Carl S. Bj

Bra du fikk overnattingen din, Fjellfinn, og at den ble vellykka. Gikk mye for meg selv før jeg ble familiarisert. Veldig fin måte å oppleve naturen på. To minus: - som Tom nevner - du blir aleine til å bære det som ellers er fellesutstyr. - om du skader deg alvorlig eller blir sjuk, ligger du der, og i verste fall blir du liggende. Men bortsett fra at ingen kan hente hjelp, er jo ellers risikoen for ulykker den samme om du er aleine eller fler Et betinget minus - å gå på tur kan også være en sosial greie. Ellers er det veldig mye positivt ved å ferdes og overnatte aleine. "En er som ingen, to er som ti" er visstnok et gammelt indianerordtak - man opplever som regel mer av naturen, ikke minst av dyrelivet aleine. Både fordi man ikke forstytter med prat, og fordi man kun har naturen å fokusere på. Fjellskrekk har aldri plaget meg. En god beskrivelse av fenomenet finner du i "Alene med Vidda" av Peder W. Cappelen om jeg minnes rett. Men jeg har klart å skremme meg selv på grunn av ting jeg ikke burde ha gjort et par ganger...

Enig med deg i lykken ved å finne en tom selvbetjeningshytte om kvelden, ja. Men er man riktig kald og våt kan det jo være kjekt om det er noen de som har fyra opp, da. Alt har sin tid som før er sagt.

Mulighetene er mange. Kjøp Trollhei,mskartet Bortistu har en kultursti - trivelig tur, lett, tar en time eller to. Ender ved trivlige Kvannflatløa oppe i lia over Storli. Som dagstur ligger f.eks. Storsalen / Storsomrungnebba i motsatt ende av skalaen. (Storsalen er hele fjellet, S.s.nebba er høyeste toppen.) Lurt med sykkel, kan da sykle inn til Tovatna. Tips - ikke gå mot "sukkertoppen, rund litt lenger til venstre (sør) og følg så eggen opp. Lett kliving. De veldig spreke rekker tur/retur Neådalssnota. Fra Tovatna kan du også gå på Kringelhøa, Slangelifjell, Høa. Sistnevnte et rel. lett mål, flott utsikt over Storlidalen. Flere topper? Halsbekkhøa, Storbekkhøa, Tohatten. Kan være molter på myrene i dalen, men kanskje litt tidlig. Helmersen & Helmersen har ellers nok av tur forslag for en helg!

Fordi ingen av våre politiske partier har skjønt at vi faktisk må bruke litt penger på de områdene som blir vernet for å ta vare på dem. Ganske enkelt. Uansett farge - ingen har noen sinne gått inn for dette. Når Brende og Hareide tilsynelatende har gitt litt - først og fremst til lokal forvaltning - er dette omfordeling, ikke ferske penger. Tror nok ikke dette er det som selger i valgkampen. "100 mill oljepenger til verneområde forvaltning! Hurra!!!" Syns jeg så det. Og de som foreslo det tjente neppe stemmer, dessverre.

Forrige var meg. Den innlogginga, da... Si fra til meg om linken ikke virker om en stund. Det ble visst et punktum med til slutt i linken over som gjør at den ikke virker. Nytt forsøk: http://home.no.net/bjur/Topptulling.pdf

Minstehøyder Over nyere nasjonalparker er denne 300 m (1000 fot - flygere tenker i fot, untatt franske og russiske..), om ikke annet er sagt er den ellers 150 m (500 fot) - som ellers over spredtbygde områder. 1000 ft. er forresten samme minstehølyde som over tettbygd strøk. Dette er selvsagt alt for lavt, om hensikten er å hindre støy i NP. Vi tok opp dette i høringen forut for vern av Dovrefjell, og krevde min 3000 ft. Dir. for naturforv. var forsåvidt enig, men pekte på at dette var et diskusjonstema med luftfartsmyndighetene, som holdt hardt på 1000 ft. Så synderene sitter i luftfartstilsynet og samferdselsdept. En annen sak er at den type sightseeing som drives over Jotunheimen krever konsesjon etter luftfartlovvgivingen. Dette gis av luftfartstilsynet. Når vi vet hvordan de behandlet Kalda-Karisaken, så kan man jo tenke seg hvilke miljøhensyn de gutta tar om noen gidder søke om å få fly sightseeing over en nasjonalpark. Spørs om ikke russerne har en del SAM på billigssalg, trolig eneste som kunne nyttet.

