Erik

Jeg får fradragsført både momsen og kjøpesummen på slike utgifter, men når man kommer med en "kvittering" fra ebay så kan jeg tenke meg revisor blir litt skeptisk. Selv om det blir godkjent til slutt skaper det bare masse unødvendig arbeid. Er det noen som har forslag til løsninger man kan kjøpe her hjemme - eksempelvis fra eletronikk- eller mobilbutikk? Uansett, hvor lang tid tar det fra man kjøper noe på ebay til den er levert her hjemme?

Noen som har et forslag til sted (antageligvis på nettet) der jeg får kjøpt et par ekstrabatterier til min Iridium sat. telefon? Eller burde jeg heller satse på en solcellelader? Jeg er stort sted på turer der det er mye sol (Andes+Asia) og lite i nordlige strøk.

Hvilken støvel/gaiter-kombinasjon brukte dere, hvilke erfaringer hader dere med dette og hva vil du anbefale for liknende fjell?

Artig med sånne mål. Det er greit å begynne med realistiske mål utfra nåværende forutsetninger, så får man oppjustere dem etter hvert som man utvkler seg. På nåværende tidspunkt er det vel et spørsmål om hovedinteressen er innenfor teknisk klatring eller ”bare” høye fjell. Altså vil dere på Matterhorn eller Mont Blanc? Alpamayo eller Aconcagua? Ushba eller Elbrus? K2 eller Everest? Et annet spørsmål er om dere er interessert i topper kun fordi de er oppført på en liste som haugevis av folk kjenner til og dermed nikker anerkjennede til, eller om dere gir blaffen i hva andre synes og heller velger fjell ut fra mer estetiske eller ymse vanskelighets- eller utilgjengelighetskriterier. Dere må finne ute hva dere liker og så sette mål ut fra dette. Liker dere å fryse og slite samtidig som dere er i tynn luft så er Denali tingen. Hvis det er tørt fjell som foretrekkes så kan Aconcagua være greia. Hvis dere foretrekker å unnslippe turistindustrien så holder man seg unna alle 7 summits og også de fleste nasjonstopper. Når dere har funnet hva dere liker så er det bare å sette i gang med å erverve kunnskap og trene seg opp. Man begynner med kurser (bre, klatring, mixed klatring, førstehjelp), trener 4-6 ganger i uken, samtidig som man begynner med snille fjell og jobber seg "oppover". Har man som mål å bestige en 8000m fjell (noe som absolutt ikke er urealistisk) begynner man i Jotunheimen sommerstid, så vinterstid, for deretter å bestige 4000 metere i Alpene, deretter en 5000m, så en 6000m osv. Alternativet er å splashe ut kr. 3-400.000,- for en guidet tur opp Everest, men dette er naturligvis "dårlig stil". Kred får man ikke.

Takk for forslag begge to. Jeg burde kanskje ha presisert at jeg skal gå på bena og med 15-25kg sekk på ryggen. Desto brattere og desto flere høydemeter jo bedre er det.

Er det noen som har forslag til hvor jeg finner den lengste og kjipeste oppoverbakken i Oslo-området. Jeg skal bruke den til trening. Er det Korkertrekkeren som gjelder? (Jeg synes ikke denne er noe særlig bratt og skulle gjerne hatt noe enda kjipere)

Alle vet at Fanaråken er juks i denne sammenheng.

Må si meg enig med Alex. Er ikke mye interessant der. Den er gjennomtygd og pælma på 5 minutter.

Sender deg en PM.

Jeg har alltid minst ett par ski i bilen. Mens det så ut til å være mye snø før i vinter blir det antageligvis en normal vår og sommer i Jotunheimen m.h.t. snømengden. Det blir flere toppturmuligheter utover mai og juni.

Jeg kjørte forbi Loftet på mandag og det var mer enn nok snø der for en topptur. Men det smelter fort om dagen.

Jeg ville ha startet i Øvre Årdal og gått opp Utladalen og så opp Vettismorki. Derfra bestemmes ruten av om du vil gå nord eller syd for Gjende. Jeg mener det er størst Monsen-faktor i Gjendealpene, altså mellom Gjende og Bygdin. Utladalen er virkelig noe for seg selv. Man har liksom ikke "gjennomført" en Jotunheimen travers uten å ha vært der.

Takk for interessante innlegg om teltvalg.

