Erik

Jeg ser øglen, men den er nok død nå. På det samme bilde ser jeg også noe som stikker opp på siden av Besshø. Ække dette den steinen Espen for en stund siden funderte på om kunne ha en pf på 10m og dermed være en egen topp?

Veldig artig å lese turreferatet. Jeg var på bomtur til Elbrus for 8-9 år siden. Jeg fikk mageproblemer den dagen det var fint vær og vi skulle ta toppen. Du har mange fine bilder, men det er faktisk enda mektigere i virkeligheten. Jeg må heldigvis tilbake for å fullføre...

Snipp, snapp, snute.... Direktoratet for Naturforvaltning har behandlet klagen og funnet ut at det ikke er grunnlag for omgjøring av fylkesmannens vedtak. Vedtaket er på 5 sider med mye snadder for hobbyjurister, men jeg antar den mest interessante delen for lesere av fjellforum er siste del der man tar for seg selve sikringstiltaket og oppsummerer argumentasjonen som følger: SITAT Sikringstiltaket Etter forskrift om vern av Jotunheimen nasjonalpark 5. mai 1980 nr. 1 kap. IV pkt. 1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep av alle slag. Det innebærer at det i utgangspunktet er forbudt med slike sikringstiltak som saken her gjelder. Det er ikke gitt bestemmelser som direkte åpner for tiltak til slike sikringsformål. Tillatelse til tiltaket er således betinget av at det gis dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i kap. IV pkt. 8. Denne lyder: "Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå vernereglane når formålet med vernet krev det, for vitskapelege undersøkingar, arbeid eller tiltak av vesentleg verdi for samfunnet, eller i særlege tilfelle dersom det ikkje strider mot formålet med vernet." Fylkesmannen har gitt tillatelse til sikringstiltak etter denne bestemmelsen. Fylkesmannen har ikke oppgitt hvilket alternativ i bestemmelsen tillatelsen er gitt i medhold av. Direktoratet legger til grunn at saken må vurderes etter alternativet "i særlege tilfelle dersom det ikkje strir mot formålet med vernet". Denne dispensasjonsbestemmelsen er ment å være en snever unntaksbestemmelse og kan benyttes ved bagatellmessige inngrep eller inngrep av forbigående art. Direktoratet legger til grunn at selv om 2-3 bolter og enkel kjetting vil kunne fjernes, framstår tiltaket som mer varig enn midlertidig. Tiltaket er, etter det direktoratet forstår, også ment å være et varig sikringstiltak. Spørsmålet blir da om det er tilstrekkelig særlige grunner for tiltaket og om det strir mot verneformålet. Klagerne har pekt på at tiltaket innebærer en uheldig utvikling med større grad av tilrettelegging i fjellet. Direktoratet er enig med klagerne og fylkesmannen i at slike tilretteleggingstiltak må vurderes grundig i hver enkelt sak. Dersom tiltak skal tillates, bør det være gode grunner for dette og eventuelle tiltak bør kunne tillates i større grad der det er en omfattende ferdsel og området for øvrig har en viss grad av tilrettelegging. Ut fra en helhetsvurdering vurderer direktoratet at fylkesmannens vedtak ikke er i strid med verneforskriften for Jotunheimen nasjonalpark. Direktoratet har lagt avgjørende vekt på følgende momenter: - direktoratet vurderer sikringstiltaket som et lite teknisk inngrep på en kort strekning, - bruken av området er omfattende og ruten brukes av mange ulike grupper turgåere, - området er til en viss grad tilrettelagt fra før og ligger i brukssone 6 i forvaltningsplan, -sikringstiltak innebærer sikring i et området det tidligere har vært ulykker, - fylkesmannen har vurdert at løypen ikke kan legges om, - pga. av områdets særstilling er direktoratet enig med fylkesmannens i at vedtaket ikke vil skape uheldige presedensvirkninger. Det er etter dette ikke grunnlag for omgjøring av fylkesmannens vedtak. Direktoratet er ikke enig i at tiltaket innebærer en tilpasning av fjellruten til personer som ikke har de nødvendige forutsetninger for å ferdes der. Saken gjelder et lite sikringstiltak på et mindre område for å hindre fremtidige ulykker. Direktoratet mener at det med dette ikke generelt sett er åpnet for større grad av tilretteleggingstiltak i nasjonalparker. Med hilsen SITAT SLUTT Selv om resultatet har blitt et annet enn mange hadde håpet, var det mange (meg inkludert) som først og fremst opptatte av begrunnelsen for det opprinnelige vedtaket. Nå har ikke jeg det opprinnelige vedtaket eller klagen foran meg men synes å huske at det ble lagt for mye vekt på hvordan ruten markedsføres og på hensynet til reiselivet i området. Disse forhold er så vidt jeg kan se ikke nevnt i avslaget fra DN. DN har m.a.o. ikke begrunnet inngrepet med hensynet til reiselivsnæringen (eller arbeidsplasser, bosetting o.s.v.) men lagt avgjørende vekt på de ovenfornevnte punktene. Merkelig nok lar jeg meg ikke hisse opp over den begrunnelsen som nå foreligger. Så vidt jeg kan se legges det her føringer for en snevrere adgang til å tillate inngrep enn hva som synes å fremgå av det opprinnelige vedtaket. Uansett er det nå lite å hente for andre næringsdrivende som måtte ønske inngrep på sine fjellområder, der man ellers ville argumenterer med "usaklig forskjellsbehandling" i forhold til Vesleløyfti. Det blir nok ikke mange wirere verken i Hurrungane eller i andre områder med det første. Det er heldigvis ikke så mye tilrettelegging på fjelltopper og egger i Jotunheimen sammenlignet med Alpene. Jeg håper virkelig ikke det blir en utvikling med tagging, wirer og i verste fall via ferratta på fjelltoppene i våre nasjonalparker. De som måtte ønske kopi av hele dokumentet kan sende meg en PM.