Akkurat der skal jeg gi deg kred for et holdbart argument i fht anonymitet. Første hittil. Enklere for oss som har innsett at vi er dømt til å bli der vi er resten av karrieren...

Takk, skal gi rapport.

Og jeg som både er lokalbefolkning og miljøbyråkrat. Om jeg hamrer eller hamres... Gjest: Lokalbefolkningen er ikke så entydig som du tror. Husk at bygdedyret i Oppdal kjører tulling med snøscooter i nasjonalparken på Dovrefjell og i landskapsvernområdet i Trollheimen (diverse spor og direkteobservasjoner nå i vinter/påska, dessverre) og vil kjøre bil til Snøheim. De som mener noe annet har liten lyst til å stikke fram hodet, naturlig nok. I Dovre og Lesja har ikke slektningene fått samme smaken for scooter ennå, heldigvis. En skikkelig (ikke nett eller telefon) opinionsundersøkelse over disse temaene i aktuelle kommuner skulle vært interessant å sett. Trolig et flertall for vei, men slett ikke sikkert.

Noe slikt blir nok gjort med ringveien i skytefeltet. Og før de tar Snøheimveien. Men inn til Snøheim har du også det gamle slepet som ble brukt i fbm. med bygging og drift av hytta, som er aktuelt å la ligge som gå- og sykkelsti (det ble kjørt med lastebil da de bygde) , derved er ikke det noen grunn til å beholde noe av nyveien. Det ligger også strømkabel under gammelveien, så her må man av og til inn med inngrep, om linken på Snøhetta fortsatt skal være i drift.

Støy er per def forurensing, sånn til orientering. Se forurensningsloven § 6, 1. ledd 2) - http://www.lovdata.no/all/tl-19810313-006-002.html#6 Støy er den forurensingstype som plager flest mennesker i Norge, mest pga veitrafikk, men også pga annen trafikk. Nettopp derfor er det så viktig at det får være stille noen steder - dvs i naturen i alle fall, om man kommer langt nok vekk.

Poenget er at de ikke har noen rett til å leike seg med scooter i terrenget, ganske enkelt fordi det er forbudt. Akkurat like forbudt som det er for byfolk å denge bygdefolk på bytur. (Og for ikke å bli misforstått - jeg sier "takk og pris" for begge lovverkene...)

En annen sak er at disse oftest ikke har andre argumenter enn at vi (inkl. miljøvernministre, Stortinget, regjeringa etc) som er for vern er dumme, ekstreme osv. Samt manglende kunnskap slik gjest demonstrerer. Uberørt natur er blitt omtrent borte i Norge siste 100 år - se f.eks. http://www.naturforvaltning.no/wbch3.exe?p=3230 (kjør animasjonen). Jeg skal ikke si hvilket parti de stemmer, men det er nok det samme som måkene til Odd Børretzen. "For den onde er det håp, men mot djevelens dårskap kjemper selv Herren forgjeves." (Håper du tilgir et bibelsitat fra en hedning, Lars)

Noen alternative muligheter: 1. De er tilfeldig innom 2. De er utlogga utenå ha registrert det 3. De feiga ut Har dessverre vært utsatt for 2 noen ganger... Men til Gjest: Etter pålegg fra Stortinget har "Kongen" (i dette tilfellet krompen, dvs. regjeringen i statsråd) vedtatt vern av dette området for tre år siden. Da bør det ikke være lettvint å gi f... i vernet for å bygge et skianlegg. Som vil være negativt for villreinen, som var begrunnelsen for Stortingets pålegg. Når kommunen(Nesset) gjennom forsøksordningen for forvaltning av Dovrefjell går inn for planene, som i neste byggetrunn er ulovlig i forhold til den verneforskriften kommunen forvalter, leverer de jo en sterk søknad om fortsatt å få lokal forvaltning. De som taper mest vil være raumaværingene - de risikerer at reinen ikke tlenger trekker ut i deres fjell. En viss ironi, ettersom disse jagde demonstrantene fra fjellet under mardølaaksjonen, da eikesdølene var i mot utbygging. Sånn settt er det nok noen eikesdøler som tenker "takk for sist". Hva er det med klokka på systemet, forresten? Innlegget ble datert 20:19, den er 22:20 på min PC og armbåndsur.

