Erik

Lengde/størrelse på soveposen avhenger av hvor mye du skal ha nedi der. Alternativene er som følger: (1) ta av de fleste lag med klær og legg dem igjen utenfor posen. (2) ta av de fleste lag med klær og ta dem med inn i posen slik at de tørker over natten. (3) Ikke ta av annet enn goretex'n, støvlene og gamasjer. (Microfiber trenger man ikke ta av) Jeg har etterhvert begynt med alternativ 3. På denne måten blir klærne en del av isolasjonen og man skal pr. definisjon slippe unna med en noe lettere pose. I den grad klærne er fuktige blir de tørre i løpet av natten. Jeg tviler på om metoden fungerer med en dunpose siden fuktigheten som må ut gjennom dunposen ødelegger isolasjonen. En liten detalj: Dersom man er helt gjennomsvett ved ankomst leirplassen lønner det seg å strippe ned, ta av det innerste laget (typisk Brynje eller et lignende tynt lag), så ta på et tørt tynt lag inntil kroppen, for så å ta på de andre lagene (eksempelvis fleece). Dersom man ikke er noe særlig svett trenger man ikke skifte det innerste laget, og man bør bli helt tørr (samtidig som man holder seg varm) bare ved å sette opp teltet, lage mat osv. Mye å tenke på, men konklusjonen er å først finne ut hvilket av alternativene man skal gå for, og så prøveligge poser med dette utgangspunkt. Jeg mener at det ikke skal være noe særlig slingringsrom. Posen skal sitte passe tett inntil kroppen. Det samme gjelder lengden. Isolasjonen fungerer ikke optimalt når det er for mye til overs (luftrom) i fotenden.

Riktignok er ikke DNT en formell del av forvaltningen, men de har såpass stor innflytelse og "tyngde" at de kan påvirke forvaltningen på en helt annen måte enn andre involverte parter. DNT har jo ingen reelle konkurrenter. Det er de som representerer turfolket overfor forvaltningen og det er de forvaltningen har å forholde seg til for synspunkter fra brukerne av nasjonalparken. Med et rutenett over hele nasjonalparken og et antall hytter spredt utover er de absolutt med på å "forvalte" nasjonalparken, selv om de ikke er en formell del av den offentlige forvaltningen. Hvor DNT slutter og den offentlige forvaltningen begynner er litt uklart for de fleste. DNT har i sin tid søkt om og fått avslag på å merke ruten og nå setter de pris på initiativet fra redningskorpset. Mens de færreste av oss er med i redningskorpset eller politiet, er DNT en medlemsorganisasjon der de fleste av oss er medlemmer. Å angripe DNT i denne sammenheng er ihvertfall ikke usaklig. Jeg for min del er opptatt av at organisasjonen har andre holdninger enn de som fremkommer i artikkelen. Verken Morten eller noen av andre har noe som helst påvirkningskraft overfor forvaltningen. Ingen av oss har såkalt partsinteresse og blir ikke varslet om kommende vedtak eller kan klage på dem i ettertid. (De som er spesielt interessert i å vite hvor strenge krav det stilles til partsinteresse i lignende saker kan finne frem til en høyesterettsdom fra 2003 om en klage i forbindelse med Skytefeltet Østlandet.) Eneste praktiske påvirkningskraft Morten og andre har er å bråke i media. Nettsider som fjellforum en del av mediabildet.

Tom - som en av brødhuene får jeg forsøke å svare. Ingenting er bestemt, men les enten artikkelen eller mitt første innlegg under denne tråden. For å gjøre det enda enklere sakses inn følgende fra artikkelen.: SITAT - Turen over Knutshø er ein fin tur, ikkje for lang, og den er spektakulær, seier Sverre Larsen, dagleg leiar i DNT Oslo og omegn. Sjølv om DNT i si tid søkte og fekk avslag om å merke ruta over Knutshø, set Larsen pris på initiativet frå hjelpekorpset i denne saka og meiner ein er nøydd til å gjere noko. Larsen peikar på to vanskelege punkt på ruta over Knutshø. Heilt i starten der ein lyt klyve opp berget, og på slutten der den siste ulykka skjedde. - Vi i DNT tykkjer ruta burde vore merka, dersom forvaltninga vil, avsluttar Larsen. SITAT SLUTT Jeg tolker dette som om vanlig DNT-merking, dvs varder og røde "T" er over det hele. Det er slik DNT gjør det overalt ellers. Tror du virkelig DNT vil nøe seg med en eller to varder?? (NB: Gidder noen å forklare en brødhue som meg hvordan man får fargelagt bokstaver i innlegg her på fjellforum. Jeg vil også ha "T"er med den fryktinngydende rødfargen i mine innlegg. Man får jo angst av mindre )

