Erik

Flotte bilder og artig at det gikk bra med dere. Men var det ikke mye dårlig vær dagene før dere kom på toppen? Jeg var på Mercedario i romjulen og opplevde for dårlig vær til å nå toppen. Jeg tror ikke jeg har sett bilder fra den ruten før. Valgte dere den p.g.a. at den er mer "scenic" eller hva?

Jeg sammenlignet noen av alternativene for et par år siden og fant ut at New Energy gir mest "Bang for the buck". Altså, lå helt eller nesten helt øverst på skalaen energi pr. gram og var helt klart billigst i pris (per gram).

Har noen av dere merket om det er vesentlig kaldere i en en-dukstelt fremfor i en to-dukstelt?

Jeg slet skikkelig med å finne en som ikke ble solgt med et kjipt abonnement. Teknikkmagasinet hadde kun en telefon igjen og den befant seg i butikken i Bergen. Telefonen ble så sendte til butikken på Karl Johans gate i Oslo der jeg hentet den i dag. Bra service! Ellers mener jeg Ekspert eller Elkjøp har den med abonnement.

Jeg fikk kjøpt en sort Nokia 5140i. Mobilen er litt oversize, litt retro, tåler passe mye juling - og i sort utgave ser den ut til å være mobilen Darth Vader hadde valg . Altså ikke en sånn delikat og feminin mobil som alle skal gå rundt med i dag.

Jeg har hatt en Nokia 6230 i 2,5 år. Den har overlevd det meste av aktiviter på fjellet og ved sjøen, har virket i 5000m høyde, ligget i våte jakkelommer, blitt mistet i gulvet minst en gang i uken, blitt brukt som vekkerklokke i 2,5 år med påfølgende misbruk hver dag fordi den prøver å vekke meg opp for tidlig, MEN en liten tur på Dattera til Hagen (utested på Grønland i Oslo) natt til i dag overlevde den ikke. Rettere sagt: den lever fortsatt i beste velgående men bare ikke i mitt eie lenger Jeg fikk riktignok sperret sim-kortet innen en time etter at den ble bøffa, men den nye "eier" kommer nok til å få noen år til ut av selve telefonen. Så nå må jeg ha ny. Noen som har forslag til hvor jeg får kjøpt en 5140 billigst mulig i Oslo-området? Jeg skal ikke ha abonnement, kun selve telefonen.

Akto er ikke noe vintertelt (ikke stabil nok og ikke bra nok utlufting høyt oppe på teltet). Soulo derimot ser ut til å ha de fleste kvaliteter man forventer på et vintertelt. Det er nesten bare nordmenn som forventer stormmatter. De er kjekke å ha men strengt tatt ikke nødvendig dersom man på annet vis sikrer teltet bra nok. Leveggen pleier uansett å ta unna den verste vinden.

Mulig det er "hyggelige" postbetjenter i Sveits, men det er det ikke i Leoben i Østerrike. Noen alternative forslag ?

Jeg har fått kloa i et par ski (178 cm) samt støvler i Østerrike. Problemet er å få fraktet dem til Norge. Jeg har ikke tenkt meg til Østerrike med det første, og det har ikke lykkes med å få sendt dem med posten el.l. De er åpenbart for lange. Noen som har forslag til transportør/transportmåte til Norge?

Kan anbefale Mark Twight: "Kiss or Kill: Confessions of a serial climber".

Det er også min erfaring. Jeg har en Iridium og den kobler seg ut etter ca. 5 minutter. Jeg antar at det er fordi telefonen mister kontakt med satelittene p.g.a. jorddreiningen mens man snakker. Det er egentlig ikke noe stort problem, det er bare å ringe opp igjen og prate nye 5 minutter. En liten digresjon: Dette er imidlertid problematisk når man skal ombestille flybilletter. Saksbehandlerne i SAS (og Lufthansa) rekker ikke å endre billetter i løpet av en 5 minutters samtale. Når man ringer opp igjen får man en ny saksbehandler som må begynner forfra med saken - og i tillegg nekter de å oppgi et direktenummer for å få tak i samme saksbehandler når man ringer på nytt. I praksis er det derfor umulig å endre flybilletter hos SAS og Lufthansa via satelitttelefon. Etter å ha opplevd dette gjør jeg nesten hva som helst for å unngå SAS/Lufthansa. Jeg flyr heller Aeroflot, kun på trass

Mulig du har rett. Det er massevis av hytter på Austheia men de tilhører for det meste Setesdølinger og de kjører skuter for å komme frem. D'ække mye skikjøring der nei. Så forsøplingen og skuterkjøringen ordner de på egen hånd uten hjelp av turister og utenbys hytteeiere. De må gjerne ha fjellene for seg selv, men hvis de vil tjene penger på utenbys hytteeiere og turister så må de tilpasse seg. Det er et valg. Noe av det verste jeg vet er syting fra Setesdølinger o.a. som ikke vil gjøre noe selv og tilpasse seg samtiden, men heller bare kreve mer subsidier og tilskudd.

