Erik

Takk for svar og en viss oppklaring. Det er tydeligvis toppturer jeg er flink til. Ett eller annet måtte det være. Ellers har jeg noen venninner som egner seg meget bra til å gå foran meg i oppoverbakkene. Kun for å holde tempoet nede. Selvfølgelig.

Det meste av treningen min ellers skjer i sone 1, med intervalltrening i sone 3. Fjellturer derimot skjer altså øvre del av sone 2, d.v.s uten det helt store utbytte. Eneste fornuftige man kan få ut av dette er vel "power endurance(?)" (aner ikke hva dette heter på norsk, men dreier seg om å trene seg til å holde et høyt aktivitetsnivå i en halvtime-times tid - eksempelvis til der man må bevege seg kjapt på et kritisk sted på fjellet). Problemet er at i de treningsprogrammer jeg har sett for dette anbefaler man kun én times økter på et såpass høyt turtall - enten kontinuerlig eller delt opp i økter av 10-12 min med 4-5 min hvile i mellom. Slik trening kommer i tillegg til vanlig intervalltrening. Etter dette kan jeg ikke hva slags spesifikk trening man får ut av en topptur. Alternativet er å gå veeeeldig sakte oppver fjellsiden. Men vi vet at det ikke vil funke. Ingen klarer å holde seg igjen på vei opp en skikkelig kremtopp. En annen sak er om man uansett får noe utbytte av en lengre topptur, nær sagt uansett hvordan man legger opp tempoet. Noen som har noe formening om dette?

Synd med været. Jeg er vant til den fantastiske utsikten mot de 7 søstre og Dønna fra barndomshjemmet til min mor på et fiskevær ute i havgapet. Var det ikke et alternativ å heller kjøre innover i landet og finne noe annet å bestige? Jeg mener det ofte er annerledes vær langs kysten enn i innlandet? (Jeg regner med en avklaring fra Kjiver på dette punkt).

Etter forrige tur for 2 uker siden hadde jeg lovet meg selv å ikke dra til Jotunheimen igjen annet enn når værmeldingen er helt bankers, og også kun bestige skikkelige klyve/klatretopper (de andre kan tas bestiges vinterstid). Dette varte i temmelig nøyaktig i 2 uker.. Planen var å ta Tverrbotntidene med å avslutte med litt morsom klyving bortover eggen til Tverrbytthornet. Værmeldingen på yr.no sa delvis skyet og ikke noe nedbør. Da blir man rimelig deprimert over (nettopp) yr og småregn ved ankomst i Leirdalen (kl. 01.30 natt til lørdag). Jeg våknet opp et par ganger i 6-8-tiden lørdag morgen av at det regnet rett i ansiktet, men etter litt justering av soveposetrekket var det bare å sove videre og håpe på oppholdsvær etter hvert. Men det er merkelig hvor godt man sover utendørs og neste gang jeg våknet var klokken 11.30 (9 timer søvn ). Med yr og masse mørke skyer var det uaktuelt å prøve seg på en skikkelig kremtopp, kun for å snu 50m under toppen pga været. Dessuten var det såpass sent på dagen at det måtte bli en kort tur. Stetinden ble plutselig et aktuelt alternativ, særlig siden jeg mener å huske en gul trekant på den i boken til Morten+Julia, samt noe murring her på FF om luftig og bratt toppegg. Altså likevel noe å glede seg til. Ruten opp er uproblematisk fra sør, først til 1944-skaret, deretter opp til 1985-toppen, så nedover en liksom-egg til under hovedtoppen før man tar fatt på de siste 60-70 meter til topps. Dette er en artig topp, helt klart verdt å få med seg, men etter min mening er den helt på grensen til å fortjene en gul trekant. Man er knapt nok nede med hendene under oppstigningen. Sammenligner man luftighet, bratthet, utsatthet er dette en søndagsskoleutflukt i forhold til de tilsvarende ”gul trekantede punktene” på eksempelvis Mjølkedaltind, Sjogholstind, Mesmogtind, Stølsnostind (som egentlig er 2+/3 ruter og der jeg har måttet ta akklimatiseringspauser). Men Stetinden er absolutt en artig topp, og skal man se den fra den fineste vinkelen under oppstigningen og ha noe å glede seg til bør den bestiges fra sør og over 1744-skaret/1985-toppen. Returen gikk først østover bortover breen/snøfonnene, så nordover ned svaene under breen. Dette var den vanskeligste delen av turen og jeg gikk der vel vitende om at det ville begynne å regne. Ikke gjør dette! Det er ikke lett å finne en trygg rute og man er avhengig av at svapartiet er tørt. Selv om dette var en artig topp, ble det en litt kort tur, under 4 timer inkl. pauser. Stetinden hadde liksom ikke ”gjort jobben”. På vei ned Leirdalen ble det derfor en stopp ved Geitsætri for å sjekke innsteget til Bukkeholstraversen – neste turmål bare det blir bankers værmelding! Det er dårlig med bilder av Stetinden her på FF, så her kommer det noen:

Spørsmålet er hvordan man skal legge opp toppturer slik at man samtidig får en ideell treningsøkt ut av det. Erfaringsmessig ligger pulsen på ca. 85 % av maks puls under oppstigningen og ca. 65 % på vei ned. Uten å være noe ekspert på området sliter jeg med å se at en puls på ca. 85 % over 2,5-3 timer (med korte pauser innimellom) gir en ideell treningseffekt. Det er en for lang økt for ideell intervalltrening og for høy puls til vanlig langkjøring. Skal man slakke av på farten under oppstigningen for å få en jevnere treningsøkt? Eller skal man bare peise på, la kroppen bli herjet med og ta det som trening til ... toppturer?

Jeg har pønsket litt på det samme. Regner med at dere skal opp baksiden og ikke opp førstebestigerruten. Har du sett dette bildet tatt av 500fjell 6/8 som viser fortsatt mye snø på øvre deler av breen, men avsmeltet på nedre del: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=13543 Ifølge yr.no skal det regne på Falketind nå i ettermiddag og at det deretter blir en lengre periode med kuldegrader i natt. Selv om det er snø på mesteparten av breen så tviler jeg på at alle føler seg komfortable med å gå der uten stegjern. Jeg hadde tatt med stegjern - om ikke annet for å komme trygt over snøfonnen ved andrevatnet tidlig om morgen. Det er ikke utenkelig at det er et islag på svaene, noe som gjør at man heller går på snøfonnen og lenger opp heller går på breen.

Med noen (u)hederlige unntak så er Smørstabbtindene nettopp sånne topper man bare MÅ opp på – uansett om man har vært der før. Særlig Saksi og Skeia er skikkelige kremtopper der den uhemmede gleden og entusiasmen kicker inn. Det var kjipt å ikke komme opp på disse i fjor. Jeg hadde også to andre (og uplanlagte) toppturer i vinter der jeg ikke kom opp på 2k-topper grunnet kombinasjonen glatte sko og/eller niks isøkser og stegjern. Til vinteren skal begge klatreisøkser og stegjern være med på samtlige turer. Og Saksi og Skeia skal tas!!

Sondre - det er ingen som tar nærbilder av en så kjip topp som Galdeberget. Det er skikkelig artig med den entusiasmen og gleden dere har for å bestige disse toppene rundt Eidsbugarden. Jeg var oppom Galdeberget noen dager før dere, men opplevelsen blir liksom ikke den samme når man er medlem av konjakkgenerasjonen og er passe blasert, bortskjemt og nummen etter et antall 2k-toppbestigninger fra før av. For 10 år siden derimot hadde det vært ablegøyer på annethvert bilde samt obligatoriske heltebilder ved toppvarden. Det fine med turrapportene fra kidsa er at de minner oss åreforkalkede medlemmer av konjakkgenerasjonen om å droppe grushauger a-la Galdeberget, drite i å samle etter en eller annen liste, og i stedet kun gå for topper som gir den noe av den samme uhemmede gleden man opplever første gang man klyver oppover en egg i Jotunheimen.

