Erik

Det var riktig svar Sondre. Slenger ut en til med det samme:

Her er det ingen som har turt å gjette. Får vel gi et tips nemlig at bilde er fra sentrale deler av Jotunheimen. Ja, det er reinsdyr vi ser på breen.

Dette er første gang siden midten/slutten av juni jeg er hjemme hele helgen og IKKE er på fjelltur av en eller annen type. Helgen så langt har avdekket at man vet at man har vært på for mange fjellturer i det siste når man: Lørdag morgen tusler instinktivt ut for å foreta det store lørdagsinnkjøpet, men finner ut at man har blitt så strukturert med tanke på å ha helgene fri at det rett og slett ikke er noe å kjøpe inn. Alt er ordnet i løpet av ukedagene. Men man har nå kommet seg ut og merker plutselig en dragning mot de høyeste bygningene samt gater som synes å gå oppover mot en topp . Men uten topplister med presise primærfaktorer å forholde seg til rusler man bare rundt forvirret og ubesluttsom. Så begynner tankene å samle seg om å lage en egen toppliste for topper innenfor Ring 3. Klare kandidater vil være Blåsen (Stensparken), Uranienborg kirke (Uranienborg terrasse har neppe nok primærfaktor), St. Hanshaugen og muligens Galgeberg. Men det gjelder å ikke bli tatt på fersken av menn med hvite frakker mens man holder på med laservateret. Man finner på å dra på joggetur rundt Sognsvann i det fine været, men har visst glemt at på lørdager er det så totalt tjåka fullt av barnevogner og satte par på slow-motion tusleturer at det er umulig å komme frem. Man blir invitert på den typiske lørdagsaktiviteten å hilse på en baby en venninne nylig har fått, men må prøve så godt man kan å ikke avsløre at man ikke husker når den kom til verden. (Egentlig husker jeg ikke at hun var gravid en gang). En kompis ringer og sier at han skal til Nepal dagen etter, men man er etter hvert så blasert på fjellturer at man ikke er interessert i å høre hvor/hva/hvordan… Man prøver å slå på TV’n for første gang siden juni bare for å oppdage at det er svarthvitt bilder på samtlige kanaler og at sjonglering av de 4 fjernkontrollene og alle disse knappene var visstnok samboerens domene.. Når man ligger trygt posisjonert i sofaen lørdag kveld kommer noen alvorlige abstinenser og man prøver febrilsk å finne noe fjellrelatert å forholde seg til. Dessverre har samboeren kuppet bokhyllen bak sofaen og etter en saumfaring av bunker av blader av type Elle og Det Nye og hennes bokklubbøker er det eneste ”fjell”-relatert boken Brokeback-fjellet . Men heldigvis er laptop’n også innen rekkevidde og plutselig er man oppslukt i å redigere bilder for fremtidige fjellquizer på FF… (Tror det må bli en fjelltur neste helg. )

På tide å forlate bilder fra småbarnsfamilievennlige åser og heller komme oss til fjells igjen. (Nils og Alex får vente litt med å gi fasiten )

Dere ser ikke noe til meg denne helg. Blir intervalltrening i en kjip bakke i marka i stedenfor Brendeteigen. Ellers er det noen fine teltplasser i nærheten av hytta, tilfelle dere er teltmennesker.

Enten skjønner man poenget med mest mulig uberørt natur eller så skjønner man det ikke. Nytter ikke å diskutere det. Men til de av dere som er mest opptatte av å kunne kjøre bil frem til foten av fjellet som skal bestiges og krysses av på listen, samtidig som man slipper ubehageligheter av typen langt innsteg i uberørt natur og skummelt lang distanse til sivilisasjonen, foreslår jeg dere alternativt begynner å samle på topper i Sunnmørsalpene. Der er fjellene vel så alpine som i Johunheimen og de sammenhengende utforkjøringene på ski er som regel lenger.

Jeg har gått begge veier. Brendeteigen (kneika opp fra Vetti) er rimelig kjip. Jeg ville heller gått via Alvdal og da er det ikke så mye poeng med sykkel. Dessuten er det en del porter på veien så det er ikke bare å rulle ned til Hjelle sånn uten videre. Jeg mener å huske at stien på toppen er lett å finne frem på. Jeg ville imidlertid ikke gått i mørket opp Brendeteigen. Så vidt jeg hukser er det mye ur og stien er dårlig merket. Mistenker at dere skal på samme topp som meg (bare bilen blir fikset).

Dere har hittil vært så ordentlige på disse turene at det må nesten gjøre vondt. Men etter baris i tårnet-bildet er det håp å spore. Tilfelle noen lurer så er det ikke noe mål i seg selv å komme forbi baris-på-fjelltoppen-stadiet. Er helt riktig å være på huleboerstadiet langt opp i 20-30-årene. Men etter hvert sparer man det gjerne til 2k’ere vinterstid og helst når det er venninner til stede som kan føle seg ille berørt.

