Erik

Anders Hvor får man kjøpt den sykkelen? Jeg har sett på bilder fra turen din. Jeg har aldri prøvd å sykle med vesker foran, men blir det ikke litt ubalansert å ha veske kun på den ene siden? Er det ikke bedre med veske enten på hver side, eller ingen vesker foran men mer oppakning på bagasjebrettet bak?

Jeg har Marmot CWM EQ Reg. Kjøpte den for et par år siden men har knapt nok brukt den. Det er sjeldent kaldt nok til å forsvare å ta med en såpass rå sovepose. Jeg har også en -18 sovepose fra Rab og en -1 sovepose fra Ajungilak som brukes atskillig mer. Men de gangene jeg har brukt den har den gjort jobben. Den er solid og slitesterk og jeg gleder meg til skikkelig kalde overnattinger i Jotunheimen i vinter.

Jeg har som sagt ikke vært i akkurat dette området men siden jeg har et håp om å bestige både Ojos og Pissis en dag har jeg en del Chilenske kart til mer eller mindre permanent utlån. De Chilenske kartene, herunder 1:50.000 kartet for Ojos, har jeg i original. Sender deg en epost om dette. Jeg vet hvor man får tak i Argentinske kart over Pissis elektronisk. (Sender deg en link). Det var disse en kompis av meg benyttet for et par år siden. Men de Argentinske kartene er både dårlige (feil høyder/kvoter osv) og originalkart i farger er vanskelige å få tak i. Det er ikke noe kartforretning i Mendoza og som regel må man til en statlig butikk i Buenos Aires. De Chilenske kartene er som regel bedre og mer troverdige, men også her må man innom den offisielle kartforretningen i Santiago for å få tak i dem. Dessverre finnes det ikke Chilenske kart over den Argentinske delen av fjellene. Etter det jeg har hørt nøyer de fleste seg med dårlige Argentinske kart, eventuelt utskrift fra Google Earth, supplert med bilder fra nettet som viser hvilken av toppene som er høyest. Uansett blir man tross alt kjørt til foten av fjellet av en kjentmann og derfra sier veien seg selv. Jeg skal forresten ned dit i midten av desember. Årets tur blir en eller to 5-6000 metere, sannsynligvis i området fra Marmolejo i sør til Olivares i nord. Vi bestemmer oss for hva det blir i siste liten og etter å ha hørt om hvor mye vann det er i elvene i år.

Biggar er autorititeten på Andesfjellene som sådann, men han skriver veldig lite om de enkelte fjell. Boken hans er glimrende for å få oversikt over samtlige 6000metere i Andesfjellene men det er ikke noe særlig detaljer om de enkelte fjell. Såvidt jeg husker skrev han 1 side om Pissis og ingen detaljert rutebeskrivelse, slik at du finner mer info på summitpost og andre steder på nettet. De har boken hans på Nomaden i Oslo i tilfelle du har lyst til å se den først. Det er svært få som bestiger Pissis hvert år så det enkleste er nok et googlesøk på ekspedisjonsrapporter og så kontakte de som har vært der direkte. Jeg hadde vegret meg mot en ulovlig grensekrysning for å bestige Pissis fra Chile. Man kødder rett og slett ikke med de militære i Chile. På den annen side må dere uansett søke de militære om tillatelse til å klatre Ojos fra Chile, og det er godt mulig reglene har blitt endret i forhold til å kunne ta en kjapp tur over grensen og bestige Pissis men jeg hadde ikke satset på dette. Det var for øvrig ingen som snakket engelsk da jeg var med og søkte om en lignende tillatelse for 2 år siden så her får dere et problem. Vi måtte uansett vente 4-5 dager i Santiago før tillatelsen forelå. Jeg har inntrykk av at de fleste bruker et guidefirma til å ordne papirene og dette blir vel sikkert løsningen for dere. Det enkleste er å ta alt fra Argentina, som riktignok ikke er så utviklet/vestlig som Chile og enda færre snakker engelsk, men dere slipper ihvertfall masse "red tape". Skal bli spennende å se hvordan det går med dere.

