askogvoll

En utrolig fin tur på Skardstind og Storjuvtind Etter å ha brutt på Skardstind i desember, var det nå utrolig godt å stå på toppen. Ble noe tungt å gå opp porten på veg tilbake, og var på Juvasshytta etter ti og en halv time. Gråbein stakk videre på Keilhaus og Svellnose for å ta noen topper han manglet. Takk for en utrolig flott dag i fjellet og en fin rapport

Hm, kjedelig at folk ikke jobber der på humanitært grunnlag da

Kanskje man må henge opp en lapp på utstyret sitt når man går på toppen. "Prøver meg på toppen, snart tilbake, ikke fjern det før jeg er bekreftet død.."..

Det vil jeg tro .. Ikke så ofte man får være helt alene på Kåpa en finværsdag som den jeg hadde forrige helg på Kåpa.. God tur til Bødalen.. Neste gang jeg skal dit blir det kanskje innkvartering på Alexandra i Loen..

Hei Busken.. Snøen starter på ca 1300 moh om du går løypen jeg gikk.. Om du ser på bilde DSC02445.JPG, er det tatt ca der jeg tok på meg skiene. God tur i helgen om du skal på Kåpa Busken Alex

Tror ikke man skal være for nervøs med tanke på brekryssing i april eller mai, men det er selvsagt en fordel å rådføre seg om hvor man skal gå og om det er områder med sprekker man bør holde seg unna... Man trenger ikke å måle "fanden på veggen", men det er alltid greit å være forsiktig når man ferdes på bre...

Du skal være på lora ja.. Jeg har bare vært på Gråhøe jeg med utgangspunkt i Lordalen, noe som er en lang tur. Jeg vil allikevel anta at det vil være fint å dra på kortere turer med utgangspunkt i Nysætre i Lordalen. Sjekk ut denne linken og det som står skrevet der https://www.fjellforum.no/index.php?nope=56 Jeg var selv der for to år siden.. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8132&start=0 Alex

Den nye natoplanken holder absolutt mål, men jeg har ikke så mye sammenligningsgrunnlag da jeg bare har brukt dette skiparet på fjellturene jeg har vært på. Er en 75 mm binding, noe mer vet jeg ikke desverre Var en grei oppladning det der ja

Jeg har ikke så altfor stor kjennskap til sprekker og om det er trygt på denne breen, men jeg fulgte relativt ferske spor på breen etter andre som hadde vært der.. Det er kanskje ikke den mest trygge måten å krysse en bre på, men siden det var i mai tok jeg sjansen. Du får kanskje svar i fra andre om ruten videre til Kjenndalskruna og tiden det tar å gå dit. Jeg valgte å kjøre om fjærland og Sogndal fordi jeg skulle over Sognefjellet og Strynefjellet dagen som fulgte, så jeg gjorde dette for å se en ny plass siden det var liten forskjell i distansen

