Erik

Oppgangen er faktisk tegnet inn på kartet "Gjendeaplene Vest" på etojm.com Man ser oppgangen først når man har kommet halvveis rundt vannet på nordøstsiden. Man ser et drag som går opp til høyre, så rett opp til skaret. Hvis du har et bilde av området mellom S.Svardalstind og Langedalstind så tegner jeg den inn. Ja, VE-25 er virkelig et snaddertelt med masse plass til voksne karer.

Artig lesing og flotte bilder. Hvorfor gikk dere opp etter vannskillet når det er mye enklere å gå opp fra midt på øvre Langedalstjern (1673m) og rett opp i skaret mellom Søre Svartdalspiggen og Langedalstind? (Ja da jeg vet at det ikke alltid er enklest vei som alltid er den kuleste ) Morten - er det VE-25 eller Svalbarden som er ny? Og hva avgjorde bytte av telt?

Riktignok er 30 dager en evighet på nettet og man burde normalt kunne avholde en avstemning i løpet av noen få dager. Men det viste seg i forrige runde at 20-30 % av stemmene kom de 2 siste ukene. Det er åpenbart for mange trege folk her som ikke følger med på nettet på daglig basis. Så her er det bare å stemme og smøre seg med tålmodighet.

Nå er det lagt ut en ny avstemning. Nei, ingen fikk rent flertall, men det nytter ikke å vinne en slik avstemning kun med 30 % av stemmene. Her må det rent flertall til. Det blir artig å se hvordan de 25 % som ikke stemte på Stetind, Snøhetta og Storen nå stemmer.

Selv om noen anser Reiseradioen som rette offentlig myndighet til å bestemme hva som skal være Norges nasjonalfjell, er selvfølgelig fjellforum.net det eneste sted et så vidt viktig spørsmål kan avgjøres. Første valgomgang er nå avsluttet, men det var ingen som fikk rent flertall. Det var tre fjell som fikk mer enn 10 % av stemmene og som nå går videre. Dersom ingen fjell får rent flertall etter 30 dager blir det en ny avstemning mellom de to fjellene som fikk flest stemmer.

http://www.nationen.no/nyheter/article2290868.ece Ja, hvis ikke journalistene har nok stoff til artiklene sine om fjellheimen, er det jo bare å gå inn på fjellforum og sitere Tom. Er snart fast praksis dette her.

Når det gjelder det ene av teltene på Sportslagerets hjemmesider, Hilleberg Akto, så er denne en helt ypperlig 3-sesongstelt. Den er også lang nok til deg. Forteltet er akkurat stor nok til halvveis trygg matlaging. (Litt nær teltduken). Det greieste er imidlertid å hekte av deler av innerteltet, noe som gjør forteltet større med mer plass til matlaging. Dette er egentlig et meget bra telt. Litt synd den ikke tåler mye vind. Det er ellers haugevis av konkurrenter (enmanns lettvekts treseosngstelter). Det er bare å klikke seg gjennom nettet. Hvis du skal en 4-sesongstelt blir utvalget heller begrenset. Ett eksempel er: Denne er riktignok en endukstelt ( d.v.s. antageligvis en kaldere telt) og veier 1,6 kg. Jeg har prøvd å finne andre 4-sesongstelter, men det er ikke så mange av dem. Tiltross for mange mange timers søking på nettet har jeg ennå ikke kommet over en 4-sesongs dobbelduks enmannstelt. Alternativet blir en 2-mannstelt og den letteste 2-manns 4 sesongs dobbelsdukstelt skal visstnok være Hilleberg Jannu på 2,8 kilo. Ellers blir det endukstelter...

Jeg prøvde å fyre opp en MSR XGK med 60% vodka. Alternativet var 73 oktan bensin, så da man må jo prøve... Det funket ikke med vodka, men så har jeg ikke gått på NTNU el.l. og visste ikke bedre. Spørsmålet er når/evt. hvilken alkoholprosent må til før det funker?

