Carl S. Bj

Når du er kommet så langt som til Tovatna, kan du enten følge veien ned til Storli, eler merket turiststi som går parallelt med veien 4 km. Siden du uansett får bilvei de siste 3 km vil jeg anbefale stien. Den tar av like ettter du har kommet inn på bilvei, rett etter lukehuset (ser ut som ei hytte, men på baksida er tappeluke der Tovatna forsvinner til Driva KRV). Se opp for molter. Fint og langgrunt å bade i østenden av Tovatnet.

NVEs snøkart baserer seg på noen få autom målestasjoner + at alle lokale kraftverk utfører snømålinger og melder inn. Det er de sistnevnte som gir mengden av data. Så det er lite info i sanntid. Men kartet viser at det er unormalt lite snø.

Ellers er jo typisk nok N50-bladinndelingen slik at du må ha alle 4 kartene for å ferdes i området Gjevilvasskamman - Blåhø - Storlifjellet. Her er så bratt at det nedfotograferte turkartet er håpløst å lese. Før det nye turkartet kom, limte jeg sammen kartkryssset og tok kopi. Fungerte greit. Ellers: Nede i dalene kan det være lurt å følge stiene, det er mye myr. I høyden kan du gå hvor du vil. Lett terreng å orientere i, ingen grunn til å føle seg bundet av stiene. Med litt karkunnskap ser du hvor det er for bratt å gå. Gå på biblioteket og lån: Tittel Trollheimen Medforfatter Brox, Karl H., Olsen, Jørn Bøhmer, Sørensen, Rolf Språk Norsk (bokmål) Hyllesignatur q914.839 T Klasse 914.839 Emne Trollheimen År cop.1983 Bakerst i boka masse turforslag på og utafor stier.

Turkartet som nevnes fra 1982 er forlengst erstattet av et nyere (2001) og mye bedre: http://www.trollheimsporten.no/Default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=2136&DGI=2136 Både info om kartet og om hvor du får kjøpt det. På dette nettstedet (Trollheimsporten) finner du mye annen nyttig info om Trollheimen oxå. Selve "Trollheimsporten" er nettstedet til Rindal kommune. Det gamle er 1:50.000-kart nedfotografert til 1:100.000, noe som gjør lesbarheten dårlig, og det har vært en del endringer på stier, veier og bebyggelse. Det nye er spesialtegnet for målestokken (1:75.000) og mye bedre leselig. Basis er N50 - hurra for moderne GIS-teknologi som gjør slike omarbeidelser enkle. Det dekker også et større område, særlig nord for Trollheimen. Kjøp plastutgaven! --------- Teltplasser - sist jeg gikk med telt i Trollheimen var vi hele familien med hest... Langs Folla på sørsiden av elva noen km vest for Trollheimshytta er mange fine plasser helt ut mot elva (lenger inn er det myr), men se opp for jordveps... Med telt er det jo ellers bare å gå der du vil. Men vær obs på at det er dårlig med teltplasser i høyden, mye blokkhav. Med mindre du er fakir, ikke prøv å telte på Storlifjellet, hele topplatået er skifer som står på høykant... Hele nordvestre del er uten DNT-hytter, selv om KNT (Kristiansund og Nordmøre TF) gjerne vil gjøre slutt på det. Vernemyndighetene og lokale myndigheter er i mot, sammen med TT. I fall elendig vær - åpen bu ved Sprikletjønna og ved Kamtjønna (den på sørsida) - grunneierne er hyggelige slik, men husk at de kan komme å ville bruke hyttene sine.

