Boggabogg

For ti år siden fant jeg den perfekte fjellsko til min fot, Crispi Skarven. Ingen inngåing, ingen gnagsår. Det er med stor sorg jeg nå må innse at mitt andre par er utslitt (eller i allefall blitt for små) og at modellen ikke er å få kjøpt lenger. Siste tur? Slitt såle, ei hekte som holder på å ryke og litt lørvete inni. Membranen er fortsatt like heil etter 5 år, 700 km og et ukjent antall høydemeter. Vil etterkommeren gi meg like mye glede?

Funker med god margin for gubben som har størrelse 46 i allefall.

Dagens topptur utgikk pga lavt skydekke. Da blei det i stedet en runde til kommunens eineste vannliljevann som nå står i blomst. Wikipedia påstår disse er vanlige nord til Troms, men de er ikke svært vanlige, så det er faktisk første gang jeg ser vannliljer «live».

Disse finner du på din lokale dagligvarebutikk. Dersom du har skostørrelse større enn 38 er det ikke ankelsokk du skal ha, men de som er merket «Knee high» eller tilsvarende. De sorte ser litt meir maskuline ut enn de solbrune…

For at Tigerbalsam skal hjelpe mot klegg må du smøre deg inn i et tykkere lag enn du egentlig har lyst til. Kort sagt: Ingenting hjelper mot klegg.

Ikke sikre deg i pipa.

Vil si det er enda større tabbe å ta med en toliter pistasj-is.

Dersom jeg har på meg for mye klær i soveposen føler jeg meg som fingre i en hanske i stedet for i en vott. Mindre klær på kroppen (men heller over/rundt) gjør at armene kan varme seg på torsoen og beina på hverandre og at varmespredningen blir bedre i posen.

+1 på anmarsjsko. Stiv såle og ikke minst, beskyttelse av tærne når du sparker i stein.

Ulempen med tørrfisk som turmat er lukta. Har du først åpnet posen må du nesten spise alt, ellers vil du gå resten av turen og lukte tørrfisksjå.

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Det har kommet litt snø, men for lite til å gå på ski. Da får man prøve noe nytt for å komme seg ut av døra. @TerjeH har kjøpt seg truger, og siden ingen av oss har hatt truger på beina før kjørte vi opp i Finnvikdalen for en prøvetur. Etter to timer med høye kneløft har vi fått litt følelse med teknikken og ikke minst hvilken type terreng vi ser er best egnet til trugeturer. Det er også her en fordel å være langbeint. Ingen fartsrekord på kilometeren, men deilig å komme seg ut.

Vaktuke på jobb med overhengende fare for oppringing gjør at de fleste typer turer utgår. Heldigvis er @TerjeH lett å lure med på nærtur. I mangel av egen hage må man bare utvide hagebegrepet litt når man vil på tur og har behov for å rekke heim i løpet av en halvtime. Tromsøya har mye friområder og trikset er å komme seg såpass unna stiene at man ikke blir nedsyklet eller nedtisset av ivrige morgentrimmere. Slike ut-etter-kveldsmat-heim-før-frokost-overnattinger gir et deilig avbrekk i hverdagen og god øvelse i pakking/leiroppførsel uten større risiko for liv og lemmer enn at man kan flykte heim i løpet av natta. Ingen varsel nedbør, så det blei overnatting under bar himmel. Nattas lærdom var at når leiren er camofarget bør man etterlate seg en refleks eller et lys før man begir seg inn i buskene for å vanne blomster. Berget meg ved å manøvrere etter noen vennligsinnede snorkelyder. Temperaturen sank såpass i løpet av natta at det faktisk blei litt kaldt i posen. (Ikke min arm eller klokke) Lykken er å starte lørdagen med en beinfrossen proteinbar og en kopp bjørkerøkt blåcoop. Og fornøyd turkompis! «Soloppgang» når vi ruslet heim til dusj og frokost i 10-tida.

Min mann sverger til Mora Garberg til denne typen bruk.

Overgangen fra 2020 til 2021 blei tilbragt sammen med @TerjeH under en tarp på «Lia» oppfor barndomsheimen min. Siden vi blei overraskende invitert på middag hos naboene om kvelden slapp vi å feire med Real turmat. I stedet måtte vi ta det litt rolig i bakkene for å slippe å svelge kalkunen fleire ganger. Under fullmåne og i le for vinden kunne vi bivåne lokale rakettutbrudd og ikke minst følge med når kommunens blålys rykket ut til det som viste seg å være gressbrann. Noen sto opp tidlig for å brenne kaffebål Andre ventet til det blei dagslys og kunne nyte utsikt til både måne og frokostbål. Barmark og tele, men med spiker i stede for plugger stod tarpen godt.