Jeg har kjørt masse skuter i Austheia. Dette var før jeg ble miljøbevisst. Jeg har inntrykk av at Setesdal er det meste liberale stedet i Sør-Norge for skuterkjøring. Er nærmest folkesport blant ungdommen å kjøre - løyve eller ikke løyve. Jeg hadde ALDRI kjøpt hytte i Setesdal. Folk går ikke på ski i Austheia. Man drar på skutertur istedet. Det er ikke bare løyvepraksisen og fåtallige politikontroller som er årsaken til elendigheten, men hele innstillingen til lokalbefolkningen. Før lokalsamfunnene rydder opp i dette kommer danskene og reservedanskene (folk fra sørlandet) til å kjøre rett forbi og opp til Hovden. Det blir ikke mye turistkroner av sånt.

Burgerne på Shellstasjonen i Lom er skikkelig digge (Ble nesten litt sulten av å tenke på dem) Askvoll - hva skjedde med sekkestørrelsen? Begynt å kjøre en minimalistisk stil? Det er på sånne turer som dette man virkelig trenger masse overlevelsesutstyr. Skjer det noe så er det ikke nok snø å grave seg ned i slik at man komme ned i "varmen". Ikke kommer det noe 'kopter med det første heller. Brekker man noe må man i praksis legge seg ned der man måtte være og nærmest uten brukbar levegg. Da gjelder det å ha en svær sovepose, bivvybag og liggeunderlag. Det verste er at man ikke kan regne med å få noe av flaksen til Mayhassen. Den bruker han opp på egenhånd...

Utstyret er spredt på bod, garasje og i skap innendørs. På den ene langsiden i garasjen er det ALLTID ett telt hengt opp til tørk, og boden er til enhver tid "fylt opp" av soveposer til utlufting/tørking. Det er viktig med orden og system i rotet: Telt, ski, staver og alle typer sko i garasjen. Soveposer og liggeunderlag i boden. Klær, klatreutstyr og ymse duppeditter i egne dedikerte områder av klesskapene innendørs. Isøkser er et kapittel for seg. To klatreøkser er lagret sammen med stegjernene og annet klatreutstyr. To vanlige isøkser ligger ved siden av fjellstøvlene i garasjen slik at jeg ikke glemmer å raske med meg minst en av dem på sommerturer til Jotunheimen. Av en eller merkelig grunn har en femte isøksen havnet på kontoret, mens den sjette (min fars gamle isøks fra 50-tallet) er pensjonert og er i leiligheten. Kan snart avholde loppemarked

Et kjent problem. Eneste løsning dersom lommeboken eller prioriteringene tillater det er er å velge litt av hvert. Jeg lider av et over gjennomsnittet stor interesse for telt og har over 30 teltdøgn i året. Ettersom telt slites ut, og må uansett byttes etter 50-100 døgn, kan man med såpass mange teltdøgn tillate seg å ha flere telt som man sliter ned på samtidig. De siste årene har jeg kjøpt ca. ett nytt telt hvert år. Nå bruker jeg og sliter ut tilsammen 6 telt, for ulike bruksområder og antallet personer. (På den annen side kjører jeg nå rundt i en 10 år gammel bil, så alt dreier seg om prioriteringer). Er man derimot tidlig i "teltkarrieren" kan man i mindre grad tillate seg å kjøpe masse forskjellige telt slik at man har ett til hvert sin bruk. Da må man bare ta en avgjørelse og kline til.. Hvis du vil ha det hyggelig i teltet og ha halvveis mulighet til å lage mat i forteltet ville jeg valgt Staika. Hvis vekten er avgjørende velger man Jannu.

Jeg har en Jannu og kjøpte den først og fremst fordi den er sannsynligvis den letteste 2-manns, 4-sesongstelt, to-dukstelt fra en fabrikant med en viss troverdighet. Jeg fant ingen andre som er like lette. Jeg har kun brukt teltet på senvinteren, og da man lager mat utendørs. Teltet virker noe spinkelt i forhold til tyngre telt fra Hilleberg og jeg kan vanskelig tro at den tåler røff behandling. Forteltet er for øvrig en vits. Er såvidt plass til sekken. Men alt dette er prisen å betale for et sinnsykt lett telt. Den er derimot ypperlig til den type turer som jeg liker best: toppturer opp til 4-6000 meter i litt varmere strøk der man som oftest lager mat utendørs, og streng talt ikke trenger noe annet enn en lett tresesongstelt unntatt de få dagene man er oppe i skikkelig høyde, men teltet må likevel tåler masse vind og vinterlige forhold. Jannu virker egentlig som et lett 3-sesongstelt som likevel tåler vinterlige forhold, men man har det ikke komfortabelt...

