Carl S. Bj

HM. Riktignok er det skannet på 200 ppt bare, men har ingen problem med å lese det på skjerm om jeg maksimerer Adobevinduet og velger bilde tilpasset skjermbredden. Sikker på du prøvde å zoome til en passe størrelse på skriften, Brage. Papirutskrift er også fullt lesbar. Relevansen er jo (Sundgård) at reinen ikke utnytter beiter som er i nærheten av løypene, og at denne avskrekkingseffekten ser ut til å ha lite å gjøre med trafikktetthet. Praktiske konsekvenser blir da at løyper og stier bør plasseres med hensynstagen til reinens bruk DNTs merkenorm bør følges mer konsekvent enn i dag når det gjelder at det kun skal være en merket trase mellom to hytter (gjelder ikke den aktuelle traseen)

Hvor?

Vekkjaging av reinen fra vinterbeiter gjør forholdene for en villreinbestand suboptimale - kan ikke sies å gi konsekvenser for jakta på en enkelt eiendom. Det er ikke så mye vinterbeiter langs ruta Haukeli - Hellevass, selv om det nok hadde vært gunstigere om vinterløypa fulgt sommerløypa i så måte - øst for Bora nord for Sandvatn og på begge sider sør for Sandvatn er det ofte rein på rabbene på vårvinteren. Hvordan det er på strekninga Hellevass - Litlos kjenner jeg ikke til. Skjønner ikke helt hvorfor dette er blitt en sak om også kvistingen fra Hellevass til Litlos. Havradalseiendommen strekker seg fra toppen mellom Haukeliseter og Loftsdokken og inn til fylkesgrensen, dvs noen km sør for Hellevass. Og de som ikke finner veien fra Hellevassbu til Haukeliseter - eller i det minste ned til Havradalen og videre til bygds, uten kvisting, bør nok tenke to seg om ganger før de drar på påsketur på Hardangervidda. Det er nok helst trafikk på sommerstien i fht. jakta som er problemet for de aktuelle grunneiere. Dette var et bra bukketerreng, og også små fostringsflokker, utover sommeren på 70-tallet. Men mange faktorer kan spille inn. Songareguleringa skar av trekkveier, det er satt opp sauegjerde fra Bordalsvatnet til Songa, det er atskillig mer sau i området nå enn på 70-tallet, stien er som tidligere sagt lagt om på ugunstig vis og det er trolig fler som går der, det er fler hytter i Haukeli enn før, både hyttefolk og gjester på Haukeliseter har så langt jeg kan se begynt å bruke fjellet mer aktivt lenger innover de seinere år...

SKO Gjør i alle fall ikke denne tabben: Siste fjellskopar satt som hansker på beina i butikken og de første turene. Etter hvert ble de mer og mer slamsete og slarkete og er nå ikke noe særlig i ulendt terreng. Fjellsko SKAL være litt stive de første turene og kanskje gi noen gnagsår. Problemet er selvsagt hvor mye ubehag som er passe til å begynne med. Fabrikantene har litt forskjellige lester , så finner du et merke du er fornøyd med så fortsett med det.

På ruten Haukelidsæter - Hellevass er Vesle Nup en fin avstikker, eller som dagstur fra Haukelidsæter. Ikke langt, ikke høyt og ikke bratt, men vid utsikt. USM *): Blodig biff - vet du ikke det er ut, Tom? (Liker det jeg og, men jeg er jo uansett gått ut på dato...) Om du ikke jakter eller kjenner en jeger, må du i alle fal avfinne deg at du er avhengig av en bonde for å få den bifen, enten hun er i Norge eller Argentina. Maten kommer fra et sted før den ender i butikken, skjønner du. *) USaklighetsModus

Er av de lykkelige som sjelden får gnagsår. Men merker du den minste tendens til skognag, av med skoa, på med sportstape. Har selv best erfaring med ullsokker innerst - veldig glad i Ullvang. Kunstfiber er det som har gitt meg mest gnagsår. Men jeg har en usedvanlig voldsom fotsvette...