Når det er meldt griseknallvær i Hurrungane må man bare slippe alt og utnytte det. 14 juli ifjor var det slikt vær. Jeg ringte kvelden før for å høre om det var ledig plass på guidet tur, noe det selvfølgelig var. Det var dyrt, men så snakker vi tross alt om Storen i knallvær... Men av en eller annen merkelig grunn fant jeg på noen dustete unnskyldninger til å IKKE ta plassen, men i stedet tusle opp Dyrhaugsryggen. Utrolig dumt gjort. Tror nok dette må regnes som bomtur nr. 1.

Ta en titt på denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=707 Jeg tror ikke det står noe om tidsbruken der. Tar man utgangspunkt i 15 minutter for hver 100 høydemeter opp eller ned og plusser på en halvtime-time antar jeg dette bør være omtrent riktig tidsbruk for en som er i god form.

Jeg har hatt en Akto i 2 år og har brukt den vår-sommer-høst, tilsammen ca. 20 overnattinger. Vekten gjør den til et meget bra alternativ til fjellduk o.l. Man har faktisk et brukbart telt m.h.t. vær og vind selv om det er trangt. Jeg hadde planer om å prøve den i vinter men feiga ut. Jeg tror ikke man unngår å få større mengder snø inn i innerteltet slik man kan med telt som har et stort yttertelt. Littegrann snøføyk mens man prøver å komme seg inn resulterer i et snølag overalt i innerteltet. Mat må lages delvis ute. Det er litt for kronglete å ha primusen gående i det lille forteltet. Resten av stæsjet er det såvidt plass til i forteltet. Teltet ble kjøpt til aleneturer på fjellet der teltet må bæres over lengre strekninger. Hvis man kan transportere teltet v.hj.a. sykkel, kano el.l. ville jeg satset på noe større. Er ellers godt fornøyd med kvaliteten. Har ikke hatt nevneverdige problemer.

Jeg tror det er bikkjeforbud på de aller fleste hytter så dette setter visse begrensninger. Hvis du ikke skal bo i telt ville jeg først sjekket med DNT hvilke hytter som har tillater dog'en så valgt fjellområdet deretter.

Dette er en høydare for de lokale heltene. Jeg har kjørt ned en renne sånn ca. midt på toppeggen. Med feil type ski og med litt høy pudderfaktor gikk det selvfølgelig til helvete i annenhver sving. Jeg husker særlig å ha mistet den ene skien i et spektakulært (dvs egentlig utrolig klønete) fall hvoretter jeg skled hjelpesløst nedover oppå et minioverflateskred før jeg omsider stoppet etter noen titalls meter. Turen opp igjen på bena i dyp snø i en bratt renne var utrolig slitsomt. Jeg hadde egentlig ingenting å gjøre i det bratteste partiet ned fra eggen - unntatt selvfølgelig å tilfredstille visse Jackass behov. Lengre ned var det fantastiske forhold. Jeg vil absolutt anbefale det, forutsatt at man tar forholdsregler mht rasfare m.v.

