Erik

Såvidt jeg har skjønt er det teltFORBUD i en radius av 1 km fra Spiterstulen. Slike forbud må man selvfølgelig respektere, noe Panda sikkert gjør. (Et lite problem som enkelte av oss har opplevd er å vite når man er utenfor denne sonen. Det er ingen skilter om dette på vestsiden av elven. Jeg har dessverre tatt feil her en gang.) Forbudet er etter det jeg skjønner begrunnet i slitasje på naturen og ikke for å gi Spiterstulen en ekstra inntektskilde. Når en ting er forbudt er det naturlig at man enten blir bortvist (for å hindre slitasjen) og/eller må betale en bot til statskassen. Det vil være naturlig at en offentlig tjenestemann gjør denne jobben. Det synes imidlertid å være slik at "jobben" er satt bort til Spiterstulen men man blir verken bortvist eller bøtelagt. Derimot blir man avkrevd teltavgift på kr 50 per person per døgn og kan dermed bruke fasilitetene på Spiterstulen. Den praktiske virkningen av dette er at det er ikke lenger forbudt å telte i nevnte 1 km radiusen, men teltplassen på Spiterstulen er istedenfor utvidet til hele dette område. Man får altså "lov" til å telte der bare man betaler når det kommer noen fra Spiterstulen og krever teltavgift. Naturen blir ikke noe mindre skadelidende av denne praksisen. Skal forbudet ha noen virkning må man faktisk bortviste de som forsøker seg og ikke la telting i denne sonen bli en inntektskilde for den private bedriften som har til oppgave å passe på at forbudet respekteres. Spiterstulen har selvfølgelig en vanskelig jobb her og det vil være en fordel for alle parter (særlig naturen) om man endrer på håndhevelsen av forbudet. Det vil sikkert være en fordel å overlate dette til andre.

Techno/house eller rap i kjipe oppoverbakker. Ingenting på traverser eller i klyvepartier. Pink Floyd under pause på toppene. Klassisk eller 80-talls pop i teltet om kvelden. Er nok ingen aprilsnarr. Diskusjonen OM man hører på musikk er udebattert til det kjedsommelige tidligere. Ønsker man å kverulere om dette kan man finne temaet og gjøre det der...

Jeg har dobbeltsjekket noen bilder av toppen som jeg tok fra Snøholstind og Mjølkedalstind. Det er ingen tvil om at østtoppen er høyest. Er bare tull å føle man MÅ ut på vestoppen. De som har stemt annerledes gjør dette fordi spørsmålet er stilt slik at du nærmest ber om pes.

Er det bare jeg som ser fordelen av at fjellområdet som oppleves "uberørt" og fri for motorisert ferdsel er adskillig større når Valdresflya ikke brøytes? Er ikke dette man vi ha - størst mulig områder med uberørt natur ? Eller er det viktigste å få kjørt bilen tett inntil 2000meterne for å ta dem raskest mulig?

Espen - de 2 gangene jeg har vært i området denne vinteren var det ikke brøytet lenger enn til Soleggen. Som det fremkommer i annet innlegg over blir det heller ikke brøytet videre før til våren. Det er heller ikke satt opp brøyepinner langs veien innover så brøyting er nok uansett utelukket før til våren. Det er parkeringsmuligheter på venstre side av veien like før Soleggen. Jeg ville satset på Soleggen fremfor Brimi. Tror jeg har forklart noe om dette før (?) God tur.