Jo, mesteparten av skytefeltet blir, om ikke nye politiske signaler gis, da, vernet som nasjonalpark og landskapsvernområde. Men det er snakk om et 30-årsperspektiv, så lang tid vil det ta før man har en akseptabel fjerning av blindgjengere. Så det gjelder nok å holde oppe et opinionspress til vi blir gamle og grå. Nå ja - dere, jeg er grå... Helt kvitt blindgjengerfaren blir man ikke. Så dere bør respektere de skiltene som etterhvert kommer om telt- og bålforbud. Dette blir skiltet med tanke på å unngå bålfyring oppå eller teltpluggbanking inn i en udetonert granat...

Nå er det allerede gjort forsøk i skytefeltet på å legge igjen og revegetere veier, den biten ser ut til å ville funke brukbart. Dette bildet viser situasjonen forsommeren i fjor, et år etter gjenlegging: (spent på om dette funker, bildet ligger på et intranett i utg. pkt...) Selvsagt ikke usynlig at det har vært et inngrep, men dette er et år etter at det er gjenlagt, knapt en hel vekstsesong. Denne idioten tror det. Han er botaniker. Ikke at alle spor forsvinner, men at man får tilbake naturpreget vegetasjon i akseptabl grad og akseptabelt raskt. Dvs i løpet av et ti års tid, vil man på noen 100 m avstand ikke tenke over at det var en vei der. Fhv. vei vil ikke lenger ha barriereeffekt i fht f.eks. villrein.

Flott, Lars. Har lenge ønsket mulighet for å gi en del folk den referansen. Se f.eks www.eikesdalalpin.no . Verneområder ingen indring. Nesset kommune legger inn en sterk søknad om fortsatt lokal forvaltning...

Har nå bestilt WP og venter i spenning. www.hpx.no - kom på 3,7' inkl 256 MB minnekort. Vi hadde besøk av ei venn med WR for noen helger siden, virket også meget OK. Utseendet er egentlig tøffere enn WP. Det siste er nesten i minste laget.

Dronningkrona gås jo fra Virumdalen (Dalsbø) og ikke fra Innerdalen, da (Virumdalen blir Innerdalen når du går opp bakkene fra parkeringa på Nerdal). Denne turen er ikke skredfarlig, unntatt muligens om det har vært østavind etter nedbør. I år med mye snø vet jeg folk har tatt ned seg fra laveste punkt på ryggen mot Dronninga og ned på Vinnubreen for så å gå på Kongen. Men - det er ei stygg bregleppe under snøen, og sprekker i breen. Fra Innerdalen kan man ta turen på Storsalen og Slangelifjell f.eks. Det kan rase fra Storsalen ned mot Innerdalen - også etter østavær. Eller opp i Snekkardalen - mulig Snøfjell kan tas derfra. Opp i Renndalen og til Bjøråskaret er ikke å anbefale om vinteren. Ubetjent kvarter på Renndølseter er bygd opp att etter brannen og tilgjengelig. Hender at Iver er i Innerdalen utenom sesong (men ofte er han kokk på båt) - går an å ringe Innerdalshytta å sjekke om du vil bo betjent. 71 69 77 97 / 79 90.

Jeg kjøpte mine nåværende Asolo Morgedal i 1989 (eller var det 88...?) Sålen knakk etter et par sesonger. Sende dem til Ola Lien skorep i Hemsedal (søk "skomaker hemsedal" på gule sider) og fikk nye såler. De har holdt siden(!) Har hele tiden brukt Rottefella super telemark på gåskia. De siste åra har jeg impregnert støvlene med Sno-Seal. Sist etter fjorårssesongen - selv siste dag i påska trakk de ikke vann. Nå begynner bindsømmen å bli dårlig, så må vel snart ut å shoppe nye. Konklusjonen blir at er resten av støvelen OK, er det bryet verd å spandere nye såler. Vet at Lien er spesialist på ski- og fjellstøvler, kan anbef. ham. Ellers - lette wirebindinger kan være et godt alternativ til tåbindinger. De er i alle fall snillere med sålen.Men lages det lette wirebindinger eller lette tåbindinger for 75 mm såle lenger?

