Erik

Det lukter internett-"troll" lang vei av foerste innlegg: En saakalt gjest som stiller et noytralt innlegg om et kontrovesielt tema som det er bare nodt til aa bli braak av. Hvis dette var et troll-innlegg var den straalende. Vedkommende har ikke behovd aa skrive noe mer for aa fyre opp under debatten, men de faste medlemmer her har kranglet i dagesvis, moderatorene har maatet gripe inn, flere innlegg er slettet og Tom har startet to nye traader som spinoffs. Morsomt. Paa det britiske fjelldebattforumet UKClimbing har enkelte gjort trollinnlegg til en kunst. Det var en konkurrranse der for noen maaneder siden blant noen av de ivrigste om hvem som klarte aa lage det verste (dvs beste) trollinnlegget. Vinneren var den som startet traaden som avstedkom flest innlegg. Mest imponerende er det naar folk fortsetter aa krangle selv etter at trollet har avsloert seg. Litt moro maa man ha det paa internett. (Nei, det var ikke jeg som startet denne traaden. ) Det interessant er hvordan de av oss som faktisk er innvandrer her paa forumet (3-4 stk?) ikke gidder aa delta. Jeg for min del er etter 20 aar saa integrert at jeg ikke foeler debatten angaar meg, men derimot endel av mine ikke fullt saa integrerte naboer i indre by oest. Det er foerst naar man er ordentlig integrert at man drar til fjells. Da er man ogsaa saa integrert at man faktisk ER norsk og skjoenner baade de skrevne og uskrevne regler paa DNT-hytter og ellers paa fjellet. NB: At de norske norske bokstavene mangler i dette innlegg skyldes ikke daarlig norskopplaering, men fordi jeg er en tur tilbake i mitt opprinnelige hjemland. Jeg er imidlertid snart tilbake til Norge igjen for aa gjoere Jotunheimen utrygg for enkelte.

Jeg har ikke så mye peiling på alle disse ekspedisjonene så det må noen andre fikse. Det hadde imidlertid vært artig med en avstemning om de polare ekspedisjonen der man i tillegg til Nansen/Johansen/Amundsen også tar med Scott og Shackleton. Jeg digger nemlig å kverulere om at Amundsens sydpolferd blekner i forhold til hvordan Scott taklet de utfordringer de hadde, dvs uten sledehunder og med generelt lite gjennomtenkt ustyr. Tenk dere en gjeng briter som går på bena til og fra sydpolen for 95 år siden. Det mest imponerende er at de faktisk kom seg til polpunktet og kom nesten tilbake igjen.

Jeg heller også mot Nansen/Johansen. Jeg tror vi trenger en avstemning om dette. Først må kandidatene avdekkes.

De tre siste årene har det blitt svært dårlig med turer til ordentlige fjell, så i 2006 tar jeg igjen det tapte og litt til. I påsken blir det gjenbesøk til Kaukasusfjellene. Denne gangen blir det fra sør, dvs Georgia. Alternativene er Armenia og Aserbadsjan. Det blir en skikkelig lavbudsjettur med to andre uhelbredelige toppfanatikere som var i Georgia ifjor og rekognisert aktuelle toppturer. I sommer planlegger jeg og en skikompis en måned i Tadsjikistan. Det blir som vanlig en lavbudsjettur uten guider, laisonoffisere, peakfees osv. Vi skal bruke turen til å bli kjent i området, rekognisere for senere turer, i tillegg til å svi av ca. 3 uker på en eller annen topp. Vi jobber med 4 alternativer toppområder der målet er skibestigninger av avsidesliggende topper. De kan gjerne ha kule kommunistiske navn . Høsten 2006 blir sikkert like begredelig som 2005 med ulidelig lang venting på snøen som aldri kommer og fjellbøker som burde ha blitt skrevet for mange år siden. På ett eller annet tidspunkt kommer suget på snø og spisse tinder. Det beste kuren er å dra til New Zealand, Chile eller Argentina. Selvfølgelig kommer de vanlige problemene til å dukke opp (jobb, penger og turkompiser som ikke slipper unna jobb, universitetet eller damer). Men de problemene får vi løse på et vis... Blir det noe av to av turene skal jeg være fornøyd.

Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml

Sakset fra Fjell og Vidde-linken nevnt over: "Alle teltene tåler mye vind fordi de er små og har gode bardunfester, men de er uegnet i vinterfjellet." Jeg tviler på at de har prøvd teltene i mye vind. Antageligvis er dette tatt på "øyemål". Dette er uansett ikke riktig for Akto. Riktignok blåser den ikke bort, men jeg vil ikke si at den tåler mye vind. Den har kun en teltstang og teltet legger seg nærmest flat i mye vind. Teltstangen blir rimelig bra bøyd og jeg tviler på at den overlever dette over tid. I mye vind ville jeg ha fjernet teltstangen og brukt teltet som bivuakkpose.

Akto er et helt greit 3-sesongs telt for én person. Den er faktisk ganske romslig og enkel å sette opp. Den er imidlertid ikke frittstående. Jeg har brukt den til såkalt 4-sesongsbruk og vil absolutt anbefale folk å unngå dette. Den tåler nemlig ikke sterk vind. Den er imidlertid førstevalget mitt til såkalt 3-sesongsbruk. Trenger man et telt som fungerer også i den såkalte fjerde sesongen, har plass til 2 personer og veier 2-2,5 kilo må man velge en éndukstelt. Jeg tror utvalget begrenser seg til: 1) Mountain Hardware EV 2 – 2,2 kg - med såkalt innebygd "fortelt" 2) Bibler Eldorado – 2,3 kg + clip-on fortelt på 565 gr. (Alternativt: den lettere Bibler I-tent som blir for kort for de fleste) 3) Integral Designs – MK1 XL - 2,140 kg + clip-on fortelt på 565 gr. (Alternativt MK1 Lite på 1,7 kg men denne blir for kort for de fleste - eller MK3 på 2,4 kg + fortelt på 565 gr. som er en mer romslig utgave). Disse er riktignok fullblods ekspedisjonstelt som tåler det meste, kan settes opp nesten hvor som helst men har begrenset med plass. Vil man ned i vekt men fortsatt ha et telt som tåler en trøkk må man naturligvis inngå kompromisser, noe som i praksis dreier seg om plass og penger. Jeg har tenkt å kjøpe Integral Designs MK1 XL. Etter å ha lest en hel haug med brukeranbefalinger synes denne å ha noe bedre lufting enn Bibler-teltene, dvs at luftekanalene ikke tetter seg så fort når snøen fyker rundt. Mountain Hardware-teltet har en forteltløsning som er verken det ene eller det andre. Jeg vil heller ha et noenlunde brukbart fortelt til bruk her hjemme vinterstid, men som kan tas av når jeg skal til utenlandske fjell der det er lite nedbør men man likevel må ha et solid telt i tilfelle storm.

Chimbote, 5493 m, Chile's visstnok siste ubestegede 5000m. Flere har prøvd med de siste 30m skal være rimelig desperate. Jeg vet ikke hva som er problemet, men et sterkt og dedikert klatrelag bør klare det. For å komme til foten av fjellet må man kjøre 3-4 timer fra Santiago og så labbe ca. 1 dag til fots. (Det er masse "red tape" for å komme inn i området). Noen som er klare for oppgaven neste sesong ? (Hvis ikke noen allerede har vært der denne sesongen..)

Det ironiske med hele denne tråden er at vedkommende som startet den pretenderer å bo i byen og dermed tilhøre den krets som kan tillate seg å rakke ned på bøndene, samtidig som han egentlig bor et godt stykke utenfor byen (Asker er svært landlig) og kommer fortsatt til å bo utenfor byen (alt utenfor ring 2 og uansett ring 3 er utenfor byen), og derimot tilhører han den gruppen som de som faktisk bor i byen kaller for bønda. (Oversikt over hvem som er bønda gis her av IngeW: http://www.klanen.no/forum/index.php?t=msg&goto=139837msg_139837) Sorry. Kunne ikke dy meg. Tilbake til temaet: Jeg tror ikke de som bor nær fjellene er mindre glad i fjellene enn byfolk. Bor man først i svært landlige omgivelser og ser fjellene i det daglige, har man kanskje ikke det samme behovet for på død og liv å sloss om parkeringsplass på de populære utfartssteder hver helg. Man får den samme dosen av fjell, bare tilmålt i mindre doser og over en lengre periode, mens byfolk må få det inn med bøtter og spann når de først er der.

