Gå til innhold
  • Bli medlem

Bjarne Lindholdt

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 435
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Bjarne Lindholdt

  1. Det rette verktøyet til oppgaven din er noe som hetter en rival. Den er konisk.
  2. Jeg er bestemt ikke den rette til å kritisere andres valg av fjelltopper, og uttrykker da også at 'For meg er det greit at hver setter opp egne mål, hver etter sine ambisjoner'. Dett jeg tilkjennegir er bare holdningen min til saken.
  3. For meg er det greit at hver setter opp egne mål, hver etter sine ambisjoner. F.eks. er der mange fjell over 2000m som aldri har hatt noe interesse for meg, av den simple årsak at det er for kjedelig. Jeg foretrekker flotte turer -- og gir blaffen i om det er en 2000m -- eller litt mindre. Derfor vil jeg aldri bruke tid på en topp hvis det er regn eller tåke, bare for å sette et kryss på en liste. En av de fineste ture jeg har hatt er Kvandalstind med Thorshammeren, men den er bare 1700m -- og hva så?
  4. Jeg er også enig med Erik Arentz sin uttalelsen fra 1950. Det er gjennom årene blitt mange fjellture og topturer med tinderangling alene. Ikke fordi det er optimalt, men av praktiske årsaker. Jeg liker da også at treffe koselige folk på toppene. Jeg mener opplevelsen av den store natur blir mer intens når en er alene, idet heile oppmerksomheten min da er rettet mot fjellet. Da jeg ikke går med telt, men går med lett sekk, blir det også leilighet til koselig selskap på fjellhyttene.
  5. Jeg har 4 av Thommesen bøkene, men syns "Norges Fjelltopper" giver mye mere informasjon for tinderanglere, og måten fjellet presenteres på er flottere. Det er også ett stort pluss med de mange kart, hvor mulige veier til topps er tegnet inn. De mange flotte bildene giver stor appetitt på nye turer.
  6. Det er nettopp opplevelsen av uberørt natur og masser av plass, som er en verdi i sig sjølv og får mange som holder av fjell til å vende tilbake, år etter år. Der skal ikke mye inngrep til før fjellfølelsen er ødelagt! F.eks. var Berdalen i Vest Jotunheimen en vakker dal, men etter utbygning med vei og kraftspenn er der ikke noen som går der mere.
  7. Ja, det er trist Jeg fikk inspirasjon til flere ture fra bergtatt, f.eks. St. Midtmaradalstind fra Stølsmaradalen og Sjogholstinden av Nordvestryggen. Etter jeg fikk toppboken "Norges Fjelltopper" har den overtatt plassen.
  8. I relasjon til det jeg har skrevet om kajakk og båttyper, falt jeg over et billed fra begynner opplæring i Charlottenlund Kajakklub ved København. Det var i begynnelsen av maj, der var frisk bris og mange av begynnerne hadde problem med å bli i båden sin!
  9. Jeg forsøker ellers å skrive på norsk -- etter beste evne. Men årebladet; nei, for på dansk er åre noe som brukes i en robåt, og i kajakk bruker man pagaj -- og padel bruker man i kano.
  10. Jeg har roet kajakk i 14år – ikke havkajakk, men en lett og smal båttypa som er utviklet til konkurransebruk, nemlig maratonløp i turbåtklassa. På disse år er det blitt nesten 30.000km. For å kunna sitte i slik båt må man først lære det. Det skjer gjennom innmeldelse i kajakkklubb, hvor alle begynnere skal igjennom et kurs av 3 ukers varighet. Hvor jeg vil hen med dette er: For å bli skikkelig i kajakk er der noen teknikker man må lære fra begynnelsen av. Da slik båttype ikke er egnet til eskimorulle, må man lære å bruke pagajen til å gjenopprette balansen sin. Det skjer ved å klappe pagajen i vannet med baksida nederst. Da reaksjonen skal skje ’på ryggraden’ og der er ca. ½ sekund til å reagere på, er det gitt at det må være innlært. Det hetter å skodde. I kajakkklubber innøves teknikken med en instruktør som bakfra vrir båten i vilkårlige retninger, hvoretter aspiranten skal parere med pagajen sin. Når denne teknikken er ’på ryggraden’ er det nesten umulig å velte en i vannet, og man føler sig sikker i store bølger – uansett hvilken retning de kommer fra. Et lite fiff: Når du skal snu seg bakover, er det greit å ha pagajen med baksida nederst på vannet, til samme side du snur deg.
  11. Ut over folkekjære topper som f.eks. Kyrkja og Galdhøpiggen, der gås av mange med lite fjellerfaring, bør der ikke oppmerkes nye. De som driver med tinderangel, kan og vil finne vei sjølv. Å merke nye topper er bare tull!
  12. Det er tilsynelatende nødvendig med mer fredning i fjellheimen, for å unngå personer uten ryggrad raserer fjellet i deres iver for å tjene mange penger!
  13. Se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=53351#53351 Hvor der ble spurt om det samme.
  14. Mon det skulle være noe av gråfjellet ved Ålfotbreen?
  15. Der finnes mennesker som det er bortkasta tid å diskutere med -- fordi de er for dumme! Til de hører dem der argumenterer for å bryte landets love.
  16. Til SRX: Dette er Fjellforum -- og ikke motorforum!! Er det ikke mulig å bli fri for å høre mere om dine kriminelle utskeielser? Takk!
  17. Jeg vil også forbeholde meg rett til forsvar mot angrep fra løse bikkjer!
  18. Det er også mulig å gå på St. Memurutinden fra Spiterstulen. Der er sti fram til Hellstugubrean; derfra rett aust og opp i Veoskardet (mye ur opp her). Derifra følges ryggen mot sør til St. Memurutinden. Da luftige partier forekommer er det ikke noen tur for begynnere!
  19. Kirkegården i Zermatt fylder mye, for Matterhorn er ett farlig fjell. Mange blir ramt av steinslag og det finnes der ikke noen beskyttelse imot. Jeg ville ikke utsette meg for det.
  20. Bjarne Lindholdt

    Bremsing

    Jeg har flere ganger vert på sykkelferie i Norge, har syklet Trollstigveien, Ørneveien, Stalheimskleivene og opp/ned til Juvasshytta på sykel med felgbremser. Bare ned fra Juvasshytta ble der litt varme på felgen, fordi veien ikke var til over 15km/t på grunn av ujevnheter. Ned Trollstigveien var farten opp i 65km/t på de lige strek, og bremsene ble bare brukt akkurat før svingene. Felgene var bare litt varme etterpå.
  21. Hvis ikke høydeskrekk er noe problem er Søreggen på Uranostind grei nokk på tørt sommerføre, men med snø eller isete fjell ville ikke jeg gå opp den eggen. Gikk opp eggen aleine i 2004, med da var eggen tørr og fin, og opplevelsen var i topp.
  22. Flotte bilder Svein. Fantastisk flott der er på Sunnmøre. Skulle ønske å komme igjen, men uten bil blir det for tungt.
  23. Nei, jeg tok en snarvei over breen til Stølsnostind. Se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=48302#48302
  24. Flott klaret Nils -- det stemmer.
  25. Nei det kan det ikke.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.