Det er egentlig ikke noe fjellpoliti. Norge fungerer på den måten at den som skriker høyest (altså har den dyktigste organisasjonen i ryggen) får viljen sin gjennom. Det er egentlig ingen foreninger eller organisasjoner som jobber mot "mindre" inngrep i uberørt fjell. Riktignok er det noen muiljøvernorganisasjoner som jobber mot kraftutbygging, men de jobber ikke problemstillinger av typen Besseggen og Skålatårnet. I tillegg er det noen offentlige etater som gjør så godt de kan, men når DNT er for et tiltak/inngrep/tilrettelegging så blir det gjennomført.

Det er sånn jeg også har forstått det (eller fikk vite det på et seminar). Det er særlig når man smelter snø at det blir mye kullos. Antageligvis skyldes dette konstant kald kjelebunn grunnet stadig påfyll av snø - i motsetning til etterhvert varm kjelebunn når man varmer opp vann/lager mat. Med andre ord sørger man for mer utlufting når man smelter snø.

Fordi de klarer å si nei til utbygging av uberørt natur. Også fordi de ikke ønsker den type hytteutbygging som en del andre kommuner ønsker. I tillegg synes jeg sentrum av Lom har blitt, etter forholdene, ganske vellykket. Sammenligner man med Otta skjønner dere hva jeg mener.

EtaPower EF veier 830 gram. Dette er temmelig nøyaktig 548 gram mer enn min lettvektsbrenner + 1 liters kjele + vindskjerm. Vektforskjellen tilsvarer halvannen til to gassbokser - eller 10-12 dagers forbruk på soloturer. I praksis må man dra på svært lange turer eller være mange deltagere før det lønner det seg ikke å drasse med en EtaPower EF. NB: Gassforbruket mitt på én boks per 6 dager er forbruket på turer i 3-5000 m høyde. Forbruket vil være mindre i lavlandet - antageligvis en boks per 8 dager.

Jeg har ditch'a en dame fordi det viste seg at hun hadde en tattis. Ålreit dame ellers, men synd hun hadde en tattis. Rune - er du sikker på at du ikke har lyst til å kjøpe en brenner istedet? Jeg er sikker på at det er en eller annen svindyr brenner der ute og som bare MÅ kjøpes inn for å gjøre samlingen komplett. (Du får aldri en slik unnskyldning igjen for å kjøpe den inn).

Jeg bruker en 230 boks på en 6 dagers tur. Da er den kakao til frokost og kvelds og realturmat eller lignende til middag. Dersom jeg må smelte snø svir jeg av en boks på 2 dager. Det er mulig du ikke bør ha den på full guffe (Jeg pleier å ha den på ganske lav). Det hjelper også å lage maten i forteltet. Når det er kaldt varmer jeg opp boksen med å ha den på innsiden av genseren eller nede i soveposen en halvtimes tid før den brukes.

Tror jeg hadde begynt å røyke igjen fremfor å pådra meg en tattis. Men så er folk forskjellige da.

Hadde blitt?? Jeg innbiller meg at de er like heftige nedfarter selv uten at området blir bygget ut til skianlegg. Takk for linken forresten. Der fikk jeg noen ideer til randoturer til vinteren. NB: Jeg liker politikerne i Lom kommune

Her får du vite det meste: http://www.summitpost.org/mountain/rock/150787/triglav.html Sjekk rutebeskrivelsene i venstre marg.

Helt riktig

Her har det vært stille en stund. Ny Quiz: Bildet er tatt fra land A. Fjellet til venstre er høyeste topp i land B og fjellet til høyre (førstebestigningen av nordmenn) befinner seg i land C og er også det høyeste fjellet i fjellkjeden. (Beklager den dårlige billedkvaliteten. Det var varmt med masse dis.)