Moderator har nå flyttet de emnene spm går direkte på villreinforvaltning til et nytt emne: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=9255#9255

Dronninga - Kongen etter eggen er klive/klatretur, gås vanligvis motsatt vei, med sikring i alle fall siste del av eggen mot Dronninga. Skal også gå an å ta seg over bregleppa fra toppryggen mot Dronninga, ut på Vinnubreen og gå denne bort til Kongen. Lurer på om ikke KNT gjorde dette som fellestur for noen år siden. Har en kollega som bykset over bregleppa aleine og gikk breen solo. Ikke helt lurt, jeg i "gamle dager" har vært med på nestenfall gjennom snøbruer på breen. Han som gikk gjennom hadde 5 min før påstått at det var trygt uten tau - han ble litt flau... Du får iverksette tvangsvedtaket ved anledning

Der du får ut størst kartutsnitt er faktisk NATURBASE til direktoratet for naturforvaltning. Kartvinduet er vesentlig større enn i Norgesglassset, og det er samme kart som ligger under - helt ned til N5 ("økonomisk kart" 1:5000) ettersom du zoomer. Om du ikke slår på vernetema er dette et rent topografisk kart. Du kan vise verneområder, biologisk vikrige områder (foreløpig kun få kommuner, bl.a. Nesset og Rauma, snart Sunndal) m.m., men kan også slå av disse tema og har da et rent topografisk kart. Se http://dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn/ Uansett får du ikke store nok utsnitt til turbruk om du vil ha stor nok målestokk - naturlig nok så lenge kart er et kommersielt produkt... Men en tur som Dalsbøen (Virumdalen) - Dronningkrona går på to kartvinduer i ca N50. Med alle detaljer som N50. (Slår du på tema vern, ser du at du går inn i Trollheimen landskapsvernområde midt i 700-metersbakken, bør markeres med 1 min stillhet

Her på kontoret er jeg 4820 horisontale og 1810 vertikale meter fra toppen av Dronningkrona. Når jeg sier det er slakere enn henget i Vangslia, er det fordi mine forsøk på å telemarke ned sistnevnte som regel ender på trynet, mens det går rimelig greit ned 700-metersbakken om føret er rimelig... (Hovden har jeg aldri drista meg på) Mulighetene her er legio, men med barn i tenåra (for store til å ville gå tur, for små til å reise fra) så var området rundt her mer brukt i studietida i Trondheim for 20 år sida enn nå. Sukk. Et annet moment er at trangen til å springe opp på fjella ser ut til å være proposjonal med den daglige avstanden til dem. Og omvendt proposjonal med alderen (eller var det evnen?).

Henget kalles lokalt for 700-meters bakken - det er omtrent 700 høydemeter. Så j... bratt er det ikke, henget i Vangslia er litt brattere, for ikke å snakke om Hovden. Med brede feller går man rett på - men det er jo temmelig tungt, da... Ned er det nydelig, om det er bra føre. Enkelte har truffet 20 cm pudder - tungt opp men litt av en tur ned! Avataren er forresten fra Dronninga.

Tenkte meg på førstnevnte sist helg, men fikk besøk. Kjørte hjem fra Oppdal onsdag etterm, man må godt over skogbandet før man kan spenne på skia opp til Storhornet og man får også en del fotpassasjer under veis. Fra dronningkrona forrige helg meldes 1,5 t fra Virumdalen før skia kunne tas på. Så vinteren synger på siste verset, ja. Snøhetta ja - mye folk som aldri burde vært der som kommer opp takket være Snøheimveien: FLO-IKT (spanderer en halvliter på den som ikke jobber i forsvaret og gjetter hva forkortelsen står for...) som drifter linken forteller de sist sommer fløy ned et helikopterløft SØPPEL etter turfolk fra toppen og nødbua de har ved gml. Reinheim... Selvsagt ingen av forumdeltakerene som har noe ansvar for den søpla, men huff!

Men hvorfor bruke det engelske ordet når vi har to gode og beskrivende norske (snømørke - blindføre)? Skjønt alle snakker jo nå om nordic walking og ikke stavgang... Språk utvikler seg hele tiden. Ungdomsgruppa i DNT griller vel sjøtt på primusen og ser snowboardfilmer (men husk: Terje Håkonsen vokste opp i Uvyrdslåmi snjobrettlag!) på Colloseum sjino... Man trenger ikke være fanatisk mot nye ord, men et relativt lite språk som det norske trenger en viss bevissthet om ikke i utrengsmål å ta opp lånord om det skal overleve på lang sikt. Om det er noe mål da.