Kim - Jeg så rester av fotspor oppover der mandag. Jeg lurte på om det var noen gærne turister på ferde uten ski, men kunne umuligvis tenke meg det var Kim m/fl. på tur. I tilfelle det er tvil så var skiføret fantastisk hele pinsen i Smørstabbtindområdet. Kuldegradene om natten ga hardt føre under oppstigningene om morgen. Om ettermiddagen var snøen akkurat passe slafsete til at telemarksvingene nærmest kom av seg selv. Litt synd det er over nå.

St. Smørstabbstind og tindene nordover er noe enklere og ikke så morsomme som nevnte tinder i Leiungsdalen. St. Smørstabbtind er egentlig ukomplisert - bare man velger riktig rute opp det ene vanskelige parti. Like før det blir som brattest i rundt 2000/2100 m høyde ser man en slags sti/renne som går opp mot høyre i løsuret (dvs vekk fra stupet). Veien videre sier seg selv. Holder man seg for nær stupet blir det derimot ren klatring. Jeg traff noen bergenser en gang som hadde gått opp feil. De hadde ikke med tau og jeg lurer virkelig på hvordan de hadde tenkt å komme seg ned igjen. Tom og Torgeir: Legg merke til ordbruken min: "Enkelte ferskinger...". Ikke alle er like tøffe som dere.

Enkelte ferskinger vil synes turen mellom Loftet og Veslfjellet er skummel, og særlig når det er vått. Så vidt jeg husker er det mye mose og andre sleipe ting som gjør klyvingen litt for spennende. Er man forsiktig går det greit. Det er også et vanskelig stykke på ruten opp St. Smørstabbtind som enkelte synes er ekkelt. Tar man god tid finner man veien. Turen fra Loftet til St. Smørstabbtind er en drøy dagstur. Resten må som Torgeir sier gjøres med sikring eller på bre. I disse dager er Smørstabbreen særdeles innbydende - dekket med snø som får breen til ligne en stor kake dekket med glassur. Men med den varmen som er om dagen varer det vel ikke lenge til man må gå i tau.

Har ikke noe statistikk annet enn egne "undersøkelser": - Spreke klatrejenter, inkl. breinstruktører o.l., har ALLTID kjæreste. - Vanlige fjelljenter (dvs hytte-til-hytte/DNT-typen) skiller seg ikke ut fra gjennomsnittet ellers. Jeg ser egentlig ikke poenget med sistnevnte gruppe. Ikke liker de toppturer, i tillegg til at de garantert begynner å mase om Rondaneturer før de blir 30 år. Fjellturer blir til slutt en stor skuffelse og kimen til konflikt. Da er det bedre å menge seg med kaféjenter som gir en helgperm i blant til å leke med kompiser på ordentlige fjell. Konklusjon: Får man ikke en sprek klatrejente, satser man på den andre ytterligheten.

Selvfølgelig finner man enkelte områder med villmarksfølelse i Sunnmørsalpene. Problemet er at den gjennomsnittlige Fjellforum-debattant er gjerne såpass ofte på fjellet at man feier over disse områdene allerede første sesong. Hva gjør man så neste sesong? Jeg gidder ikke å høre at da kan man begynne å "samle" på alt mulig rart av fjærsteiner. Man undervurderer toppsamlerer dersom man tror toppsamlingen er målet helt uavhengig av kvaliteten på fjellene. For min del er toppsamling en motivasjonsfaktor for å komme ut i uberørt natur og oppleve nye fjell og dalfører langt inn i villmarken. Selv om man alltid kan finne en snirklete rute gjennom Sunnmørsalpene hvor man knapt kommer ned til sivilisasjonen, opplever ikke jeg Sunnmørsalpene som en større sammenhengende villmarksområde. Her stiller Jotunheimen og for så vidt Rondane og Hardangervidda i en klasse for seg.

