Kattugla

Vurderer å kjøpe meg nye fjellsko. De bør ha bred lest, være lette og ha god ankelstøtte. Til bruk på dagsturer i tørt fjellterreng med en del steinur (Trollheimen). Hva kan anbefales? Har noen erfaring med La Sportiva?

Har kjøpt meg ny bil og må anskaffe hundebur til å plassere i bagasjerommet. Er det noen som har erfaring med aluminiums-burene fra XXL? http://www.xxl.no/Root/Hund/Seng-og-bur/Bur/c/201822 Hvilken størrelse passer til en vorsteh?

Hunden min ble bitt av flått i Bymarka for en måneds tid siden. Hang fast i et par dager og ble stor og blodfyllt før jeg ble klar over at det var flått. Da tok jeg tak i den og trakk den ut. Sendte også en forespørsel til Mattilsynets varslingstjeneste. Fikk som svar at flått ikke smitter ved berøring og at det er sjelden at hunder blir syke av flått. Og det ser ut til å stemme, ingen tegn til sykdom på hunden hittil iallefall.

Synes muligens den er i yngste laget. Har erfaring fra 3 egne valper (vorsteh). 14 uker, da er den bare 7-8 kg, ikke store karen. Trenger mye søvn. Noen timer våken og i full aktivitet, så må den plutselig legge seg ned for å sove ei stund, så opp og i full aktivitet igjen. Sånn går dagene de første månedene. Men den vokser raskt. 7 mndr. gammel var den 20kg. På den annen side så har vi Lars Monsen som hadde med seg en hund (husky) som fødte en valp under hans Norge på langs-ekspedisjon. Men det var om vinteren. Og valpen lå i pulken under transport. Dersom du likevel velger å ta med valpen på turen, så bør du i alle fall legge opp turen på valpens premisser, dvs ta korte dagsetapper og legge inn mange hvilepauser.

Se på dette: http://www.sintef.no/Presserom/Forskningsaktuelt/Norge-som-gront-batteri/ http://www.elektronett.no/default.asp?menu=2&id=2279 http://www.bygg.no/2012/02/83981.0 synes det er kjempeinteressant. Fasinerernde å tenke på. Kanskje er det dette vi må leve av når oljen tar slutt. Kommer garantert til å bli et hett tema i media etter hvert. Tyskland ønsker altså å satse kraftig på vind- og solkraft, men de må kunne ”mellomlagre” overskuddskraften til når det er behov for den, ellers går for mye tapt. Til mellomlagring vil de bruke norske kraftverk og –dammer. Overskuddsenergien skal brukes til å pumpe vannet tilbake til kraftmagasinene. Vannet tappes og produserer strøm (som sendes tilbake til Tyskland) når det er "vindstille eller overskyet vær på kontinentet”, for å sette det litt på spissen. Tiltakene vil føre til at Tyskland (og Europa) kan gå over fra fossil brensel til fornybar kraft. Norge vil kunne tjene store penger, men kraftverk må oppgraderes, tunneller bygges og nye overføringskabler til kontinentet må bygges, flere monstermaster med mer.

Ser at Trønderenergi planlegger å bygge en vindmøllepark på Brungfjellet i Brungmarka. http://www.tronderbladet.no/nyheter/article270097.ece Brungfjellet ligger jo midt i det sentrale Brungmarka, Trondheimsregionens nærmeste villmarksområde. (Nord for Selbusjøen mot Samsjøen og Rensfjellet for de som ikke er lokalkjent). Tidligere i år ble det kjent at Trønderenergi planlegger vindmøllepark på Eggafjellet, lengst øst i Brungmarka. Nå kan det også komme vindmøller på Brungfjellet. Tar Brungfjellet i første omgang, deretter kan nabotoppen Sandafjellet (som ligger litt høyere) stå for tur. En dårlig ide, synes jeg. Da kan det bli vinterbrøyta veg fra Flå eller Brøttem.

Arti med jerv i Bymarka. Så forresten spor etter den flere ganger i vinter, ...og i kveld så jeg en mår ved Hallsetaune. Dette er 5. gang jeg ser mår i år så mårbestanden i Bymarka må ha tatt seg opp de siste årene. Alle observasjonene er gjort i området Hallsetaune (1) - Stykket (2) og ovenfor Lagmannsetra (2).

Bygde egen woodstrip kajakk for noen år siden, se www.sarakajakk.com . Anbefaler å bruke relativt smale trelister (f.eks. 6mm X 15mm), disse er rel enkle å bøye rundt forma på kanoen/kajakken. Tenkte opprinnelig å bruke 5mm X 15mm lister, men disse ble for smale og brakk under håndteringen. Listene sages fra glattkant/høvlet gran 15X145 i beste kvalitet/lite kvist. Nilsson Trelast på Lade har bra utvalg.