Den innledende overskriften er tiltakshavers egen beskrivelse... Se http://www.romsdals-budstikke.no/apps/pbcs.dll/artikkel?AID=/20040430/LOKALNYTT/104043005/-1/Newsrobots Teknisk styre i Nesset kommune har nettopp åpnet for 20 helikopterturer for basehopping og filming av denne fra Kattanakken, nord for Eikesdal, i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Trass i negativ innstilling fra saksbehandler, ut fra at dels er det ikke hjemmel i bestemmelsene for verneområdet for å gi tillatelse (på norsk: vedtaket er ulovlig) og fordi Kattanakken ikke er langt fra kalvingsområdene for villreinen i Snøhetta Vest, tidsrommet bråket skal foregå er midt i kalvingstida... Sammen med de andre verneområdene på Dovrefjell er Eikesdalsvatnet landskapsvernområde med i et forsøk om lokal forvaltning av verneområdene. Politikerne i Nesset har avlevert en sterk søknad for å avvikle ordningen etter forsøksperioden - særlig om man i tillegg ser på denne: http://www.dovrefjellradet.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=259&DGI=133 og blar nedover til dato 27.2. På den annen side har vi de to nabokommunene: Rauma kommune sa nei til de samme folka for flyginger til Kalskråtind (Dalsida landskapsvernområde). Sunndal kommune har kommunestyrevedtak på å avslå slike søknader - utafor eller inafor verneområder. Fylkesmannen sa (utrolig nok) ja til samme søknad for to år siden. Når basehopperne kaller dette så må jeg jo si jeg tenker på P.W. Zappfes "Farvel Norge"... Liker ikke helt sammenligningen naturopplevelser og porno - har hatt litt sans for basehoppere - i alle fall de som går opp med skjermen - men er plutselig ikke så sikker lenger.

De burde heller lage en link hit, ikke sant. Hvorfor lage alternativer til noe som funker? Så får man heller lage mer detaljerte hovedemner om det blir mye trafikk.

Da jeg var guttunge hørte jeg ordet snømørkt, eller som han sa det, snjomørkt, fra en fjellbonde i Vågslid om det som engelskspråklige kaller white-out. Siden har jeg brukt det ordet, som jeg finner svært dekkende. Et annet dekkende norsk ord jeg har hørt er blindføre.

Naturvernforbundet har til orientering klaget saken inn for samferdselsdept. Vi får krysse fingrene og håpe at Børge Brende kan snakke fornuft med Torild Skogsholm. http://www.naturvern.no/art/2004.03.17.2

Villreinen kom gradvis inn i diskusjonen som en del av grunnlaget for at grunneierne vil ha løypa vekk / flyttet, og så ballet det på seg... Så hvis en av moderatorene kan plukke ut de (U...)aktuelle innlegg over i en ny tråd om fritidsbruk av fjellet i forhold til villreinforvaltning hadde det jo vært kjekt. Moral - filosofi: Er det rett å fjerne en kultur som er like gammel som menneskets tilstedeværelse i landet, til fordel for en som har oppstått i den urbane del av befolkningen som en substitutt for den første de siste 100-200 år? Dessuten er ikke bytte-predatorforholdet villrein-menneske så enkelt som å si at jakta truer villreinens overlevelse, men som sagt - ny tråd - kan noen flytte de relevante delene av debatten, please.

