Erik

Nå gikk det heldigvis bra med turisten som falt ned i sprekken. Jeg leser en guidebok for Equador om dagen der det noe lakonisk angis at: "Solo climbing on glaciers is a lethal pastime in Ecuador as elsewhere. If you are determined to climb in this way, you should carry your passport so those unfortunate enough to find your body can identify it quickly and easily". Ikke unødvendig mye frarådning her - bare en praktisk anmodning på vegne av redningsfolkene tilfelle du er så dum å...

Gratulerer. Nå kan du vel slappe av med korrektur av boken... Jeg hadde tenkt å anbefale rene nytelsesturer fra nå av, med hyggelig turselskap og kun i knallvær. Merkelig nok er det like gjerne møkkaværsturene som i ettertid fremstår som de fineste. Antageligvis er dette p.g.a. utfordringene og glede av å mestre vanskalige forhold. Uansett, lykke til med flere toppmål. Uenig. Jeg har aldri truffet på noen 10m pf samlere noengang i fjellheimen. De jeg har stoppet opp og pratet med går etter toppene nevnt i bøkene til Thommessen m.fl., som tar utgangspunkt i den andre listen til Røyne med p.f. på 30m. Dette er jo den gemene hop eller "bermen" av tinderanglere. Jeg er imidlertid enig i at de fleste som fullfører er samtidig såpass dedikerte og grundige at selv den mest tvilsomme toppkandidat må bestiges. Jeg vet ikke hvorfor den gemene hop sjeldent fullfører, men graden av dedikasjon forklarer vel det meste her som ellers i livet...

Det er alltid fine bilder fra deg. Du har vel ikke tenkt å ta en tur opp Midtmaradalsryggen fra Stølsmaradalen og ta noen bilder av Storen derfra. Etter min mening er dette den absolutt flotteste utsikten til Storen. Derfra ligner den på Matterhorn. Utsikten er heller ikke så verst fra Midtmaradalen. Uansett, det er sjeldent man ser bilder tatt fra denne siden.

Sunnmøringene, med så mange topper i sin bakgård at de ikke engang gidder å føre en oversikt over alle, må synes det er litt festlig med Jotunologenes intense jakt etter nye uoppdagede tagger og hakk i egger i tilfelle disse skulle være en "topp". Det er uansett kult å dra på oppdagelsesferd! Morten - det var morsomme bilder. Skjønner du hadde det moro med å bygge en varde, men det var litt synd du ikke plasserte den på det høydeste punkt. Jeg er sikker på at man kan få noen stener til å balansere i et års tid oppå der. En nærmere bestemt slynge kunne sikkert brukes til å holde varden halveis sammen. Nå har ihvertfall Torgeir noe konkret å gjøre der oppe..

Takk for tips. Jeg har siklet på Brekvamsnosi før i sommer men jeg regner med at det er for sent nå. Breer blir for enkelt, dessuten har jeg sett for mange sprekker på for mange breer til å ville gutse over en tilfeldig bre uten å være i tau eller ha lokalkunnskap. Småbreer/brefonner er altid greit. Jeg håper egentlig på et skikkelig snøfall i løpet av måneden slik at det blir verdt å bære skiene noen hundre høydemeter opp. Kanskje Loftet kunne være et alternativ etter et snøfall? Burde fortsatt være noen fonner ovenfor vesle Loftet. Må vel bli en tur til Sunnmøre snart. Jeg har inntrykk av av værvinduene er kortere der enn på Østlandet, så vi får se hva det blir til.

For noen år siden traff jeg Ralph Høibakk på Torfinnsbu. Han hadde gått traversen alene. Husker ikke hvor mange timer han brukte, men han rakk ihvertfall middagen på Torfinnsbu. Vanlige dødlige skal ikke bruke hans bragder som referanse, men følg ihvertfall rådet til Morten om å starte i 4-5 tiden. Jeg har hørt om folk som har rotet til skikkelig der oppe og brukt en dag lenger enn planlagt. Jeg har ikke sett vann mellom Store Svardalspiggen og frem til Mesmogtind. De fleste rapellerer ned sørøsteggen fra Mesmogtind. Det er mulig å unngå dette ved å gå tilbake til skaret mellom Mesmogtind og Langedalstind og derfra ned fjellsiden i retning skaret mellom Mesmogtind og Kvitskardstind. Dere bør finne vann i denne fellsiden slik at dere slipper dere omveier. I tilfelle dere eller noen andre vil dele opp turen, er det en artig teltplass på øverste del av breen i skaret mellom Søre Svartdalstind og Langedalstind. Breen er flatt her og det var ingen synlige sprekker det året jeg var der. Teltet bør festes med isskruer, men det hjelper sikkert også med noen svære stener.