Espen - i den praktiske verden går ikke dette. Mennesker vil ferdes der og slite på naturen. På mange typiske utfartssteder må man anlegge merkede ruter for å styre ferdselen inn på kun en sti. Dette er forøvrig ikke nødvendig ellers. Et godt eksempel er Valdreflya der jeg ikke kan se nevneverdig slitasje fra de ulike parkeringsplassene (unttatt nederste). Når man runder Rauhamrane og inn på sørsiden av Leirungsdalen kunne det kanskje vært en merket sti fremfor flere parallelle stier, men dette kan jo diskuteres. Viktigere enn dette er å få en viss andel av befolkningen interessert i fjellheimen og dermed interessert i bevaring av naturen. Her gjør DNT en kjempejobb, men de har fokusert for mye på hvordan de skal lokke enda flere til fjells og få enda flere medlemmer, fremfor bevaring av uberørt natur. Stor vil bli større... Gjendesheim (DNT) kan ikke først anbefale ruten over Knuthø, for så å beklage seg over at enkelte av de som gjerne vil der ikke har forutsetninger for å ferdes der, for deretter å kreve merking. Da bør man heller anbefale en rygg eller et fjell innenfor deres eget ferdighetsnivå. Det er det resten av oss gjør, ferdes kun der vi har forutsetninger for å ferdes uten å kreve inngrep. Ettersom man får mer erfaring, kan man prøve seg på vanskeligere områder. Dette bør gjelde for alle, inkludert de DNT henvender seg til.

Jeg ser poenget i at merking styrer ferdselen til der det er mest hensiktsmessig. Det kan også bidra til at slitasje begrenses til en smal sti, fremfor flere parallelle tråkk. Det er også veldig positivt at DNT først spør om lov før det merkes - uansett hvor dette er. Det som imidlertid er spørsmålet er om Knutshø bør merkes. Her kommer vi inn på ditt avslutningsvise spørsmål: Hvem skal bestemme? Det må jo være en viss balanse. Merking noen steder, uberørt natur andre steder. Det er nok T-stier fra før av og hvis det skal komme flere bør disse anlegges i tilknytning til gamle ferdselsårer. Det jeg ikke ønsker er merking på nye steder og på steder der det tradisjonelt ikke har vært "T"'ere. Spørsmålet kan uansett ikke overlates kun til de som ikke er i stand til å ferdes der uten merking. Jeg for min del klarer ikke å traversere trygt over Skagastølsryggen. Det er ikke usannsynlig at et forsøk vil ende med en redningsaksjon. Skal det da sikres der eksempelvis med via ferratta?? Er det jeg som skal bestemme dette og ødelegge for alle andre som heller vil oppleve uberørt natur og gleden av å mestre en klassisk rute? Eller bør jeg heller ferdes på fjellrygger som jeg p.t. mestrer og eventuelt senere ta fatt på Skagastølsryggen? Alt til sin tid og uten å ødelegger for noen andre. Hvis det er antallet redningsaksjoner som bestemmer hvor det skal sikres ligger Hurrunganene meget tynt an! Både jeg og de som vil ha fluoriserende merker tenker utfra eget forgodtbefinnende. Hvem skal bestemme på vegne av naturen for å sikre mangfoldet? Det er litt spesielle forhold ved Knutshø noe som kommer frem i avisartikkelen.