Jeg har funnet papirene fra forrige tur dit. Det er sikkert noen russiske guidebøker om denne delen av Kaukasus, men disse har ikke jeg. Imidlertid har jeg en blekke som heter "Walking in the Caucasus" av Peter Nasmyth, og også "Trekking in the Caucasus" av Kolomiets/Solovyev. Begge bøkene fikk jeg rasket med meg i Tbilisi for å få litt mer bakgrunnsinfo om Svaneti og Tusheti og for å planlegge hvordan man kommer til foten av 5k'ene der nede (og ikke for å drive med walking/trekking ) I "Walking..." er det noen sider om stiene fra hhv Mestia og Maseri og til foten av Ushba. Det er også et kart og noe generell info om området. I "Trekking..." beskrives en trekkingrute fra Mazeri og opp Ushbabreen og videre inn til Russland. Har dere disse fra før? Hvis ikke så send meg en PM med adresse så kan jeg ta kopi av de aktuelle sidene. Som motytelse må dere være tilgjengelige for spørsmål fra meg når jeg skal til Svaneti neste vår.

Gratulerer!

Skal dere fortsatt dit?

Hvis du skal slepe dem opp Mustagh Ata så er det vekten og ikke kjøreegenskaper som er det viktigste. Du vil være så sliten at du ikke orker å kjøre offensivt. Kjøp noen ekstremt lette men fortsatt kjørbare ski. Jeg aner ikke hvordan snøforholdene er men antageligvis er det større sjans for hard snø fremfor pudder slik at du ikke trenger det verste fatski dimensjoner heller. Slike ski vil kanskje være aktuelle: http://www.blizzard-ski.com/goto/en/produkte/07_08/tourenski/tour-challange/tc-expedition Snakk med importøren eller med noen hos Blizzard om denne passer til deg og formålet. Jeg vet ikke hvilke sko som er varmest men skulle gjerne visst det. Det greieste er å ta kontakt direkte med noen som driver med dette (altså driver med skibestigninger av 7-8k fjell). Fritschi bindinger mener jeg er for tunge for denne type tur. Jeg ville satset på Dynafitbindinger. Disse er imidlertid atskillig mer kronglete å bruke, men jeg tror du vil være glad for vektbesvarelsen. Hvis derimot den "varmeste" støvelen ikke passer til Dynafitbindinger så er man stuck med Fritschibindinger.

Jeg har vært på Fondsbu to ganger og vil helst slippe å dra tilbake. Hytta er for stor, den ligger rett ved en vei og det er for barnefamilievennlig (les: for mange bråkete drittunger der). Dessuten har stedet for mange aktiviteter som strengt tatt ikke har med fjellivet å gjøre. Hytter må til en viss grad få lov til å ha salsakurser, litteraturkvelder, irskaftener osv osv., men hvis jeg MÅ overnatte på en hytte vlil jeg helst slippe å dra et sted der det er for mye av dette. Nei, jeg liker ikke for mye "moro" på fjellet. Det får jeg nok av i byen. En annen sak er om DNT skal støtte opp om alle disse ikke-fjellrelaterte aktiviteter. Men den kampen tror jeg er tapt og de 200.000 medlemmene betaler kontignenten sin for å få rabatter, og ikke fordi de nødvendigvis støtter DNT. Hvis jeg skal si noe positivt om hyttene i Jotunheimen så vil jeg trekke frem Skogadalsbøen. Etter det jeg vet er det ingen ikke-fjellrelaterte aktiviteter der. Kun overnatting. Der er det mulig å slappe av foran peisen og konverserer med andre fjellfolk UTEN masse styr, bråk og forstyrrelser som alle disse andre aktiviteter fører med seg.

Er det noen som har denne boken?

Denne tråden er en klassiker! Artig at noen gravde de frem. Dere må slutte å disse caféjenter . Det er ikke nødvendigvis sånn at caféjenter på død og liv vil slepe typene sine på café hele tiden. Grunnen til at man får perm av caféjenter til fjellturer er fordi de ser frem til å benytte fraværet til å dra på café med venninnene sine. Har man en kjæreste som er caféjente får man dermed dratt på de råe fjellturene med kompiser . Alternativet er ofte å være sammen med en sånn hytte-til-hytte/DNT-dame som nekter å bli igjen i byen men er med som festbrems på fjellturene .

