smågodt lettere. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Jeg fant et bruksbilde også (som jeg ikke fikk lasta opp i går kveld pga noe teknisk) Oppå rista er det plass til mat nok for minst en

Den veier så godt som ingenting og er tilsvarende spinkel. Men når du har brukt opp den eine har du fortsatt den andre igjen.

Vi kjøpte en sånn (eller noe svært likt), demonterte, klipte av handtak og vips hadde vi to. https://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/griller-og-ildsteder/grilltilbehor/biffrist-733505/

Eller reis til et annet fylke. Troms turlag tilbyr overnatting for 150/300 kr (medlem/ikke medlem) på ubetjent hytte. Og da gjerne på steder der ingen andre har fått lov å bygge hytte.

Innimellom to regntunge dager var lørdag en perfekt turdag. @TerjeH og jeg satset på en kortreist tur: Kyle (505 moh) mellom Medfjordvær og Senjahopen. Over 30 grader bratt heile vegen til topps gjør at man får trimmet blodpumpa. Stien er merket og fin og uten vanskelige passasjer, men toppeggen med stup på begge sider gjør at de som er høyderedde godt kan finne seg en annen tur. Litt andpusten, men ved godt mot. Toppeggen i bakgrunnen. Det er like bratt ned på andre sida. Fint å gå bortover eggen mot kassen. Mykjetinden i bakgrunnen. Vi møtte på en fastboende og to turister underveis. Man har etterhvert så mye fint utstyr. I dag var det den gode gamle spritbrenneren som fikk luftet seg i et trekanstativ fra Trangia. Der lyngen stopper går det forresten 200 meter rett ned. Se, alle de fine fjellene innover fjorden med Breitinden innerst! Vi ser ned på hustaket til svigers også. Med flaks så vinner de ei kake i Helselagets lotteri mens vi sitter her.

Det kommer lavtrykk. Derfor dro vi heim etter jobb, stappet i sekken og gikk et par kilometer opp til Movikvatnet. Baconomelett til middag smakte intenst godt. @TerjeHfikk prøvd en ny tarpvariant og brent litt bål, mens undertegnede fikk lekt med parafinbrenner. Fant akkurat nok tyttebær til en porsjon trollkrem når vi kom heim. Nedturen var perfekt timet slik at regnet startet når vi sto på parkeringsplassen og det var skjømt når vi gikk inn ytterdøra. Mydlandbacon - man slipper å smøre panna. Jeg var bare sulten og heiv meg i steikinga. Man plutselig hadde jeg en tarp over hodet. Tydelig at dette er et populært turområde. Tror det må ha vært en skoleklasse på overnatting nylig, for det var en del søppel (dopapir) og rot. Men vi greide å skrape sammen nok ved til bål, sjølv om saga var savnet.

Gåstav skal være kortere enn skistav. Mener anbefalinga er ca 90 graders vinkel i albuen på flatmark. Jeg justerer dem lengre når jeg går nedover og kortere dersom det er bratt og jeg bruker dem til å dra meg opp. Fastlengde ville vært helt uaktuelt. Flick-Lock med strammemuligheter er et must. 3-delt for kortest mulig nedpakking. Som på skistav er det lurt med forlenget grep nedover staven for å slippe å justere lengden for kortere stigninger. Er selv fornøyd med mine Black diamond Trail Pro (Woman), men har ikke prøvd andre merker (eller prioritert å kjøpe dyrere og lettere).

En variant av denne lages på bål og heter i 4H-kretser "gamle svarten": Tacolefse, ketsjup, paprika, sjalottløk, pølsebiter, revet ost. Brettes, pakkes i folie og stekes i bålet til ønsket svarthetsgrad oppnås.