Dessverre ikke riktig Morten. Selv om man legger seg 7-800 meter oppover i dalen blir man fortsatt oppsøkt av en utkommandert stakkar fra Spiterstulen. Man blir avkrevd 50 kr per person per natt, hvis man ikke umiddelbart flytter seg utenfor 1 km sonen. Det er en skikkelig drittjobb og de får masse pepper når de tar runden. Jeg opplevde en slik innkrevning en lørdagskveld i april for noen år siden. Vi hadde gjennomført en langt dagstur med toppbestigninger, det blåste småsurt, var overskyet, vi var slitne og småkalde og hadde nettopp fått fyr på primusen for å lage middag. Da betaler man heller 100 kr hver fremfor å flytte teltet. I følge den stakkars utkommanderte dansken som jobbet på Spiterstulen var vi 100-150 meter innenfor deres territorium. Vi brukte ikke fasilitetene på Spiterstulen men ble likevel avkrevd såkalt teltavgift. Jeg er fortsatt sur på Spiterstulen pga dette og de har mistet en potensiell kunde. I ettertid burde ser jeg at vi burde ha flyttet teltet - om ikke annet så på pur f. Etter det jeg husker skal det ha blitt fattet et vedtak i et eller annen offentlig organ om 1km-sonen så hjemmelen skal være i orden. Hadde vært interessant om noen fikk sjekket dette nærmere. Såvidt jeg husker er hensynet bak vedtaket at pga slitasje på naturen skal telting enten konsentreres på ett sted (dvs på et nærmere avgrenset område rett ved Spiterstulen) eller så skal det være såpass spredt at telterne ikke bruker de samme stedene og dermed ikke etterlater varige spor i naturen. Det er m.a.o. IKKE av hensyn til Spiterstulens behov for å få innkreve avgift av snylternes at de kan gå rundt og kreve avgift. Egentlig burde man betale bot til staten for denne "ulovlige" teltingen - ikke teltavgift til Spiterstulen (såfremt man ikke snik-bruker fasilitetene).

Spiterstulen har faktisk rett til å kreve teltavgift fra de som setter opp teltet innen 1 km, uansett om de bruker fasilitetene eller ikke. Man kan være uenig i hensiktsmessigheten i dette, men de har faktisk fått tillatelse. Debatten dreier seg egentlig om noe annet. Det interessante her er ikke om man har ferdselsrett eller ikke (for det har man uansett), men om DNT eller andre kan merke en løype/sti over annen manns eiendom. Jeg kjenner ikke noe særlig til saken men antar DNT fikk en særskilt tillatelse i sin tid fra det offentlige til å gjøre dette. Man kan vel ikke sette opp varder og rydde en sti på annen manns eiendom sånn uten videre. Det samme gjelder antageligvis vinterstid med kvisting av løyper. Uansett blir det interessant å se hvordan dette ender. Det hadde vært en fordel å vite mer om de konkrete forholdene i saken og ikke bare inntrykket man får av partsinnleggene i lokalavisene.

Tiltredes! ...bare synd det snart er over i Nordmarka. Jeg var forresten på skitur i Trysil i helgen. Det var varmegrader men med en kjølende vind - og masse snø . Heldigvis var det også lite folk akkurat der jeg var. Merkelig nok oppsøker jeg ikke nasjonalparker (Jotunheimen og Rondane) når jeg vil til uberørt natur. Landskapet er så åpent at man alltid er oppmerksom på T-stier, hytter, ferger på innsjøene eller andre mennesker. Det er rart men t.o.m. deler av Nordmarka gir større villmarksfølelse enn disse nasjonalparker.

For noen år siden var jeg på brekurs hvor vi øvde, hver for oss, på å stanse et fall i en bratt snøbakke - både med og uten isøks. Er det noen som har øvd på dette i et taulag? Antageligvis vil faren for å bli truffet av den andre eller vedkommendes isøks være så stor at det er uforsvarlig å øve på dette. Uansett får man neppe vite hensiktsmessigheten av å være bundet i et to-mannstaulag før man har prøvd de ulike alternativer i praksis.

Når må/bør man være bundet i tau på Josten ? Slipper man dette i mai - ihvertfall oppå breen (ikke i brefallene)? Eventuelt på hvilke partier må man gå bundet i tau uansett årstid ?

Uten å ha et stort kart foran meg og kan sjekke peilelinjer synes jeg det ligner noget på Hurrungane. Uansett burde man vel såvidt kunne se Hurrungune over småtoppene i forgrunnen?