Forskjellen mellom Jotunheimen og Sunnmørsalpene er at i Jotunheimen kan man gå fra f.eks. Valdresflya til Turtagrø UTEN å se en eneste bil, vei, bensinstasjon, forretning eller andre tegn til hverdagslivet. Man kan altså vandre i 3 dager i tilnærmet villmark. Tar man noen topper underveis kan turen fort forlenges men en uke eller to - hele tiden i nokså uberørt natur. I Sunnmørsalpene er det derimot for få sammenhengende villmarksområder til at man kommer seg vekk. Uansett hva man gjør begynner eller slutter dagen i sivilisasjonen. Dette er greit nok for de som uansett vil hjem igjen etter dagens topptur, men enkelte av oss liker å gå langt innover et villmarksområde, slår opp teltet, og så gå enda lenger innover neste dag. Det er først da man virkelig kommer seg vekk fra hverdagsmaset. Dette sliter man med i Sunnmørsalpene. Etter et par døgn på Patchell vil man gjerne komme seg videre og eneste alternativ er da via sivilisasjonen. Jeg faktisk vært i Sunnmørsalpene og synes å huske å ha tilbrakt lenger tid i bilen, fergekøer og på ferger enn til faktisk turgåing. Selvfølgelig er det kule topper der, men jeg savnet opplevelsen av å bestige fjelltopper som er langt fra sivilisasjonen. Når halve utsikten fra Jønshorn er mot en by og kultivert landskap får man ikke akkurat følelsen av å være ute i villmarken. Da er det bedre å labbe 4-5 timer innover en dal i Jotunheimen, sette opp teltet og ta en "ordinær" topp dagen etter. For så vidt blir opplevelsen av fjellområder veldig subjektivt og den enkelte fjellentusiast vil foretrekke fjellområder som tilfredsstiller sine sære behov. En fjelltur er en totalopplevelse hvor enkelte av oss søker både alpint landskap og villmarksfølelsen. Selv blaserte Osloborgere må innrømme at de pittoreske gårdene i Sunnmørsalpene tross alt representerer sivilisasjon og alt det man forsøker å komme bort fra.

Panda - Et tilleggsargument for gass er vekten. Sommerstid er gass overlegent men vinterstid foretrekker jeg imidlertid parafin. De fleste vil gjerne ha på primusen en del lenger om vinteren for å holde et minimumstemperatur i teltet. Problemet er at gass bråker for mye til at dette blir noe hyggelig. Parafinbrennere er her suverent og min erfaring er at de gamle kasseprimusene som speidere bruker bråker minst. Dessuten må man varme opp gassboksene på forhånd når det er kuldegrader og også forsøke å holde dem varme mens de står på. Dette slipper man å gjøre med parafin. Det skal bare et par minutters forvarming til så går primusen til tanken er tom.

Espen - Forskjellen mellom blåis og klyving er at mens de fleste har en viss fornemmelse for faren ved klyving og tar tilstrekkelige forholdsregler, er stegjern og isøks gjerne noe helt nytt og man må lære å bruke disse. Ikke minst må man lære hvor farlig blåisen er. Det er lettere for vanlige folk å vurdere risikoen ved klyving enn på breen. I tilfelle det er tvil så har ikke jeg vært på DNT-brekurs, men den delen av DNT er neppe like tantete som resten av foreningen. Peder K - tror jeg hadde spart pengene og konsentrert meg om toppturer som ikke inbefatter brepassasjer. Man trenger ofte isøks i bratte snøfonner o.l., så den må nok kjøpes inn uansett.

Espen - problemet er at selv om du selv sier det er teit er det nok av kids som oppfatter dette som kult og er mer enn villig til kjøpe breutstyr og prøve seg på egen hånd. Det er nok av Jackass'ere det ute som bare vil misforstå. Selv om ingen har anbefalt det, bør det sies at man ikke bør dra ut på blåisen på breer langt inni Jotunheimen alene UTEN først å ha vært på brekurs og/eller ha opparbeidet masse erfaring. Det er faktisk sinnsykt vanskelig å stanse et fall i blåisen. Da jeg var på brekurs prestert instruktøren(!) å tryne på et relativt flatt parti og klarte ikke stanse før etter 15 m når han traff meg med stegjernene først. Han fikk ikke snudd seg engang. Det er faktisk så vanskelig at man øver som regel ikke på dette på brekurs. Man risikerer at folk ikke klarer å stanse og blir most i steinrøysa i bunnen av breen. Fasit? Lek i Nigardsbreen først med kompiser og få erfaring der, så kan man dra i blåisen langt inni J. Nå er det haugevis av andre utfordringer i J. Det er mer enn nok kule egger og klyvepartier til at man ikke trenger å kjøpe breutstyr de første årene. (Nå ble d sikkert jeg som hørtes teit ut )