Fremmedord for dagen: Egiett https://no.wikipedia.org/wiki/Egiett

@TerjeH og jeg holder på å avslutte en dryg ukes Finnmarksturné i strålende sommervær (og så godt som uten mygg!). På veien kjørte vi inn i Kåfjorden i Troms og besøkte finsk og norsk Halti. Usannsynlig mye ur! (Kanskje blir det egen turrapport herfra seinere) I Alta var vi som tidligere nevnt innom Alta canyon, men dagen etter måtte vi selvfølgelig en tur til Sukkertoppen (Haldde) og besøke Birkeland og de andre nordlysforskerne. Nordkapp-eierne kunne se langt etter pengene våre. Vi gikk heller til Knivskjelodden og tilbrakte natta under tarp i Knivskjelvika med utsikt mot Nordkapp. Mens andre holdt øye med måneformørkelsen, passet vi på at sola sto i nord over odden presis ved midnatt. Tropevarme og vindstille morgenen etter gjorde at returen opp bakkene gikk meget sakte. Dagen i dag blei tilbrakt i Varanger nasjonalpark med rundtur rundt fossen i Nattfjelldal ved Vadsø. Heldigvis hadde vi en svalende laber bris oppigjennom bakkene, eller hadde vi kovnet i 28 graders varme allerede den første kilometeren. Men nå må man visst heim og berge potteplanter og akvarier fra tropevarmen i Tromsø.

Feriedagen i Alta opprant(!) med regn, så vi startet forsiktig på museet. Der oppdaget vi at det fantes storfiskere (og storskrytere) også for 6000 år siden. Hashtag 200 famner djupt og den kveita var f*en meg stor som en bjørn! (Som om @TerjeH skulle sagt det.) Når det begynte å lysne kjørte vi opp forbi Gargia fjellstue og gikk 6 km tursti inn mot Alta Canyon. Mest bortovertur helt til siste nedstigninga mot kanten av kløfta. Etterhvert steiksol, 15 mygg og tre klegg . Nedover elva. Oppover mot Sautso-gården. Usikker på hvor lang ned, men vi har for kort snøre! Alle bilder jeg har sett fra denne turen fra før viser bare bjørkeskogen på utsiktspunktet, men landskapet underveis ser altså slik ut. Det var meldt regn om ettermiddagen og vi rakk akkurat ned til bilen før den lette yren gikk over i store dråper. På vei tilbake til Alta var det bare så vidt viskerne greide å ta unna. Perfekt timing.

Anbefaler du å rute svoren før eller etter innsmøring?

Jammen skulle det ikke bli godvær på torsdag også! @TerjeH fikk beskjed om å stable om på dagens møter slik at vi kunne avslutte dagen tidlig. (Hvem kaller inn til møter i juli?!?). Dagen opprant med skydekke ned til 200 meter, men "han skein han av". Dagens mål var en i utgangspunktet navnløs topp 794 på Kattfjordeidet, men i anledning Ti-på-topp og krav til publikumsvennlighet har den fått navnet Soria Morias fortopp. Dryge 600 høydemetre fordelt på 4 km burde ikke være avskrekkende, men det blei en tung tur siden terrenget bare besto av blokk-ur som krevde både høye kneløft og freske fraspark. Foreløbig med lette fjed. Vi skal opp på venstre side av elva og innover mot høyre. Navnløs skitopp 884 til venstre. Etter mye pust og pes er de siste 100 høydemetrene i sikte. Godt og turistvennlig merket i den verste stigningen. Her er det greit å ha gode sko og tørrvær. Belønningen: Utsikt mot Ersfjord og (fra høyre) Buren, Store Blåmann, Hollendaren (ev dem) og Styrmannstinden. Utsikt mot første del av Soria Moria-traversen: Leirholstinden og Storsteinnestindan. Ja, da var det bare returen igjen. Ser i alle fall veien i det fjerne. Slik kan man også tilbringe en finværsettermiddag.