Takk for info. Jeg skulle egentlig på Lomseggi på lørdag, men det var for kaldt for bilen. Lundadalen er jo urdefinisjonen på skyggenes dal. Det var -24 da jeg ankom i 10-tiden og var ellers lite håp om sol der i løpet av dagen. Antageligvis ville det være kaldere når jeg kom ned igjen i 20-21-tiden og da ville bilen garantert nekte å starte. Jeg dro istendenfor til Soleggen (Kvitingskjølen) hvor det var sol hele dagen og kun minus 15 ved ankomst og -18 i 20-tiden om kvelden. Det er tydelig at veien brøytes et stykke oppover Lundadalen, men de hadde ikke brøytet det lille som har falt de seneste dager. Det så ut til å være en del snø oppover Lomseggi og uansett mye mer der enn ellers i nordøst-Jotunheimen. Det så forøvrig veldig bra ut fra Kvitingskjølen. Lomseggi bør absolutt være et bra skitopp denne vinteren - riktignok i litt mildere vær.

Jeg var en tur på Kvitingskjølen igår (28. feb.). Gikk fra Soleggen og skulle egentlig følge rådet til vårdøl om å gå opp på sydsiden av Krokågjelet. Tålmodigheten tok imidlertid slutt ved Skjenarvollane - jeg bare måtte opp i høyden fortest mulig. Gikk opp ryggen nord for Krokågjeldet via vestre og østre toppene og så ned Veselkjølen til Sålell. Solen gikk ned mens jeg var på østtoppen. Droppet N-1 og peiste ned mens det ennå var litt lys. Brukte hodelykt siste stykke. Det var ikke påtrengende mye snø, men mer enn nok til gamle ski. For såvidt er det nok snø til nye ski dersom man går opp syd for Krokågjelet og går på bena de siste 200 høydemetrene. Problemet er at man vil gjerne også opp på østtoppen. Fra skaret (1971 m) og opp til østtoppen samt videre bort til N-1 er det masse stener som lurer like under snøen. Samme gjelder dersom man følger Veselkjølen ned. Eneste "redning" for nye ski er altså å gå på bena fra 1971 til de østretoppene og så returnere via vesttoppen og ned Krokågjelet. Det er lange stykker å gå på bena, så gamle ski er tingen. For så vidt var det overraskende mye pudder der. Det var rene pudderhimmelen ned breen fra vesttoppen til skaret før østtoppen. Nesten verdt å dra dit kun for disse 80 høydemetrene. Ellers var det mellom 5-15 cm pudder oppå hardt skare. Kvitingskjølen er vel egentlig ikke en klassisk toppturfjell på ski ettersom det er få partier som er bratte nok til å kunne leke på ordentlig. Jeg brukte 8 timer på turen. Det var litt for kaldt til å ta lange pauser og det gikk ellers i rolig tempo. Turen går kjappere dersom man følger eksisterende skispor, og ikke på død og liv må gå i jomfruelig pudder og tråkke egne spor slik jeg liker. Ingen andre hadde gått på de 2 ryggene jeg fulgte.

Spørsmålet er hva som anses som den oppdaterte listen over 30m-topper. Etter det jeg forstår er det en almenn oppfatning at Røynelisten skal justeres som følger: 1. Hestbrepigg Ø-2 utgår 2. Buchardtstind (nordligste Knutholstind) tilføyes. 3. Langvasstind V-2 tilføyes. Men hvor er denne toppen? Er det den som ser ut som en 10m på ryggen mellom Langvasstind V-1 (2046m) og N. Svånåtind (2004) ? 4. En topp på Maradalsryggen tilføyes. Hva heter denne, hvor høy er den og hva er Pf'en? Kommentarer imøteses.