(Jeg har løst det ved å steike vaffelrøra i steikepanna. Så kan folk ev. prikke ut sitt eget vaffelmønster eller klippe ut hjerter hvis de må.)

Det kommer an på hvor volumet er plassert. Dersom det kan strammes inn på sidene når sekken er halvfull er det greit. Alt som stikker over hodet er irriterende. Jeg ville valgt 70 l dersom jeg ikke var helt sikker på at jeg blei å trenge de ekstra litrene.

Har brukt Grevling EMT, som linket til tidligere i tråden, ved flere overnattinger under tarp vår, høst og vinter. Trekket har samlet opp dugg og rim (som forventet), men har ikke observert at posen inni er blitt fuktig.

Ikke snakke tull nå! Restitusjonstid betyr at man skal ligge på sofaen og spise smågodt!

Dersom du vil til Trollvatnet ville jeg heller gått fra Snarbyeidet. Når du passerer Trollvassbu er du på snaufjellet (pluss noe myr). Veit folk har teltet der, men har ikke vært der selv. Fra Skittenelv kan du svinge i retning Nordre Snyfjellvatnet. Her er det en del tørrabber oppfor myra. Men også her er du på tregrensa. Det er ikke så voldsom trafikk innover stiene her, men nå i sauleiting/elgjakta blir det selvfølgelig litt meir.

Vi har vært på fleire turer. På tur 1 fant vi oss ei fin slette med dyp mosebunn i enden av et vann. Det var blikk stille og værmeldinga lovte svak bris og vakker morgen. Vi burde muligens tolket noe ut av at ingen busker var høyere enn 30 cm. På denne turen brukte vi kun de originale pluggene (type strikkepinner) og barduner. Når det på morgenkvisten blåste opp til liten kuling, våknet vi av teltet blei revet over hodet på oss. Det hjalp litt å legge stein på pluggene, men vi innså raskt at festet var for dårlig at det bare var å pakke sammen. Teltet står stødig, men pluggene fikk for dårlig feste i det løse underlaget. Lengre barduner ville gitt bedre vinkel på pluggfestene. IMG_0150.MOV Intet bål eller egg og baconfrokost denne gangen. I stedet måtte jeg krampholde på kvitosten på skiva med vassdrefs i nakken. Vel tilbake etter ferie blei det fluksens kjøpt inn nye plugger av type trekant (MSR groundhog), pluggfestene justert og ekstra barduner lagt i posen. @TerjeH fikk deretter æren av å teste dette oppsettet på en helgerunde på snaufjellet. Første natt var det opp mot liten kuling igjen, men med ekstra barduner i vandrestavene og på vindsida, stod teltet like stødig som tunellteltene rundt. Et Tarptent vil aldri se like elegant ut i vind som et tunelltelt, men det gjør en imponerende jobb. Etter ei natt med høljeregn er det knusktørt inne. Tarptent etter solnedgang. Duken i Li-modellen er tynn, men sterk. Det eineste vi kan ha lyst å bekymre oss over er bunnen, men der har vi anskaffet oss et stykke tyvek til bunnduk. Vi må teste teltet meir før det blir førstevalget på langturer i varierende terreng og vær, men så langt er vi fornøyde.

Skittenelv: Parkering på oversida av veien ved campingplassen. Grusveien innover går rask over til sti.

Sørvika ved Brensholmen. Stien starter ved trafostasjonen. 1,5 km å gå, campingplasskvalitet på underlaget og ferdige bålplasser. Vann i elva du krysser på veien. Dersom du følger stien innover Skittenelvdalen kommer du til et område med åpen bjørkeskog når stien har svingt seg opp fra elva. Her bør der være plass til et firemannstelt. (Finnvikdalen, dersom du tenker dalen veien går gjennom blir det fort enten litt vel kupert eller værutsatt. Den andre Finnvikdalen som går nordover er 80% myr.)

Ettermiddagstur med @TerjeHtil Kattfjordeidet. Egentlig skulle vi til sommertoppen på Tverrfjellet (til venstre i bildet), men vinden blei sur og kaffetørsten stor, så vi tok pause og snudde på skitoppen. Utsikt mot Tverrfjellvatnet, Middagstinden og Skitntinden.

Bilde fra sistereis til @TerjeHs Salomon et eller annet. De er straks ferdige med tro tjeneste og erstatterne står allerede heime i gangen. For å understreke at de var oppbrukte tok de eieren med på et lite hallingkast med telemarknedslag i en av gjørmebakkene på tur ned. Mine Mammut Alnasca bør helst holde noen mil til. De blei kjøpt til blodpris i en fysisk butikk når mine gamle anmarsjsko takket for seg. Perfekte sko i lett fjellterreng uten for mye blautmyr. GoreTexen holder fint etter ett års bruk.