dufas

AP fremmet altså forslag denne uken. Når skal det voteres? noen som vet??

Sorry, dere som håper noe annet, men myndighetene har nok vett på å la denne gjengen slippe lett unna. Streng behandlig av dem vil føre til ytterligere polarisering mellom by og land. Husk at i området de kommer fra er tilnærmelsesvis hele befolkningen ulvemotstandere. De er nok helter allerede, men rettsvesenet lager nok ingen martyrer av dem..

Kan man sove rett på snøen med det? Eller bør man ha bamse / grønt-hvitt eller noe slikt I mellom?

Tørking av klær i sovepose ?? Snakker vi her om tørking av en litt fuktig ulltrøye på kroppen så er vel ikke det noe problem hverken i dun eller kunst. Til mer omfattende tørking av rekvisita og ytterklær bruker jeg primus i teltet.

Maa nesten faa kommentere dette med fukt som brukes som argument mot dun. Ved bruk I telt ,I kaldt vintervaer, saa er ikke fukt tema, isaafall gjor man noe fundamenalt feil. Til aapen himmels bruk, og foerst da, blir fukt noe aa ta hensyn til mhp dun vs syntet.

I utgangspunktet stiller jeg meg undrene til at du velger kunst fremfor dun... men nok om det.. Jeg har en Tyin 5-season. Bruker som semi vinterpose til uvørnt brukt. Meget bra kvalitet. Antakelig noe av det bedre du får. Dette gjelder selfølgelig alle Tyin modeller. Den ultimate "åpen himmel pose" .... Ikke vær redd for å smelte vekk i - 2. Kan trygt brukes i +10 . Har benyttet min ned mot minus14-15. Frøys ikke, men angret på at jeg ikke hadde dunpose i stede. Vær klar over at en dunpose med 11-1200 gram dun ala 750-800+ er langt varmere enn Tyin 5-season. Bra pose, men som dedikert vinterpose, kanskje i fjellet....nope... du overlever selfølgelig men...

Heptan er en litt vrien materie i så måte. Mulig Oslosportslager / Sportsnett har. Jeg kjøper fra en fyr som ekstremt mye på tur og kjøper i porsjoner på 3-400 liter direkte fra Statoil.

Hvorfor er det ingen av dere som bruker heptan? Fungerer som miljøbensin, men er helt reint. Ingen lukt, ingen sot, rask å forvarme vs parafin, stoffet kan brukes til forvarming etc.. Synes trådstarter burde ta msr med i sine betraktninger. Dette med å snu falska kan vel gjøres nær sagt på alle modeller.... Mine primuser har formert seg i forbausende tempo, men det er som regel whisperlite, xgk + gassbrenner'n til trangia som blir med på vintertur (grei plass i pulken og sprek setter ti lå trekke.)

Her er et bilde som dukket opp på et viltkamera ved Sandefjord noen få dager før det ble observert ulv på Frogner i Skien. http://tb.no/nyheter/ulv-trolig-oppdaget-i-sandefjord-1.8196625 Tror du dette er ei feit elgbikkje?

Nils Martin: Innenfor de jaktformene som omfatter det store volumet av jegere (hundejakt på fugl og hare) så er det mange som slutter pga. ulv. Jeg kjøpte min egen hund fra en famile i Osen som orket å holde på lenger etter at nabobikkja hadde ble tatt i 2008. Selv har jeg i en årrekke jaktet fugl i Finnskogen, men i høst gadd jeg ikke dra fordi man bruker hele jakten på å bekymre seg over bikkja. Riktignok dro jeg på villreinsjakt istede, men det var kun flaks at jeg fikk dyr. Så kan man diskutere hvor mange ulv en hobby er verdt... Hva sier fasit? Ulvemor: Jeg leste om ulven på wikipedia for noen dager siden. Det er litt vrient å summere opp alle typene/lokalitetene etc. så jeg rundet av. Mulig hvis man isolerer gråulv så er sikket tallet ditt riktig. Siden det er så mange i Canada og Russland vil tallene uansett kun være best guess. Poenget mitt er uansett at ulven er langt fra truet. Nydelig hund forresten. Ser ut til å ha mer ugang i blikket. Tricolor og greier.. Elisabeth81: 1) Canada er 31 ganger større enn Norge, og har en befoldningtetthet på 3. Der finnes områder på størrelse med Europa hvor det knapt finnes mennesker. Likeledes er det i Sibir. Kan ikke sammenliknes med vårt semikulturlandskap som noen atpå til forsøker å gjøre til levevei. 2) Fysisk flytting av ulv har man, etter hva jeg vet, dårlig erfaring med. Man omdefinerer kjerneområdene for ulv, og i løpet av f.eks 10-års perspektiv vil bestandshovedvekten ha flyttet seg fra indre hedmark og over mot det nye kjerneområdet.