Jeg har også problemer med å se økonomien i det. Det type publikum som er villig til å betale for helikoptertransport stiller også svært høye krav til kvaliteten på mat/servering og omgivelsene. Jeg tror de vil slite med gleden over vakker natur når det hvert 15. min kommer et helikopter med alt bråket de 3-4 minuttene det tar å lande og ta av igjen. For noen år siden var jeg vitne til et helikopter som landet 100 meter unna i en hage på Bygdøy (Oslo). Det var klin umulig å snakke i de 3-4 minuttene gjøken brukte på å lande og slå av motoren. (Gjett om han fikk klager fra naboene ). Er det ikke mye møkkavær der? Hvor mange dager i løpet av sesongen kan man da drive stedet? Selv om helikopteret kan ta av er det vel ikke sååå hyggelig i møkkavær. Hvor ofte er det anløp av cruiseskip med passasjerer som har god nok økonomi til å være med på dette? (Mange av cruiseskipene langs norskekysten retter seg prismessig typisk mot den øvre middelklassen, dvs de som ikke har råd til å eie/leie egen yacht). Cruiseskipene følger uansett et stram tidsskjema. Jeg håper bare anløpene klaffer med været... Når kundene som nevnt over vil stille svært høye kvalitetskrav blir det et spørsmål om hvor mange arbeidsplasser som skapes i dalen nedenfor. Har dalen tilfeldigvis en arbeidsledig gourmetkokk? Tipper de må hyre inn noen utenfra for sesongen. Noe av det samme gjelder servitørene. Her vil det bli stilt høye krav til språk- og matkunnskaper. Igjen vil det sikkert komme noen utenfra for sesongen. Noe av det samme gjelder for driften av helikopteret. Det er godt mulig piloten og en mekanikeren, som begger vil komme utenfra, leier en hytte for noen måneder men jeg ser ikke for meg de store ringvirkningene. Mulig den lokale bensinstasjonen får mer omsetning, men det blir ikke nok turister til å få noe særlig omsetning verken i en souvenirbutikk eller ved kjøp av iskrem i kiosken. Hvor mange andre steder i verden har man lykkes med dette? Ved de fleste sammenlignbare steder i utlandet har man bygget en kabelvogn som både er billigere å bruke og har en vesentlig større kapasitet enn en helikopter. Dessuten kan kabelvogner driftes under de fleste værforhold. Får man noen hundre gjester opp hver dag kan det være lønnsomt. Noen titalls gjester er for få. Selvfølgelig kan man skru opp prisen og satse kun på de virkelig rike turistene. Problemet er at det er ikke 50-60 av denne kategori innom vestlandet 3-4 ganger i uken, hele sesongen igjennom. Det er synd å si det men det blir ikke lønnsomhet i prosjektet før stedet har gått konk et par ganger (for å få ned gjelden) og det samtidig tilbys helikopterflyvninger (sightseeing) over Jostedalsbreen m.v. - for å gjøre det hele litt mer interessant og tilby noe mer enn en kort transportetappe. Et helt annet spørsmål er om det er riktig å tillate dette av hensyn til de øvrige brukere av fjellet. Helikopterbråket vil medføre at andre turister velger andre destinasjoner på vestlandet. I praksis vil altså en liten gruppe velstående turister ødelegge for de andre, og resultatet blir færre turister totalt sett. Tipper det kommer til å gå svært dårlig med hytteutleie, campingplasser m.v. Initiativtagerne har åpenbart brukt store ressurser på saken siden starten i 1995. Her har de lokale folkene virkelig vist tiltakslyst og iver for å skape vekst og verdier i lokalsamfummet. Jeg vil påstå at hadde de istedenfor brukt den samme iveren og energien på andre turisttiltak hadde de antageligvis forlengst kommet mye lengre enn de noengang vil gjøre med helikopterprosjektet.

Svaret på spørsmål 2 er ja. Det var en undersøkelse for ikke så lenge siden vedrørende hva slags forhold folk har til bl.a. DNT. Da er det folk flest man spør, typisk ved telefonoppringning til tilfeldige personer. Poenget er at DNT har et positivt omdømme noe som både gir tyngde og troverdighet i mediene, men medfører også endel fallhøyde skulle de gjøre noe "galt". Nå lever vi i et demokrati slik at det er i prinsippet folk flest som indirekte bestemmer i fjellheimen. DNT er en av de viktigste premissleverandører i forkant av beslutningene. Det vi egentlig diskuterer er vel hva slags DNT vi ønsker. Til slutt kom du med et konkret eksempel om å flytte en DNT-hytte. Kanskje noe å ta tak i ved neste årsmøte i din lokalforening? Det nytter i hvertfall ikke å diskutere det kun på Fjellforum.