I Midt-Norge kan du også sjekke www.usikkeris.no

Hva slags ski og hva slags kjernemateriale? Det er nok skia og ikke bindingen som er problemet. Du bør få nye ski (og av en annen type) uten diskusjon. Mulig årsak i tillegg til de over: Butikken kan ikke ha brukt feil skruer? Har alltid brukt araldit i skruehullene og sjelden hatt problemer - i tilfelle når jeg har skrudd i gamle hull.

Jotunheimen NP har hatt over folk fra Snowdonia National Park for å lære dem steinlegging. Her er et (dessverre lite) bilde som viser hvordan de gjør det der, så det blir vel seendes noe lignende ut til Besseggen: http://www.eryri-npa.co.uk/page/screen.php?nav1=recreation&nav2=2&nav3=3&nav4=1&nav5=1&level=1〈=eng Vi må nok akseptere at i enkelte områder med mye trafikk er slik tilretteleggig bedre enn tråkk som eser i bredden i slitasjesvak vegetasjon. Og akkura Gjendesheim - Memurubu - Besseggen er ikke akkurat det stedet jeg søker stillheten og freden i naturen.

Læren om kristendommen er et fag. Kristendommen er en tro. Jeg har ikke sagt at du er kreasjonist, men vulgærdarwinist, i og med du snakket "om den sterkestes rett" (en dårlig oversettelse av "the survival of the fittest", som igjen fortsatt er en veldig enkel tolking av evolusjonsbiologi). Men å snakke om "synseboka til Darwin", stiller deg intelektuelt sett på linje med gutta i "Flat earth society", eller medlemmene av inkvisisjonen som tvang Gallileo til å innrømme at sola går rundt jorda. Påstår noen at 2+2 =5, eller at jorda er så er det lite vits i å imøtegå. Du har beveget det på samme nivå. Spørsmålene dine jeg har prøvd å svare på ovennfor er det atskillig mer mening i. Prøv å les en gang til. Det var deg jeg tilla en slik uvitenhet, oppløftende at jeg tok feil. Det som gjør meg svett er den forakt du og særlig Tom viser for kunnskap. Regner med dere går til healer eller kloke koner om dere knekker beinet på tur, og ligger langt unna legene, disse innehavere av foraktelig formalkunnskap innen medisin. At dere engasjerer en bilmekaniker til å sette opp hytta osv osv. Kunne gått langt vider på dette, men det er OT, og er sagt veldig greit i en kronikk som sto i Dagbladet lørdag: Se http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/05/422508.html Men - advarsel, det er skrevet av noe så foraktelig som en biolog.