Var det virkelig en bjørn, det lurer jeg også på. Er ikke angitt hvor hun gjorde denne "bjørneobservasjonen", men 8-10 dagsmarsjer nord for Umbukta tyder på at hun var i Saltfjellområdet og der finnes det neppe bjørn. Rein (tamrein) er det derimot mye av på Saltfjellet. Tipper derfor at det var en rein som gikk og luska rundt teltet den kvelden. Men uansett bjørneobservasjon eller ikke, hun ei sprek og utholdende dame, neppe noen 17-åring som har gjort noe lignende.

Til deg som "mista" hunden din i Bymarka i kveld: En eierløs gordonsetter ble i 18-tida i kveld observert i fullt firsprang på stien ved Lagmannsetra i Bymarka. Den løp da retning Fjellsetra, 5min senere passerte den meg i motsatt retning, dvs mot Grønlia. Håper du fant den igjen etter hvert.

Mitt tips er å la prosjektet omhandle nikkersen. Den er det mye å skrive om. Nikkersen produseres nesten ikke nå til dags, til tross for at den er et mye bedre plagg enn turbuksa. Kan for eksempel starte oppgaven med å lage en historisk oversikt over nikkersen som turplagg. Når begynte folk å bruke nikkers, hvem brukte nikkers, var bruken knyttet til sosial status jfr nikkersadelen. Hvorfor sluttet folk plutselig å bruke nikkers? Når gikk den av moten (må være på 1990-tallet tror jeg). Ganske merkelig at folk plutselig slutter å bruke et plagg som har vært så populært i så mange år. Har ennå liggende en gammel cordfløyels-nikkers fra 1970-tallet. Kjempebehagelig å gå med. Er det kjølig i lufta kan jeg gå med knestrømper, er det varmt bruker jeg raggsokker (eller bretter ned strømpene). Hvordan er til sammenligning varmereguleringsmulighetene for ei bukse? Svært dårlig vil jeg påstå. Gå med åpen smekk kanskje. Hvorfor heter det nikkers forresten, merkelig navn. ...og smekk ... enda verre Så kan du dele ut gratis nikkerser til et utvalg aktive turgjengere i Fjellforum for praktisk uttesting. Skrive rapport fra uttestingen. Foreslå eventuelle forbedringer. Hvilke stoff er best egnet osv. Til slutt kan du lage en plan for hvordan nikkersen kan komme tilbake på markedet. Er ganske sikker på at den gjenoppstår før eller siden.

Alle lovlige inngrep og utbygginger i Oslomarka må sannsynligvis innom kommunens saksbehandlingsapparat. Inngrepene må planlegges, det må skaffes penger (ofte tippemidler dersom det er tiltak for friluftsliv - stier og lignende). Og det må gis tillatelser. Derfor er innsyn i saksbehandlingen og protester i planleggingsstadiet den beste måten å hindre at uønskede inngrep og tiltak kommer til utførelse. Lett nok å si, men dersom man er journalist eller opptrer på vegne av for eksempel en friluftsorganisasjon så kan man be om innsyn i konkrete saker (offentlighetsloven). Det publiseres også postlister som enhver borger kan gå inn og lese. Vet ikke hvordan Oslo kommune har organisert sine postlister men der skal i prinsippet info om all korrespodanse/alle saker legges ut for offentlig innsyn. Ellers fint at inngrepene blir dokumentert. Da kan man i ettertid sjekke om inngrepene er lovlige og at de er utført i hht godkjente planer. Og dersom det er bygd noe ulovlig så er det bare å melde fra til kommunens Byggesakskontor om "mulig ulovlighet". Da blir dette fulgt opp. Kan fint sende inn klagen anonymt, kommunen har uansett plikt til å følge opp.

Takk for tipsene. Lett banking med en snekkerhammer (hadde ikke noe annet for hånden) + litt lenger koketid (30min) gjorde kjøttet mørt og godt.

Har brukt elgkjøtt(elgskav) fra Smedstuen gård til søndagsmiddagen ei stund (kjøpt på butikken), men maken til seigt kjøtt er det lenge siden jeg har smakt, verre enn skosåler. Hva gjør man for å få kjøttet litt mørere? Har fulgt oppskriften med å legge det i ei gryte, koke det opp og la det trekke 20min, men like seigt blir det. Bør det kokes lenger, - eller trekke lenger? Har til sammenligning også spist reinskjøtt (kjøttet ble hermetisert og lagret på Norgesglass) og det var til sammenligning mørt som indrefilet. Takknemlig for svar.