Nevnte fjell står rimelig høyt på ønskelisten min. Er det noen som har planer om å bestige noen av disse med det første og trenger en deltaker til ? Send meg en pm.

Nå fikk jeg lest artikkelen . Virker som om de hadde en hyggelig tur og at de gjerne gjør det igjen, noe som er det viktigste, samt at dette med "rekordforsøk" er noe som kom til i siste liten. Imidlertid var det ingen uskyldig blogg som ble lagt ut men derimot en vanlig artikkel både i papirutgaven av VG og på vg.no. Avslutningsvis i artikkelen på vg.no sto det "Følg rekordforsøket i VG og på VG Nett til uken". Når man på denne måten bringer en pågående tur/"ekspedisjon" ut i det offentlige rom av en journalist og det annonseres om løpende dekning av rekordforsøket, så må man tåle de diskusjoner som kommer underveis på nettet om nettopp den rekorden man prøver å sette. (Folkene i DNT-Fjellstport må gi seg i hendene av all PR som dette har skapt. Tipper akkurat denne turen blir fullbooket ganske raskt neste år, og det kommer vel snart blomster til de som står bak Fjellforum )

Selv om Spiterstulen har et forbedringspotensiale på noen områder, så tror jeg ikke det er lett å konkurrere med DNT-hyttene eller andre større aktører rundt Jotunheimen. Service koster, enten dette er i form av økte lønninger eller investeringer. Mens DNT-hyttene drar nytte av et stort markedsføringsapparat og (antageligvis) ingen langsiktig gjeld fordi alt er betalt av givere og ved dugnad, så må små familiedrevne steder som Spiterstulen betale for markedsføringen alene og også dekke investeringene over drift (altså ved lånopptak som må nedbetales med fremtidig overskudd). Ifølge regnskapet for 2006 som ligger ute på nettet hadde Spiterstulen en resultat før skatt tilsvarende ca. 10 % av gjelden. Ettersom stedet stenger lenge før 31/12 antar jeg at det meste av gjelden er langsiktig. Uten å gå for mye inn i hva tallene betyr så var ikke Spiterstulen noe gullgruve i 2006. Det er ikke rom verken for betydelige nyinvesteringer eller vesentlig flere ansatte. Hvis vi ser noen år frem i tid så tipper jeg alle mindre familiedrevne steder vil være slukt av kjeder eller større grupperinger - enten dette er DNT, Hovi-familien eller andre. Dette vil selvfølgeldig være synd ettersom de som eier/driver Spiterstulen og Turtagrø tross alt har en holdning til Jotunheimen, tradisjonene i fjellet og motorisert ferdsel som er en helt annen enn det enkelte andre har. NB: Jeg kan tenke meg at betjeningen på Spiterstulen er de rette til å holde styr på ellers uregjerlige leirskoleelever. Jeg hadde også sendt mine unger dit. Hvis de som har lopper i blodet får løpe rundt som de vil på tur så ville halvparten gå seg bort eller gjøre noe dumt. Man får holde seg i rekken og heller dra på tur på egenhånd når man blir eldre.

He he. Regner med at bruken av ordet ekspedisjon var ironisk ment. Er det sånn å forstå at det aldri har blitt vist noe TV-program fra turen? Var all skuterkjøringen bortkastet?

Takk for gode tips. Jeg skal likvevel ikke fullt så høyt som på Lenin denne sommeren, så jeg satser på hakket under de råeste variantene.

Det er 3 bokhandler i Elverum, men den største (Alfarheim) gikk konk i forrige uke så da er man prisgitt de to småbokhandlene i kjøpesentrene. Den ene er i Mart'nsenteret (ligger i nordenden av Storgaten ved rutebilstasjonen). Den andre er i Kremmertorget (ligger i sydenden av Storgaten ved Kirken). Bruk bil mellom disse, for du går ikke glipp av noe i Storgaten. Mulig du får kart i noen av sportsforretningene, hvorav Intersport i kjeller'n på Mart'nsenteret antageligvis er beste valg.