Jo da, alle vet at TNF VE-25 er kongeteltet. Jeg ville heller vært i den enn i en av de sterkere Hillebergteltene i en storm. Problemet er at VE-25 veier ganske mye, er for stor for 2 personer, har liten fortelt og er ganske bred noe som krever mye graving i snøen dersom terrenget er kuppert eller man er på en fjellhylle. Derfor må man se etter alternativer. Men til sitt bruk er VE-25 meget bra. Jeg har en Hilleberg Jannu som brukes til turer der vekten er helt avgjørende. Jeg kommer etterhvert til å anskaffe en VE-25 til turer der man enten kan fordele vekten blant flere og/eller synes det er hyggelig med et større telt og/eller p.g.a. mye vind i det aktuelle området. Problemet er at ingen telt er perfekt til all slags bruk. Man må inngå et kompromiss.

Regner med at du mener Pissis i Argentina? Jeg tviler på at mer enn en håndfull nordmenn har vært der. Jeg har ikke vært der men en kompis av meg fra Østerrike har stått på ski ned Pissis. Han valgte hardcore varianten ved å sykle inn/ut av fjellet fra Fiambala. Si fra når du har kommet såpass langt i planleggingen at du har mer konkrete spørsmål så kan jeg formidle kontakt. Hvis du mot formodning skal inn fra den Chilenske siden så har jeg de aktuelle Chilenske 1:250.000 kartene frem til grensen. Jeg regner med at du har sett info'n på de "vanlige" steder: http://www.andeshandbook.com/cerro.asp?codigo=80 (klikk på "Rutas publicadas: Normal por nevero norte" oppe på høyre side for rutebeskrivelse, bilder, tidsplan m.v.) http://www.summitpost.org/mountain/rock/151943/pissis.html http://www.summitpost.org/mountain/rock/154151/pissis-east.html Forøvrig er svensken Janne Corax (se Summitpost.org) mannen å spørre. Han er p.t. i Tibet men i desember skulle han være hjemme igjen.

Er det ikke deilig å innta godstolen hjemme med noen myke puter som støtte opp under ryggen og samtidig via lap-toppen kritisere noen råe klatrere som hettopp har besteget ett av verdens hardeste fjell, bare fordi de ikke sto på ski sammenhengde ned hele fjellet. Fjellet er så rå at amerikanske klatrere prøve å fortrenge dens eksistens og ikke innta den på noe "må ha" lister. De aller aller fleste ha'kke sjans uansett. Denali blir en søndagsskoleutflukt i forhold. Livet er virkelig herlig sett fra godstolen.

Jeg stusset også litt over det der etter å ha lest mer om turen. Hvis det ikke er mulig å stå sammenhengende på ski ned fjellet, så må man se etter andre kandidater.

Det var en diskusjon her for en stund siden om hva som var den lengste skinedkjøringen. Den antatt lengste turen, St. Elias 5489m, er nå gjennomført: http://www.redbull.com/axelnaglich Da er det bare å glede seg til filmen Det merkelige er at selv om St. Elias er et av USA's høyeste topper så er det likevel svært få ekspedisjoner dit. Man skulle tro det var en magnet på toppsamlere. Det er ikke mye info om fjellet men noe finnes på Summitpost: http://www.summitpost.org/mountain/rock/172273/mount-saint-elias.html

Takk for interessant rapport. Jeg hadde selv planer om en tur til Tajikistan men reisefølge kunne ikke være med likevel, så.... Hvitserk har høy sukksessrate på Aconcagua så jeg regner med at de flere av klientene deres kommer på toppen neste år. Men Lenin er uansett ikke en lett topp og det kreves forholdsvis mye bare å komme opp til siste leir. Gratulerer med ny høyderekord!

FU Du har et poeng. På den annen side er tomtekostnadene på fjellet heller små, og da særlig hvis kommunen har regulert området til parkeringsplass og ikke til hyttetomter. Arealet er ikke asfaltert og opparbeidelsen kan umulig ha vært så dyrt at prisen må settes så høyt og ikke minst med så kjipe parkeringsregler. Men markedet har gjerne en tendens til å fungere. I praksis prøver jeg å unngå steder som Eidsbugarden der man må betale dyrt for å la bilen stå der, og også uten å ha fleksibiliteten ved å kunne bli en dag til på fjellet. Det aller verste er imidlertid det nesten manglende kollektivtransporten. Da MÅ man ta bilen. Å komme seg til Spranget (Rondane) er imidlertid noe helt annet. Her betaler jeg gladelig 15 kr. for å kjøre innover og også kunne la bilen stå så lenge jeg vil. Det er gratis å parkere på Turtagrø, og da er jeg blid og fornøyd og bruker mer enn gjerne masse penger i baren på hotellet. Men å parkere på Eidsbugarden innebærer at jeg starter fjellturen ved å være sur.

