Boggabogg

Av gamle klassikere i samme kategori som Forstørrelsesglasset har vi også "Varga Et eventyr og barn og dyr" https://bokelskere.no/bok/varga-et-eventyr-om-barn-og-dyr/361438/

Vi er mye på tur på steder uten dekning og er veldig fornøyde med Inreach Mini. Da kan vi sende "Alt vel"-meldinger og de som er heime kan nå oss med viktige beskjeder ("Kongen er død"). Vi har ikke så god erfaring med kvaliteten på værmeldingen til Inreach og får heller noen heime til å sammenfatte varselet fra yr.no. Vi har opprettet et online-dokument som det ligger link til i Inreach-profilen vår. Her forsøker vi å legge inn hvilken type tur vi er på slik at pårørende og redningsmannskap kan vite litt om hvilken type tur vi er på og hvilket utstyr vi har med (dagstur med kun matpakke kontra ukestur med pulk)

Ser du nevner at grepet ser bedre ut. Vil anbefale å kjenne på de ulike grepene før du bestemmer deg! Jeg har selv et par Åsnes (teleskop)staver der grepet irriterer meg. Det er ovalt på en måte som gjør at det egentlig blir for tykt for mine hender. Dette var ei problemstilling jeg ikke helt var klar over før jeg skulle bytte de gamle godstavene mine og plutselig ikke fant noe som passet til småfingrene mine.

Syns også det så i overkant høyt ut. Sånn ser det ut når jeg har fullpakket sekk. Det går helt fint, bortsett fra de tidligere omtalte lave greinene.

Å gå med sekk som er høyere enn deg selv vil i første rekke gi utfordringer i skog der du vil feilvurdere avstand til greiner du skal under. Noen skjønner dette fort og lærer av første snøfulle grein som tømmes ned i nakken, andre er meir tungnemme og setter seg fast i kjerr stadig vekk…

Ja, derfor er jeg svært nøye når jeg prøver ny sekk. Min Bergans Trollhetta går akkurat, men jeg kan ikke ha på solhatt med skygge i nakken.

Når turen skal tas i forholdsvis korte etapper gjør det også at klesposer og skovalg kan justeres ut fra forventet vær. Vi pakket i regnfulle Tromsø, kom til Hjerkinn i starten av en hetebølge og måtte stoppe på Oppdal for å handle shortser. (Bonushistorie om nordlendinger som reiser sørover om sommeren: Når vi etter turen oppsummerte i gruppa hva vi hadde med oss som viste seg å være helt unødvendig var det en som hadde med ikke bare ei, men to hodelykter. Pluss ekstra batterier. Samt en hvit pose som kunne omgjøre den eine til et teltlys. Det viser seg at det ikke er så mørkt i Sør-Trøndelag rundt St.Hans som enkelte tror...)

Vi har akkurat gjennomført strekninga Hjerkinn - Trondheim (i stor gruppe med følgebil og sivilisert overnatting hver natt). Forskjellen mellom langtur til fjells og en slik pilegrimsvandring er som du peker på at man trenger meir toalettsaker og klær for bruk i sivilisasjonen, samt vaskemiddel til klesvask. - Jeg har aldri dusja så mye på en langtur før Vi syntes det var lurt å ha med guideboka for å få med oss alle severdighetene underveis, samt planlegge dagens etappe, men det går sikkert an å "digitalisere" den for å spare vekt. På strekninga vi har gått er det mye grus/asfalt-vei slik at lette sko er å foretrekke. Fra ca Oppdal må man også bære vann. GPX-fil vedlagt. Vi husker ikke helt hvor vi fikk tak i den, men den stemmer med veien vi gikk (unntatt området ved Øysanden der vi ikke tok båt over elva). hjerkinn_trondheim_pilegrim_gpx.gpx

Svenskene har også problemer med å få folk til å forstå hva totalt fyringsforbud betyr.

Ja, vi hadde et pr 2018-Fjellheimen før byttet. Men vi vurderte at også den nyere modellen av Fjellheimen var for "nepper" i fotenden til at vi gadd å tøve meir med usymmetrisk innertelt. I Spitsbergen kan vi nå velge om vi ligger med hodet hit eller dit..

Vi byttet Fjellheimen Xtrem med Spitsbergen Xtrem. Vi blei sprø av de skrånende innerteltet og ser bare fordeler med Spitsbergen.

Alt går an. Du kommer deg framover, om enn saktere enn med fjellski. Vi møtte et par med splitboard og pulk midt på Kilpisjärvi i påsken. Vi gjorde litt store øyne for det var ingen typiske toppturfjell i retninga de var på vei, og tanken på å stabbe ned lange slake bakker med helfeller framsto som skrekkelig kjedelig.