Litt klipping for de som ikke har giddet å lese hele artikkelen: SITAT - Nå har slike redningsaksjonar gått bra to gonger, men det er ingen garanti for at det går bra tredje gongen, seier Stein Holen. Med heile hjelpekorpset i ryggen går han nå ut og ber om at ruta over Knutshø blir merka. Stein Holen ser for seg turist-foreininga sine raude T-ar som beste løysinga. Han har sjølv gått over Knutshø fleire gonger og veit kor lett det er å gå feil på turen. SITAT SLUTT SITAT Politiførstebetjent Tor Trønnes var imponert over innsatsen til redningsmannskapa etter den siste aksjonen ved Knutshø. Han har ingen problem med å stille seg bak hjelpekorpset sitt ønskje om ei merka rute over fjellryggen for å unngå at fleire går feil, og for å unngå framtidige redningsaksjonar. Knutshø er også ein av dei turane som Gjendesheim turist -hytte anbefalar. Vertinne Bjørg Aaseng Vole meiner det er viktig å merke ruta over Knutshø nå når fleire og fleire bilturistar stoppar og legg i veg over fjellryggen. - Den trenden kan oss ikkje snu, seier Vole. Ho meiner ein nå må ta konsekvensen av dei to redningsaksjonane og merke ruta. - Med enkel merking vil ein unngå slike vonde opplevingar, seier Bjørg Aaseng Vole. SITAT SLUTT SITAT - Turen over Knutshø er ein fin tur, ikkje for lang, og den er spektakulær, seier Sverre Larsen, dagleg leiar i DNT Oslo og omegn. Sjølv om DNT i si tid søkte og fekk avslag om å merke ruta over Knutshø, set Larsen pris på initiativet frå hjelpekorpset i denne saka og meiner ein er nøydd til å gjere noko. Larsen peikar på to vanskelege punkt på ruta over Knutshø. Heilt i starten der ein lyt klyve opp berget, og på slutten der den siste ulykka skjedde. - Vi i DNT tykkjer ruta burde vore merka, dersom forvaltninga vil, avsluttar Larsen. SITAT SLUTT Problemet i slike saker er at når snøballen først begynner å rulle klarer man ikke å stoppe den. Jeg tipper det blir merking uansett hva miljøvernavdelingen hos fylkesmannen måtte mene. Når redningskorpset, politiet og DNT vil ha noe kan jeg ikke skjønne hvordan myndighetene klarer å stå imot presset. Det har vært to redningsaksjoner der i år og det trengs neppe mer enn en til så er "T"ene på plass. Nå gjelder det å skynde seg dit og oppleve det uberørte Knutshø før det blir for sent. (OG VÆR SÅ SNILL IKKE GÅ DEG BORT SLIK AT DET BLIR EN REDNINGSAKSJON TIL!!) Det som er mest betenkelig er holdningen til DNT. Jeg savner en prinsipiell debatt om Gjendeosen med omkringliggende fjellområder. Når det i de senere år har blitt oppdaget et "problem", enten dette er et vanskelig punkt på Veslefjellet, slitasje/erosjon opp mot Besseggen eller folk som går seg bort på Knutshø, vil DNT ha en eller form for inngrep, enten dette er wire, lange stentrapper eller merking. DNT er i aller høyeste grad med på å tilrettelegge og forandre området fra tilnærmet uberørt natur til en bypark. De burde heller erkjenne at området ikke tåler flere besøkende og så markedsføre andre fjell der det er rom for flere besøkende. Norge har så mye fjell at det skulle ikke være noe problem å bygge opp haugevis av mindre Gjendesheimer andre steder. Det fremkommer av artikkelen at dette er en rute som Gjendesheim (DNT) anbefaler. Jeg vet ikke hvem de anbefaler den til og om disse eventuelt også blir fortalt om farene der, men jeg håper virkelig ikke det er noen som har fulgt deres anbefaling som har gått seg bort. Jeg lurer på hvordan det blir på Gjendeosen om noen tiår. Med DNT og Hovi som ivrige tilretteleggere blir det rene hinderløpet for stakkars turgåere som prøver å forsere skilter, wirer, stentrapper, minicruisebåter, taubane til Bitihorn, scootersafarier, "events" oppunder Rasletind mv. i et nyttesløst forsøk på å finne den ekte naturopplevelsen DNT reklamerer for. Man får snart større naturopplevelse av å besøke Nasjonalgalleriet og se bilder av hvordan det en gang var... (NB: Eneste grunn til at jeg betaler DNT-kontingent er blekka til DNT-Fjellsport Oslo og 15 % rabatt på Oslo Sportslager.)

Jeg har ikke tenkt å digitalisere alle sammen, kun rundt 150 bilder. Jeg har et engangsbehov for scanner og kommer ikke til å ta flere lysbilder. Hvis du og broren din har lyst til å kjøpe en scanner og så leie den ut til meg så er jeg med på dealen... Jeg skulle imidlertid helst hatt tilgang til en scanner her i Oslo. Det er ikke noe vits med de billige scannere. Så vidt jeg har skjønt må man cashe ut ihvertfall kr. 6.500,- for en brukbar scanner. Jeg har sett noen "jeg vil leie scanner"-innlegg på foto.no o.l. men det har ikke kommet noe svar. Det er åpenbart for mange som tvilholder på scannerne sine og ikke vil dele med oss andre

Takk for nyttig info. Den artikkelen var akkurat det jeg var ute etter. Problemet nå er å få tilgang til en skanner. Det koster kr. 15,- pr bilde hos FotoSchrøder. Hvis jeg skal scanne noen hundre bilder blir det svindyrt. Det er også svidyrt å kjøpe egen ny skanner til 6.500,-. Noen som vet om det er mulig å leie en skanner?