1. Et par hundre høydemeter over Krossbu mot Leirbreen. Fantastisk utsikt mot Hurrungane og masse topper innen rekkevidden. 2. Ved Tverråi, men minst 1.001 meter fra Spiterstulen (Sjekk posisjonen med GPS'n). Greiest vinterstid. 3. Ved Ø. Leirungstjørnin (Leirungsdalen) rett syd for der den renner ned i Svartdalen. Rimelig forblåst og med høy lidelsesfaktor i dårlig vær, men mye snadder i umiddelbar nærhet.

Eneste som er kjipt i denne saken er at kommunen kommer sannsynligvis til å pålegge såpass strenge vilkår for konsesjonen at han trekker seg fra kjøpet. Eiendommen blir da lagt ut til salgs igjen og bråket er igang igjen...

For de uinvidde er Kåre Valebrokk TV2-sjefen og har en spalte hver søndag i Aftenposten. Denne gangen tok han for seg salget av Vestre Vollane på Hardangervidda. Selvfølgelig er han for privat eierskap men følgende bemerkning likte jeg best: SITAT Hele området ligger mellom 1000 og 1200 meter over havet, nærmeste vei er mil borte, ingen kraftledninger krysser terrenget, ingen TV-master, radioen virker bare med et skrik, mobiltelefoner ikke i det hele tatt. Selv ikke Turistforeningen har maktet å tagge ned Vestre Vollane med sine røde T'er, og godt er det. T'er betyr slitasje og stadig bredere stier, stier som etterhvert må stenlegges og til slutt rekkverkes for å sikre at barn og oldinger ikke brekker nakken. Bare vent til noen følger etter Peer Gynt utfor Gjendineggen. SITAT SLUTT Når selv TV2-sjefen er kritisk til T-stier begynner DNT å få et imageproblem. Hele artikkelen kan leses her: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1160436.ece

Hvis vi for argumentets skyld sier at bare 20 % av Norges befolkning liker fjell (NB: 4 % er medlemmer av DNT), og at prosentandelen er jevnt fordelt utover landet, samtidig som det bor vesentlig flere folk i Stor-Oslo enn i Oppland, er det ikke så rart man nesten bare ser Oslo-biler på de mest populære parkeringsplassene. Et tilleggsargument er at de lokalbefolkningen antageligvis drar til flere utfartssteder enn kun parkeringsplassen på Eidsbugarden, Turtagrø o.l. Hadde jeg bodd i Valdres hadde jeg droppet de verste utfartsdagene og heller valgt helger utenfor DNT(les: Oslo-folket)-sesongen, evt. hverdager. Uansett hadde jeg sikkert valgt andre utfartssteder. Dette kan sammenlignes med Oslo. Man unngår de verste delene av Frognerparken i den mest hektiske japanske-turister-i-flokk-perioden. Irriterende hvordan jeg ble lurt til å diskuterte dette... (Er faktiske ut i bygda nå men slår av pc'n snart for å kjøre tilbake til sivilisasjonen igjen. Er nok trygt tilbake i indre by øst om et par timer )

La teltet stå oppe med sovepose, liggeunderlag osv pakket ut. Ikke gjør det lett ved å pakke det ned i en sekk som noen kan ta på ryggen i en fei. Det er mye pes og tar mye tid å pakke ned en teltleir og dette kan være det lille som hindrer tyverier. Er man ute av synet fra nærmeste vei og heller ikke i umiddelbar nærhet av en traffikert sti bør det gå greit. Jeg pleier alltid å etterlate teltet på denne måten og har aldri opplevd tyverier. Dette gjelder selvfølgelig bare i land som Norge, Sverige og Finland.