Ja, her kom det litt av hvert. Når det gjelder det samfunnsøkonomiske aspektet ved jakt så handler det om mer enn tap av kjøtt fra jakt, og hvor langt jegeren må gå for å få samme fangst som før, eller om det er ulven eller jegern som har mest rett til få sin blodtørst slukket. La meg ta noen eksempler: Jakt med med hund blir forringet av høy sannsynlighet for at bikkjene tas av ulv under jakten. Når en jeger slutter å jakte så er det en bonde i et eller annet grisgrent strøk som taper inntekter han tidligere hadde fra jakt.For å anskueliggjøre så koster et passe stort jaktterreng for rype / skogsfugl ca 1-1 1/2 månedslønn. I tillegg legger jegerne penger igjen på reisen osv. Dette er betydelig for distriktene. Jakt som rekreasjon har et betydelig helsemessig perskpektiv. At 200-tusen jegere (gjerne middeladrene menn) får en uke med trim, friluft og opplevelser gir utslag hos helsevesen, sykefravær, produktivitet i bedrifter etc. etc. Istedenfor å jakte i Norge vil noen jegere reise kloden rundt for å jakte et annet sted. Flyreiser, co2, klimaproblematikk, jeg slipper vel å si mer, og dessuten legger de pengene igjen i et annet land. Slik kan vi fortsette.... Samfunnet bruker betydelige midler på å befolke distriktene, og så skal man med ulven bidra til å slå beina under noe av livsgrunnlaget som finnes. Til Elisabeth81: Per dato så er indre Hedemark og Østfold definert som kjerneområde for ulv. Om dette gjøre om til Bærums, Oslo og Østmarka blir det en bedre demokratisk sammenheng mellom hvem som vil ha ulv og hvor ulven befinner seg. Det er ikke thylacinen vi snakker om. I Canada og Russland finnes det over 500 000 ulv så den er ikke akkurat utryddingstruet.

Har lest raskt gjennom debatten og ser det blir henvist til "hybrid-ulv", og mener å ha opplysninger om dette. For noen år tilbake var innavlsgraden i norsk/svensk ulv så høy at man på svensk side eksperimenterte med å avle inn hund for å redusere denne. Man fikk ned innavslgraden, men kom samtidig i skade for å avle bort noe av ulvens naturlige frykt for menneske. I Torsby området i sverige (finnskogen), hvor jeg har endel bekjente, slet man i ettertid med halvtam ulv som kom inn på tun og gårdsplasser og tok hunder og andre husdyr. Om vi på død og liv skal ha en bærekraftig bestand av ulv i Norge så sier jeg ja, men forutsatt at disse holder seg i og rundt Oslo. Ulven får være der ulvetillhegerne holder til. Vi bør i større grad ta inn over oss hvor stor den samfunnsøkonomiske kostnaden faktisk er. En ting er tap av sau, en annen ting er tap av kjøtt fra jakt, tap av rekreasjon for flere hunder tusen jegere og ikke minst livskvalitet for dem som er bosatt i distriktene som har ulv. Har nettopp tegnet meg som lisensjeger på beistet som for tiden gjør nedre Telemark tilnærmelsesvis ubeboelig, så ikveld henger børsa på ryggen når jeg skal ut i skauen med setter'n.