VM i hundekjøring/Femundløpet pågår nå. Målgang på Røros i morgen (søndag 06.02). Sigrid Ekran holder teten like foran Robert Sørlie. Flott webside, mange oppdateringer, her kan man t.o.m. følge løperne med GPS-tracking. Lars Monsen ligger på 18.plass http://www.femundlopet.no/

Fra Samsjø-siden tror jeg muligens det er brøytet opp til Trondheim Energiverks anlegg ved Håen. Herfra skulle det være en brukbar dagstur opp til Rensfjellet. Men obs, vegen opp Lundadalen er styggelig bratt, kronglete og smal. Har ikke villet kjøre den vegen vinters tid uten piggdekk i alle fall. Du kan kanskje forhøre deg om vegforholdene hos TEV, de burde være de rette til å svare på det. Fra Selbusjøen-siden så er det parkering ved Brøttem. Etter å ha passert bommen/brua over Selbusjøen så er den vanligste/raskeste ruta å ta til venstre og så følge veien (ikke brøytet, men ofte skuterspor) i 10-12km strake vegen nesten til vegs ende ved Tangvollelva. Ca 500m før du kommer til Tangvollelva tar du av fra vegen og går innover flyene til Dragstvollen. Dragstvollen er åpen for besøkende så her kan det kanskje passe med en rast. Fra Dragstvollen krysser du Tangvollelva, går østover opp en bratt bakke og videre innover til Tangvollsjøen. Fra sørøstre ende av Tangvollsjøen på skrå opp lia mot Kvintusen og så følge kommunegrensa til Rensfjelltoppen. Tidsforbruk: Fra Brøttem så er det en ganske lang tur å gå helt opp til Rensfjelltoppen. På godt ettervinterføre pleier jeg å bruke ca.4t til toppen, returen kan gå unna på ca.2t (men da må det være godt skareføre) + ca.1-2t hvile/pauser. De første 10-12km inn til Dragstvollen bør gå unna på under 1.5t. Har prøvd meg flere ganger på Rensfjelltoppen, men det er ikke hver gang jeg kommer opp. Ofte ender turen på Dragstvollen, men det er en fin dagstur det også. De bratteste partiene er opp fra Selbusjøen og strekningen Tangvollsjøen - Rensfjelltoppen. Feller kan kanskje være nyttige ned fra toppen (for å bremse farten), ellers tror jeg smurte ski er det beste. Føret nå: sannsynligvis skare, men du kan jo sjekke selv i Bymarka (sikkert ikke så ulikt forholdene i Brungmarka)

Flere måter å gjøre dette på: 1. Levér skoene inn til Løplabbet ( http://www.loplabbet.no/pigging-av-sko ), de setter inn pigger i skoene for 300kr/par. 2. Gjør det selv: skru vanlige skruer (L=ca.15-20mm) inn i sålen og kapp hodene av skruene etterpå. Funker veldig bra, bruker det ofte på joggeskoene når det er isete og glatt om høsten. Obs: anbefales å ikke bruke skoene innendørs. Skruene kan enkelt trekkes ut igjen med ei tang når du ikke har bruk for de lenger.

Jeg pleier å huie og bråke og veive med armene og ruse rett på når det er en elg som stenger stien foran meg og det er dårlig med alternative traceer. Det gjelder å vise psykisk styrke, vise hvem som har overtaket. Da pleier elgen å vike unna. Hadde en episode i Bymarka for noen år siden (på barmark) da jeg fikk praktisert metoden. Kom joggende ned stien fra Rønningen mot Granåsen. Ved Strupen stod det ei elgku som sperret stien videre. Hender jeg er litt gira og blir uvant modig når jeg er ute og jogger. Og denne gangen hadde jeg det travelt (holdt på å sette ny pers på den ene fastløypa) så jeg var lite lysten på at elgen skulle ødelegge økta. Tok derfor opp en kjepp i farten til å forsvare meg med ved eventuelle elgangrep og ga gass. Tror elgen ble overrasket over en så uortodoks oppførsel så den lot meg passere. Men det var nære på, tror jeg passerte den på et par meters avstand. På nedsiden av elgen stod det også noen turgåere, men de nølte og torde ikke gå forbi. Og med en slik oppførsel så blir elgen mye modigere. Vet ikke om jeg vil anbefale metoden til alle. Kan nok hende at man overvurderer egen styrke også, og da kan det gå galt.