Jeg prøver å få til minst 1 topptur i Jotunheimen hver måneden. Med disse snøvarsler frister det derimot med minst 1 skibestigning hver måned. Siste 2000m pr. ski (d.v.s. på snø og ikke breer) var Langskavlstind 8. juli. Det er ikke akkurat meldt varmt og nedbørsfattig vær fremover. Er det noen som har forslag til hvilke(n) 2000m som kan besøkes med ski denne måneden? Jeg har nok av gamle ski som kan herpes Forresten, Kjeldhøi er for enkelt og breer teller uansett ikke. Det må være på snø eller snøfonner.

Rolig nå folkens, det er fortsatt begynnelsen av august. Det er et par måneder igjen før snøen begynner å sette seg for godt. Jeg sliter med å glede meg til vintersesongen. Først må man gjennom oktober og november, som suger føremessig. Desember til februar pleier å være så bikkjekald at det ikke er noe morsomt uansett. Først i mars blir det kult med masse snø, brukbar føreforhold, lengre dager og litt varmere vær. Nei, bedre å nyte sommeren så lenge som mulig, og i oktober når sommeren definitivt er over kan man begynne å glede seg til mars.

Er enig med deg. Det samme opplevde man tidligere mht temperaturgrensene på soveposer. Så kom det et EU-direktiv som gjør at de norske soveposeprodusenter nå må forholde seg til en fast EU-standard. Den gamle vinterposen min som skulle tåle -20, viste seg å ikke tåle mer enn -5/-10, noe jeg for så vidt alltid har ment. Jeg blir ikke overrasket om det kommer et EU-direktiv som tar for seg merking av telt ?!? Byråkratene i Brussel er mer enn reguleringskåte nok til å finne på noe sånt. Det verste eksemplet jeg har blitt utsatt for er Helsport Svalbard 5. Vi måte kjibbe ut en av personene for å få plass. Innvendige mål (i følge produsenten) er 230 ved hode og 180 cm ved føttene. Dette blir hhv. 46 og 36 cm hver! Jeg vet ikke hvor smale folk flest er, men jeg er ihvertfall ikke under 55 cm målt over skuldrene (bruker størrelse L). I tillegg er det greit med noen cm på hver side til selve soveposen. Selv med 4 personer i en Svalbard 5 har man ikke mer enn 57 cm hver, noe som også er i minste laget. Svalbard 5 burde hete Svalbard 3.

De fleste vegrer seg for å komme med et alternativ fordi det blir ramaskrik uansett hva man foreslår. Slik jeg ser det er det 2 realistiske alternativer: 1) Besøksbegrensinger (kun x antall besøkende per dag) 2) Bygge ned infrastrukturen slik at færre personer gidder å dra dit. Istedenfor å velge mellom disse to har man valgt å ofre naturen. Det er ikke første gangen i Jotunheimen, og det blir neppe siste gangen heller. Det som overrasker meg at mangelen på "bråk" fra naturvern-, miljø eller interesseorganisasjoner. Når myndighetene eller private firmaer ellers foretar inngrep i natur- eller friluftsområder som har betydning for et større antall mennesker, stormer interesseorganisasjonene inn og kverulerer så godt de kan. Innenfor tradisjonell miljøvern er det nesten kamp om oppmerksomheten mellom Bellona, Kurt Oddekalv, Natur og Ungdom m.v. Rovdyrenes interesser ivaretas også av en rekke organisasjoner der WWF synes å ha hovedrollen. Problemet i Jotunheimen er det skjer et trinnvis utbygging uten at det går utover noen utryddingstruede dyr eller planter, og uten synlig tradisjonell forurensning. Skadene er i første rekke av estetisk art. Man skulle tro at DNT ville være den interesseorganisasjonen som var nærmest til å ta opp kampen mot slike inngrep. DNT OA har tydeligvis et annet syn på det, og man blir uansett ikke mer inhabil enn DNT OA i denne saken... At klatrerorganisasjonene ikke engasjerer seg tror jeg skyldes at inngrepene er foreløpig et godt stykke unna klatrerveggene og ikke minst Storen. Jeg håper at en eller annen interesseorganisasjon får lyst til å adoptere Jotunheimen og bidra til å danne en motvekt mot DNT og de kommersielle interessene. I første rekke tenker jeg på hytteforeninger i Valdres, fiskeforeninger o.l., men også andre som vil bevare fjellet slik den er. Myndighetene må i praksis ha ryggdekning (støtte i deler av opinionen) for å si nei til DNT. Slik ryggdekning har de ikke i dag.