Ods, Jeg er helt enig med deg vedrørende påstander om lønninger/frynsegoder. Når det gjelder transport av forsyninger til hyttene må nok dette i dagens samfunn dessverre skjer med motoriserte kjøretøyer. Det jeg ikke liker er transport av gjester og deres bagasje. Hvis det er for langt til nærmeste hytte inne i nasjonalparken får man overnatte på en av hyttene langs veiene (Fondsbu og Gjendesheim). Jeg har i min naivitet trodd at folk dro til fjells vinterstid for å stå på ski og gå fra hytte til hytte på ski. Dessuten trodde jeg opprettelsen av nasjonalpark var begrunnet bl.a. i å hindre motorisert ferdsel der. Hadde vært greit hvis DNT forsøkte å tilpasse seg den nye tid. Etter min mening er ikke DNT i dag ute etter å kommersialisere fjellet. Utviklingen de årene jeg har fulgt med tyder imidlertid på at man er på glid i enkelte sammenhenger. Utviklingen må reverseres. Jeg ville foretrekke en organisasjon som i større grad tilstreber det enkle friluftslivet – i praksis flere Olavsbuer og færre Fondsbuer samt mindre tilrettelegging og inngrep. Jeg sitter også med inntrykket av man i for stor grad foretar tilrettelegging og inngrep for om å gjøre å lokke flest mulig til fjells (og få flest mulig medlemmer) fremfor å ta vare på uberørt natur. Selvfølgelig ville Norges villmarker ha vært langt mer utbygd og kommersialisert enn i dag hvis vi ikke hadde DNT. Jeg er helt enig at vi må ha en tung organisasjon i ryggen i kampen mot driftige investorer som ser penger i å bygge ut fjellområdene våre. Da er det greit at DNT har en viss troverdighet hva angår motorisert ferdsel i utmark og unødvendige inngrep i uberørt natur. Folk flest har et positivt inntrykk av organisasjonen, noe som kan fort ødelegges i dagens medieverden.

Ukultur? Dette bør konkretisere utover Panda's treff med én person som var litt vel opptatt av kjendiser m.v. DNT er tuftet på frivillig dugnadsinnsats og de jeg har vært borti i Storgt. 3 har hatt en svært jordnær tilnærming til organisasjonen og de oppgaver den skal løse. Treffer man en blære, noe Panda åpenbart gjorde, ødelegges selvfølgelig det gode inntrykk mange andre har jobbet for i lang tid. Dersom noen mener det utbetales fete lønninger og unødvendige frynsegoder bør dette eksemplifiseres. Ellers blir dette en debatt hvor man kommer med en påstander uten bevis, mot en part som for så vidt ikke er representert her. Riktignok mener jeg DNT OO har mistet fokuset på noen områder. Det beste eksempelet er inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest Fjell og Vidde nr. 6 2003 – utdebattert til det kjedsommelige et annet sted her på Fjellforum (”Bedre på Besseggen”). Kort fortalt har tilretteleggingsiveren tatt overhånd. Et annet eksempel er transport av gjester og bagasje på snøscootere/beltebiler i nasjonalparken. Etter dette ser jeg ikke hvilken troverdighet DNT har i snøscooterdebatten noe som for så vidt er veldig synd. Vi trenger nemlig en stor forening med både tyngde og integritet og som kan imøtegå inngrep i uberørt natur. Det er godt mulig de to eksemplene mine er utslag av en forening drevet frem av administrasjonen, fremfor grasrota. Historien viser imidlertid at DNT har skaffet seg en stor troverdighet blant folk flest og har (fortsatt) integritet til å fronte positive verdier i en ellers nokså forbruksorientert verden. Hvis man vil ha en annen organisasjon får man møte på årsmøtene og engasjere seg.

Veldig morsomt Espen. Problemet er at det er akkurat dette enkelte av oss frykter faktisk vil skje om 10-20 år. Nå har dere diskutert så mye frem og tilbake om ruten at det hadde vært ok hvis noen gadd å tegne inn den endelige ruten i bildet som Espen har lagt ut - forutsatt at dere tilslutt blir enige om enklest rute da. Er også en fordel hvis disse meldinger blir flyttet over i egen tråd med passende overskrift slik at man lett finner tilbake til det nærmere sommeren.

Takk for info. Har sjekket nedbørssatistikken og Lom har vanligvis bare en fjerdedel av nedbørsmengden på Sognefjell i perioden jan-mars. Er vel neppe den store snømengden iår heller. Det blir uansett en tur oppover Lomseggi, selv om skiene sannsynligvis må bæres et stykke.