Gass vår, sommer og høst. Noe gass men mest parafin om vinteren. Kommende vinter skal jeg prøve gass for fullt. Erfaringen med gass vinterstid så langt er: Ved ankomst leirplassen, blir det gjerne et kjapt klesskifte, eventuelt kun ta på dunjakken over det jeg har fra før. Samtidig tar jeg frem en gassbeholder og putter denne innenfor dunjakken. Gassen blir varmet opp (eller tint opp) mens teltet settes opp, leveggen bygges og kuldegropen graves ut. Dette holder i massevis til å koke vann til Real'n men så har ikke jeg prøvd gass under i -10.. Hvorfor gass fremfor bensin? Fordi brenneren veier 97 gram og gassbeholdere veier vesentlig mindre enn tilsvarende mengder med bensin. Særlig på helgturer er det utrolig lett og enkelt med en 97 grams brenner og en lett gassbeholder.

Veikvaliteten er av betydning. Når jeg kjørte over Sognefjellet i fjor var veien såpass humpede at det ikke gikk an å holde en anstendig høy gjennomsnittsfart. Veien gjennom Bøverdalen er heller ikke akkurat noe autobane. Men sist gang jeg kjørte til Øvre Årdal synes jeg å huske at veien frem dit var av adskillig bedre kvalitet. Veien derfra til Turtagrø er derimot dårlig. Hvis du skal opp nå på fredag må du også tenke på trafikktetthet. Trafikken går tregt uansett hvilken vei du kjører ut fra Oslo, men jeg vil tippe det er totalt sett lettere å kjøre E6 kun gjennom den østlige delen av Oslo, fremfor E6 inn til Oslo, så stampe i kø gjennom Oslo, Bærum og over Rudshøgda. Det er altså ikke noe fasitsvar. Men hvis ikke du er ute av Oslo før kl. 14-15 så er du "stuck".

Jeg var på Tron (1666m) i går i sånn halvveis dårlig vær. Skydekke lå på mellom 1500 og 1800m med litt småregn av og til. Heldigvis ble det litt utsikt i noen minutter mens jeg var på toppen, men skyene dekke det meste av Rondane, Sølen osv. Ser man nesten ingenting forsvinner mye av poenget med å bestige teknisk enkle topper. Da er det bedre å jobbe, eller for de som ha familie å samle bonuspoeng på hjemmefronten.

Da er vi halvveis. Artig hvordan Storen seiler opp som en outsider.

Ja, for at turen skal være en ekspedisjon må den ha et vitenskapelig formål eller ihvertfall medføre utfordringer av vitenskapelig karakter - eksempelvis en tur i det ukjente. Fra samme kilde nevnt over defineres vitenskap som en "metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper etter allment godkjente regler og krav". Så får man etter beste evne overføre dette til det man bedriver for å finne ut om man er på en ekspedisjon eller bare en tur. Spørsmålet er om man anvender kjent kunnskap eller om man foretar en metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskap? En tur opp normalrutene på Kilimanjaro, Aconcagua, Elbrus, Denali, Cho Oyo og Everest vil etter dette ikke være en ekspedisjon. Rutene er kjente. Det må noe mer til for at det skal bli en ekspedisjon. Et eksempel: Jeg var på det som skulle være en "tur" til en 6000m i Andesfjellene. Den antatt eneste ruten var beskrevet i en guidebok. Etter 3 dager ble det imidlertid åpenbart at vi hadde tatt feil dalføre, vi ante ikke hvor den ledet eller hvordan vi derfra skulle komme oss på toppen av fjellet. Med andre ord var jeg nå deltager på en ekspedisjon ut i det ukjente, terra nova, noe som ikke dekkes av reiseforsikringen. I beste ekspedisjonånd ble det nå tatt masse bilder, gps-posisjoner og notater - om ikke annet så for å få lurt en ekspedisjonsrapport inn til The Alpine Clubs bibliotek. Etter ca. 10 dager fant vi ut at vi likevel hadde tatt riktig dalføre og hele ekspedisjonen var likevel kun en fjelltur.

Hadde jeg bare hatt tid hadde jeg gjort det. DNT kommer ikke til å endre seg hvis jeg melder meg ut. Jeg derimot kommer til å bli mindre irritert og lettere å ha med å gjøre.

