Kattugla

Vurderer å kjøpe meg nye fjellsko. De bør ha bred lest, være lette og ha god ankelstøtte. Til bruk på dagsturer i tørt fjellterreng med en del steinur (Trollheimen). Hva kan anbefales? Har noen erfaring med La Sportiva?

Har kjøpt meg ny bil og må anskaffe hundebur til å plassere i bagasjerommet. Er det noen som har erfaring med aluminiums-burene fra XXL? http://www.xxl.no/Root/Hund/Seng-og-bur/Bur/c/201822 Hvilken størrelse passer til en vorsteh?

Hunden min ble bitt av flått i Bymarka for en måneds tid siden. Hang fast i et par dager og ble stor og blodfyllt før jeg ble klar over at det var flått. Da tok jeg tak i den og trakk den ut. Sendte også en forespørsel til Mattilsynets varslingstjeneste. Fikk som svar at flått ikke smitter ved berøring og at det er sjelden at hunder blir syke av flått. Og det ser ut til å stemme, ingen tegn til sykdom på hunden hittil iallefall.

Synes muligens den er i yngste laget. Har erfaring fra 3 egne valper (vorsteh). 14 uker, da er den bare 7-8 kg, ikke store karen. Trenger mye søvn. Noen timer våken og i full aktivitet, så må den plutselig legge seg ned for å sove ei stund, så opp og i full aktivitet igjen. Sånn går dagene de første månedene. Men den vokser raskt. 7 mndr. gammel var den 20kg. På den annen side så har vi Lars Monsen som hadde med seg en hund (husky) som fødte en valp under hans Norge på langs-ekspedisjon. Men det var om vinteren. Og valpen lå i pulken under transport. Dersom du likevel velger å ta med valpen på turen, så bør du i alle fall legge opp turen på valpens premisser, dvs ta korte dagsetapper og legge inn mange hvilepauser.

Se på dette: http://www.sintef.no/Presserom/Forskningsaktuelt/Norge-som-gront-batteri/ http://www.elektronett.no/default.asp?menu=2&id=2279 http://www.bygg.no/2012/02/83981.0 synes det er kjempeinteressant. Fasinerernde å tenke på. Kanskje er det dette vi må leve av når oljen tar slutt. Kommer garantert til å bli et hett tema i media etter hvert. Tyskland ønsker altså å satse kraftig på vind- og solkraft, men de må kunne ”mellomlagre” overskuddskraften til når det er behov for den, ellers går for mye tapt. Til mellomlagring vil de bruke norske kraftverk og –dammer. Overskuddsenergien skal brukes til å pumpe vannet tilbake til kraftmagasinene. Vannet tappes og produserer strøm (som sendes tilbake til Tyskland) når det er "vindstille eller overskyet vær på kontinentet”, for å sette det litt på spissen. Tiltakene vil føre til at Tyskland (og Europa) kan gå over fra fossil brensel til fornybar kraft. Norge vil kunne tjene store penger, men kraftverk må oppgraderes, tunneller bygges og nye overføringskabler til kontinentet må bygges, flere monstermaster med mer.

Ser at Trønderenergi planlegger å bygge en vindmøllepark på Brungfjellet i Brungmarka. http://www.tronderbladet.no/nyheter/article270097.ece Brungfjellet ligger jo midt i det sentrale Brungmarka, Trondheimsregionens nærmeste villmarksområde. (Nord for Selbusjøen mot Samsjøen og Rensfjellet for de som ikke er lokalkjent). Tidligere i år ble det kjent at Trønderenergi planlegger vindmøllepark på Eggafjellet, lengst øst i Brungmarka. Nå kan det også komme vindmøller på Brungfjellet. Tar Brungfjellet i første omgang, deretter kan nabotoppen Sandafjellet (som ligger litt høyere) stå for tur. En dårlig ide, synes jeg. Da kan det bli vinterbrøyta veg fra Flå eller Brøttem.

Arti med jerv i Bymarka. Så forresten spor etter den flere ganger i vinter, ...og i kveld så jeg en mår ved Hallsetaune. Dette er 5. gang jeg ser mår i år så mårbestanden i Bymarka må ha tatt seg opp de siste årene. Alle observasjonene er gjort i området Hallsetaune (1) - Stykket (2) og ovenfor Lagmannsetra (2).

Bygde egen woodstrip kajakk for noen år siden, se www.sarakajakk.com . Anbefaler å bruke relativt smale trelister (f.eks. 6mm X 15mm), disse er rel enkle å bøye rundt forma på kanoen/kajakken. Tenkte opprinnelig å bruke 5mm X 15mm lister, men disse ble for smale og brakk under håndteringen. Listene sages fra glattkant/høvlet gran 15X145 i beste kvalitet/lite kvist. Nilsson Trelast på Lade har bra utvalg.