I år kom den Nordnorske sommeren på søndag og varte til mandag. Søndag gikk med til plenklipp så da var løsninga å avslutte arbeidsdagen litt tidlig på mandag. Målet blei Middagsfjellet på Kvaløya i retning Grøtfjord. Deilig og varmt for en forfrossen kropp. Etter en nesten 3 km lang ryggvandring har vi bare siste kneika opp til 678 moh igjen. Selvfølgelig må det serveres middag på Middagsfjellet! Når det er lenge siden forrige sesong er Real helt greit. @TerjeH var grei og bar opp vann til maten, mens jeg hadde glømt å ta med nok drikkevann til meg sjølv til en så varm dag. Vi var her i fjor også, i regn og skodde og så ikke en døyt. I dag kunne vi observere både Breitinden og Hollendaren (en av de mange...) Skifjell for de som liker det litt bratt. Da var det bare 150 meter igjen til bilen. Og 100 høydemetre.

Ingenting er som litt «retail therapy» i surværet. I dag kom både Cecilie Skog ullfleece og Microlight jakke i posten. Og jammen hadde gubben svingt seg rundt og sørget for ei Fjällräven skulderveske i anledning bryllupsdagen - ei sånn som kan impregneres mot regnet... Dessuten har vi fyrt i omnen.

Et søskenbarn i Sørreisa påsto at han måtte bruke napalm for å få fyr i bålpanna i går, på sankthansaften. I Tromsø gadd vi ikke prøve oss med fyrstikker ute, men inntok biffen på restaurant. I dag hadde vi dog håp om at vi skulle få oss en liten trimtur mellom elingene. Første plan var en litt kortere sak, men jeg greide å lure @TerjeH til å ta turen til Straumsbukt og Rundheia. Dette er en ti-på-topp vi ikke har gått på før. Passe bratt og fint opp gjennom skogen, men når vi kom over skoggrensa fikk vinden god tak. Og så kom regnet. Heldigvis hadde vi vinden på skrå bakfra oppe på snaufjellet, så det gikk radig oppover. Halvveis møtte vi en svenske som var og gikk av seg frustrasjonen etter gårdagens fotballtap. Han snakket seg etterhvert så ilter igjen at han nesten måtte gå seg en tur til. På toppen var det ikke snakk om å nyte noen matpakke. Jeg fikk bare huket meg ned bak varden og rotet fram genser og hansker, mens jeg tenkte på ulltrusa og ziplongsen som burde befunnet seg henholdsvis på kropp og i sekk. Mens vi småjogget nedover fikk jeg beskjed om at dette var årets hittil beste ide. Er usikker på om det var sarkasmen eller nesedråpen som dryppet mest. Matpakke og kakao blei nytt i bilen med setevarme og varmeapparat på fullt. Og alle var enige om osv. Frisk bris og regn. Ikke snakk om å skrive i noen bok, nei. Og Dermizaxen min er forresten ikke vanntett lenger. Karakterbygging. Inne i skydekket ligger Gråtind, en av Kvaløyas mange fine skitopper. Et lite opplett på vei ned ga utsikt mot Straumsbukt og Ryøya. Kan rapportere om fersk nysny i Bentsjordtinden.

Etter en vinter preget av for lite snø, for kaldt, for mye snø, en gubbe som var krank i en fot og en dørstokk som blei høyere og høyere, var det godt å få startet tursesongen i helga sammen med @TerjeH. Lørdag blei en blåsbort-tur i frisk bris opp til ca 400 moh på Kvaløysletta. Søndag opprant med sol og sommertemperaturer (selv om vi ikke stolte nok på været til å ta på shorts) og vi testet ett av sesongens nye ti-på-topp-mål: Tromsøs geografiske midtpunkt. Slike midtpunkt havner sjelden på en spektakulær topp, og i Tromsøs tilfelle havner det i ei dump oppe på en fjellrygg. Det var rimelig bratt opp mot skoggrensa (over 40 graders helling på det verste) og vi fikk fart på både blodpumpa og syreproduksjonen. Jeg vil anbefale å ta med gåstaver til nedturen. Sånn blei utsikten. Matpakken sklei ned likevel. Litt meir tradisjonelt utsiktsbilde på tur ned igjen. Tromsøya med Kvaløyfjellene bak. Skrekkelig bratt uansett hvordan man prøver å komme seg ut av Tromsdalen. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.