Engelskmenn ville vel si "What's all the fuss about?". På norsk: er det egentlig så veeeldig stor nyhet å være nr. 1543 (?) på toppen av Everest? Det har gått litt inflasjon i norske ekspedisjoner til alle mulige topper og hva er egentlig nyhetsverdien av å være første nordmann ett eller annet sted når noen hundre utenlandske klatrere har vært der før? Folk må gjerne interessere seg for dette, men jeg tror ikke man kan forvente noe særlig oppmerksomhet i pressen. Selv vanlige fjellinteresserte gidder snart ikke se på lysbilder fra turer som kamerater har vært med på til Aconcagua, Denali eller krysse Grønland o.l.. Gi oss noe nytt.

Det er først når man sprader rundt i Geilo ikledd skinn-nikkers og nystrøket skjorte at det blir harry. Jeg har faktisk en nesten ubrukt vadmelsnikkers fra slutten av 80-tallet. Den må åpenbart tas frem igjen og brukes, om ikke annet i vitenskapelig øyemed.

All reklamen som kommer med Aftenposten pleier å bli pælmet - umiddelbart. I ren medlidenhet reddet jeg imidlertid et annonsebilag fra Danmarks turistkontor kun p.g.a. tittelen "Danske høydepunkter" - altså reklame om å feriere i Danmark. De fleste ser humoren i tittelen, men jaggu var det ikke en artikkel der on Danmarks høyeste topper!!! Så, skulle man ha tapt kampen om årets sommerferie og må feriere i Danmark (og ikke Jotunheimen atter en gang) eller man av helt unnskyldelige grunner skulle havne der og får et akutt anfall av toppsamlermani er redningen som følger: Danmarks høyeste topper: 1. Ejer Bavnehøj, Ejer - 170,89 m 2. Yding Skovhøj, Yding - 170,83 m 3. Rytterknægten, Bornholm - 162 m 4. Rye Sønderskov, Gammel Rye - 157 m 5. Bavnehøj, Them - 153 m 6. Sorring Loddenhøj, Sorring - 148 m 7. Himmelbjerget, Gammel Rye - 147 m 8. Aborrebjerg, Møn - 143 m 9. Tranebjerg, Tinnet Krat - 138 m 10. Agri Bavnehøj, Mols Bjerge - 137 m Møllebjerg, Førstballe - 137 m Jeg har reist gjennom ganske flatt landskap på ferieturer og det å bestige en 100m ås gir ofte grei kurering for den verste toppsamlermanien. Kuren varer ikke like lenge som en 1-2000 m høy bestigning med innlagt klyvepartier , men bedre enn ingenting. Ingen av ovennnevnte topper er Danmarks høyeste punkt. TV-tårnet i Århus er på 320m høy og Storebæltbroen er 254m. Når folk tror Himmelbjerget er Danmarks høyeste ordinære topp skyldes dette trolig det 25m høye tårnet på toppen. Menneskeskapte punkter teller selvfølgelig ikke, bare punkter på den faste jordflaten (Hører dere Pyttegga-fans? ). Yding Skovhøj er forøvrig målt til 172,60m (tidl. 172,66m), men man må selvfølgelig trekke fra gravhaugen på toppen (177cm) slik at denne toppen kommer først på andre plass. Ellers må man beundre nøyaktigheten av målingene på de 2 høyeste toppene. Disse går 10-meter samlerne i Norge en høy gang. God ferie.

En liten avsporing Utrolig at jeg ikke har kjøpt denne jakken tidligere! Særlig "trygg" og "varm uansett vær" samt "holder kanskje resten av livet" som tar virkelig kaken. Men er du sikker på at dette er det eneste den gjør? Du tror ikke jakken også nedbetale studielånet ditt, bærer ut søppelet, gir deg bedre betalt jobb, fetere bil, evig lykke og fred på jorden? En ting som du ihvertfall har glemt av egenskaper som vi skal være enige om er at man trolig får større drag på blondiner i fjellheimen. Vel, ihvertfall i en eller to sesonger til før bermen (også kjent som den gemen hop eller VG-leser'n) oppdager den på tax-free og gjør den til et harrymerke.