Jeg har også blitt syk av å drikke vann i fjellet. Nå tar jeg med desinfiserende piller jvis det er noe som helst tegn til husdyr i området - eksempelvis rundt Leirvassbu og Turtagrø.

Men hvorfor gjør han det ikke litt mer anonymt? Som den første norske kvinnen eller den første afrikanske kvinnen på Everest? Når man på forhånd har kontaktet media for å markedsføre turen og dermed opptatt plass i mediasstøyen (og indirekte fortrengt andre saker) så har alle anonyme brukere på et nettforum rett til å mene noe.

Vi var der i begynnelsen av desember 05. Dette var etter en forholdsvis snørik vinter, ellers hadde skiene blitt igjen hjemme. Etter det jeg har hørt er det mye snø i år og, men ikke så mye som in 05. Det er uansett bare tull med ski på Tupungato i januar/februar. Stegjern og isøks må imidlertid være med. Staver er også svært kjekt, og ta med regulerbare staver. Såvidt jeg vet kommer man ikke over ca. 5000 m på Annapurna circuit og Kili må regnes som en enkel 5800m topp. Likevel tror jeg Tupungato vil være en passende topp som neste prosjekt, særlig når det er en guidet tur. Det er ingen store tekniske utfordringer men været kan være litt kjipt, på samme måte som det er på Aconcagua. Forholdene ser selvfølgelig bedre ut på bildene enn i virkeligheten. I januar/februar vil det være mindre snø, tørrere og mer goldt, støvete og nesten litt ørkenaktig. Likevel er det en spesiell opplevelse å være der. Tupungato er uansett et av kongefjellene der nede og er i samme klasse som Aconcagua, Pissis og Mercedario. Det er også andre like høye fjell, men etter min mening er de er ikke like estetiske.

Flere bilder som viser fjellene i området.

Jeg har vært halvveis til Tupungato på den ruten dere skal. Jeg skulle imidlertid til en annen 6k i området og svingte av omtrent der dere kommer til å ha første leir. Siden du drar på en guidet tur trenger jeg ikke si for mye om alt papirarbeid, men heller litt om den første delen av turen. Det er 2 timers kjøring fra downtown Santiago før dere kommer opp i fjellene. Man stopper på politistasjonen i tettstedet San José de Maipo for å få stemplet papirene. Deretter kjører man i tre kvarter til før man kommer til bommen ved tettstedet Alfalfal. Her blir alle papirene sjekket før man kjører videre langs en gruvevei inn til gruven som ligger på ca. 1800m høyde ca. 30 km lenger innover. Man begynner å labbe fra gruven. Det går sakte oppover og litt opp og ned til der dere overnatter første natt. Deler av stien går langs en meget bratt fjellside der det gjelder å ikke miste fotfeste. Jeg har vedlagt ved noen bilder sånn at du får et visst inntrykk av området. Det artige med Tupungato er at oppstigningen er på over 4500 m. Dette er pent selv etter Himalayamålestokk.

Artig fjell. Den er på min "må ha"-liste, men jan/febr 2008 blir enten for tidlig eller for sent. Er det sånn å forstå at dere skal ta den fra sørvest (Chile) og ikke fra Argentina? Isåfall skal dere få et guidefirma til å ordne med tillatelsene og hyre inn transport eller fikser dere dette selv?

Kanalen er kunstig. Ergo burde den ikke telle i denne forbindelse. Det samme problemet har man ved høydemåling av et fjell. Man inkludere ikke menneskeskapte eller anbrakte innretninger som varder, tårn o.l.

Jeg har tenkt å gå NPL etappevis over noen år med en blanding av ski, sykkel og labbe på bena sommerstid. Forhåpentligvis blir det også mulig å legge inn en kajakketappe Første etappe blir på 4-7 dager nå i høst fra Lindesnes og til snøgrensen. Så kommer jeg tilbake til vinteren for neste etappe gjennom Setesdalsheiene. Jeg vil gjerne ha noen innspill om rutevalg fra Lindesnes og til et sted man normalt tar på seg skiene. Om skituren går via vest- eller østheiene er ikke så farlig. Jeg har vært en del på østheiene så det kan være artig å gå der, men aldri vært på vestheiene. Jeg skulle gjerne sluppet asfalterte veier, eller ihvertfall velge den minst trafikkerte veien. En annen sak: er første etappe å regnes som en uninteressant transportetappe slik at den burde gjøres den unna på sykkel for så å spare gå-etappene til senere? (Før dere protesterer på at dette ikke er en ekte NPL-tur så må jeg si at jeg gjør dette KUN for min egen del. Jeg skal uansett ta noen lange turer her hjemme det neste året i.f.m. test av utstyr og trening før lange utenlandsturer, så da tenkte jeg det kunne være like greit å få en påbegynt NPL-tur ut av det.)