Gidder noen å gi meg en crash-innføring i hvordan jeg skal få overført et utvalg av mine ca. 1500 lysbilder til PC'en. Hva trenger jeg, hvor mye koster det og har noen en sånn greie til salgs/utlån? Alle tips mottas med takk.

Værmeldingen for helgen så ikke så bra ut men etter litt dekoding syntes det å kunne bli et værvindu i den sydøstlige delen av Jotunheimen lørdag morgen . Det gjaldt naturligvis å få en tidlig start på dagen. Løsningen ble å kjøre opp fredag kveld, legge seg i posen på Valdresflya og venter på soloppgangen med derpåfølgende foto- og turmuligheter. Det var sinnsykt fullmåne natt til lørdag. Trengte nesten ikke hodelykt. Været på lørdag ble imidlertid adskillig bedre enn ventet. Det ble en ukomplisert tur til Rasletind m/sekundærtopper. Det var først i 13-tiden på toppen av Rasletind at det kom litt trekk i luften. Det var noen skyer over andre deler av Jotunheimen, men ikke der jeg var. Bortsett fra jegere var det overraskende få folk i fjellet. Første bilde ble tatt mellom kl. 7 og 7.30 fra soveposen. De to neste bildene ble tatt i 8-9 tiden. Artig hvordan fargene endrer seg. Siste bilde er fra Ø. Rasletind mot Ø.Leirungstind og Skarvflyløyfttind.

Bra telt. Den duger. Det finnes ustyrslister "overalt", og det kommer sikkert noen linker på denne tråden. Det viktigste nå er soveposen og liggeunderlaget. Erfaringsvis undervurdere folk temperaturgrensene på soveposene. Når det står komfortgrense betyr dette at man risikerer å småfryse litt rundt den grensen. Dette er selvfølgelig ukult. Når det står maksgrense, betyr det at du sannsynligvis overlever natten i den posen. I praksis er du imidlertid halvt ihjelfrosset og vil etter dette ikke sove i telt vinterstid igjen. Mitt råd er å kjøpe en ordentlig verstingpose, dvs som tåler adskillig lavere temperaturer enn der dere skal. Viktig at verstingposen har glidelås langs hele eller deler av siden for å lufte ut i tilfelle det blir for varmt. Et tips hva angår liggeunderlag er dobbeltliggeunderlagstrikset. Dvs suppler ditt nåværende med en til.

Var artig foredrag. 2,5 timer med Doug Scott var mer enn jeg hadde ventet. Jeg gleder meg noe sinnsykt til å dra til ordentlige fjell igjen.... Får nesten ikke konsentrert meg på jobben etter sånne foredrag.

(For de uinnvidde er tittelen/floskelen hentet fra Ingstad's Pelsjegerliv.) Det hender man ankommer Jotunheimen sent en fredags kveld og må velge mellom å sove på DNT-hytte, i bilen eller i teltet. Av ren latskap jeg kom på ideen om å droppe teltet og sove under åpen himmel. Nå skal det ikke alltid så mye til for å glede en stakkars byunge. En varm sovepose, et mykt liggeunderlag, under åpen himmel i Jotunheimen, 3-4 minusgrader, niks mygg og knott, rim på grevlingtrekket, såvidt litt vind, ett og annet stjerneskudd, nordlys og en stjernehimmel man bare kan drømme om å se fra sentrum av Oslo… Selv om min egen følte-meg-som-en-millionær-opplevelse var beskjeden i forhold til Ingstads, var jeg tross alt i mitt eget lille paradis fredag kveld. Jeg ville ikke ha byttet dette bort mot selv den mest blodharry overdimensjonerte nouveau-riches-hyttepalass. Selvfølgelig måtte paradiset ta slutt. Etter hvert hørte jeg stemmer og en person nærmet seg i mørket. Hadde jeg ikke ropt ut ville han ha tråkket på meg. Selv ikke de 0,8x2 meterne som jeg la beslag på fikk jeg ha i fred.. Skal legge meg lenger unna parkeringsplassen neste gang. Jeg klager ikke. Lørdagen var utrolig digg på fjellet. :D