Jeg har flyttet et par ganger det siste året, uten å gi adresseendringer til alle og enhver, og har langt på vei lykkes med å vri meg unna grepet til masse tvilsomme organisasjoner og firmaer som fyller opp postkassen med søppel. Gleden skulle imidlertid ikke langvarig. Her forleden ble jeg innhentet av skyteskive nr. 1 her på fjellforum: DNT. Spørsmålet er om jeg skal fortsette å våre medlem, eller som det så eplekjekt lyder i brevet fra DNT: "Kom deg ut" vs "Meld deg inn". Ulempene synes å være: - Det koster kr. 455,- - Selv om DNT i utgangspunktet jobber for bevaring av uberørt natur så skal bruken skje på deres premisser: T-stier, varder og svære turisthytter, etter hvert med hotellstandard (Jotunheimen). - Selv om DNT pretenderer å fremme det enkle friluftslivet, ser jeg lite av dette i mitt yndlingsområde, Jotunheimen. - "Fjell og Vidde". Jeg blir irritert hver jeg gang jeg får den. Blekka skal forsøke å tilfredsstille alle, men bommer fullstendig på sånne som meg. Gi meg heller FriFlyt, Ultrasport eller Utemagasinet. Fordelene synes å være: - DNT er tross alt den eneste organisasjonen som er stor og slagkraftig nok til å hamle opp med næringslivsinteressene i og rundt Jotunheimen. (Heller inngrep fra DNT enn fra næringslivsinteressene på Beitostølen) - DNT trenger alle de medlemmer de kan få for å bevare ovennevnte posisjon. - DNT synes etter hvert å skjønne at de må tenke mer miljø i egen virksomhet med miljøsertifisering mv), uten at jeg foreløpig har sett noe konkret til dette. - Kristin Krohn Devold. Hun overlevde som forsvarsjef i en meget vanskelig omstillingsperiode og er villig til å ta upopulære avgjørelser. Håper bare hun tar avgjørelser jeg er enige i. - DNT Fjellsport. - Blekka "Breposten". - Rabatt på Oslo Sportslager. - Rabatt på DNT-hyttene når jeg en sjelden gang overnatter der. - Virksomheten til DNT utenom Jotunheimen, Rondane og Hardangervidda synes heldigvis å være mer dempet og miljøvennlig. Ja, skal jeg fortsette å være medlem eller melde meg ut?

Nå er jo ikke DNT alene ansvarlig for å plukke søppel. Det ansvaret har vi alle sammen. Det som DNT derimot ikke er så flinke til er å markedsføre læren om sporløst ferdsel. Dette er stort i utlandet. Enkelte steder må man t.o.m. bære bommelom ut av nasjonalparker. Selv om flere T-stier er nedlagt i løpet av de senere tiår Jotunheimen, er vel ikke DNT akkurat rette organ til å pese om sporløs ferdsel.. Her på berget synes man ikke så opptatt av dette. Antageligvis ser man problemene ved overbefolkede stier som eser ut og spiser av vegetasjonen i Jotunheimen. Man ser heller ikke hvor dette vil ende heller. Resultatet blir nok Big Brother-målinger av antallet turister på de ulike stiene og deretter adgangsbegrensninger på sikt.

Vær så snill, ikke klag på mismatch mellom markedsføringen og virkeligheten. Vi riskerer dermed at DNT prøver å få virkeligheten til å stemme med markedsføringen ved å anlegge kunstige trappetrinn på de bratteste partiene og gelendere på de verste eggene. For hvis ikke et såpass viktig og populært fjell faktisk er "lett og familievennlig" skal man ihvertfall sørge for at det blir det.

Denne rundturen hadde jeg tenkt å ta i sommer, men så kom jobben i veien. Det blir interessant å lese nøyaktig hvor du begynte turen opp til Halti. Ja, finnene er litt uheldige med plasseringen av sitt høyeste topp. Blir det samme som med Italia's høyeste topp.

Merkelig nok har jeg aldri sett et bilde av Storen fra denne vinkelen på internett. Jeg har vært på fortoppen til St. Midtmaradalstind og Storen er skikkelig fryktinngydende og betagende derfra. Rett og slett et helt annet fjell enn fra hvilket som helst annen vinkel. Har man først sett Storen fra denne vinkelen skjønner man ikke hvorfor folk i det hele tatt gidder å ta bilder av den fra andre steder. Fra Turtagrø er den rett og slett middelmådig.

Selv om noen anser Reiseradioen som rette offentlig myndighet til å bestemme hva som skal være Norges nasjonalfjell, er selvfølgelig fjellforum.net det eneste sted et så vidt viktig spørsmål kan avgjøres. Dersom ingen fjell får rent flertall innen 30 dager blir det en ny valgomgang der man utelukker de fjell som ikke har fått minst 10 % av stemmene (sperregrensen). Deretter blir det eventuelt nye runder der man i hver runde utelukker det fjellet som har færrest stemmer helt til ett fjell har rent flertall.