P.W. Zappfes beskrivele av en nedtur i "Fire korstog til Piggtind" er en meget god beskrivelse av hva som skjer om man går i tau uten forankringer i bratt lende og får en utglidning. Uansett antall i taulaget, man klarer ikke å holde igjen om en rutsjer. Legg løpende mellomforankringer, eller gå uten tau, og sørg for å ha trent på å stoppe vha. knær og isøks. Deutscher Alpenverein testet ut dette på 80-tallet, det de fant ut bekrefter dette. Var gjengitt i I Hytt & Vær - medlemsbladet til Fjellsportgrupa i Trondheims TF. Men 80-talls IH&V finnes ikke på nett. Tau i bratt lende forutsetter forankring. Uten forankring er man tryggere uten tau.

På ski i ditt "nærområde" - Storlidalen (parkering Storli - overnatting Bårdsgården, Bortistu eller Negard Storli) har mange flotte turmuligheter. Halsbekkhøa, Storbekkhøa, Tohatten og Slangelifjell er fine 5 -6 timersturer. Greie turer om ikke skredfaren er ekstrem og du ikke tenker over veivalget. Kråkvasstind er flott, men et par timer lengere og kan være tung. Storsomrungnebba/Storsalen er fristende, men siste biten er kliving og lite trivelig uten stegjern og isøks om vinteren. Er været surt, kan man ta turen rundt Høa, eller til Vassendsetra f.eks. Men det er ikke så mye snø - var på Slangelifj for 14d siden, brukbart men hardt og veldig avføket mot sørvest. Siste uke har de vært mye mildvær og sterk sørøst, har nok tæret. En annen fin tur i Oppdalsfjell er å få skyss til høyeste pkt på Nerskogveien - opp mot øst og sørover til Blåøret. Evt avstikker via Brattskarven - kan gå en rampe opp fra vannet innunder for toppen på vestsida. Fra toppen av Blåøret er det preparert spor og i heldige tilfelle løssnøkjøring i starten 900 høydemeter ned til bunnen av et v de tre alpinanlegggene i Oppdal. 7 km - 10-15 min... Orker du 1700 høydemeter og synes det er kurant å ta deg ned henget i Vangslia med de skia du skal bruke, kan Dronningkrona anbefales. (Det er litt slakere ennhenget i Vangslia - den sk. 700-metersbakken) Osv osv. - å se på kartet er frustrerende, det er nok for flere liv...

"Alle kjenner apa, men apa kjenner ingen", som de sier i Oppdal...

Haldis hvem? Noen jeg kjenner? Right you are... Isolert sett stemmer argumentet. Men uten scooter hadde nok så få av dem tatt turen at totaleffekten kanskje ble mindre like vel. Og om hyttene er lett tilgjengelige pr scooter (eller bil), blir det desto flere folk som springer rundt med utgangspunkt i hyttene og skremmer reinen. Torbudalen var kalvingslandet før kraftubygging, vei og hytter. Mulig det fortsatt hadde vært det med kraftutbygging men uten vei og hytter? I likhet med Imingfjell, Snøfjelltjønna i Oppdal og en bråte lignende hytteområder er Torbudalen en typisk planleggingstabbe. Rettere - de vokste frem uten plan, delvis før vi planla noe særlig og nå ligger de der... Flott for hytteeierne, ikke fult så flott for andre brukere og definitivt negativt for villreinen. Selve hyttefeltene i Torbudalen er ikke vernet, de ligger som øyer i verneområdet.

Glemte komnkret ref - et eks: Reimers, Egil: Villreinens verden, Aschehoug, Oslo 1989, ISBN 82-03-15859-5, pp106-107. Til litt ettertanke: Skogland, Terje: Villreinen, Teknologisk forlag, Oslo 1994, ISBN 82-512-0434-8, pp 94-97.

