Kattugla

Kjøpte meg et digitalkamera av typen Panasonic DMC-FZ7 for et par år siden. Ser ut som om kameraet ikke selges lenger, tenkte derfor å sikre meg et reservebatteri (Panasonic CGR-S006E) før disse også tas ut av produksjon. Har funnet en nettbutikk som selger et batteri som passer (Kina-produsert, ikke original, piratkopi?) http://www.altitec.no/product_info.php?products_id=2706 . Kan dette anbefales, ..eller finnes det bedre/billigere typer? Er et batteri et batteri eller er det kvalitetsforskjeller mellom produsentene? Hvor holdbar (år) er sånne digitalkamera-batterier, er det noen som vet noe? Takknemlig for svar. Kattugla

...enda litt tidligere vel. Førte dagbok på den tida og ut fra disse notatene ser jeg at jeg så de første spor etter bever høsten 1989, - ved østenden av Leirsjøen (v/ Frøset). Så aldri beveren i levende live på den tida, bare spor etter den og muligens ei beverhytte. Men det var kjempespennende å gå og luske langs vannkanten, ...i håp om å få et glimt av nykommeren. Ja, den har helt sikkert vært utryddet, jeg har ihvertfall ikke sett - eller hørt noe om noen som har sett - bever i Bymarka tidligere, ...beveren har vel vært utryddet i store deler av landet ellers også, sikkert pga for høyt jakttrykk. Men det er flott at den er på plass igjen. Også andre eksotiske dyr finnes i Bymarka. Husker det stod en artikkel i Adressa en gang om en skoleklasse som hadde sett en bjørn ved Bjørktjønna. Tviler nå litt på den observasjonen da, var nok en bever tenker jeg. Og i Adresseavisa i dag står det en stor artikkel om jervtispa som har hatt tilhold i Bymarka siden 2002, videofilmet ved Rønningen i 2006: http://adressa.no/tv/ (gå til nyheter side 3, "Rovdyr sett rett ved byen").

En annen god oppskrift på klisterfjerner/håndrens er å lage en blanding av like deler matolje + flytende såpe (Zalo f.eks.), ...matoljen vil løse opp klisteret og såpa løser opp matoljen. Til slutt vasker man bort restene m/ snø, vann eller ei tørr fille. Kattugla

I forrige uke var jeg på en av mine mange skiturer (og en av de siste denne sesongen) i Bymarka. Har tidligere sett spor etter bever ved Klokktjønna, så denne gangen tenkte jeg jeg skulle ta med kameraet i håp om å få knipset noen bever-bilder, ...og det ble fullklaff. Så beveren på lang avstand der den vagget rundt på snøen ved vannkanten. Hadde ikke noe å skjule meg bak så jeg gikk bare nærmere og nærmere, skritt for skritt, ...var vel 10-15m unna den på det nærmeste. Den stoppa opp av og til og glana på meg, men reagerte ellers ikke. Har den dårlig syn tro, eller så må den være temmelig tam. Merkelig at den ikke forsvant synes jeg. Og når jeg stod der og knipsa så dukka det plutselig opp enda en bever, tett ved der jeg stod, ...4-5m unna kanskje. Den stod også bare og så på meg ei stund, så begynte den å gnage på noe kvist og kvas som lå der. Tok mange bilder. Etter en halvtime hadde jeg fått nok og trakk meg rolig tilbake og fortsatte skituren. Fin opplevelse i bynære Bymarka.

Ja, det kunne godt vært meg, er stort sett på farten hver kveld jeg, ...men mest i Bymarka Ellers så var det mye interessant å høre om slekta på Friluftsmagasinet (på radioen) i går. Bl.a. at det er hainnene det er mest lyd i. Roar Solheim, eller hva det var han heter han fugleeksperten, prøvde å lokke på ugle-hannen med ei leirugle, og da fikk han faktisk svar. Hannen ble provosert av det den trodde var en inntrenger, - og kom flygende for å sjekke hvem det var som ville ta dama fra han. Solheim sa også at ungene vanligvis forlater reiret omkring midten av mai. Ellers så var jeg og sjekket mi egen kasse for noen dager siden, og da fløy det faktisk ut ei ugle (kattugle), ...var forsiktig, kikka ikke inn, stod bare under treet og knakka forsiktig på utsiden av kassa. Syntes også tydelig at jeg hørte ungepip fra kassa, – i begynnelsen av april, det må være ganske tidlig? Det hadde forresten vært arti å prøve å lokke på uglehannen en gang, kunne tatt med seg en CD-spiller ut i marka og spilt av noen strofer med ugle-lyd.