Hytter er ikke bannlyst, de er bare ikke å foretrekke. Som nevnt i tidligere innlegg drar jeg til fjells for å unnslippe sivilisasjonen, bråk, støy, forutsigbarhet, trygghet, regler og begrensninger . Hyttene vil derfor aldri være et godt alternativ til teltlivet. Når man har omsider ankommet fjellet og sluppet unna pappa stat og mamma kommune, så ønsker man ikke å måtte innordne seg regimet til tante DNT. Det nytter heller ikke å bruke fjelljenter som gulrot. Jenter som foretrekker å overnatte i telt, og det er nettopp disse som er spesielt interessante for menn som foretrekker å overnatte ute, finner man (nesten) ikke på hyttene. En annen sak er om man virkelig vil redusere en ellers flott fjelltur til en hyttetur med innlagt sjekking. Når man kun treffer høyst ordinært spreke fjelljenter på hyttene, og disse treffer man overalt ellers, så er ikke det nok til å ødelegge en ellers hyggelig fjelltur ved å måtte overnatte inne. Er du ikke fornøyd med kvaliteten på mennene som per idag overnatter på hyttene? Hvis du vil treffe denne type fjellmannfolk så er det du som må begynne å overnatte ute og ikke omvendt.

Babysnupp – du er sikkert en ordentlig fjelljente nå, men ettersom man blir eldre og mer velstående er det fullt mulig å forfalle ved å begynne å overnatte mer og mer på hyttene. Lisa – ja, det er et nederlag å bo på hytte . Når det gjelder å sette mennesker i bås så var det du som begynte denne diskusjonen med å mene at man traff ordentlige fjelljenter på hyttene. Dette er jeg er uenig med deg i. Selvfølgelig vil man finne en og annen, men stort sett treffer man kun de ordinære fjelljentene der. Ikke noe gærnt med disse, men reklamen din blir misvisende.. Poenget er ikke hva man kaller de forskjellige (altså definisjonene ordentlig, ordinær eller ekte) men om man skal bo på hyttene p.g.a. fjelljenter man eventuelt treffer der. Det er enkelte av oss som drar til fjells for å unnslippe sivilisasjonen, bråk, støy, forutsigbarhet, trygghet, regler og begrensninger - og naturligvis ikke oppsøke alt dette ved å overnatte på en DNT-hytte. Det er sikkert veldig mange fordeler ved å bo på hyttene, men det er ikke alle som oppsøker sivilisasjonen når man har kjørt 5-6 timer nettopp for å unnslippe den. Er det noen som virkelig mener DNT-hyttene er de beste stedene å treffe jenter som drar til fjells for å unnslippe alt det hyttene representerer?

Alle vet at ordentlige fjelljenter ikke overnatter på hyttene. De sover i telt. Ordinære fjelljenter derimot overnatter gjerne på hyttene. Dette vet jeg fordi de av mine venninner som kun er ordinære fjelljenter foretrekker å overnatte på hyttene. I tillegg har jeg observert det ved selvsyn de gangene jeg har overnattet på hyttene (turfølget insisterte på hytte fremfor telt). En annen sak er at vi gutta ikke trenger å overnatte på en hytte for å treffe ordinære fjelljenter. De er overalt ellers og aktuelle arenaer vil eksempelvis være: på afterski'n i Hemsedal, i drosjekø i bunn av Gummiskogen, på Klatreverket (klatresenter), i kassekøen på Oslo Sportslageret, mekker på sykkelen utenfor Kikut, sitter på toget til Finse, på nettsjekkesteder osv osv. Man trenger ikke ødelegge en ellers flott natt på fjellet ved å overnatte på en hytte fordi man i sin naivitet tror man treffer en annen type jenter enn det man gjør ellers.

Jeg har mitt Iridium abonnement hos (eller via?) følgende firma i USA: Satellite Phones Direct, LLC 302 Research Drive Suite 150 Norcross , GA 30092 Phone (888)-684-3323 Local (770)-449-6826 Fax (770)-449-6828 [email protected] Det er aldri noe bøll med dem. Abonnementet funker uproblematisk.

Det er faktisk en del 6000m topper i Puna de Atacama som nesten aldri blir besøkt. Området har flest 6000-metere utenom Himalaya og saueflokkmentaliteten medfører at Aconcagua får nesten all oppmerksomhet. Mange av toppene som ikke er blant de 10-25 høyeste blir sjeldent besteget. Har den i tillegg et enda mer kronglete innsteg enn nabotoppene blir det svært få bestigninger. Selv enkelte av 6000 metere rett utenfor Santiago blir sjeldent besøkt. Fjellene mellom Tupungato og Marmolejo blir besteget kanskje 1-2 ganger hvert år. Og disse ligger kun 3 timer med bil og 1 dag til fots unna en by med 5 millioner innbyggere. Chilenerne har åpenbart ikke begynt å samle på 6000metere Nei, jeg har ikke tenkt å informere almennheten om hvilken som er min favoritt