Som sagt... : Sjekk artiklene videre fra denne linken: http://www.dovrefjellradet.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=269&DGI=125&Head=1 Konkret artikkelen til Sundgård - den åpnes som innebygd fil så jeg får ikke tak i direktelinken. Reinen er nok ikke redd kvisteløypa, men de som går der og lukta deres. Skjønt, gamle fangstanlegg viser at det skal ikke så mye til av kvister e.l. for å få reinen til å skifte kurs og gå i fella. Så kanskje kvistene i seg selv også betyr noe. Det er nettopp det at jakta skjer på barmark og de fleste scootereiere ikke er så store kjeltringer at de jakter ulovlig fra scooter om vinteren som gjør at reinen ikke er blitt spes. redd scootere. Dessverre er det ikke alltid slik at vi og dyra misliker de samme tingene... (Hadde utvilsomt styrket argumentasjonen mot scooter om det var slik.) Det eneste dumme du spør om er referanser som nettopp er oppgitt... (Latskap heller enn dumhet? ) Mulig villreinproblematikken burde få en egen tråd? Det er noe vi som ferdes i fjellet bør vite om og ta hensyn til.

Nei, det er formelt sett villrein og har vært det siden krigen. Ingen eier ville dyr, så det må i tilfellet være tapte inntekter på salg av jakt og mindre kjøtt til eget bruk det i tilfelle vil være snakk om. Tror ikke jeg ville spandert mye advokathonorar på en slik sak... Anbefaler en kikk på artiklene jeg henviste til i forrige. Reinen på Hardangervidda er sky om du sammenligner med elgen ved Sognsvatn eller sauen på vidda, eller tamreinen i Trollheimen. Men Snøhetta- og Rondanereinen er v e l d i g sky... Den skremmes på lenger hold og rømmer veldig mye lenger (3 km i snitt om vinteren - mens Hardangerviddarein kanskje springer 0,5 - 1 - det siste er mitt guesstimate, det er ikke gjort konkrete undersøkelser på H-vidda) Dessverre viser en undersøkelse nettopp fra H-vidda (du finner den på linken jeg ga) at reinen skyr de merka skiløypene. Og det er relativt uavhengig av trafikkmengden. Så det å bare ha en trase mellom hyttene er et veldig godt poeng i villreinområder. Da minimaliseres effektene. Mennesker har jaktet rein i fler 100tusen år. Og gjør det fortsatt. Reinen er både genetisk selektert på og tillært å mislike oss. Scooterene har dura i mindre enn 40 år, og det er relativt få scootertullinger som er så tullete at de jakter rein fra scooter. Derfor er (dessverre...) ikke reinen så veldig redd en scooter. Inntil den stopper og sjåføren går av, eller den brukes til rask kjøring mot dyra. Erfaring fra villreinmerking i Knutshø først på 80-tallet var faktisk at samene som da samlet inn villreinen vha scooter opplevde den var lettere å håndtere enn deres egen tammrein. Tamreinen hadde lært at scooter betød slakting, eller i hvert fall masse styr og vondt i ørene... Fortsetter scooterutviklingen, endrer nok dette seg... På Grønland er reinen mer redd scooter enn folk, der har de jakta fra scooter siden det ble tilgjengelig. Så tilvenningen tar ikke lange tiden.

Villreinen i Rondane (og i Snøhetta, dvs. Dovrefjell-Sunndalsfjella etc videre vestover) er sammen med reinen i Sølnkletten eneste som er att av den opprinnelige ville fjellreine i skandinavia. I andre villreinområder er den mer eller mindre blanda med tamrein av skogsreintype og vesentlig mindre sky. DNA-analyser bekrefter dette, selv om folkloren vil ha det til at også Snøhetta- og Rondanereinen har tamreininnblanding. Sjekk artiklene videre fra denne linken: http://www.dovrefjellradet.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=269&DGI=125&Head=1 Se ovså www.villrein.no Hardangerviddereinen er mye tamreinblanda - også av egen erfaring mye mindre sky enn i Rondane og Snøhetta.

