Bjarne Lindholdt

Jeg har ett Fjellreven G66 som jeg har hatt i 35 år. Det har vært brukt på fjellet, på sykelturer og på kajakkturer. Det fyller lite og veier bare 1700g. Det går an å være to i det, men er mer komfortabelt å være aleine i det. Yterteltet er vandtett, innerteltet puster. Jeg har bare brukt det på sommertiden.

Det anbefales å sykle mye og i høgt tempo; det er god trening for muskler i bena. I mine 62 år har jeg aldri hatt noen kramper i bena.

Det er rigtig. Hvis der ikke blir noen fjell i sigtelinen som stenger for utsigten, vil en kunne se en topp som Surtingsui på 2368m fra en topp som Oppkuven på 704m. Det er ikke spørsmål om refraksjon, idet sigtilinen mellem to topper på 2368 og 704m kan bli opp til 253,8km, hvis der ikke er noe imellom der raker høgere enn kote 0 (sjøen) og her er bare 192km.

Ja, det stemmer.

Her er en mere å prøve sig på.

Jeg gikk ryggen for år tilbake med gutten min. Husker ikke noe sted på ryggen der var problem med veivalg.

På bildet dit er det ikke lett å se hvor du var! Oppløsningen er for liten. Prøv med ett på >300kB, takk.

Ja, trist så flotte bilder er i så liten oppløsning - 300kB er passende.

Shimano har jo flott finish, men dessverre holder det ikke til tursykling. Jeg har en tursykel med 18 gir, montert med Shimano Dura Ace, som jeg troe var det beste. Det er sikkert bra til sykelløp, men på en tursykel med gir fra 19 til 95 (girtal) holder det ikke. Det som skjer er at palene i friløpet knekker ved bruk av de ekstremt lave gir. Friløpet er bestykket med 2 paler, og med henblikk på å oppnå en fin fortanning, er palene satt asymmetrisk, slik at det bare bare er en pal der i inngrep. En pal i inngrep er ikke nok til å motstå den ekstreme belastning i de lave gir. Jeg fikk et nytt kassette av Shimano, men også det holder på å gå ned!

Jeg var på Falketind for 14 dager siden. På flaten av breen var det snø på mesteparten, spesielt inn mot Falketind, og i breefaldet går det an å ta sig opp på snø i høyre side, hvor sporet ses (se bilde).

Ser ikke noe vann 1599 på mitt kart, kun et 1603 hvor Lordehytta ligger, er det dette du mener, Bjarne? Det må være det samme; kartet mit er fra 1981!

Jeg har overnattet på Lordehytta for mange år siden, det var ikke spesielt komfortabelt og der var mye is på gulvet, men hytta var ikke låst. Fra hytta er det let å komme opp Folarskardnuten, men i oset i av vatn 1599 syd for skaret, går en merket løype over Folarskardnuten til Finse. God tur

Jeg synes vi skal holde oss til den kjensgjerning at Jotunheimen er nasjonalpark, og respektere de regler der gjelder dér. Og fri meg så for al det tullprat!

Jeg har altid med meg isøks på fjelltur i Norge. Hvis der ikke er bruk for den på en topp, settes den igjen på hytte. På flere topper velges en snarvei ned (snøfonn), hvor isøksen kommar i bruk. Øksen er av aluminium, Grivel Mont Blanc Nepal Light 58cm, 350g; pris 558kr i Danmark.

Jeg har gått opp fra Gjende til Besseggen for en del år tilbake. Innsteget er 1 km øst for Bandet, ved en ur som når helt ned til Gjende. Over uren er retningen NV, det er bratt, men har ikke noe med klatring å gjøre. Bakken er grasgroet og du kommer opp på eggen ca. 600m øst for Bandet. Med fjellhilsen

Her er en formel der passer på beregning av sigteline mellem to topper av vilkårlig høyde; den er enkel og hurtig å regne på vanlig matematikkregner: H og h er høyde på topp 1 og topp 2 i meter; sigtelinen blir i km.