Knut - skal prøve å fatte meg i ”korthet”. Den lange versjonen får vi ta på neste safari, men da må du slå ned farten så jeg har pust til å snakke... Reinens frykt for mennesker har både en genetisk og en tillært komponent. Den genetiske får vi ikke gjort så mye med dagens jaktformer. Etter alt å dømme er den genetisk betingete frykten svakere jo ”tammere” reinen er genetisk sett. Naturlig nok, etter som et viktig seleksjonskriterium i all tamdyravl er nettopp tamhet. Denne seleksjonen på adfersegenskaper kan gå over relativt få generasjoner - ta f.eks. elgbikkjer, som nå er de rene skjødehunder - i min barndom var de som regel mannevonde beist som når de ikke fikk elgkjøtt tok for seg av barn, turister og annen simpel føde... Bevisst avl på gemytt over ca 10 gen. har skylden for endringen. Dessverre selekterer jakt motsatt. Ikke så mye fordi jegere skremmer reinen mer enn andre folk, men når man skal skyte en rein, må man om man er en lovlydig og etisk oppegående jeger, noe de fleste jegere er i dag, skyte på dyr i utkanten av flokken som ikke har andre dyr bak. Derved blir de minst forsiktige dyra plukket i jakta - de skye og sleipe luringene gjemmer seg midt i flokken og fører sine gener videre. Moderne jakt med felling på rundt 100 m skjer uten at dyra reagerer særlig, om jegeren har disiplin til å bli liggende etter at dyret er felt og vente på at resten trekker unna. Men reinen har en nedarvet skyhet fra den gang våre forfedre jaktet med spyd, pil og bue og ulike fangstanlegg der reinen ble drevet utfor stup, ut i vann og drept fra båt osv. Da hadde den små problemer med å skjønne hva som foregikk. Og, det er klart – i jakta har folks aktivitet i fjellet et annet mønster en ellers, det skjønner reinen. Og - det er selvasagt også en læring fra generasjon til generasjon rein av å ta repern når det kommer folk. Uten predasjon (av folk eller andre rovdyr) vil en villreinbestand raskt vokse ut over områdets bæreevne. Dette skjedde på Dovrefjell 1945 - 65, da myndighetene mente stammen ikke tålte særlig jakt, mens lokalbefolkninga mente det motsatte. Ca 6000 dyr etter krigen, topp på ca 14000+ i 61, 10000 i 64, 1500- i 1970… Reduksjonen skyldes ikke jakt og i meget beskjeden grad utvandring. Samtidig ble vinterbeitene sterkt nedslitt. Etter dette har man etablert en forvaltning med et nivå på stammen som har tillatt beitene å regenerere og nærmer seg nå en tilstand der en har et optimalt forhold mellom antall dyr og vinterbeitetilgang. Noen år har man tatt ut flere dyr enn tilveksten, men det er ikke kritisk, det motsatte er verre på sikt. Så sist høst var det ikke jakt. Det arbeides med å vri beskatningen over på det Knut nevner, men det er ikke bare lett. De som jakter vil naturlig nok gjerne ha mest mulig kjøtt heim. Alternativet vil være slakting, som tamrein – eneste praktiske alternativ vil være å drive sammen reinen med en horde scootere på vinteren og samle den i innhegninger for så å plukke ut de dyrene som skal ut. Vil gi god styring, men i dag er det ikke lovhjemmel for å forvalte en vill art slik. Dessuten, vi bør ha respekt for at jakten, selv om den i dag er rekreasjon mer enn matauk, representerer en ubrutt tradisjon siden den første nordmann dukka opp for ca 10000 år siden. Mens vårt turfriluftsliv bare kan skilte med tradisjoner tilbake til engelsk overklasse for 150 år siden. (Det er selvsagt en halv sannhet – den første nordmann gikk jo også på tur, men ikke for moro skyld…) Og så spørs det om hva vi ville synes om å at fjellet ble trålet med scootere noen uker hver vinter, da. Fordelen ville selvsagt være at reinen etter hvert ville bli redd scootere (jfr. Grønland, der det jaktes fra scooter, og faktisk også tamrein, som kan bli mer stressa av scooter enn vill), så vi ville få bedre argumenter mot scootere i fjellet i andre sammenheng..