Så mange som går den turen så er du ikke avhengig av scootere for at det skal være spor - med mindre du er 1. mann etter snøfall. Egentlig burde det å etterspørre scooteroppkjørte løyper medføre massiv flaming i dette forum... Som foran sagt er det ikke kvistet Litlos - Hellevassbu - Haukelisæter i flg DNTs kvistekart. Årsaken er debattert annetsteds i forumet - https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=967 Ruten er stort sett flat - slik fortoner det seg etter 10 år på Nordvestlandet (bakkene var brattere da jeg var gutt og ikke hadde opplevd anna..). Du skal vel noen få hundremeter opp og ned fra Finse til Kjeldebu, så er det rimelig flatt til forbi Hellevass, 2-300 høydemeter opp fra Sandvatn forbi Mannevatn og vest for Vesle Nup, så noen fine utforkjøringer ned til Lofsdokken og videre ned til Haukelidsæter. Siste er faktisk bratt nok til å være skredutsatt når godt skredføre. Kort vei til hjelp... Har faktisk møtt folk på randonnéski etter denne løypa - stakkars!

Tilsvarende er gjort innenfor en "cirkumferens" rundt mange betjente turisthytter. Lovhjemmelen er friluftslova § 14, jfr. ogå §§ 15 og 16. Bakgrunnen er at de som kliner seg oppi turisthyttene med telt, stort sett gjør dette for å dra nytte av hyttas tilbud. Dusj, tørkerom, peiskos, sjekking ... I tillegg er det problemer med forsøpling og slitasje på populære teltplasser rundt hyttene, slik at turistforeningene og / eller vertskapene har funnet der nødvendig å sette opp søppelstativer, lage bålplasser - av og til med ved, etc for å hindre ytterligere skade og forsøpling. Irriterer man seg over å bli avkrevd betaling, er løsningen enkel: Flytt deg lenger unna hytta. Telting er ikke ubetinget en del av den fri ferdselsretten - se friluftslovas § 9 - det er noen innskrenkinger i denne retten.

Saken er nok at hadde DNT vist normal folkeskikk i 1966 og i alle fall prøvd å få en avtale med grunneierne hadde sannsynligvis saken stilt seg annerledes i dag. Vi har (en eller annen høyere makt forby noe annet!) fri ferdselsrett i norsk natur. Men å merke en sti eller en skiløype krever et rettsgrunnlag for merkinga. Merking går ut over den fri ferdselsretten. Den normale måten å sikre dette rettsgrunnlaget på er å få tillatelse fra grunneieren. Det ser ut til turistforeningene i mange år har trodd at friluftslovas § 35 ( http://www.lovdata.no/all/tl-19570628-016-005.html#35 ) har gitt dem fritt leide til merking uten å spørre. Dette er selvsagt feil om du ser på lovteksten - for det har meg bekjent aldri vært gitt noe slikt løyve som pkt. a) åpner for. Denne saken tror jeg i tilfelle blir første gang. Sommerstien ble foresten flyttet en gang til midt på 70-tallet tror jeg (mangler kronologisk hukommelse). Før krysset den Bora sør ved Knutsbu, rett nord for Midtnutvatnet og fortsatte nordover langs østbredden av Bora. Den ble lagt om tvers gjennom ei fin liten dal som heter Dyredokk - gjett hvorfor. Etter omleggingen er det ikke mye dyr å se i Dyredokk lenger... Grunneierne (onkel og svigerfar til nåværende) protesterte til DNT, de ble ikke hørt... Skulle man tenkt villrein, noe man bør på Hardangervidda, burde sommerstien fulgt vinterløypa. Det er nå dokumentert at stiene og løypene på Hardangervidda fortrenger reinen. Og Hardangerviddereinen er lite sky i fht. rein i Rondane og På Dovrefjell... Se denne linken: http://www.dovrefjellradet.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=269&DGI=125&Head=1 og artikkelen til Sundgård nederst på siden. De siste 10 - 15 årene har turistforeningene skjerpet seg i forhold til å få avtaler med grunneier før de merker. Men etter denne spesielle løypa har grunneierne med god grunn grunn til å føle seg tråkket på. Og om du har det minste kjennskap til grunneiere og til vesttelemarkinger og tenker på at her har DNT tråkket på produktet av disse to, så måtte det før eller senere bli bråk... Det rare er at det tok så lang tid. Saken er vel at urettferdigheten er så etablert at den kanskje bør få bestå. Det blir jo nesten som å legge om E6 fordi man glemte å ekspropriere for 40 år siden. Samtidig har jo merkingen av denne løypen både sommer og vinter manglet rettsgrunnlag, så en eventuell rettssak kan jo bli interessant. Ser forresten at DNT har tatt strekningen Litlos - Hellevass - Haukelisæter ut av kvistekartet i vinter...