"Rekorden" min er 3 forsøk på Uranostind. Forsøkene har vært i januar, mars og september. På sistnevnte tur prøvde jeg å finne en rute opp fra vest men lette på feil sted. Jeg vil ikke si at noen av turene var mislykkede. Selv dårlig vær kan gi en god turopplevelse og det å mestre uventede utfordringer kan være mer tilfredsstillende enn kun å bægge enda en topp etter boken.. Det spørs for så vidt hva man er ute etter. For min del, og det tror jeg gjelder de fleste, er det selve turopplevelsen og det å mestre en utfordring som er det sentrale. At turen defineres som en topptur, blir mer en motivasjonsfaktor for å komme seg ut på tur enn som kriterie for om turen er mislykket eller ikke. Uansett, det blir digg å komme opp på Uranostind en dag

Nå er det de færreste av oss som blir forledet til å tro at fjellet stenger når DNT-sesongen avsluttes. Det interessante er å se hvem som faktisk bor på hyttene og som antageligvis snart glimrer med sitt fravær på fjellet http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=5594&fo_id=15

Til den bruken som renemarc skisserer er nok kuppeltelt det mest fornuftige. Det bør være solide greier hvis det skal brukes på vestlandet og i Jotunheimen vinterstid. Det jeg har sett på er TNF Mountain 25 som er en mindre og litt annerledes utgave an VE-25 som er nokså kjent her hjemme. TNF VE-25 er et 2-3 mannstelt og er litt tung. Mountain 25 er et rent 2-manstelt og veier 3,8-4,06 kg, noe som er fortsatt litt tungt. Den har heller ikke fått unisont gode kritikker slik VE-25 har. Bibler Ahwahnee er et alternativ. Dette er en ren 2 mannstelt med én duk og kan minne om Hilleberg Unna men er beregnet for røff bruk. Veier kun 2,73-3,05 kg pluss 635 gram hvis man skal ha fortelt. Sportsnett har nettopp tatt inn et par andre modell fra Bibler, men ikke denne. Ingen av teltene har noe særlig høyde i forteltet så kokemulighetene blir begrenset. Noen som har erfaringer med disse eller lignende telt?

Synd det ikke kommer svar her. Jeg er ute etter noe av det samme og ser egentlig etter en litt mindre og lettere utgave av TNF VE-25. Noen forslag ?

eaa - Selvfølgelig trenger alle deler av landet kollektivtransport. Jeg har ikke sagt eller antydet noe annet. Spørsmålet er naturligvis hvilken fordelingsnøkkele som brukes. Andreas - Jeg har to ord til deg: Kjell Opseth. Etter å ha lest artikkelen på nytt får jeg følgende inntrykk: NSB lurer på hvordan de kan få mer penger ut av myndighetene. Man finner ut at ved å legge ned en jernbanestasjon som benyttes av et større antall ressurssterke mennesker (DNT-medlemmer) med ditto organisasjoner i ryggen (DNT), blir det såpass mye bråk i media at myndighetene må legge mer pengene på bordet. Nå har det sikkert ikke foregått slik, det er bare jeg som har fått det inntrykket. Men denne metoden fungerer ofte svært bra. Det som gjenstår nå er mest mulig styr fra DNT og andre så blir det nok tog til Stryken likevel...

Andreas - Jeg tror ikke det blir mer penger til kollektivtransport som kommer befolkningen i Oslo til gode hvis (når) fjøslukten kommer inn i regjeringen sammen med Ap og SV. Fjøslukten vil være på vippen og politikk er dessverre et spørsmål om maktposisjoner og prioriteringer. Mulig jeg tar feil men jeg blir ikke overrasket dersom det bli bevilget mer penger til samferdsel i distriktene fremfor de mer sentrale strøk.

Er redd du har misforstått hva konkurransesetting går ut på. Først definerer man produktet. I dette tilfelle ville det være antall avganger, antall stasjoner, kvalitet på servicen m.v. Så innhenter man anbud fra ulike tilbydere og velger da den beste. Både pris og innhold er av betydning. Kollektivtilbudet må hele tiden justeres for å fange opp nye reisemønster. Hvis ikke ender man opp med et prehistorisk kollektivnett og alle kjører i stedet hver sin bil. Hvis man ikke legger ned lite brukte stasjoner blir kollektivnettet til slutt så dyrt at det bruker opp penger som trengs mer andre steder. Spørsmålet er egentlig hvor mye resten av befolkningen har lyst til å sponse turfolket som benytter seg av Stryken stasjon. Norsk politikk fungerer dessverre på den måten at den som skriker høyest har størst sjanse for å vinne frem. Ingenting er som å komme på forsiden av VG og bli intervjuet på TV2, helst litt indignert. Ta gjerne med noen søte barn som kan grine på bestilling over hvor trist det er at de ikke får gått på sykkeltur mer... Jeg synes uansett at det er trist hvis stasjonen blir lagt ned.