HÆ? Endel boltede ruter? Jeg var ikke der i år, men jeg håper ikke det har gått inflasjon i bolter i løpet av året. Et av de kuleste "problemer" har lenge vært ødelagt av en bolt, men jeg håper ikke det er satt opp flere. Problemet med den bolten er at den er i veien når man skal forsere den. Den er en spiss og ekkel sak som skraper av huden og ødelegger klær. I tillegg har vi det estetiske... Bolting er heller ikke nødvendig. Det er nok av trær på toppen som kan brukes til å sirke topptauet. Jeg skjønner heller ikke poenget med bolter. Hvis ruten er for vanskelig for ordinære sikringer så får man enten bruke topptau eller velge en annen rute. Det er ingen menneskerett å ødelegge for oss andre med bolter. La veggen være som den er.

Men den ligger ihvertfall midt i byen og nåes per sykkel. Ikke noe pes med bil eller offentlig transport. Når man er ferdig er det bare å trille nedover bakkene hjem til Grünerløkka for å innta afterclimb på et utested

Jeg slutter meg også til gratulantene. Dere har virkelig lagt listen for hvordan denne type fjellbøker skal være. Føler nesten litt synd på andre forfattere som skal prøve seg på andre fjellområder. Å skrive toppturbok etter Helgesen blir ikke lett... Med denne mursteinen innomhus er de mørke høstkveldene reddet.

Jeg har ihvertfall den boken . Jeg antar at den er det mest sentrale enkeltbok om fjellene i Sør-Norge. Boken inneholder altfor mye info til å kunne fordøyes etter førstegangs gjennomlesning. Man må nesten ta den frem igjen og lese det aktuelle kapittelet før man skal besøke et nytt fjell eller område. Jeg antar at boken var et tapsprosjekt av dimensjoner, så man skal ikke ha for store forhåpninger om nye opplag.

Jeg er ikke SÅ desp etter boken at jeg kjøper en som ligger og slenger på en studenthybel i Trondheim. Måtte i så fall være kun for å redde den unna dens nåværende sørgerlige skjebne... Jeg mottar gjerne tips om bruktbokbutikker som spesialiserer seg på fjellitteratur. Når prisen synker ned mot hundrelappen, er det ofte mer aktuelt å kjøpe en interessant fjellbok og ha den, fremfor å låne den på Deichmanns.

Kartene og bøkene oppbevares nå på et sikkert sted der ingen "kan ta de for seg".. Jeg har googla "Rock Climbs in Jotunheimen" og den ser ikke til å ha blitt utgitt i nye utgaver. Den jeg har ble trykket i 1953 men kjøpt først i 1958. Det tok nok litt tid å bli kvitt førsteopplaget.. Jeg har ellers ingen andre spesielt spennende bøker. Øverst på ønskelisten min er "Jotunheimens Stortopper" men det ser ikke til at noen av bruktbokbutikkene jeg frekventerer noensinne får den inn

Jeg er enig med Espen. To av mine barndomsvenner omkom i separate klatreulykker mens de ennå var i slutten av tenårene. Jeg opplevde ikke spekulasjonene i avisene om den ene ulykken som spesielt hyggelig verken for de involverte eller de etterlatte. Det ga heller ingen nyttig info nettopp fordi det var spekulasjoner basert kun på noen få opplysninger og ikke alle omstendigheter ved ulykken. Jeg skjønner at folk vil vite mer men skriverier frem og tilbake om eventuelle årsker til ulykken på en debattforum på internett er ikke noe bedre enn i avisene. Man må gjerne kondolere og gi uttrykk for medfølelse med de etterlatte, men å diskutere årsaksforholdene bør etter min mening unngås. Dersom det utarbeidet en offentlig tilgjengelig rapport kan det være greit med en link, og deretter en diskusjon om vi kan lære noe av ulykken. Men før noen har undersøkt/etterforsket alle omstendigheter ved ulykken, blir det kun unødvendige diskusjoner som jeg antar de andre deltagerne og etterlatte ikke synes er spesielt hyggelig.