Noen som husker eventyret om myrsnipa. En hver synes best om "sitt"... Denne diskusjonen er da lite egna til annet enn tidtrøyte uansett? Utrolig mye fine fjell i landet vårt, men dessverre også utrolig mange inngrep i de samme og vanskelig å unngå dem. Smultronstället blir uansett barndommens fjell.

Vinje har jo fler, ved Rondane f.eks. - No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg, og same vind den heite panne svalar og snjoen ligg på fjøll som før eg såg. Det er eit barnemål, som til meg talar det gjer meg tankjefull, men enno fjåg. Med barndomsminne vil den tanke blandast det kjem i mot meg så eg knapt kan andast. (Etter hukommelsen... kan være noen feil) Litt svulstig etter dagens mål, men likevel bra med en god sanger. I Storegut-syklusen har han manga fine, så har vi jo Blåmann, Blåmann bukken min som også er et slags fjelldikt. Det vi har hengt opp på veggen heime (på do, det er der vi har tid til å lese det...) er Mer fjell av Rolf Jacobsen - fra samlingen Tenk på noe annet: Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort som allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre - fjell. Som ikke flytter seg en tomme om hele verden enn forandres (og det må den snart), så står de der og står og står så du har noe å legge pannen inntil, og kjøle deg og holde i noe fast. Jeg trivs med fjell. De lager horisonter med store hugg i, som de var smidd av smeder. Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Den sto her da de spikret en arming fast til korset. Som nå. Som nå. Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen uten tanker i. Den sto her under Belsen og Hiroshima. Den står her nå som landemerke for din død, din uro, kanskje dine håp. Så du kan gå derbort og holde i noe hardt. Noe gammelt noe. Som stjernene. Og kjøle pannen din på den, og tenke tanken ut. Og tenke selv. Børge Brende siterte første strofene da han holdt åpningstalen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i fjor, forresten.

Heisan - tok "åpne i eget vindu" for å finne direkteURL, men ser at når jeg nå klikker linken, forlanges passord. Pussig. Jeg sitter ikke med passord til LFT, så gjør som nestemann sier - www.luftfartstilsynet.no Det var første oppslag i går kveld.

Her er Luftfartstilsynets presentasjon av saken: http://www.luftfartstilsynet.no Mye PP og en total mangel på forståelse for miljøargumentene. Edit - endra link - direkte link til siden viste seg å kreve passord...

