Bjarne Lindholdt

Enig! Jeg bruker å si: Viss en lar hendene synke blir man fort innhentet av alderdommen

Ja, det var i 1977. Et italiensk ektepar hadde forvillet seg bort på Finnanbreen. Det var 7. juli. Dagen etter var jeg på Finnan, og bemerket noen rare fotspor mellom sprekkene, hvor jeg tenkte: Her ville ikke jeg gå! Etter hva jeg husker var det den del av breen som er NØ for punkt 1600 (jeg gikk opp den smalle egg mellom breene). Etterpå, da jeg var hjemme i København, fikk jeg brev fra Arne Randers Heen, hvor han spørr om jeg hadde sett noe som kunne bidra til oppklaring av saken. Jeg har enda brevet fra Arne Randers Heen

Takk Husker nordveggen på Romsdalshorn som ett stort stup med flere vertikale opptak Men Kvanndalstind, den var morsom å gå i frisolering. Jeg har lyst på å gå den igjen. Holstind skulle ha en morsom sydegg — jeg har læst om en som måtte reddes av helikopter dér Yngve: Romsdalseggen er blitt gjennomtestet av en større folkemengde, men jeg har bare gått litt på den i begge ender.

Jeg har i år planer om å vende tilbake til Åndalsnes i juli, og leie bil dér. På ønskelisten mi står Kvanndalstind, Romsdalshorn av Hall's renne (har gått Romsdalshorn 2 ganger av Nordveggen, men den går ikke jeg aleine!) Så er det også Juratind som jeg har gått i 1977 av nordeggen, men jeg fikk ikke noen bilder. Romsdalseggen har jeg også lyst på (har læst om den).

Rembesdalskåki er en snill bre. Med isøks og stegjern kommer du lett over sprekkene, som ikke er spesiell store. Har flerr ganger gått opp i høyre side (sørside) av Rembesdalskåki, men viss forholdene er dårlige er det kjekt å følge den gl. løypa mellom de tre Demmevatn, med kurs mot Rammabergnuten, som omgås høyre om (NØ) på den slakke breen mot Dyrhaugane.

Vanlig prosedyre er å legge kajakken på takbagasjebrettet og binde fast den, gjerne med svære gummibånd.

Breen på Glittertind kan være glatt, men da den ikke er spesiell bratt går det an å gå uten stegjern

Imponerende! Men jeg syns en mangler noe forklaring Du oppfordres hermed til å skrive litt om hva som skjer Er det misvisninga det rør seg om?

Interessant; det er de samme to fastobjektivene jeg har med på fjellturen min, men da fra Canon. De er lette: 24mm f/2,8 → 270g, og 50mm f/1,4 → 290g Bildene fra turen min i fjor (Uranostraversen) er tatt med disse objektivene: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17675&highlight=

På noen kompass kan misvisningen innstilles; da er det kompensert for den, og man trenger ikke tenke mer på den — så lenge en er i samme områte.

Høydekurvene på kartet viser hvor bratt fjellet er; på kart i målestokk 1:50.000 indikerer avstanden mellom 100m-kurvene hvor bratt terrenget er: Viss det er 2mm mellom 100m-kurvene er lutningen 45° Viss det er 3mm mellom 100m-kurvene er lutningen 34° Viss det er 4mm mellom 100m-kurvene er lutningen 27° Sånn at jo mindre avstanden er mellom kurvene, jo mere bratt er det i terrenget. Anbefaler du i begynnelsen holder deg til DnT-løypene, hvor du kan bli fortrolig med bruk av kart og kompas i terrenget

Kansje det er lettere for de fleste at forstå ved å omregne målestokken til cm på kartet? Det går 100.000cm på 1km Det gir reknestykket: 100.000/målestokken = cm på kartet. F.eks. det vanlige 1/50.000 kart blir da regnestykket: 100.000/50.000 = 2 Sånn blir 1km = 2cm på kartet, og brøken 1/50.000 kan kastes og blir til 2cm-kart

Fine bilder fra flotte fjell, Kugo Har dessverre ikke sjøl vært nord for Trondheim.

OK! Syns bare det liknet Innerdalstårnet

Ja, det er Innerdalstårnet på nr 3. Dér jeg gikk klatrekurs i 1967.

Jeg har ennå mitt gl. Zeiss Contaflex fra 1965. Det har vert med i sekken på klatreture på Storen og Romsdalshorn flere ganger, og det har tålt mye juling på sykelture gjennom årene. Nå er det godt nok erstattet av en noe lettere Canon digital speilreflekskamera

En vanlig breøks er ca. 85cm lang, men til toppbestigning er det upraktisk med en breøks. I snø rekker det med en lett øks av aluminium i kort versjon (55cm). Det anbefales å ha på hansker ved handtering av isøks Har gått turen aleine uten stegjern tre ganger, og aldri hatt noen problem

Her er en henvisning til en flott turbeskrivelse fra Gjertvasstind: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3683&highlight=gjertvasstind

Enig! Jeg har gått Morka - Koldedalen flere ganger fra Ingjerdbu til Falketind — flott å gå dér. I skogen er det skikkelig sti, men høgere oppe er det noen gl. varder som viser vei. Jeg mener ikke det er vanskelig å gå Morka - Koldedalen, men litt kjennskap i bruk av kart og kompas er på sin plass

En parameter som jeg rekner som minst like viktig er ekvidistansen Den er på 2-cm kart 20m

Ja, det er mange svin blant jegerne

Anbefaler å gå opp Skoddedalen fra Midtmaradalen og ta seg ned i Maradalen, hvor Maradøla steingås opp under breen, og opp over Botovlsnosi. Har prøvd Kyrkjestien forbi Vormeli Den er vanskelig å følge fordi vegetasjonen er mannshøy, og det er svært få som går dér.

Dessverre! Det har ikke jeg peiling på

I 1880 gikk Slingsby og Sulheim Styggegjeldet fra Vormeli på den frosne Utla til Fleskenoshaugane, hvor de kom seg opp. Også de kom seg bort i seriøse problemer

Jeg går enda med min gl. røde bomullsanorak fra 1966