Jeg bruker også Mammut Grevling EMT når jeg sover under bar himmel/tarp for å beskytte mott skitt, dugg og trekk. Har også tatt den i bruk på vintertelting for å få ekstra beskyttelse når det drysser rim fra telttaket om morgenen og for å flytte kondenslaget et hakk ut. I begge tilfeller liker jeg å trekke grevlingtrekket over hodet når det blir kaldt. Da oppstår det et lite mikroklima inni der slik at jeg ikke blir så kald på nesen.

Etter å ha observert iPhone-eieren grave etter mobilen i en trangt hull mellom steinene i øvre Pasvik, tenker jeg at det er lurt å fortsatt ha en Inreach klipset fast i sekken.

Dersom du har med ekstra barduner slik at du kan forlenge de eksisterende og få bedre vinkel på dem/mulighet til å legge stein på tror jeg det vil gå greit. Vi har brukt Tarptent Stratosphere Li i godt med vind, og det er pluggene som ryker først.

Vi har med Inreach på turer utenfor mobildekning. Vår erfaring er at det «innebygde» værvarselet er dårligere enn Yr (befinner oss i Troms) og pleier å avtale med noen der heime som sender oss værvarsel fra Yr en gang per dag. Avtaler i forkant (eller per dag) sted man ønsker å motta varsel for. Har avtalt hvordan værmeldinga skal kodes for å få inn mye informasjon på få tegn.

Er blitt glad i https://www.milrab.no/gsi-outdoors-microlite-1000-twist-termos/cat-p/c/p1500022899 som 1 literstermos. Veier lite og holder lenge nok på varmen.

Jeg skjønner at søkeordet jeg manglet var "løssnøtrinse" og har straks fått fleire muligheter å boltre meg i. Takk for nyttige svar.

Glemte å nevne at flick lock er et krav. Dermed utgår Åsnes. Tromsø ski&sykkel påstår at de ikke kan bytte trinse på mine eksisterende staver. Gipron Rondane sitt handtak er for kraftig for mine hender siden det er ei rille per finger. Sukk.

I tilfelle google-evnene mine er mangelfulle: Fins det andre teleskopstaver med fleksibel trinse enn Gipron Rondane? (- Disse blir liksom litt voldsomme til et damemenneske) Jeg har et par eldre K2 LockJaw som virker utmerket, bortsett fra at de stive trinsene er til irritasjon både i dyp snø (for små) og på skare (i veien i bratte bakker).

Vi bruker en gammel låsolje-flaske. Perfekt sprutetut.

Tarptent StratoSpire Li. Superlett og akkurat plass til to gode venner i godt vær. Dvs. det tåler fint regn og vind, men du har ikke lyst til at to stykker skal kave så veldig mye ut og inn med vått tøy etc. før det blir utrivelig.

Det var nok din turrapport som inspirerte meg til å legge ut denne. Selv vi som bor her trengs å minnes på om de mulighetene vi har rett fra yttertrappa.