Prinsippielt sett er monarkiet en tvilsom forfatningsform. Men når jeg ser hva "våre beste venner" over dammen klarer å få tak i vha. valg (med litt hjelp av gode venner i høyesterett), er jeg ikke særlig ivrig på å holde på det prinsippet... Men en modell som Island - kanskje? En annen sak er jo at med det fokus som uvegerlig blir på et kongehus i vår mediainfiserte verden, så er det jo gjenstand for en viss beundring at de orker, da... Så det er mulig vi må se gjennom fingrene med noen dumheter?

Gå inn på Norgesglasset, finn nordkoordinatene for de to punktene, finn differansen, tilsvarende for østkoordinatene, så bruker du Phytagoras. (Norgesglasset: http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html )

Har dessverre hørt lignende historier (sovende brevandrere sparket ut av Fonnabu av bryske livvakter tidlig om morgenen, før Dronningen ankom i helikopter - lenge siden, ca 1980) men også det motsatte, dvs at dronningen med turfølge har ankommet og oppført seg som ordinære (og trivelige) gjester. I offisielle sammenheng er det umasse mye styr knyttet til protokoll, etikette og sikkerhet når de kongelige deltar. I private sammenhenger skulle de to første kunne legges vekk, og sikkerheten står igjen. Og den berettiger neppe utkastelse/avvising av andre gjester på selv- og ubetjente hytter. Spm er om bortjaginga er dronningens ønske, hoffets påfunn, eller om det er vertskapet og evt. livvaktene som er overivrige i tjenesten? Skjønt livvaktene skal jo hoffet i prinsipp ha styringa på, da. For sikkerheten kan neppe rettferdiggjøre bortvisningen. Ang. folkelighet kontra skjerming i denne sammenheng er jeg helt enig med foregående. Når hoffet varsler dronnningbesøk til aktuell TF på forhånd, er vel dette for å få litt særbetjening? Da bør DNT og lokale foreninger ha ryggrad til å si greit, velkommen, vi vil gjerne legge tilrette om HKHDS ønsker det, men andre gjester må aksepteres om det er snakk om selvbetjeningshytter dersom disse normalt er åpne. Ellers bør man bruke betjente hytter utenom ordinær åpningstid, da unngår man disse problemene, som i tillegg til å være meget sure for de som rammes, neppe bedrer kongedømmets omdømme i befolkningen. Men, det er jo mulig jeg har diskreditert meg i slike sammenhenger tidligere og ikke er meningsberettiget her..(http://vg.subnett.no/visArtikkel.asp?id=1142665) På den annen side har jeg vært med å organisere et arrangement der Kongen deltok, og må bare si at inntrykket av HMKH og hoffet som organisasjon var godt. Er Mortens framstilling nogenlunde korrekt, er det for dumt.

... har derved DNT sikret seg. Jfr. tidligere innlegg. Se http://www.dirnat.no/archive/attachments/01/61/Harda054.doc Eller for dere med bredbånd, sjekk dagsrevyen i dag 2.4. på NRKs sider

Det er en lang tråd i fjellvandring om stien / løypa Hellevass - Haukeliseter. Som bl.a. handler om kvisting. Men det jeg lurer på her - har noen av dere vært borti personer, litteratur o.l. som kan si noe på faglig grunnlag om kvisting av skiløyper og merking av stier. Har inntrykk av at det meste som sies er synsing, ut fra ryggmarksreflekser av typen A) "Selvsagt er kvisting bra for sikkerheten i fjellet, folk roter seg ikke så lett bort" eller "Kvisting er falsk trygghet, man kan miste merkingen, og når man da med merking lokker en masse folk uten nødvendige ferdigheter til fjells, blir det flere ulykker." Det kan diskuteres opp ad stolper og ned ad vegger hvilke av disse som er rett - men jeg lurer altså på - har noen vært borti noen som har noe nogenlunde objektivt å si i den anledning? Antall leteaksjoner pr bruksdøgn i områder med og uten merking ville jo vært en mulig indikator. Ar merking er et virkemiddel om man vil ha trafikken kanalisert av hensyn til andre interesser som vilt, sårbare naturområder etc. er dokumentert, men detr er en annen skål.