Var det virkelig en bjørn, det lurer jeg også på. Er ikke angitt hvor hun gjorde denne "bjørneobservasjonen", men 8-10 dagsmarsjer nord for Umbukta tyder på at hun var i Saltfjellområdet og der finnes det neppe bjørn. Rein (tamrein) er det derimot mye av på Saltfjellet. Tipper derfor at det var en rein som gikk og luska rundt teltet den kvelden. Men uansett bjørneobservasjon eller ikke, hun ei sprek og utholdende dame, neppe noen 17-åring som har gjort noe lignende.

Til deg som "mista" hunden din i Bymarka i kveld: En eierløs gordonsetter ble i 18-tida i kveld observert i fullt firsprang på stien ved Lagmannsetra i Bymarka. Den løp da retning Fjellsetra, 5min senere passerte den meg i motsatt retning, dvs mot Grønlia. Håper du fant den igjen etter hvert.

Mitt tips er å la prosjektet omhandle nikkersen. Den er det mye å skrive om. Nikkersen produseres nesten ikke nå til dags, til tross for at den er et mye bedre plagg enn turbuksa. Kan for eksempel starte oppgaven med å lage en historisk oversikt over nikkersen som turplagg. Når begynte folk å bruke nikkers, hvem brukte nikkers, var bruken knyttet til sosial status jfr nikkersadelen. Hvorfor sluttet folk plutselig å bruke nikkers? Når gikk den av moten (må være på 1990-tallet tror jeg). Ganske merkelig at folk plutselig slutter å bruke et plagg som har vært så populært i så mange år. Har ennå liggende en gammel cordfløyels-nikkers fra 1970-tallet. Kjempebehagelig å gå med. Er det kjølig i lufta kan jeg gå med knestrømper, er det varmt bruker jeg raggsokker (eller bretter ned strømpene). Hvordan er til sammenligning varmereguleringsmulighetene for ei bukse? Svært dårlig vil jeg påstå. Gå med åpen smekk kanskje. Hvorfor heter det nikkers forresten, merkelig navn. ...og smekk ... enda verre Så kan du dele ut gratis nikkerser til et utvalg aktive turgjengere i Fjellforum for praktisk uttesting. Skrive rapport fra uttestingen. Foreslå eventuelle forbedringer. Hvilke stoff er best egnet osv. Til slutt kan du lage en plan for hvordan nikkersen kan komme tilbake på markedet. Er ganske sikker på at den gjenoppstår før eller siden.

Alle lovlige inngrep og utbygginger i Oslomarka må sannsynligvis innom kommunens saksbehandlingsapparat. Inngrepene må planlegges, det må skaffes penger (ofte tippemidler dersom det er tiltak for friluftsliv - stier og lignende). Og det må gis tillatelser. Derfor er innsyn i saksbehandlingen og protester i planleggingsstadiet den beste måten å hindre at uønskede inngrep og tiltak kommer til utførelse. Lett nok å si, men dersom man er journalist eller opptrer på vegne av for eksempel en friluftsorganisasjon så kan man be om innsyn i konkrete saker (offentlighetsloven). Det publiseres også postlister som enhver borger kan gå inn og lese. Vet ikke hvordan Oslo kommune har organisert sine postlister men der skal i prinsippet info om all korrespodanse/alle saker legges ut for offentlig innsyn. Ellers fint at inngrepene blir dokumentert. Da kan man i ettertid sjekke om inngrepene er lovlige og at de er utført i hht godkjente planer. Og dersom det er bygd noe ulovlig så er det bare å melde fra til kommunens Byggesakskontor om "mulig ulovlighet". Da blir dette fulgt opp. Kan fint sende inn klagen anonymt, kommunen har uansett plikt til å følge opp.

Takk for tipsene. Lett banking med en snekkerhammer (hadde ikke noe annet for hånden) + litt lenger koketid (30min) gjorde kjøttet mørt og godt.

Har brukt elgkjøtt(elgskav) fra Smedstuen gård til søndagsmiddagen ei stund (kjøpt på butikken), men maken til seigt kjøtt er det lenge siden jeg har smakt, verre enn skosåler. Hva gjør man for å få kjøttet litt mørere? Har fulgt oppskriften med å legge det i ei gryte, koke det opp og la det trekke 20min, men like seigt blir det. Bør det kokes lenger, - eller trekke lenger? Har til sammenligning også spist reinskjøtt (kjøttet ble hermetisert og lagret på Norgesglass) og det var til sammenligning mørt som indrefilet. Takknemlig for svar.

VM i hundekjøring/Femundløpet pågår nå. Målgang på Røros i morgen (søndag 06.02). Sigrid Ekran holder teten like foran Robert Sørlie. Flott webside, mange oppdateringer, her kan man t.o.m. følge løperne med GPS-tracking. Lars Monsen ligger på 18.plass http://www.femundlopet.no/