Flott at du vil prøve deg på Styrkeprøven, der har du noe å strekke deg etter, ...og lykkes du så har du noe å leve på i mange måneder etterpå. Selv var jeg med i Styrkeprøven for snart 13 år siden, brukte 18t20min. Sykla i 17-timersfart til Hjerkinn (lå i ei stor gruppe som holdt farten oppe så jeg tjente mye på det), men så måtte jeg inn på matstasjonen og fylle opp, mens alle de andre hadde private følgebiler og kunne kjøre uten stopp, så fra da av gikk det mye i rykk og napp. 1. Av forberedelser så er sevfølgelig nok trening det viktigste. Selv er jeg gammel skiløper, så jeg hadde en god grunnkondis. Første sykkeltur hadde jeg i midten av april, og fram til start 5.august (Styrkeprøven ble utsatt til august det året pga storflom i Gudbrandsdalen) hadde jeg 425mil på sykkelen. Hadde kjempeframgang på treninga de siste 4-5 ukene før start, og satte ny rekord rundt Byneset på nesten hver økt. Den faste treningsløypa gikk stort sett rundt Byneset via Ila og opp til Skistua (tot. ca.2t/økt). Ila-Skistua har ca.430m stigning på 7-8km så der får man tatt i litt. På slutten ble det noen økter med 4 runder rundt Byneset med passering over Smistad (16,5mil – litt over 4t30min) og en 18mils-tur Trondheim- Orkanger-Meldal-Berkåk-Støren-Trondheim. 2. Det andre jeg erfarte var at matopplegget er kjempeviktig. Jeg havna i ei sterk gruppe som kjørte hardt og disiplinert, men alle (unntatt jeg) hadde selvføgelig egne følgebiler. Tok en lynrask pitstopp på Garli for å fylle opp drikkeflaska, men det ble en stressende stopp. De andre kjørte videre og jeg måtte sykle som en gal for å ta de igjen. Greidde det med nød og neppe etter 2-3km, men da var jeg helt pumpa. Hoppa derfor over neste matstasjon (Oppdal). Men på Dovre hadde jeg gått helt tom for mat og drikke, så på Hjerkinn måtte jeg stoppe, ...og da dro resten av gruppa selvfølgelig videre . Har du egen følgebil så er det en stor fordel, evt. at du kommer i ei gruppe der du vet på forhånd hvor det skal stoppes for bunkring. 3. Sjekk på forhånd hvor matstasjonene er plassert (sjelden plassert langs vegkanten, må ofte sykle en avstikker på flere hundre meter før man kommer fram) 4. Gnagsår i rumpa kan være et problem. Et tips kan være å bruke Spenol, bør testes ut på trening. 5. Mange sykler i ei gruppe som kjenner hverandre på forhånd, men det går også fint an å melde seg på alene. I det siste tilfellet kan det muligens være lurt å ytre ønske om hvilken gruppe du ønsker å starte i (forventet tid m.m), og å spørre på forhånd om hvor det skal stoppes for bunkring m.m. 6. Les litteratur om Styrkeprøven og høst av andres erfaringer. Vet at det iallefall finnes 2 bøker om Styrkeprøven på biblioteket (www.tfb.no ): Arne Thoresen: ”Den store styrkeprøven” (1986) og Aksel Selmer: ”Styrkeprøven, den lange veien hjem” (2006). Sjekk etter info i kondis.no (har visst stått en artikkel der om Styrkeprøven fra en som sykla den i fjor). Lykke til!

Jeg har syklet deler av vegen, fra Sunndalsøra og opp til Aursjøen, (...og derfra langs Aursjøen til Naustvika (trilling av sykkel)-Lesja-Dombås-Oppdal-Skarvatnet). Bratt og svingete vei opp Litledalen, en fordel med lave gir på sykkelen. Fint og trivelig terreng når du har kommet opp de verste bakkene.