Ca. 20 hittil i år, hvorav 18 i en Hilleberg Jannu og resten i en gammel Helsport telt. Dette er den billigste overnatting som finnes med teltkostnader per døgn på kr. 10-15,-. Nå gjestår fortsatt høstsesongen på fjellet, mye av surfesesongen på Stad og Jæren og en lengre fjelltur i utlandet så jeg regner med å komme opp i 45-50 døgn før året er omme.

Såvidt jeg har skjønt er kineserne svært glade i sine parker og bruker disse som rekreasjonsområder. Når kineserne driver med sin morgengymnastikk og lufter fuglene siner der så tipper jeg de er glade for å slippe at enkelte kjører bilene sine inne i parken. Jeg vet ihvertfall selv hvor glad jeg har vært å forlate trafikken i Beijing og tusle inn på en park. On topic igjen: Når man har parkert bilen og tusler forbi bommen, enten dette er Helgedalen, Koldedalen eller ved Leirvassbu, Spranget osv, så har man forlatt sivilisasjonen, skuldrene senker seg og man inntar den roen man dro dit for å oppsøke. Men det blir ikke det samme når de kjører biler på veien. Da begynner villmarken først der grusveien stopper, og ikke ved bommen. Da kan man også liksågodt fjerne bommene rundt omkring.

Sprek tur! Rimelig hardt å dra på tur neste dag med så lite hvile. Men hvorfor gikk dere rundt for å ta Vesttoppen? Var det for glatt eller for mye snø for klatring? Spørs hva man mener med "enkelt". Her blir vi aldri enige. Dessuten er det forskjell på hvilke risikoer man tar på soloturer kontra turer med andre. Selv om det er gode tak så hender det at stein løsner. Da blir man gjerne selv med ned. På soloturer prøver jeg å unngå steder der et fall ville være fatalt. De litt råere varianter sparer jeg til jeg har turfølge.

Sist gang jeg var der var den beste sjappa i Milton Keynes, 1-2 timers togtur nord for London. (Bare ikke fortell drosjesjåføren som kjører dere fra togstasjonen noe om at dere er fra Norge. Har ett eller annet med noen nordmenn som bøffa fotballaget deres å gjøre). Hjemmesiden er: http://www.theoutdoorshop.com/ Ellers er det en ok butikk i Arundel, 1-2 timers togtur sør for London. Butikkene inne i selve London synes jeg var veldig mainstream, det vil si hadde stort sett mainline produkter fra mastodontene TNF, Arcteryx osv. Skal man ha noen spesielt og også til litt rimeligere priser må man utenfor sentrum. Et alternativ er å bestille utstyr på nettet og få de levert til hotellet.

Egentlig så er det slik at enhver antydning til skyer i Hurrungane og uansett hvordan de ser ut betyr møkkavær - og også lenge før man rekker å komme på en topp. På bildet er det særlig skyene på vei opp bandet som ser skumle ut. Men det ble faktisk en fin dag.

Hadde det bare vært én bil så hadde ikke jeg hisset meg opp. Men det var TRE biler parkert ved stien til Fannaråken. Det er godt mulig at folkene i en av bilene hadde aktverdige grunner for å bruke veien, men det jeg så av passasjerer i to av bilene var veldig typisk Fjellfilmfestivaldeltakere. Jeg regner ikke med at de skulle sanke sauer. Kinoanlegget var en laptop, en prosjektor og visstnok noen små høytalere. Dette får man opp i én sekk. I tillegg må vi ikke glemme det viktigste som ble båret opp på toppen: nemlig boken Barske Glæder, som Jon Gangdal hadde høytlesning fra. Men fyren har jo vært på Everest så jeg tipper ihvertfall han klarte å bære boken og gå selv helt fra Turtagrø uten å måtte bruke bil. For de av dere som er ukjente med veistubben så tar det ca. 30 minutter å gå fra bommen og frem til der stien tar av. Veien er ganske flat frem til det siste stykket der det er en 100-150m stigning. For å komme til Fannaråken er det deretter 1100m rett opp på sti/ur med tre steder der man må ned med hendene. Det man sparer ved å kjøre bil er ca. 25 minutters gange for det meste på flat vei, for man har fortsatt 2,5 til 3 timers oppstigning igjen.

Er det noen av hobbymeteorologene her som har lyst til må gjette hva slags vær vi fikk etter dette? Bildet er tatt om formiddagen.

Som nevnt i mitt første innlegg, og dette er hovedpoenget ved siden av den morsomme beskjeden på bilen, er det slik at selv om man måtte ha løyve/lov til å kjøre forbi bommen, er det fortsatt noe som heter respekt for andre folks fjellopplevelse og nødvendigheten av å benytte løyva. Det kan nemlig være slik at selv om man har lov til å kjøre der så bør man likevel la være og heller parkere ved bommen.