Nei, hverken fra litteratur eller egen kunnskap den konkrete løypa, det er nok andre områder på Vidda som i større grad bør skånes på denne tida. Så framt vi aksepterer skiturisme fra hytte til hytte på Hardangervidda. Og det gjør vi jo. Men løypetraseen burde vært vurdet i fht villrein og kanskje flyttet noen steder. Og grunneierne burde vært forespurt før man etablerte løypa, evt skulle man skaffet seg hjemmel for merking etter friluftslova § 35 om de nektet og man valgte å overkjøre dem. Intet av dette er gjort - det er grunnlaget for at grunneierne nå kan nekte merking/kvisting. Om det nå skulle være aktuelt med erstatning for vintermerkinga måtte det vært en kollektiv erstatning fordelt på alle jaktrettshavere på Vidda for all vintermerking på Vidda - det går ikke an å tilbakeføre redusert bærevne om vinteren til tap på det konkrete jaktterreng i jakta. Det vil gå an å gi et overslag over hva kvisrteløypene betyr i nedsatt bæreevne. Men det er så mange faktorer som påvirker bestanden, at i erstatningssammenheng vil dette være tvilsomt. Da sett bort fra det at grunneierne heller ikke eier dyra, kun jaktretten. Når dette er blitt en sak om kvisting i pressen, tipper jeg det er så enkelt som at det er før vintersesongen saken er blitt tatt opp. Hadde det vært tatt opp nå, ville det stått om sommermerkinga i avisene... (Mulig et strategisk valg, ble sikkert mer blest om å stoppe den konsentrrerte påsketrafikken enn den mer spredte om sommeren...?) Og når det er snakk om Litlos - Hellevass - Haukeliseter og ikke bare Hellevass - Haukeli, der de aktuelle grunneiere "behersker" 2/3 av ruten, skyldes nok det at fra Litlos kan man kviste ned til Valldalen, ruta dit fra Hellevass er ikke like egnet på ski.

Joda, hadde jeg tatt meg tid på jobb i dag til å kikke bakover i tråden så hadde jeg vel konstatert fravær av Bjørn og trukket den konklusjonen. Så mye vitenskapsteori skal jeg ikke ta her, men det finnes ikke "sannheter" i forskning, kun hypoteser som blir til teorier om de verifiseres, for etterhvert å modifiseres av ny kunnskap. Av og til får vi et paradigmeskifte som snur opp ned på hele greia. Dette preger - eller bør i alle fall prege forskernes språkbruk, jfr. Sundgårs litt forsiktige språk. (Enkelte forskere glemmer dette når de går public og snakker med veldig store bokstaver...) Kombinert med uformell kunnskap hos oss som kjenner litt til villrein samt ditto hos dem som har mye kunnskap, bekrefter (les: styrker teorien) Sundgårds artikkel det vi vet, at rein og mange andre hjortedyr unnviker områder med menneskelige inngrep eller aktivitet. Dette reduserer et områdes bæreevne, er en populasjon presset, kan det være en trussel mot populasjonens bæreevne. Særlig tydelig blir dette ved bruk av metoder som integrerer bruken over tid, som beiteanalyser eller møkkatelling. Se forskning.no eller newscientist.com og søk på "Nellemann". Tidligere metoder som har gått på studier av adferd eller fysiologiske reaksjoner hos enkeltindivider viser ikke dette like tydelig. Lykke til med Skogland og Reimers. Særlig Skogland tar opp noen etiske problemstillinger i forhold til vår virksomhet i naturen som er interessante. (Jævla raddis, vil sikkert en del si, men...) I forhold til utgangspkt er vi vist litt på (Hardanger)viddene. På tide med ny tråd?

Bjørn? Mener du meg?