Det strider mot frihetsfølelsen min å måtte betale for å parkere på fjellet. Jeg synes jeg betaler nok avgifter for bruk av bilen om ikke jeg også skal betale for å parkere på fjellet. Jeg skjønner at jeg må betale i byen for der er det begrenset med plass og også ønskelig å forhindre bilbruken, men på fjellet er det ikke akkurat mangel på parkeringsplasser. Ett eller annet sted må man få være i fred og kunne slappe av uten å måtte tenke på takstametre som tikker. Nå er ikke jeg så ofte på hyttene men jeg fikk heller ikke noe godt inntrykk sist jeg var inne på Rondvassbu. Det første man møter, ca. 1-2 km unna, er en fyr på snøscooter som kjører oppå og ødelegger skisportet. Hadde han derimot kjørt på den andre siden av stakene der det allerede gikk en scooterspor så hadde han unngått å ødelegge skisporet. Dette var utrolig irriterende. Når jeg kom frem var den en bikkje bundet fast til betjenthytten (vis-s-vis hovedinngangsdøren) som bjeffet i ett sett. Bjeffingen tok aldri slutt. Det var rett og slett utrivelig å oppholde seg utendørs når det er en bikkje med en aggressiv fremferd som forsøker å hoppe mot en, men blir stoppet av halsbåndet, samtidig som den bjeffer så høyt og lenge som mulig i ens retning. At det også var mye gul snø og ekskrementer der den sto bidro ikke akkurat positivt til helhetsinntrykket. Bare så det er sagt så synes jeg betjeningen på DNT-hyttene (og også Leirvassbu) har stort sett vært veldig hyggelig og serviceinnstilte. De kjiipe opplevelsene har som oftest vært fra arrogante gjester som tror de eier stedet. Dette er typisk folk i 50-60 års alderen som har visse inngrodde forventninger til oppholdet og som ikke klarer å tilpasse seg endrede forhold. Yngre folk er etter min erfaring mer fleksible, noe man bør helst være på overfylte hytter på fjellet. Jeg derimot er både ung, frihetselskende og liker ikke å innordnes et reglement på fjellet, så da blir telt førstevalget.

Ja, dette vil variere en del. Min erfaring er fra å sove i 3-5000 meters høyde der man drikker mye og pisser tilsvarende oftere. Det er også viktig å få nok søvn slik at akklimatiseringen går uten problemer. Man blir rimelig våken og det tar også tilsvarende lengre tid å sovne igjen når man må opp, kle på seg og gå ut av teltet, fremfor bare å strekke seg etter tisseflasken i halvsøvnen. Min erfaring er to fyll av ca. 4 dl hver gang i løpet av en natt i den høyden. En 1 liters flaske holder såvidt men må nødvendigvis håndteres litt mer forsiktig når den begynner å bli full.

Her må man tydeligvis gjenta se selv. Hvis man derimot mener at det er den politiske statusen eller hvordan et land selv har organisert styringen av et territorie som avgjørende for om en øy hører til Europa eller Afrika så man gjerne mener det. Da tror jeg vi kommer til å forbli uenige.

Her er det flere hensyn som skal ivaretas: - Bred nok åpning. (Det er lett å undervurdere hvor bred åpningen må være. Særlig hvis man vil ha noe avstand til isen som kanskje har lat seg på innsiden av åpningen) - Flat og bred bunn slik at flasken kan plasseres oppreist. For når innholdet fryser til is vil dette legge seg i bunn og ikke ved åpningen og dermed blokkere for senere påfyll. - Sikker lukkemekanisme. (Litt kjipt med lekkaske i teltet) - Gjennomsiktig slik at man ser hvor full den er i havsøvnen og i halvmørket. - Stor nok til 2 fyll. Konklusjonen er kjøp en Nalgene 1 liters flaske av typen med stor åpning og bred og flat bunn, og da helst i en annen farge enn drikkevannsflaskene dine.