Da var vedkommende i så fall noe sent ute på jobb for det var allerede 100-200 stykker på vei opp mot Fannaråken. Jeg tipper det var 10-11 stykker som kjørte bil frem til der stien tar av. Jobbet alle sammen på hytta? Men nå skal vi være forsiktige med å henge ut DNT og de som jobber på Fannaråkhytta. Det er tre hengelåser etter hverandre på bommen slik at det er tydeligvis flere brukergrupper som har tilgang til denne veistubben.

Merkelig hvordan en normalbestigning av selv den best merkede 2000m-toppen i Jotunheimen uten noen tekniske vanskeligheter og også i det råeste knallværet på lang tid rett og slett er for krevende for enkelte.. Stedet var Helgedalen i Hurrungane i går (lørdag). På vei innover dalen og langt etter bommen ble vi forbikjørt av et par personbiler, begge fulle av passasjerer. Dere får ikke noe premie for å gjette at det var ingen kjipe kjeledresser å se og det var heller ikke et typisk persongalleri man av andre grunner kunne mistenke var ute for å sjekke kraftverksdammen og vanninntakene, eller sanke inn kuene.. Faktisk var det hele tre biler som sto parkert der stien tar av til Fannaråkshytta. Men selv om man måtte ha løyve/lov til å kjøre forbi bommen, er det fortsatt noe som heter respekt for andre folks fjellopplevelse og nødvendigheten av å benytte løyva. Heldigvis er det fortsatt noen som er spreke nok til bestige Fannaråken i god stil og UTEN å måtte bruke bil forbi bommen. Jeg vet ikke hvem som la igjen beskjed i støvet på en av bilene ut på ettermiddagen, men morsomt var det.

Selvfølgelig tar det tid, men jeg synes ikke det er så mye styr og krever heller ikke så mye ressurser. Mercedario er bare 6 timers kjøring unna Mendoza og her blir man kjørt til 3100m slik at akklimatiseringen begynner samme dag. På returen kan man gå fra 5000m til 3100m på litt over en halv dag og være i Mendoza samme kveld. Noe av det samme gjelder for Olivares. Når det gjelder ressursbruken koster det USD 350 hver vei med 4WD. Delt på 2-3 stykker blir det ikke så ille. Det er dessuten ingen avgifter eller red tape på Mercedario. For å ta et eksempel vil jeg heller bruke 14 dager på Mercedario for å bli skikkelig akklimatisert for så å slippe unna med 5 dager mindre på Aconcagua. Rart hva man gjør for å slippe unna med færrest mulig dager i kommers-helvete på Aconcagua. Jeg har vært tre steder i Cajun del Maipo-området og hatt ett forsøk på Mercedario. I tillegg er det noen strender og surfespots som har blitt besøkt.

(Dobbel post)

Noen andre må svare på hvordan eggen er. (Vi gikk rundt og besteg Troll/Sagtinden fra nord/nord-vest ) Fordi det ligger i genene våre fra huleboertiden. Da dro gutta ut på flere dagers lange og hasardiøse jaktturer på sabeltigre og mammuter, for så å returnere til hulen med fangsten (der damene hadde ryddet og ordnet, laget klær av pels fra tidligere jakturer, passet på ilden og generelt kaklet om alt og ingenting i dagesvis... ) Dette får vi dessverre ikke lov til i det moderne samfunn. Men man kan ikke slåss mot genene. Å dra på lange og strabiøse fjellturer er bare en dårlig substitutt får jakt på sabeltigre og mammuter. Noe man bare må gjøre. Likeledes sitter ikke jentene i hulen og syr klær, passer ilden og kakler. I dag sitter de på kafé, tvinner tommeltottene med et telys mellom seg .. og kakler

Dere må legge opp et løp som dere har størst sjans for å lykkes med og også med minst risiko for uhell. Det er synd å komme til Trolleggen for å oppleve at dere av ulike grunner ikke kan gå der (regn/mørke/totalt utslitte/for teknisk vanskelig) og må da enten gå rundt hele fjellet eller avslutte uten å ha vært der. En annen sak er at der vil være rimelig utslitte på dette tidspunkt med dårligere konsentrasjon og større fare for å gjøre feil. Avslutter dere med Trolleggen vil både risikoen for uhell være vesentlig større der enn andre steder og utfallet av en uhell vil gjerne være fatal. Hvis dere derimot avslutter over Vinjeronden-Storronden så er risikoen for uhell og også konsekvensene vesentlig lavere. Man risikerer sannsynligvis ikke noe mer enn overtråkk eller benbrudd. Dette pleier man å overleve.

Riktig svar. Den var åpenbart for enkel. Bildet ble tatt fra Rasletind sent på høsten.

Her kommer det en til. Hvilke fjell ser vi på bildet?

Det er ikke skrevet med gullskrift i himmelen at man MÅ gå med klokken. Heller ikke at man skal starte fra Rondvassbu. Man kan også begynne/slutte ved Dørålsseter. Hovedproblemet med å ta Storronden først er at Sagtinden og Trolleggen kommer helt avslutningsvis. Hvordan har dere tenkt å gjøre unna disse? Hvilken rute?