Det må vel være andre måter å få vegetasjonen til å vokse igjen inn mot stien uten å anlegge motorvei?! 4-5000 tonn stein innebærer et irreversibelt inngrep mens planker og trestubber forsvinner på naturlig vis etter noen år. Jeg har sett dette gjort på svært elegant vis på Vettismorki. Besseggen er nå ødelagt for alltid for de av oss som er opptatt av mest mulig uberørt natur og den opprinnelig og ekte fjellopplevelsen.

Nå er dem igang. http://pub.tv2.no/nettavisen/friluftsliv/article423156.ece Alle skjønner at noe må gjøres men jeg legger noe annet i uttrykket restaurering enn det man gjør her. Skal ihvertfall aldri stemme på det gliset på bildet. Litt synd jeg aldri fikk gått Besseggen før den ble ødelagt av Disney-stien.

For 1 uke siden kunne man se sprekker på Mjølkedalsbreen og lukte dem på Urdanosbreen. Det var synlig blåis opp mot skaret mellom Urdanos og Slingsby. Jeg vil ikke anbefale skitur på Urdanosbreen nå uten å være innbundet i tau.

Sakset fra Aftenposten.no: Sitat: Men varsellampene blinker for Geirangerfjorden. På de mest hektiske sommerdagene - med opptil 15 000 besøkende - er utslipp og bråk fra cruiseskip, hjelpebåter, helikoptre og busser blitt så betydelig at det kan forringe opplevelsen. I dag er 35 av stedene på verdensarv-listen i fare for å bli forringet eller ødelagt av plyndring, forurensing eller masseturisme. Men turistnæringen i Norge mener den kan forvalte statusen slik at fjordene ikke havner på denne listen. - Jeg tror ikke det vil være bra for Geiranger å få 200 000 flere turister på sommeren. Det vil ikke gi dem den opplevelsen de kommer dit for. Utfordringen blir derfor å trekke til seg flere besøkende i mer stille perioder på året, mener påtroppende direktør i markedsføringsselskapet Fjord Norge, Terje Devold. Sitat slutt. Men all mulig respekt for turistnæringen, er jeg redd de er de siste som bør forvalte noe her. Det er alltid hyggelig med festtaler og gode intensjoner, men turistnæringens hovedformål er å maksimere inntjeningen, ikke ta vare på naturen. Jeg får forøvrig assosiasjoner til enkelte populære nasjonalparker i utlandet (Krüger, Yosemite) der det har blitt såpass populært at man ikke bare har innført avgift for å komme inn men også besøksbegrensninger - og nåde den som tråkker utenfor den oppmerkede stien! Vedder en hundrings på at dette er realiteten i deler av Jotunheimen innen 2010.

Jepp, om ikke annet bare for å ha gjort det. Antar det eneste sted å gå på ski i neste uke er fra enden av anleggsveien og innover Morka-Koldedalen. Selvsagt ikke sammenhengende snøpartier, men bedre enn å gå på bena og faller gjennom råtten snø. Bør også fortsatt være snørenner ned fra Koldedalstind. Områder som ligger sydvendt eller som får mye sol er nok bare nå.