Selvfølgelig bør man gjøre unna Lomseggi ved å gå opp fra Lom og så bortover alle Hestbrepiggene. Dette krever fint vær over lengre tid, telt og mye organisering. Det jeg lurer på er alternativene dersom man vil gjøre unna de tre østligste 2000-meterne på dagsturer vinterstid. Hvor starter man fra? Hvordan er det å gå opp fra Skjåk, alternativt Krokstadteigen vinterstid og hvordan er i så fall snøforholdene – både i forhold til mengde/kvalitet og skredfare? Pleier det å være noe særlig snø på baksiden av Lomseggi?

Artikkelen fremtrer som et partsinnlegg i en bitter arbeids-/samarbeidskonflikt. Saken har 2 sider og man bør være forsiktig med å danne seg en oppfatning før man kjenner hele historien. Jeg er egentlig en stor tilhenger av DNT. Riktignok er det nødvendig med noen mindre justeringer (eksempelvis i forhold til en viss wire ), men uansett hvordan DNT organiserer seg eller innretter seg kommer de neppe unna noen kjedelige konflikter i blant. Skal man diskutere DNT, eller sider av dens virksomhet, vil det være hensiktsmessig å gjøre det på et generelt grunnlag - og ikke i lys av en konkret konflikt som antageligvis ingen av oss kjenner noe særlig til.

Ods - takk for tips. Jeg hadde egentlig tenkt å peise gjennom midt-Nordland for å komme fortest mulig til Lofoten. Skjønner at jeg må ta det med ro. Det blir uansett en avstikker innom Sandnessjøen p.g.a. slekt og den høyeste av de Syv Søstrene. Jeg skal spørre om tips når det nærmerer seg. Jeg skal ihvertfall unngå de mest kitschy toppene (Altså unngå det tilsvarende som når en uvitende nordlending kommer til Jotunheimen og spør hva han MÅ gjøre og får som svar Besseggen og Galdhøpiggen. )

Jeg tok en skitur oppover Russdalen til Russvatnet i går (14. febr.). Det er fortsatt lite snø i området. Det er nok snø i Russdalen til å bruke nye ski, men det er skuffende lite oppover sidene på Nautgardstindene. Der jeg gikk var det et tynt skarlag som man lett går igjennom. Ellers var det nesten ikke snø på utsatte flanker og egger og få steder hvor man kan få den herlige ubekymrede nedkjøringen på ski. For så vidt er det nok snø til dette på sydvestsiden av Nautgardstind hvor det vanligvis er et snøfonn sommerstid. Men det er et par hundre meter fra toppen og ned dit. Det så heller ikke ut til å være mye snø på Besshø. Så vidt jeg kunne se må man bære skiene opp Brui og så være forsiktig det siste stykke opp. Når man skal ned blir det et helvete å unngå alt som stikker opp. Nedenfor Brui var det partier med masse snø. Nei, det er fortsatt en stund til paradistiden på fjellet (april/mai )

Jeg hadde i utgangspunktet planlagt et raid nordover til sommeren. Pakke bilen med alle lekene mine (fjell- og klatreutstyr samt surfbrettet) og bomse rundt i Lofoten og Lyngsalpene. Planen er å plukke kremtopper når det er fint vær og gjøre unna kjøreetappene samt surfe når det er møkkings. Innimellom kan man besøke studiekamerater som ble forvist nordover. Etter diskusjonen på denne tråden må nok turen endres til en ekspedisjon hvor undertegnede, som blasert østlending med Jotunheimen som lekegrind, i kvasivitenskapelig øyemed drar til Nordland og Troms for å finne ut hva det er med landsdelen (og østlendinger) som avstedkommer en slik utagerende diskusjon. Skulle jeg komme fra det livet i behold, kommer det en rapport her på fjellforum med den endelige dommen om nordlandsværet, nordlendingers forhold til sine egne fjell og hvor på popularitetsskalaen en blasert og eplekjekk østlending havner - og ikke minst om det er (var ) noen jomfruelige topper igjen. Begynner nesten å glede meg til sommeren.