Husker du lyden så kan du kanskje prøve denne linken http://fuglar.no/galleri/lyder.php der er det mange fuglelyder, også perleugle og kattugle.

en gammel tråd som fortjener en oppdatering/supplering: Er det noen som er interessert i litteratur fra Svalbard, så kan bokklubben Villmarksliv´s hovedbok for februar ”Fangstmann på Svalbard” av Jarle M. Vadder absolutt anbefales. Svært godt og morsomt skrevet. Omhandler forfatterens overvintring på Mushamna lengst nord på Svalbard vinteren 1992/93. Kan absolutt måle seg med Helge Ingstads ”Øst for den store bre”.

Jeg er ingen ekspert på dyr jeg heller, men jeg tror neppe det er verken oter, ulv eller hund, …det ligner på en rev, den er ikke rød, så rødrev kan det ikke være, …ikke fjellrev heller for den er vel hvit på denne årstida, mitt råtips er at det er en rømt oppdrettsrev, kanskje en sølvrev. Det er forresten gjort en del observasjoner av rømt oppdrettsrev i sørnorge, se her: http://images.google.com/imgres?imgurl=http://www.dirnat.no/multimedia.ap%3Fid%3D24965&imgrefurl=http://www.dirnat.no/content.ap%3FthisId%3D1010358%26language%3D0&h=270&w=360&sz=19&hl=no&start=15&tbnid=U_2ail1za3P-dM:&tbnh=91&tbnw=121&prev=/images%3Fq%3Ds%25C3%25B8lvrev%26hl%3Dno

Rubbeski er fine å bruke på nullføre. Har selv brukt Fischers zero-ski (rubbeski - racing) i snart 2 sesonger nå og er svært godt fornøyd. De har et smalt bruksområde, men legger man ned en del timer på trening/konkurranser så er det vel anvendte penger. De passer absolutt best ved ufyselige værforhold, - når det sludder og tempen ligger på +1 til +3 grader. Da gir de spikerfeste og god gli. Skiene er også brukbare helt ned mot våt nysnø og regnvær. Blir snøen for tørr (ca.-1 grad og kaldere) gir de litt dårlig feste, da passer vanlige ski bedre. De kan også brukes v/ blanke spor, men da kan festet bli for dårlig igjen. For å unngå ising pleier jeg å ”smøre” med silikon (vanlig silikonspray som f.eks. fås i de fleste byggvarebutikker). Har du et par gamle utgåtte ski, så går det også an å rubbe opp festesonen på disse m/ grovt sandpapir, det var vel dette man brukte før rubbeskiene kom på markedet.

Har tatt vare på mitt gamle kamera med film av type Olympus my (eller hvordan det skrives) og lurer på hvordan kvaliteten på papirbilder fra dette kameraet er sammenlignet med papirbilder fra et digitalt kamera (av typen Panasonic DMC-FZ7 – 6 megapixel http://www.bestbuy.no/product.asp?utm_source=hardware&utm_medium=prissokmotor&sku=60585&site=6 ). Olympus-kameraet er et lite lommekamera som jeg kjøpte for 10-15 år siden. Bruker vanligvis digitalkameraet, men noen ganger tar jeg bilder som jeg ønsker å forstørre og henge opp på veggen, og da hadde det vært moro å vite hva som gir de beste bildene. Er det forresten noen som fremkaller gammeldagse filmruller lenger, - må spørre om det med det samme. På forhånd takk for svar. Kattugla

Vil benytte anledningen til å ”slå et slag” for folkebibliotekene, der finnes nesten alt som blir utgitt av bøker, ….og det beste er at alt er gratis – unike tilbud som flere bør benytte seg av, på Trondheim folkebibliotek finnes også Barske glæder http://www.tfb.no/cgi-bin/websok?mode=vt&dbpath=/usr/biblo/data&cclsok=barske%20gl%C3%A6der%2FTI&st=p&fastsok=&nabotreff=1&browsebegrep=1&spraak=nor . Den kan muligens også lånes som fjernlån dersom du ikke bor i Trondheim.