Jeg har ingenting i mot nevnte praksis. Så lenge man ikke forsøker å endre eksisterende navn burde det være greit. De fleste steder/ruter/topper har tross alt blitt fått sitt navn på ett eller annet tidspunkt, gjerne av de som var der først eller som først kom på at stedet burde ha et eget navn. Det er ingen som sier at andre skal respektere dette. Det skjer først når navnet blir offisiell. Hva blir alternativet ? Skal man slette alle nye navn som har kommet til etter at byfolk oppdaget fjellheimen i 1860-årene? At privatpersoner gir steder uten navn en nærmere betegnelse som de enten bruker innad i omgangskretsen eller nevner på internett burde være helt greit. Det er tross alt et fritt land.

Jeg er ikke så veldig bekymret. Ved siden av å være distriktsvennlig (som regel lokale førere) og miljøvennlig (ikke motorisert) er dette også en glimrende måte å tyne turistene for maksimalt av penger. Det er alltid et valg om man vil hyre inn en fører eller sikre selv. Så lenge folk går/klatrer selv og ikke blir slept eller heist opp ser jeg få betenkeligheter. Selvfølgelig ser det dumt ut med unødvendig bruk av førerer. Man kan alltids bruke Galdhøpiggen som eksempel (sånn for å legge meg ut alle de som har gått i 60-manns taulag over breen. ) Jeg er mer tilhenger av å gå opp fra Spiterstulen, men folk må jo få lov til å velge selv... Selvfølgelig blir det en alminneliggjøring av de kuleste toppene. Det vil uansett bare være kaksene som har råd til dette så noe særlig utbredelse får det ikke. Jeg skulle gjerne sluppet de nyrike i sine glorete goretexklær på toppene men det tross alt et fritt land. Folk må få lov til å ha både dårlig smak og tro de har gjort en stor prestasjon ved å bli slept/heist opp på toppen av en fører. Problemene dukker opp når denne næringsvirksomheten fortrenger andre turgåeres ferdsel. Et eksempel er når guidede grupper legger beslag på "goder" ved eksempelvis å ha forhåndsrett til sengeplasser på DNT-hyttene uavhengig av når man kommer dit. Et annet eksempel er hvis det er nødvendig med egne buer eller hytter i forbindelse med føringen. Da blir det plutselig forbudt å telte innenfor en radius av 150 meter. Dessuten må man ikke akseptere andre typer innretninger og inngrep i naturen som er gjort i forbindelse med slik næringsvirksomhet. Man må altså passe litt på her. Det verste (?) som kan skje er via ferratta over Skagastølsryggen hvor man må betale noen hundrelapper for å gå/klatrer i prosesjon med hundrevis av andre turister. (For de uinvidde er via ferratta betegnelsen på sammenhengde wire-system boltet fast i fjellsiden som man clipser seg på.)

Nå ble jeg også interessert i denne toppen (selv om jeg ikke husker å ha sett den tiltross for 4 passeringer. ) Hva er normal rute opp ? Over breen og underfra eller via Munken og så ned ?

Nå var det jeg som først nevnte en danske og dette har ikke vært ment som noe angrep på vedkommende. Jeg har tross alt skrevet "stakkars" når vedkommende har vært nevnt for jobben må være utrolig kjiip. Dette begynner å bli noen år siden men såvidt jeg husker var han faktisk både diplomatisk, hyggelig og tok seg god tid til å forklare oss hva vi gjorde galt. Vi var derimot ikke spesielt diplomatiske eller hyggelige... Folkene fra Spiterstulen gjør tross alt bare jobben sin. Innkrevingsjobben må være kjipere enn å være parkeringvakt for sistnevnte slipper som regel å ta imot stormen fra de som blir bøtelagt. Det vi heller burde diskuterer her er hva som er den mest hensiktsmessige måten å håndheve forbudet på. Etter min mening fungerer ikke dagens system. Man burde bli bedt om å flytte teltene utenfor den vernede sonen og ikke bli tilbudt alternativet å betale teltavgift. Mulig dette er både pirkete og paragratryttersk, men så er det tross alt slitasje m.v. på naturen som er begrunnelse for forbudet.