Jeg har snust litt rundt: I Fylkesmannens uttalelse til Luftfartstilsynet peker den delen som handler om miljø klart på at LFT ikke bør gi konsesjon til landingsplass. Det ser imidlertid ut til at LFT har sett vekk fra dette og kun lagt vekt på det i FM-SFs brev som handler om næringsutvikling. Det bør gå å finne brevet til fylkesmannen på nett, men nå i kveld er www.fylkesmannen.no nede - nei nå kom den opp igjen, men ingen søkefunksjon i postjournalen... LFT bruker Naturbruksprosjektet til FM-SF som begrunnelse for konsesjonen – Kaldakari har vært utafor dette hele tiden. Prosjektleder er en Roar Vangsnes hos FM – bør kunne kontaktes for å høre nærmere om dette. Dette (LFT ser bort fra miljøargumentene fra FM og trekker konklusjoner fra Naturbruksprosjektet det ikke er grunnlag for) bør man kunne ta fatt i ved en klage. LFT ser ikke Kaldakari som noe prøveprosjekt, dvs at det vil kunne gi presedens for tilsvarende saker andre steder i landet. Det er virkelig ille! Når min sørgelige navnebror og Harald Opseth trekker i lag, så får noen prøve å vekke opp Børge B. PS – i følge en som kjenner saken, er bildet som innleder diskusjonen feil. Landingsplassen er ikkje lenger fjellet Kaldakari, men Nystølsnovi omtrent 2 km nordvest for Kaldakari, ca. 400 m nordøst for toppkt. 1403, og ca. 1400 moh, 10 meter utenfor nasjonalparkgrensa. Avmerkinga på bildet er dermed feil; pilen bør peke på ryggen lengst til venstre i bildet. Teksten stemmer med dette. Det jeg lurer på er hvordan de kan overholde minstehøyden når landingsplassen er 10 m utenfor grensa og minstehøyden er 300 m… --- Dette er helt usakelig, men kan ikke dy meg: Når Opseth vaker i kulissene, en Opsethvits fra hans ministertid: Opset dro ofte hjem på veien sin til Vestlandet, han likte godt å kjøre selv og lot sjåføren være passasjer i limousinen. Så gikk det ikke bedre enn at han kjørte ihjel en sau som gikk i veien. Opseth opp på nærmeste gård, det tok litt tid, så kom han tilbake med en dugelig blåveis og sundreve klær. Humøret var dårlig og sjåføren fikk overta rattet. Litt lenger opp i dalen kjørte sjåføren på en gris som spratt ut under autovernet. Med bange anelser tuslet sjåføren opp på nærmeste gård, Opseth var spent på hvordan det ville gå med ham... Det varte og rakk før sjåføren kom tilbake, like hel og med en spekeskinke på kjøpet. Opseth ble litt stram i maska og lurte på hvordan dette gikk til. "Nei, jeg kom aldri lenger enn til å få sagt at jeg var sjåføren til Opseth og hadde kommet i skade for å kjøre ihjel svinet..." Vitsen ble fortalt på en konferanse av en høyere embedsmann fra et annet dept. Jeg sier ikke hvilket...

Pøh? Har tilbragt relativt mye av mine 47 år til fjells - mye på vanlig tur året rundt men også på bre og litt i vertikalt lende. Har en datter som har drevet med hest en 5 års tid. Det er liten tvil om hvor risikoen er størst, selv om jeg faktisk har vært på en tur hvor en av deltakerne forulykka. Har i løpet av hesteaktivitetstiden opplevd mange flere nestenulykker, uhell og skader enn i løpet av den mangdobbelte tiden på tur. Selv ekstrem klatring tror jeg blekner risikomessig i fht. feltritt, (der er det forresten fler menn som deltar.) Det er forferdelig mange søte jenter som rir, og nesten ingen gutter, men de fleste er nok litt unge for klientellet i forumet. Men blir dere desperate nok - hva med å prøve en ukes rideferie til fjells med en av de mange som tilbyr det Ellers er jo turistforeningenes og fleres fjellsportaktiviteter et sikkerstikk, da. I alla fall om du er under 30. I fjor presenterte Adresseavisa (dessverre ikke på nett) Fjellsportgruppa i Trondhjems Turistforening (www.tt.no/ttf) som reneste ekteskapsbyrået. Stemmer av egen erfaring - traff min nuværende hustru på fjellsportgruppetur i 1979 og vi har flere vennepar som treftes på tilsvarende vis midt på 80-tallet. Og slik er det tydeligvis fortsatt. Mange holder til og med fortsatt i hop. ----

Rettelse, ny leif komer: Det er Norges Turistråd, ikke reiselivsråd. Går litt fort i svingene...

Rettelse - det var på en konferanse på Beitostølen litt seinere samme år...