Er det noen som har erfaring med Samsung M300 kamskjelltelefon eller andre lette mobiltelefoner m/ kamera, ....en telefon jeg kan ta med når jeg er ute på ski- eller joggeturer i skog og mark, ...og som jeg kan bruke som kamera. Samsung M300 har bare 0.3 Megapixel oppløsning på kameraet, lurer på om det gir brukbare bilder. Finnes det forresten bilder her på forumet som er tatt med mobil-kamera, ...bare så jeg kan vurdere billedkvaliteten? Lurer også litt på hvor mye standbytiden reduseres med ved utetemperaturer (2-3 minus) i forhold til det som er oppgitt i spesifikasjonene, en halvering? På forhånd takk for svar. http://www.lefdal.com/is-bin/INTERSHOP.enfinity/WFS/store-lefdal-Site/nb_NO/-/NOK/El_DisplayProductInformation-Start;pgid=Yf2z6oZKuyxSR0EjToxBwx1h0000xN6xpu_f?ProductID=IQrD4QFH2B0AAAETiQt6iM69&CatalogCategoryID=_ETD4QFH51IAAAEO0aE03xii

Trener en del på langrennsski jeg også, men jeg var sprekere før. Som ung NTH-student på 1970-tallet gikk jeg alene (og nesten uten forhåndstrening) fra Storlien til Røros (12mil) på ca.16timer. Tok turen omtrent på sparket. Det eneste jeg gjorde av forberedelser var å bestille rom på Bergstaden turisthotell på Røros. I sekken hadde jeg 2,5l drikke, litt mat og ekstra klær, ikke telt eller annet overnattingsutstyr. Gikk palmelørdag (påska 1975) så dersom noe hadde "skjært seg" og turen måtte avbrytes så kunne jeg tatt inn på div. hytter langs ruta (Storerikvollen, Nedalshytta, Væktarstua mm.). Kjørte til Storlien om natta og la ut derfra i 4-tida om morgenen. Passerte Storerikvollen i 8-tida og Væktarstua kl.12. På Væktarstua tok jeg tre kvarters pause og kjøpte litt sjokolade og annet "snavel". Fra Væktarstua gikk jeg oppover til Grønlivollen, derfra bratt oppover til Storskarven og ned til Aursunden - Røros. En kjempetur, noe av det morsomste jeg har vært med på. 3 dager senere tok jeg toget til Reitan stasjon og gikk nesten samme trace tilbake for å hente bilen (overnatting på Nedalshytta).

Her er en annen formel for beregning av energiforbruket: M=t(W+L)*{2.3+[0.32*(v-2.5)exp1.65] +G[0.2+0.07(v-2.5)]} der M = energiforbruk(kcal/t) t = terrengfaktor (gange på tredemølle t=1.0, fast dekke = 1.2; lett fjellterreng = 1.4; skogsmark = 1.6; myr = 1.8 ) W = kroppsvekt (kg) L = external load, sekkens vekt (kg) G = gj.snittlig stigning (%) OBS Formelen gjelder bare fotturer, ved skigåing blir det sikkert andre verdier. Har selv pønsket ut en måte å vise formelen grafisk på. Etter litt databehandling og bruk av AutoCad kom jeg fram til dette diagrammet: Har forresten skrevet en artikkel om dette i VillmarksLiv ("Slik beregner du energiforbruket for jakt- og fisketurene dine"; VillmarksLiv nr11/1982). Det skulle vel også gå an å måle energiforbruket med ei pulsklokke, ...men da må man sikkert endre innstillingene på klokka først, slik at vekt angir tot.vekt (kroppsvekt + sekk).

Boka finnes på biblioteket, bl.a. Trondheim folkebibliotek www.tfb.no .

Går kanskje an å prøve med epoxy? Epoxyen kan evt. påføres i 2 omganger, først et tynt lag på begge flatene (epoxyen trekker inn i sålen/læret og herdes noen min til overflatene blir klebrige - lett oppvarming m/ f.eks. en hårføner gjør epoxyen mer tyntflytende og lettere "inntrengbar"), deretter et nytt lag hvoretter flatene klemmes sammen og holdes lett sammentrykket til epoxyen har herdet helt. Herdet epoxy kan mykgjøres ved oppvarming (til 50-60 gr.) Har erfaring fra et par orienteringssko der sålen løsna framme ved tuppen. Lima med epoxy og det funka veldig bra. Holder fremdeles, .... etter 1 års bruk.