Utrolig hvor mye følelser det er om emnet Selv om noen anser Reiseradioen som rette offentlig myndighet til å bestemme hva som skal være Norges nasjonalfjell, strides nå de lærde om spørsmålet. Vi kommer uansett ikke utennom en avstemning her. Kandidatlisten er tenkt lagt ut som følger (i alfabetisk rekkefølge): - Galdhøpiggen - Gaustatoppen - Glittertind - Romsdalshorn - Rondeslottet - Snøhetta/Dovrefjell - Stetind (Nordland) - Store Skagastølstind Det blir for upraktisk med valgrunde etter valgrunde der man utelukker ett fjell med svært få stemmer hver gang. Da er det mer hensiktsmessig å innføre en sperregrense som ved Stortingsvalg der man har en nedre grense for i det hele tatt å komme i betraktning. Dersom ingen fjell får flertall innen 1 måned blir det en ny valgomgang der man utelukker de fjell som ikke har fått minst 10% av stemmene. Deretter eventuelt nye runder der man utelukker fjellet med færrest stemmer hver gang helt til ett fjell har rent flertall. Er det flere fjell som bør være med? Andre bemerkninger?

Hva med Storen? Når den virkelig ikke opp m.h.t. klatrehistorisk interesse?

Sikker på at Stetind fikk flertall?? Er det ikke slik at det fjellet med flest stemmer vant, men at ingen fikk flertall? Nå hører ikke jeg på sløve programmer som reiseradioen, men jeg tipper at folket splittet seg opp og ingen fjell fikk mer enn 20-30 %. Dessuten er de som hører på reiseradioen neppe et representativt utvalg av det norske folk. Presidentvalget i Frankrike kan illustrere en mer rettferdig avstemning: For å hindre at en gærning blir valgt fordi stemmene både på høyre- og ventresiden fordeler seg på mange kandidater blir det en 2. valgomgang melllom de to med flest stemmer. En av disse vil så få flertall ved neste valgomgang. Forhåpentligvis er det minst en av de to med flest stemmer som ikke er en gærning Noe av det samme skjer når IOC velger OL-byer, men her er det mange valgomganger der en by faller ut hver gang. Hvis man kun hadde en valgomgang kunne for eksempel deltagerne fra såkalte sosialistland blitt enige om å stemme på Havana eller Hanoi, som dermed ville få flest stemmer (men ikke flertall). Skal man ha en rettferdig avstemning må man ha minst 2 valgomganger, helst flere. Jeg husker bare deler av debatten den gangen, men jeg tipper at folk fra Vestfold, Telemark og Agder i stor grad stemte på Gaustadtoppen, samtlige fra nord for Trondheim stemte på Stetind, mens resten ikke klarte å bli enige om Galdøpiggen, Glittertind, Rondeslottet, Storen eller Dovre vare greia. Sunnmøringene er noe for seg selv så de fant sikkert ett eller annet sært og lite kjent fjærestein å stemme på. Nå som troverdigheten til avstemningen på Reiseradioen er punktert for alltid kunne vi for så vidt ha en mer rettferdig avstemning her på fjellforum. Den måtte ha flere valgomgang dersom ingen fjell fikk flertall i første omgang. Kandidatene kunne være: - Galdhøpiggen - Glittertind - Rondeslottet - Stetind - Dovre - Gaustadtoppen - Storen - og så ett eller annet fra Sunnmørsalpene. Egentlig, så er det likegyldig for meg hvordan man gjør det så lenge Dovre vinner...

Det som er trist med endringer er å gå glipp av noe vakkert som aldri kommer tilbake. Endel av breene og det spennende brelandskapet vil være borte for alltid, ihvertfall i noen generasjoner eller århundre. Men jeg skjønner synspunktet ditt Svein. Breer har kommet og gått gjennom alle tider og så lenge det ikke er menneskeskapte klimaendringer som forårsaker dette kan man godt glede seg over naturendringene.

Takk for svar. Men hvor er så dette og ikke minst: hvilken 2000m kan man nå bestige på ski uten å måtte gå i tau (pga bresprekker)??