Førg for at du har garn fra 28-20 omf. Da får du et mest mulig komplett inntrykk av størrelsessammensetningen i vannet. Det er dessuten svært viktig at du beskatter alle aldersgruppene. Om du kun setter 27 og 32 mm kan du faktisk risikere å fiske ut de største fiskene i vannet, og det er nettopp disse som bør spares. Skaff deg et ekkolodd og gjør deg kjent med bunnforholdene. Da vil du sikkert også få none nye tips. Rygger etc., som kan være gode garnplasser.

Jeg har også hatt telt med stormmatter, men kan vel egentlig ikke si at det har vært noe "pre". Disse frøys ikke bare litt, men skikkelig fast, i camp vinterstid. Et helsike å få løs uten å rive istykker teltet. Men jeg skal strekke meg til at det til en viss grad kan redusere trekk sommerstid. Med et telt som dekker godt mot bakken er dette - for meg ihvertfall - ikke noe problem. Det er ikke stormmattene som skal gi nødvendig støtte i uvær. Det er det bardunene som skal gjøre. Får man ikke bardunert i kraftig vind kan det lett oppstå fare, stormmatter eller ikke. (spesielt stangkolaps / brekkasje) Poenget mitt er uansett at det ikke er stormmattene, som mange later til å tro, som definerer et vintertelt. Det er kvalitet på stenger og duk samt ventilasjon som gjør det!

Skulle jeg ha bare ett telt, f.eks for 2 mann, og som er et skikkelig allround telt, kan jeg egentlig ikke tenke meg noe bedre alternativ enn Hilleberg Nammatj GT 3. Gitt at du ikke er over 190 cm høy. Teltet har egentlig alt, og for å nevne: - Vekten er ikke mer enn man må forvente av kraftig telt med høy kvalitet i forhold til plass. - Stort fortelt er viktig for komforten i dårlig vær. Kanskje mest i regnvær sommerstid. - Skikkelig ventilasjon. - Hilleberg løsninger.... - Hillebergs kraftige 1800 duk og 10'mm stenger av høy kvalitet. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men kjenner jeg det rett har du fått tips om både stormmatter og vannsøyle. Dessverre tror mange at stormmatter er selve definisjonen på et vintertelt. Mattene er etter min vurdering bare i veien. Vær klar over av det er et motsetningsforhold mellom vannsøyle og kvalitet/holdbarhet. Seriøse teltprodusenter bruker materialer som er tilstrekkelig vanntette, men desto høyere kvalitet. Lykke til!

Mitt tips er å sjekke filteret som sitter i koplingen mellom slagen og røret. Om du åpner der sitter et lite hvitt filter. Plukk det ut med ei nål og kutt av den ytterste mm'en. Gjorde underverker for min omni, som viste akkurat samme symptomer som du nevner.

Hva renser man fellene med før man legger på nytt lim? Fungerer vanlig skirens kanskje?

Ratingen tilsier komfortemperatur -5 for menn. Det er ikke en vinterpose!

Kjenner begge ganske godt. Jævli bra telt forresten. Setter du dem opp ved siden av hverandre vil du oppleve betydelig forskjell på styrke og stabilitet. Staika er mye kraftigere både i konstruksjon og materialer. Det er også litt større. Ikke sammenlikn Soulo med Allak mhp. styrke. Soulo er mer stabilt ettersom det er mye mindre. Godt forankret vil selvfølgelig Allak klare endel, og jeg skal ikke utelukke at det vil klare brasene. Skulle jeg velge mellom disse 2 og regnet med å bruke det i fjellet vinterstid ville jeg spise i meg 0,8 kilo ekstra og velge Staika.

Dette var ikke ment å være noe eksakt statisktikk. Tallene jeg fremla var ment for å anskueliggjøre hvor liten del av totaltregnestykket rypejakt utgjør for bestanden, tilfeldivis med utgangspunkt i et normalår. Ved høyere eller lavere bestand ser tallene selfølgelig annerledes ut. Det er rovdyrene som styrer bestanden og ikke jegerne. Om rypene ble fredet nå vil det ikke ha en dritt å si for bestanden om 20 år. Jakt på rev, mår, kråke og ravn derimot.....