Det du spør om, hadde du funnet svar på om du hadde orket å sette deg inn i saken på egnhånd... Det er (selv om jeg medgir det kan ha sett ut som noe annet) begrenset hvor mye tid jeg gidder å bruke til å drive voksenopplæring her. Uansett tillater dette mediet bare en tabloid form. (Ved å bla på www.villreinen.no og www.villrein.no ville du funnet ut mye om dette...) Den sprang - særlig om vinteren - med ulven i hælene, en del ble spist, og opparbeidet en instinktiv frykt for ulv som trolig er større enn for mennesket. (Mesteparten av tida var den nok lenger sørpå, for utenom mellomistidene var det mye is i våre fjell.) Men den hadde ingen hindringer i forhold til å oppsøke de beste beitene, slik vi mennesker har laget de siste 150 år ved å fragmentere leveområdene med veier, jernbaner og kraftutbygging. I kalvingstiden holdt ulvfelokkene til i hiområdene i skogen, reinen trakk innover tundraen og opp i fjellene til gode sommerbeiter - flere ulvedagsmasjer unna flesteparten av ulvene. Vi ser det samme i Sibir og Canada/Alaska i dag. I Skandinavia var dette mønsteret fram til vi begynte å bygge jernbaner og veier (da var også ulven så og si utrydda), trekket mellom sommebeiter i Sunndalsfjella og vinterbeiter i Rondane besto til Dovrebanen ble bygd i 1921. I dag har Sunndalsfjella sommerbeiter til mange flere rein enn vinterbeitene tåler, og Rondane har vinterbeiter i overskudd. Fordi evolusjonen har styrt utviklingen av den, og arten rein og alle andre har hatt sjansen til tilpasse seg dei langsomme forandringene som har skjedd opp gjennom årtusnene. Reinen har vært vellykka, mange andre ikke. Problemet er at evolusjon tar tid. Nå har vi mennesker snudd rundt på natur og landskap i vår del av verden med en fart som evolusjonen ikke har sjans til å henge med i. Jøss står ulven over reinen i næringskjeden? (Faktisk opererer de av og til på samme nivå - reinen kan finne på å gumle i seg en og annen lemen som kraftfortilskud...) At gener "vannes ut", er et dårlig begrep i denne sammenheng - det brukes i tilfelle dersom bestanden får uønsket innblanding utenfra, f.eks. om vi introduserte tamrein på Dovrefjell. Men du har rett i at på lenger sikt er det et problem at vi selekterer på de beste dyra i motsetning til rovdyra. Men - har du vært på reinsjakt, så ser du at reinen har taktikker mot dette - de beste dyra går gjerne inne i flokken og er vanskelige å få rene skudd på. Men helt klart, om ikke vi lærer jegerene til å jakte på dårlige dyr, eller får ulven tilbake, får vi nok en reinstamme med dårligere medfødt helse om noen hundre år. Du kan ikke snakke om sterke og svake gener. Men gener for stor størrelse/sterke dyr vil som du sier få lavere frekvens i bestanden om vi fortsetter denne type jakt. Nå er det jo rettet avskyting, da. Og de store er ikke alltid de letteste å få ram på... Det er avgjørende for villreinens fortsatte eksistens at den får være i fred i deler av sine leveområder ja. Og som du sier er hovedårsaken at vi har "båssatt" den ved å fragmentere de opprinnelige leveområdene, slik at den ikke lenger kan utøve et trekkmønster som den gjennom tusener av generasjoner var blitt genetisk selektert til å utøve optimalt i forhold til naturgrunnlaget. Vi har (i Norge, i Europa har vi holdt på lenger, men der er jo også store deler av opprinnelig fauna utryddet) snudd like mye rundt på naturen de siste 100 år som de forrige 10000 - det er farten i forandringen som er det store problemet, evolusjonen / naturlig utvalg har ikke sjans til å henge med. Den opprinelige reinpopulasjonen er splittet opp i små områder som er subptimale, og forstyrrelser fra kitere, skiløpere, Tom, Svein og Carl på tur osv reduserer overlevelsesmulighetene, fordi dyra bruker energi på å springe unna og i verste fall får negativ energibalanse. Det er ingen umiddelbar god ide å reintrodusere ulv heller, så lenge vi har disse fragmenterte reinbestandene - ulv vil nok stresse reinen mer enn oss. (Men fjellet er ikke egna ulvebiotop annet enn for streifulv - våre ulver foretrekker å yngle i skog.) "Trene" er ikke rett begrep om vi snakker om evolusjon. Om du trener masse, så arver ikke ungene dine din kondis av den grunn. Men er du genetisk godt utrustet for å dra nytte av treningen, er det sjanse for at de arver egenskapen. Men det skal mange generasjoner til før det skjer en genetisk drift å snakke om i populasjonen, så en god del århundre vil vi tåle uten ulv uten at reinen av den grunn mister evnen til å takle ulv. Du kan jo merke deg at selv om Dovrebanen kom i 1921, har ikke reinen lært / blitt "trent" til at det er fornuftig å krysse den for å få bedre beiter sommer og vinter. Det setter de forhåpningene mange har om at den vil venne seg til mer folk i fjellet i et visst perspektiv. Det vil ta l a n g tid. Og om vi blir for mange for fort i fjellet er det takk og farvel til villreinen. God natt - om du er oppe så les http://www.forskning.no/Artikler/2005/februar/1107788749.18 og relevante linker videre derfra. Har du tenkt å stemme Sp til høsten, les også http://www.forskning.no/Artikler/2005/februar/1107520880.63