Endelig var tiden kommet for å gå vesteggen på Neådalssnota. Dette er en tur jeg har gått og tenkt på i hele sommer, men som har blitt utsatt og utsatt til fordel for andre fjellturer. Jeg hadde nesten slått meg til ro med at denne måtte utsettes til neste år, men med de siste par ukers finvær, og spesielt de siste dagene med landvind og over 20ºC nede i bygda hadde feid all tvil og snø til side.
Det var ikke meldt kjempevær denne dagen men jeg og en kompis startet med friskt mot fra Kårvatn kl 0900. Vi fulgte turistlinja mellom Kårvatn og Trollheimshytta inn til Naustådalsvatnet, der tok vi av til høyre (sør) og brøt oss opp knappe 600 høydemeter med bratt motbakke (mest ur og litt grasskledde skråninger, bilde 4). Når vi kom opp på eggen (1397 moh, bilde 5) fikk vi værmeldinga til yr rimelig midt i fleisen, frisk bris fra sørøst, på med jakke, lue og hansker. Ble lite actionbilder fra selve eggen grunnet meget kalde fingre og meget frisk bris. Et par punkt som var litt friske, hvertfall med såpass mye vind, spesielt der eggen er så skarp at man aker seg fram med en rompeball i neådalen og en i naustådalen (satt litt på spissen!). Ellers er det litt klyving her og der før man kommer seg til topps. Ble litt spising og fotografering i ly av varden på toppen (1621 moh), men det var ikke noe blivende sted så vi satte snuten mot Snotvatnet (1191 moh) og Naustådalen. Sparer sikkert en time (minst) på nedturen om man går eggen ned igjen også, men det frista ikke spesielt mye i vindkastene. Vi traska bort til nødbua i Naustådalen og fikk i oss litt næring før vi fulgte turistlinja tilbake til Kårvatn i fint høstvær (i sterk kontrast til været på toppen).
Selv med mye vind ble det en super tur, regnværet kunne sees både til nord, sør, øst og vest men det glimret heldigvis med sitt fravær.