Hmm. Da tilhører endel Britiske territorier til Europa, herunder Syd-Georgia. Høyeste topp på Syd-Georgia er oppunder 3000m. Samme gjelder Tristan da Cunha, som har en topp på 2062m. Nei Panda, her må man skille mellom det som geografisk og det som politisk hører til Europa.

Tja, jeg er sikker på at den treffer sitt marked, til tross for den amerikaniske vrien. Dette betyr ikke at jeg liker budskapet, nemlig heroisering av ytterligere tilrettelegging av fjellheimen. Selvfølgelig må noen nye spredte tiltak gjennomføres, i tillegg til vedlikehold av eksisterende inngrep, men jeg liker ikke nye store broer, T-stier o.l. (Ekesempelvis et skilt som settes i urørt terreng). Men så er enkelte av oss over gjennomsnittet reaksjonære

Uten å gidde å lese alle innlegg her i detalj vil jeg likevel si at det fine med Fjellforum er at alt er gratis og ingen ting er pliktlesing. Hvis man ikke liker noe, eller ikke er helt enig med språkvalg i en turrapport, så klikker man bare videre. Når man ikke har betalt for noe, eller ikke er påtvunget noe, så er det begrenset grunn til å klage. Verre er det med Fjell og Vidde, men det er en annen historie Uansett, takk for enda en kul rapport fra fjellet. (En liten digresjon: selv om det begynnner å bli en viss avklaring m.h.t. kvinsur vil dette uansett være noe annet enn kvinnsur. Sistnevnte må nødvendigvis bety å være sur som bare kvinnfolk klarer å være )

Er det ikke Glittertind til høyre?

Nei, det er mye tyngre å gå i den tynne luften over 3k enn å rote rundt i lavlandet. Men det er først når man bikker 5k at det begynner å bli moro. Jeg har vært der 3 ganger, og et par ganger like under, og det noe merkelig med den tunge følelsen og utmattelsen. Alt blir så ekstremt men samtidig så enkelt. Overlevelsesinstinktene er mer fremtredende. Ting skjer så sakte og alt er mye skarpere og klarere. Mulig det er en slags rus. Når det er sagt så er det moro med alt som stikker 500m over omkringliggende terreng, uansett om dette er en 2k eller bare en 500m høy "fjærstein" i havgapet.

Jeg sjekket på yr.no både fredag kveld og lørdag morgen. Eneste sted med halvveis akseptabel vær var Rondane. Kunne ikke huske det var noe slags håp i Jotunheimen. Jeg tror den generelle værmeldingen på NRK blir for upresis.

Ser ut som den "norske" fremgangsmåten med tonnevis av utstyr på toppturer er å foretrekke. Å ta med bivysekk+spade+ekstraklær mv på Mont Blanc burde være obligatorisk. Å prøve å etterligne metodene til Twight + co med light+fast funker ikke hvis man ikke er like drevne som dem. Jeg har etterhvert hørt så mange skrekkhistorier fra Mont Blanc at jeg ikke blir overrasket om det snart kommer restriksjoner slik man har på Aconcagua.

Jeg er enig at dette begynner å bli ganske vanlig. Dette er strengt tatt kun av interesse for lokalavisene som sliter med å finne noe med lokal vri å skrive om. Men det er artig at han traff sin fremtidige kone på vei opp Snøhetta. Mulig Snøhetta må bli mitt neste turmål. Det som derimot ikke gir like mye cred er å treffe henne på Besseggen. Det er FOR vanlig og dessuten får man kun spørsmål fra gutta om hvorfor man i det hele tatt går Besseggen når det er så mye annet spennende i området. (Sorry Morten+Julia. Jeg kunne ikke dy meg )

Hvilken værmelding var dette? De jeg fikk med meg viste møkkings i Jotunheimen men greit nok i Rondane. Jeg valgte derfor topptur i Rondane.

Jeg har også Raichle støvler og er meget godt fornøyd med dem. (Gidder ikke å gå ut i garasjen for å sjekke nøyaktig hvilke modell)