For å komme med noen kritiske kommentarer: Ser at magicshine MJ-808 har en lysstyrke på imponerende 900lumen/vekt 535g, men vær obs på at lysstyrken er ikke det eneste som betyr noe når man skal velge hodelykt, vekt betyr også ganske mye, spesielt dersom du ønsker å ha batteriet festet til pannebåndet (for øvrig en stor fordel, mye mindre utsatt for tretthetsbrudd på ledningen bl.a.). Min erfaring er at til skigåing så er det tilstrekkelig med 200-250 lumen. Kjøpte meg ny hodelykt før jul (Silva Alfa2, 2500kr - 480lumen(1time)/240lumen(2t)/60lumen(8t), vekt 160g + 100g batteri) og er svært godt fornøyd. Bruker den for det meste til langrennstrening og da synes jeg det er nok med 240lumen. http://www.xxl.no/villmarksliv/turmat-turutstyr/lykter-lamper/hodelykt-alpha-2-1061551 Tidligere hadde jeg Silva XCL 9Ah, kjøpt i 1988 og brukt hver dag i ”mørketida”, så Silva er en fabrikant som kan lage holdbare hodelykter. Men vil du bære på litt ekstra vekt så er sikkert MJ-808 et godt valg og du får mye lys for pengene.

I morgen mandag 03.01 klokka ni går fristen ut for å stemme på Årets trønder 2010 i Adresseavisas leseravstemming. Som gode ambassadører for friluftsfolket stiller Siv og Tare (fra NRK-programmet Ingen grenser m/ Lars Monsen) til start. De leder så vidt fremdeles. Håper mange benytter anledningen til å avgi stemme. http://www.adressa.no/kultur/aretstronder/article1570276.ece Stemme kan avgis her http://www.adressa.no/?service=aretstronder2

Her er produktet http://shop.fiebing.com/home/search/3267.0.1.1?q=mink%25&t=product&cf=75170.26271.72730.0.0 flytende minkolje, sikkert et bra produkt, men litt tungvint å kjøpe det fra USA. Finnes det butikker i Norge som selger tilsvarende produkt? Finnes det andre metoder for å mykne opp stive sko? Hva med skoenes pusteegenskaper, blir ikke disse forringet ved å bare smøre på mer skosverte? Dersom skoene er stive pga ”størknet” skosverte så kan det kanskje gå an å vaske den ut med for eksempel whitesprit? Da vil man muligens få åpnet opp porene i læret og lærets pusteegenskaper blir gjenopprettet (det er jo en grunn til at man lager sko av lær, de skal puste/transportere ut fotsvette bl.a.), -og så kan skoene smøres med vanlig skokrem etterpå. Eller hva med å bruke silikonspray, vil ikke det også kunne mykne opp læret?

Ny jervsporobservasjon i Bymarka: Var på en liten skitur i Bymarka i sprengkulden i kveld (-20 grader). Ved Svarttjønna (mellom Skogly og Marka) så jeg spor etter noe som lignet mistenkelig på jerv. Spor store som en neve, fløt godt oppå snøen, kan da ikke være annet enn jerv dette. Sporet gikk langs skiløypa og kryssa over Svarttjønna, opp lia retning Rønningen. Arti å se at han er i live fremdeles. Begynner å bli en del år siden det ble tatt videoopptak av han ved Rønningen nå.

Lavoen burde få stå synes jeg. Men den bør være åpen slik at også andre fjellfolk kan overnatte der når den er ledig. Og helst ingen fortrinnsrett for eieren dersom han skulle dukke opp når lavoen er i bruk av andre. Det finnes en del åpne buer og krypinn rundt om i skog og fjell og de kan være til stor nytte for andre fjellfolk. Er neppe til sjenanse for noen.

Ble laget en bra film om Tommy Sandal på NRK1 Faktor i 2007, finnes her http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/299769/ Ellers så er det bare å søke på Google så står det mange linker der også. Nå bor han visst på Austfjordneset fangsstasjon på Svalbard.

Ser det står en fin billedserie/reportasje i Aftenposten i dag om en som livnærer seg som fangstmann på Svalbard, Tommy Sandal. Det navnet har jeg hørt om før, var det ikke han som var profesjonell revjeger i Tydalsfjellene for noen år siden? Er også skrevet ei bok om den samme Sandal, "Jeger i Svalbards villmark", noen som har lest den? Hadde forressten vært arti å overvintret i ei fangsthytte på Svalbard en gang. Men det er det visst flere enn meg som synes, stor etterspørsel etter de hyttene som finnes.