Ja det lurer jeg også på. Har selv bygd en trekajakk/havkajakk (Guillemot) etter trestripsmetoden, og den dekket jeg med 2 lag glassfiber utvendig (1 lag innv.) + ekstra lag glassfiber langs hele kjølen. I tillegg ble det benyttet et hardere treslag (bjørk) foran. Dette blir mye sterkere enn bare tre og absolutt påkrevd med den byggemetoden jeg valgte. Kajakken min brukte jeg forøvrig ca.400 timer på å bygge, så det ble et stort prosjekt etter hvert. Og vil ikke kryssfineret trekke vann etter hvert og gå i oppløsning? (maling er vel ikke helt vanntett?). Her er forøvrig noen linker om kajakk-/kanobygging: http://www.geocities.com/pshkajakk/start.html http://home.online.no/~tobastia/ http://www.oneoceankayaks.com http://www.guillemot-kayaks.com Boka CanoeCraft av Ted Moore (biblioteket) kan også anbefales.

Har bytta ut Glavaen med høvelspon, og nå har det kommet ugle (kattugle) i kassa. Var der og sjekket for par dager siden. Så uglehodet stikkende såvidt over kanten på innflygningshullet. Der lå den lenge uten å reagere, selv om jeg stod bare 10-12m unna. Men så ble det liv i kassa og ut kom den i en voldsom fart, la seg over på siden, tok en 180 grader vending og forsvant inn blant granleggene. Fullklaff. Det er bare en knapp måned siden kassa ble satt opp og nå er den bebodd. Kjempearti. Dette er faktisk første gang jeg ser ei kattugle i levende live. Men jeg lurer litt på om det er egg den ruger på eller om den bare benytter kassa som dagleie/hvileplass. Har ikke turt å klatre opp og sjekke inni kassa enda i frykt for at den skal bli skremt og forlate kassa for godt. Det var forresten ikke tegn til at den ville forsvare evt. egg. Den fløy bare bort det raskeste den greidde.

Etter innlegget ditt å dømme så er du muligens student og da har du sikkert tilgang til NTNUI´s koienett. En av idrettslagets mange koselige koier er Lynhøgen i Brungmarka. Fin både som dagstur og tur m/ overnatting. 1/2 times biltur inn til Brøttem ved sørenden av Selbusjøen, deretter 11/2 times sykkeltur til veis ende ved Tangvollelva, og så er det 1-11/2 times fottur inn til selve koia. Det er muligens litt mye snø der enda, men om ei ukes tid skulle det være farbart med sykkel/til fots.

Tusen takk for svar. Det var kjempefint. Skal bytte ut Glavaen med høvelspon så snart jeg kan. Har hengt opp kassene allerede, men skal prøve å få tatt meg en tur ut i skogen og få ordnet dette i morgen.

Jeg holder på å innrede boligen da samboeren skal legge egg snart. Hva er best å isolere gulvet med, sagflis eller Glava? Sagflis anbefales ofte, men sagflis trekker fuktighet og så virker den veldig "sølete". Glavaen blir jo aldri helt våt, og den isolerer like godt enten den er tørr eller fuktig. Finnes det noen fugleinteresserte der ute som vet noe? Hilsen Kattugla

Ja, hun har jeg også sansen for. Hun burde fått mer anerkjennelse. Det var ikke mye omtale hun fikk i media, men prestasjonen synes jeg var imponerende. Prøvde ikke også Liv Arnesen seg på Everest en gang? Mye skriverier om det, men hun nådde ikke toppen. Det setter det hele litt i perspektiv. Men navnet på den ukjente helten husker jeg ikke, bare at hun visstnok var i 40-årene.

Tror det muligens er en konkurrent, ja. "Vanlig" Brynje superundertøy selges ihvertfall fremdeles under merkenavnet "Brynje". Kjøpte selv ei Brynjetrøye i vinter. Men det kan være vanskelig å finne en forhandler. Da er det enklest å sende en forespørsel til fabrikken ( [email protected] eller [email protected]) og be om forhandlerliste. Det gjorde jeg og jeg fikk faktisk svar også. Det vil jeg si er god service. Fin hjemmeside du har forresten. Å bli kåret til Årets idrettsmann (i Garden) var ikke verst. Jeg fikk også bestemannspremien i militærløpet da jeg gikk på rekruttskolen for mange år siden, men det var bare i konk. med vanlige rekrutter. 4-5 år senere gikk jeg forresten også Storlien-Røros på ski på 17-18 timer - uten forhåndstrening. Men det begynner å bli noen år siden jeg var så sprek...