Jeg er ikke kjent med fjellet der via ferratta skal anlegges men jeg er faktisk tilhenger av at man i enkelte fjellområder som allerede er ødelagt, tillater forskjellig inngrep av begrenset art. Dette er jo ikke noe nytt. Det er haugevis av fjell som er fullstendig tilrettelagt for turismen (Trysil, Hemsedal, Geilo, Hafjell osv). En skiheis eller hytte fra eller til oppleves ikke så ille på slike steder. Det blir heller ikke første via ferratta-anlegg i Norge. Man må altså velge noen områder som "ofres", og andre som fredes. (Håper alle skjønner at jeg sikter til nasjonalparkene m.v.). Allemannsretten vil uansett medføre at friklatrere ikke behøver å betale fordi de tilfeldigvis er på samme vegg som et via ferrattaanlegg. Nå vil de færreste gidde å klatre på en vegg der det er et via ferratta anlegg...

I det siste har jeg prøvd å se hvilke områder DNT reklamerer for og jeg kan ikke se at Besseggen er særlig fremme lenger. Derimot er det flinke til å reklamere for bredden av fjellområder. Det er verre med de lokale næringsdrivende som på et eller annet vis tjener på de 30-40.000 som går Besseggen hvert år. Deres primære jobb er jo å tjene penger, så man kan ikke forvente annet. Det er derimot opp til det offentlige og interesseorganisasjone å forsøke å sette begrensninger for næringsdrivende. Nytter ikke å slippe dem løs på egen hånd.. Jeg er svært glad vi har en såpass stor og slagkraftig organisasjon som DNT som kan være en motvekt mot scooterkjøring og vassdragsutbygging. Men jeg synes de kunne begynne å interessere seg litt mer for slitasje og bevaring av "deres" områder av fjellheimen, og kanskje ikke være så ivrige etter å få flest mulig medlemmer og flest mulig mennesker opp i fjellheimen uten å tenke på konsekvensene.

Jeg hadde et innlegg på Fjellforum for en stund siden med den endelige(?) oversikten. Essensen er som følger: Danmarks høyeste topper: 1. Ejer Bavnehøj, Ejer - 170,89 m 2. Yding Skovhøj, Yding - 170,83 m 3. Rytterknægten, Bornholm - 162 m 4. Rye Sønderskov, Gammel Rye - 157 m 5. Bavnehøj, Them - 153 m 6. Sorring Loddenhøj, Sorring - 148 m 7. Himmelbjerget, Gammel Rye - 147 m 8. Aborrebjerg, Møn - 143 m 9. Tranebjerg, Tinnet Krat - 138 m 10. Agri Bavnehøj, Mols Bjerge - 137 m Møllebjerg, Førstballe - 137 m Ingen av ovennnevnte topper er Danmarks høyeste punkt. TV-tårnet i Århus er på 320m høy og Storebæltbroen er 254m. Når folk tror Himmelbjerget er Danmarks høyeste ordinære topp skyldes dette trolig det 25m høye tårnet på toppen. Menneskeskapte punkter teller selvfølgelig ikke, bare punkter på den faste jordflaten. Yding Skovhøj er forøvrig målt til 172,60m (tidl. 172,66m), men man må selvfølgelig trekke fra den menneskeskapte gravhaugen på toppen (177cm) slik at denne toppen kommer først på andre plass.

Det som kjennetegner Jotunheimen, og mye av fjellheimen ellers i Norge, er at det er en del større områder fredet som nasjonalparker der det er begrensede inngrep og der man kan nyte det enkle friluftslivet i tilnærmet uberørt natur. Dette er helt unikt og bør være noe man prøver å bevare. Når det gjelder Gjende har utviklingen kommet såpass langt, og aktørene har inntatt såvidt uheldige standpunkter underveis, at det blir vanskelig å hindre nye aktører å også drive med sine aktiviterer. Der man har støtt på problemer, har løsningen vært utbygging (en viss wire, parkeringsplasser, stentrapper osv) istedenfor mer ubehagelige løsninger. Jeg lurer på hvor lenge det blir til Gjendeosen på folkemunne omtales som Geiranger II.