Det må isåfall være fordi du generelt er mot jakt. Jeg var ifjor høst på et foredrag med en høyskoleamanuensis fra HIT som hadde forsket på rype i over 40 år. Han presenterte følgende regnestykke: Ved inngangen til vinteren er det, i et normalår, ca 7 mill ryper i Norge. Disse består av 2 mill voksne og 5 mill årets kull. Iløpet av vinteren tas 3 mill av rovdyr, og 1 mill dør av ulykker og annet (litt vinterjakt inkludert) Vårens bestand er 4 mill typer. Disse legger 15 mill egg. 5 mill egg tas av rovdyr før klekking. Av 10 mill klekkede kyllinger tas 5 mill av rovdyr innen jaktstart. Jegerne tar 0,5 mill og nye 1,5 mill tas av rovdyr og andre årsaker før vinteren setter inn på nytt. Da er vi tilbake på 7 mill. Ser dere hvor liten del av totalregnestykke jegerne utgjør. Det er ikke jakten man bør fokusere på, det er rovdyrene.

Artig lesing. Dette må ha vært en fin, men svært strabasiøs tur for over gjennomsnittlig kondisjonerte mennesker! Er lokalkjent, og kan si at jeg hadde neppe orket å dra kano fra Stolvann til Hellersvann. Det er ille nok fra Holm og opp i Hellersvann som jeg selv har gjort et par ganger. Tøft! Dufas

Artig telt som er svært kraftig. Høy kvalitet og gjennomprøvde løsninger. Trenger minimalt med bardunering. Dette er teltet jeg plukker med under litt tøffe forhold vinterstid, eller i pent vært på sommeren. Er du veldig lang (over 190) skal du være klar over at endeveggene skrår endel og du kan komme borti hvis du ligger i en vinterpose som bygger mye. Om du ikke ser for deg svært tøff bruk bør du kanskje vurdere Allak som veier endel mindre.

Jamen du er jo ikke uenig. Du fortsetter jo innlegget med å forklare at størrelsene på bremseflatene gir høyere startmotstand. Det må nødvendigvis mere til for å få bakbrems til å bli like bra. Kvalitetsforskjell altså! Du kan heller ikke sammenlikne snellekvalitet for 25 år siden med dagens. Selv hadde jeg i guttedagene en Spinit med bakbrems som holdt til aktivt og uvørnt bruk i over 10 år. Dengang ble utstyret produsert for å vare en god stund. Bremsen var dog aldri noe å rope hurra for. Til trådstater: Bakbrems kan se mer praktisk ut, men jeg føler meg på trygg grunn når jeg mener jeg kan garantere deg en bedre snelle om du velger utgaven med frontbrems. I praktisk fiske synes jeg ikke du bør tillegge plasseringen særlig vekt. Bremsen skal uansett være forhåndsinnstilt, og det er relativt uproblematisk å justere underveis. Nå sorterer jeg riktignok i entusiastsegmentet hva fiskeutstyr angår. I den enden av skalaen jeg ser i når jeg skal skaffe ny haspelsnelle finnes ikke bakbremsutgaver. Det er ikke uten grunn! Lykke til!

Det er stor forskjell på kvalitet og holdbarhet på front kontra bakbrems. Om dere tar en titt på Shimano og Daiwa sine bedre snellemodeller ser dere at de ikke kommer i utgave med bakbrems. Det går ikke an å lage bakbrems som er særlig bra. Twin Power er vel det "beste" som kommer i bakbremsversjon. Denne holder vel til et par års aktivt bruk. Kjøper du derimot frontbremsversjonen av Twin Power har du snelle i mange mange år. Problemet er at for den uerfarne bruker ser bakbrems mer praktisk ut. Produsenter og selgere opplyser ikke skikkelig om dette.