Mens vi venter i åndeløs spenning på neste bok om 2000-metere, har familien min gjennomført et generasjonsskifte av overflødig innbo. Det er vel ingen bombe at jeg peilet meg inn på de 1,5-2 m med fjellbøker samt noen fjellkart stuet vekk ett eller annet sted. ”Noen fjellkart” viste seg å være mellom 500 og 1000 stk fra Europa og Afrika fra hele etterkrigsperioden. Selv om de fleste er utdaterte og verdiløse er det likevel rene julaften for en kartjunkie som meg! Av særlig snadder er en kart over Jotunheimen fra 1951 og en 40 siders bok av Peter Prag, ”Rock Climbs in Jotunheimen” (1953). Denne viser seg å være en tidlig variant av både klatreføreren og turguide (dvs "Thommessen m/fl." eller "Helgesen" ) for bl. a. Jotunheimen, andre 2k-områder og noen andre fjellområder. De aller fleste hovedtopper er beskrevet med førstebestigninger, ruter og henvisninger. Er det noen som kjenner til denne? Man skulle tro den er en engelsk oversettelse av en tidlig utgave av klatreføreren, men det er ingen referanser til NTK og den er utgitt av Norway Travel Association i London. Innholdet er en sjarmerende blanding av gammelmodig tørr ”matter-of-factly” engelsk, korte men presise rutebeskrivelser, 25-30 s/v bilder, noen sjarmerende feil, nærhet i tid til førstebestigningene og mange referanser til jomfruelige ruter. I det hele tatt en artig bok antageligvis skrevet av en engelskmann om det da eksotiske Norge med sine bare så vidt oppdagede fjellområder. Noen sitater: “SEMMELTIND ... A fine peak. S.E. of Leirvassbu or N.W. of Gjendebu. Also called Simletind. Map E305 Gjende. From the Utladal it presents a magnificent view – a sharp needle and scarped on its E. Face into one unbroken precipice, rivalling that of the Finsteraarhorn which it somewhat resembles. It’s S.E. arête has probably never been climbed, but it would yield good sport.....” “MESMOGTIND ..... One of the real gems of Jotunheimen and a fine peak which offers good sport. Situated near Torfinnsbu. It is the only peak from which one can see Bygdin, Tyin and Gjende in one glance....” (NB: tre ruter er beskrevet) “SKARSTIND ... The W. Ridge has never been climbed, although serious attempts were made in 1880 by S.Wleugel, in 1883 by C.Mathiesen and in 1884 by C.Mathiesen, S.Thor and W.Wleugel. Three successive cairns indicate the spot where each attempt stranded...” (NB: både S., N.W., N.E. faces er nærmere beskrevet) ”SLETTMARKPIGGEN … This is an elegant pyramid, one of the steepest peaks in Jotunheimen…. Its S.E. wall has never been climbed and may offer scope for an interesting route....” “STØLSNOSTIND ... An impressive peak N.E. of Vetti. Slingsby has compared its form with Matterhorn and described it as “one of the gems of Europe”. It has never been climbed from Morka-Koldedalen, but Slingsby believed it could be done......” “URANOSTID ... A sharp ridge with fearsome-looking precipes on both sides, situated N.W. of Eidsbugaren. There is a 1000 ft. high and very steep snow couloir on the S.E. face of point 2157 which has never been climbed. Its W. face is considered unassailable and has never been climbed.... “ Den som hadde vært ung den gangen...

gi, dette var helt riktig. Irriterende hvordan du får det til. Jeg er enig at ryggen synes litt vel bratt, men sånn er det når man ser den fra feil vinkel. Jeg fant aldri ut hvilken av toppunktene som er høyest. Det er irriterende med sånne tohodede troll. Man får liksom ikke den digge følelsen av å vite at man er på det høyeste punktet når man hele tiden skuler bort på et konkurrerende topp-parti noen titalls meter unna. Så rusler man bort dit og får akkurat samme følelsen...

Jeg synes skalltykkelsen er ok.. Her kommer det en 2k... men hvilken?

Fitzroy i Patagonia. Alle har sett bilder herfra Kom med noe litt vanskeligere pleez...