Første helga i juli er det meldt strålende vær. @TerjeH og jeg finner ut at bilen skal få stå og at vi skal prøve en nærtur fra A til B med buss som befordringsmiddel. En sein vår betyr at det er mye snø i fjellene og et par rutevarianter blir underkjent ut fra av vi verken har lyst å telte på snø eller krysse noe særlig med elver. Vi ender opp med å velge å gå fra Skittenelv til Kroken. Ikke spesielt langt, men ved å ta det med ro skal vi greie å få plass til to overnattinger. Fredag kl 16:30 står vi forventningsfulle på busstoppet og skal busse oss til Skittenelv Camping. Korona har gjort at det er så lenge siden vi tok buss at bare det i seg selv er en opplevelse. Bussbyttet går smertefritt og klokka 18 er vi klare til å gå innover Skittenelvdalen. (Dersom man har med bil er det stor parkeringsplass vis a vis campingplassen.) Skittenelvdalen er (i motsetning til den meir brukte Tønsvikdalen) utrolig vakker. Grusvei går rask over til skogsvei som går over til sti. Slak stigning gjennom åpen bjørkeskog gjør at man spiser høydemeter uten å legge merke til det. Etter ei lita kneik kommer man opp på en åpen mo der utsikten åpner seg mot Ringvassøya i vest. Bålring og strategisk plasserte sittesteiner tyder på at mange tar turen hit. Vi har allverdens med tid, så det passer godt med en pust i bakken. Etter 5,5 km kommer vi til Nordre Snyfjellvatn på ca 300 moh. Det har vært god sti heile veien med unntak over ei blautmyr. Et par steder endte vi nok opp på sauesti, men terrenget er enkelt og oversiktlig. Ved vatnet er det flere mulige leirplasser med bålring og vi velger den som vil gi oss litt skygge for midnattssola i løpet av natta. Vi ser av vegetasjonen at det ikke er veldig lenge siden snøen gikk. Nydelig kveld med lite insekter (som vi legger merke til), men Termacell og bålrøyk hjelper nok på. Fisken vaker i vatnet og vi kan angre på at det ikke blei med noen fiskestenger. Lørdags morgen blir det rolig egg- og bacon-frokost mens vi nyter finværet og skuler oppover bakken vi skal starte med. Dersom vi fortsetter i dalen videre til Nonsbu vil vi måtte krysse mye myr. I stedet skal vi opp nær elva til høyre i bildet og gå sørover (mot venstre) over Snyfjellet. Dette var dagens motbakke, men det blei varmt og godt i solsteiken. Vel oppe er det utsikt mot Nordre Snyfjellvatn foran Rundfjellet og Trollvassnova. Dalen til venstre går forbi Trollvassbu og ender på Snarbyeidet. Over Snyfjellet er det lett terreng. Etterhvert kommer vi inn på god sti siden fjellet var del av 10-på-topp i fjor. Utsikten mot Tromsdalstind viser at det var korrekt beslutning å ikke legge ruta om Skarvassbu. Det ville blitt mye snøkryssing. På veien passerer vi Nordre Holmevatn. Hamperokken stikker opp bakerst. Så kommer vi til Søre Holmevatn. Vi krysser DNT-stien i retning Nonsbu og tar en god lunsjpause i vannkanten. Tromsdalstind i midten. Vi kunne fulgt DNT-stiene til Nonsbu og videre til Blåkollkoia, men veit at vi da må krysse ei flomstor elv i tillegg til at det er en omvei. I stedet går vi i terrengt i retning Søre Snyfjellvatn. Litt kryssing av sommersnø må man da tåle. Ved Søre Snyfjellvatn møter vi to damer som hadde gått fra Snarbyeidet via Nonsbu. De elvene vi hadde sørget for å unngå hadde de vadet til midt på låret! De satt og koste seg ved vatnet og passet på ei fiskestang, selv om ingen av dem noensinne hadde fått noe her. Vi ser nå Rundfjellet fra sørsida. Vi går videre over kanten og følger et bekkefar ned til Tønsvikdalen. Det viser seg at der DNT-løypa lenger øst går gjennom alle tilgjengelige blautmyrer, er vårt stivalg både tørt og lettgått. Ikke langt fra der vi krysser vinterløypa finner vi oss en tørrmo og slår leir. 9,5 km og 330 høydemeter er en passelig koseetappe. Det er tydelig at mange har pause i området om vinteren. Et par hundre meter unna er det reine svinestien. Vi plukker med oss et fullt bærenett med søppel. Det er for tørt til at vi tør å tenne bål. I stedet blir det å rulle i lyngen og la humla suse! (Den puslete bjørkeskogen skyldes fleire år med lauvmakk.) Tur-radio er tingen! Etter nok ei god og varm natt er det på tide å gå heim de siste 9 km. Vi følger DNT-stien innover i dalen og krysser Tønsvikelva ved Blåkollkoia. I dag skal vi følge sti heile veien. Vi får litt stigning i dag også, men stien er lagt slakt oppover lia, så det merkes ikke. Godt merket, så det er vanskelig å gå seg bort. Vel oppe på 400 moh er det et goldt landskap som møter deg. Slik er heile platået bortover. Vi har ikke gått akkurat denne stien før, men den er godt merket og god og gå. Etterhvert møter vi fleire og fleire som er på søndagstur i retning Blåkollen (som er med i årets Ti-på-topp). Endelig dukker Tromsøya opp. Vi ser huset vårt! Kvaløyfjellene i bakgrunnen. Man skjønner hvorfor Store Blåmann også kalles «Karl-Johans nese». Når vi nærmer oss Kroken er den siste delen den mest uhensiktsmessige DNT-stien vi har vært borti. 250 bratte høydemeter rett ned (ev. opp) uten en eineste sving. Vi blir enige om å aldri ta denne ruta opp på fjellet! Mens vi venter på bussen heim er det akkurat tid til en brus og is på kiosken på Krokensenteret. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Ruta vi gikk. Kan nok fint gjennomføres som en dryg dagstur. Vi merket ikke mye til insekter underveis. Men de var nok der. Etterhvert kom den søte kløen og jeg oppdaget at jeg hadde minst 30 stikk rundt hver ankel. Og selvbeherskelse på linje med en 4-åring når det gjelder å klø. Gubben hadde det ikke stort bedre. Han hadde gått i Fjellräven-shorts med lufting på lårene og endte opp som kjøttkake fra hofte til kne. - Hvem husker på å spraye myggmiddel inni buksa?

Dessverre er litt av problemet mitt at føttene mine har endret seg, så dersom jeg hadde vært forutseende hadde jeg nok nå stått her med et par box-freshe sko i feil størrelse. Men er ellers enig i at når man finner noe man er fornøyd med bør man kjøpe minst ett eksemplar ekstra. Skobilde for å følge tråden. Ikke mindre enn to par Crispi Skarven! Det eine går nesten inn i det andre…