I går traff jeg denne gjengen i 1800 meters høyden i skaret mellom V. og M. Høgvagltind.

Falketind fra topp Langeskavlen (topp 1878)

Jeg tok en titt ned på Mjølkedalen og man skal være rimelig entusiast for å gå på ski der nå. Selv om det er store snøpartier er det (dessverre) best å gå på bena der nå. Innover Morka-Koldadalen og rundt Uradalsvatnet er (var) det derimot skiforhold. Ønsker man en siste skibestigning ville jeg satset på Falketind. Koldedalstind har snørenner helt ned og kan sikkert kjøres Har en del bilder men akkurat nå er mest opptatt av å bli ferdig på jobben og komme meg til fjells igjen

Ankom Tyin kl. 0300 natt til fredag og anleggsveien innover Koldedalen var (selvfølgelig) ennå ikke brøytet for sesongen. Teltet ble satt opp 1 usjarmerende meter fra veien rett ved første snøfonn et par km fra Tyinholmen. 5 timer senere ble jeg vekket opp av et helvetes bråk, noe som (selvfølgelig) viste seg å være en gravmaskin som nå skulle grave frem veien. Alltids irriterende å bomme med noen timer her, men nå er ihvertfall veien åpen for sesongen. Noen hundre meter etter andre bro over Koldedøla er det et snøfonn som strekker seg ned til og krysser veien. Turen gikk herfra oppover lia, nord for Koldedalsnosi, syd for og deretter langsmed Kvitevatnet på østsiden, opp Langeskavlen ved vann 1529 og videre til topps. Retur via topp 1878, ned rett syd for 1548, mellom de nedre Kvitevatnene og så rett ned mot anleggsveien. Det er mye snø i området og is på de fleste vann. Tipper jeg gikk på ski 90 % av veien, riktignok litt sikksakk for å holde meg på fonnene. Nå etter helgen er det sikkert mye mindre snø, men de av oss som ikke fikk nok skiturer i vinter har fortsatt muligheten til å ta sesongens siste krampaktige toppturer på ski..

Mulig jeg er bakstreversk men dette var trist å lese. Jeg tror opplevelsen av å komme seg på Norges tak blir mindre når det viser seg å være så sivilisert og utbygd der oppe at man kan sende email hjem. Dette er faktisk verre en i Alpene! Det er lenge siden bestigning av Norges høyeste fjell kunne oppleves (for vanlige folk) som en lengre og strabasiøs tur til en forblåst og utsatt topp, og som ga følelsen av at dette var en prestasjon eller bragd. I dag oppleves det mer som en rusletur fra hotellet til kiosken og tilbake. Hva blir det neste?? Overnattingsmuligheter?

Mange av stedene eaa nevner er knapt nok byer. Uansett blir det et problem å bestemme hvor "by"grensen går. Er man fortsatt i byen når det er spredt villabebyggelse ispedd et og annet småbruk, eller skal vi være prikete og legge til grunn hva området er regulert til? Skal det være noe poeng med en slik rangering må det være utsikt fra bystrøk, ikke utkanten. I praksis bør kravet være usikten fra ett eller annet sted i "byens" hovedgate. Er man i tvil om hva som er en småbys hovedgate er det bare å ta turen dit en lørdagskveld og sjekke hvor gatebilene har sin faste runde...

Så har man jo knappenålstjernet i skaret mellom Tjørnholstind og Tjørnholsaksla, c. 2000 m. Har ikke vært der selv, men kjenner jeg enkelte her på fjellforum rett er det sikkert noen som har lyst til å drasse med måleutstyr opp dit for å sjekke om den er på over 1 da....

Hva med "vannet" (bregryta som blir til et vann sommerstid) på nordsiden av Hinnotefjellet? Tipper den er på 1880 meter.

Ifølge Ods (i en melding i en annen tråd) er letteste rute ad østeggen. Hvordan kommer man kommer til begynnelsen(?) på østeggen uten å gå på bre? Er det via stien i Hjelledalen og opp til skaret mellom Hjelledalstind og Koldedalstind? Er det noen som har lagt ut bilder av Hjelledalstind sett fra syd?