Prøv denne: http://www.bergtatt.net/topper/2000m/alle.htm Med fjellhilsen

Jeg vil anbefale å gå opp fra vest over Skarddalstind på grunn av en hammer og andre utsatte partier vest for toppen av Skarddalseggje, som ikke gjør det særskilt attraktivt å gå ned dér. Mot øst er det lett å ta sig ned mot Trondsholtjernet, men der er mye sva, som kan bli stygt skumle hvis de er våte. Se også http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=16676#16676 Med fjellhilsen

Foruten å ha det rette program, er det også påkrevd at tid og blenderåpning låses fast under fotografering, slik alle bilderne blir ens belyst. Når panoramabildet er i topp er der ikke noe der kan måle sig med det, så glem alt om vidvinkel, som bare reduserer høye fjell til ingenting – bruk heller tele.

Her kommer flere muligheder: Nørdre Svartdalspiggen fra Gjendebu (mærket sti) Mjølkedalstinden fra Olausbu er også let Kyrkja fra Leivassbu må også med Og Dyrhaugsryggen fra Turtagrø; Dyrhaugstindane er lidt luftige Med fjellhilsen fra Danmark

Det er korrekt; viss der er andre der har lyst på å regne på sigtelinjen er formlen her: h= høyde i m r= jordens radius i m (6.390.000) a= sigtelinjen i m Formlen gir avstanden til dér sigtelinjen treffer bakken (kote 0). God fornøyelse

Takk Ragnar for den fine beskrivelsen og kjempefine bilder. Jeg har storkoset meg med bilderne dine, for jeg fikk en regnskur på den smalle eggen og det ble ikke til så mange bilder. Med fjellhilsen

Bildet er fra Uranostind. Var der i fjor på alenetur over alle Sydtoppene. En regnskur på eggen, der den er mest luftig, var en blandet fornøyelse!

Det er også ett flott alternativ å gå Skarddalseggje fra Olausbu. Det er nærmere på, og usikker vassning ved oset av Langvatnet unngås. Jeg gikk hele Skarddalseggje fra vest til øst, med retur til Olausbu for noen år tilbake. Først opp Skarddalstinden fra Olausbu, ned i skaret og opp mot Skarddalseggje. Etter skaret møte jeg en nok så liten hammer, som består av to skråsva som møter hverandre i hvass profil. Utstrækningen av hammeren er liten, omlag 2-3m. Hadde ingen problem med at gå den uten sikring. Etterpå er der bratt og luftigt, men en lett renne på 6-7m byder på klatring av grad 3. Fra toppen er der lett mot øst; på nytelige sva med flott utsigt mot Langvatnet. Svaene er bratte, men i tørt vær går det an, på grunn av de er rene og fri for begroning. Oplevede at det er vigtigt å finne rette veien ned mot Tronsholtjernet. Tilbaketuren fulgte Skarddalen nord om Skarddalsvatnet tilbake til Olausbu. En meget flott tur, som forgikk i kort buks med liten sekk. Bjarne Lindholdt, Danmark

Jeg var på Falketind i fjor; gikk turen alene fra Ingjerbu på Vettismorki. Fulgte en svak sti opp langsetter Morka Koldedøla. Opp Vester Sandhaug, St. Sandhaug og det vesle Fyrstevatnet til Andrevatnet og opp på venstre side av fossen fra Stølsnosbreen. Ved fossen er der er merket med noen små varder. Oppe på flaten av fjellet dér elven kommer ut av breen (1450m) krysset jeg elven på stein, og opp gikk det av bratte snøfonner mot NØ. Oppe ved breen på snøfonner (vurderes som harmlaus) i kanten av breen mot Øst. Omlag 700-800m Vest for toppen klatrede jeg rett opp på Falketinds Vestegg og fulgte den til toppen -- en flott traversering av en smal og luftig egg. Nedturen valgte jeg at gli ned mot breen av den svært bratte snefonn mot NV (ta med isøks), og gikk tilbake rett Vest i kanten av breen (vurderes som harmlaus) og ned samme veien. En meget flott tur i pent vær! Bjarne Lindholdt, Danmark