Topptur på Lodalskåpa, Brenibba og Austre Ringstind Etter et tidligere mislykket forsøk på å bestige Lodalskåpa og Brenibba var det nå tid for å prøve en gang til. Turen gikk derfor sørover til Loen etter noen viktige ærender i Romsdalen og på Sunnmøre. Lørdag 23. Mai Jeg hadde originalt tenkt å bestige Lodalskåpa i selskap med andre, men denne gangen gikk ikke det grunnet en spøk som jeg gikk på. Dette førte til at jeg besteg Lodalskåpa nesten alene med noen få andre i sporet bak meg. Reveljen gikk klokken halv seks om morgen for å utnytte det fine været som var meldt på lørdagen. Dette gikk greit selv om jeg kom til Bødalsetra fire timer tidligere (02.00). Jeg fulgte den fine stien innover i Bødalen og begynte å krangle med Bjørkekrattet der de fleste andre har møtt på problemet tidligere. Jeg fulgte den merkede stien til der Brattbakken startet. Navnet brattbakken kommer til sin rett der jeg kjenner dette godt i breen. Det er godt å komme til varden og starten på breen som er på 1650 moh og spenner på meg skiene og går i retning Ståleskaret. Jeg tar av meg skiene her og går på snøen til det flater mer ut igjen. Jeg går på ski frem til Veslekåpa og tar av meg skiene her og fester på meg stegjern. Turen til toppen går greit herifra, og snøen passer perfekt til stegjernene. Det er godt å komme på toppen, og jeg har brukt god tid å komme hit opp, hele fem timer. Jeg setter meg ned og nyter utsikten i en halv time før jeg pakker sammen og gjør meg klar for turen til Brenibba. Det går greit ned fra toppen hvor jeg fester på meg skiene ved Veslekåpa. Skituren til breen går greit, selv for meg som er litt mindre dyktig på ski. Et par timer senere står jeg på toppen av Brenibba. Tar meg en velfortjent pause her hvor jeg ser på noen som sikkert er på turen ”Josten på langs”. Skituren ned går raskt, og ikke mange minuttene senere står jeg på toppen av brattbakken på 1650 moh. Mitt talent på ski er for dårlig til brattbakken, og jeg bruker den velbrukte skli-på-rumpa-teknikken her. Jeg må krangle meg videre gjennom bjørkekrattet på veg til Bødalsetra, og etter ni timer og femti minutter er jeg ved bilen igjen. Treffer på noen familier som er på setra, men jeg kan ikke snakke lenge fordi jeg har en kjøretur på tjue mil foran meg. Studerer NAF boken mens jeg spiser en boks med trøndersodd, og ikke lenge etter dette er jeg på veg til Turtagrø. Jeg angrer ikke på valget av veg da jeg opplever noe av det mest mektige landskapet jeg har sett på lenge fra fire hjul. Geovegen som den kalles har jammen fått seg et passende navn (selv om jeg måtte betale 180 kroner i bompeng). Søndag 24. Mai Bare en time etter ankomst på Turtagrø og sjekk av værvarsel har jeg krøpet i posen i bilen og har lagt meg for natten klokken 22.00. Planen er å stå opp grytidlig på søndagen for at jeg har noen plikter, samt en eksamen å forberede meg til neste dag. Reveljen går derfor klokken 04.00, og en frokost bestående av cola og nachochips er jeg på veg inn Ringsdalen klokken 04.25. Frokosten var god den da jeg kjenner at formen er mye bedre i dag enn foregående dag. Tar meg en drikkepause da jeg entrer breen og tar noen bilder av fjellene før den ventede tåken ankommer. Dagens mål er Austre Ringstind, den toppen jeg måtte snu 70 meter fra toppen sist gang jeg var her. Da jeg kommer til Ringsskaret klokken 06.50 ser jeg at tåken velter seg forbi Stølsmaradalstinden og Midtre Ringstind. Jeg setter fra meg skiene samme gang som sist, har på meg stegjern og tar med isøks. Snøen er kjempegod og gå på og det tar ikke lange tiden før jeg er på toppen. Står på toppen etter to timer og femti minutter og klokken er ikke halv åtte en gang. Det er nå snø i luften, jeg tar et par bilder og tar ikke noen lang pause på toppen. Skituren fra Ringsskaret går litt trått da snøen er hard og kjøre på og jeg har begrensede ferdigheter på ski. Tempoet går betraktelig opp etter at jeg kommer ned til bunnen av breen og renner nesten uten å måtte ta et eneste stavtak helt ned til bilen. Vel nede ved bilen ser jeg at de som hadde satt opp telt ikke langt fra bilen min spiser frokost og gjør seg klar til tur. Jeg for min del er ferdig med dagens tur og kjører nordover over Sognefjellet og treffer Håvard i Lom for en liten prat før turen går videre via Strynefjellet, Geiranger, hjemplassen min, Molde og Trondheim.

Stemmer den vettu

Det er bra 500 fjell. Regner med at dem som vet hvor jeg var (er noen) ikke sier om hvor det er. Jeg regner uansett med at det er mange som vil kjenne igjen fjellet som er omhyllet av skyer og tåke.. Kommer ikke til å poste noen turrapport før noen gjetter hvilken kjendis som ligger i tåken...

Er ikke så mye aktivitet på denne tråden nå for tiden, derfor legger jeg ut et bilde som jeg regner flere enn bare Nils kan ta.. Hvilket fjell er det man kan se i tåken her da montro??

Bra samling av webcameraer det der, men om man skal på tur andre steder enn i Jotunheimen kan man trykke på noen av de fargede prikkene man kan finne på denne linken her http://kamera.kartet.no/

Godt syn dere har, jeg stod faktisk å vatnet den ene skavelen der oppe Jeg gikk med ski opp brattbakken, men skal når jeg får tid i alt det andre legge ut bilder og en liten rapport. Det var noen skyer spredd her og der, men noe spesielt ille var det ikke..

Yr melder en ting, men så lenge du ser på de litt mer generelle varslene på nettet og evt hører i radioen så ble det sagt at det skulle bli ok vær i Jotunheimen... Dere hadde en mektig tur der ja. Men det er et utrolig fint område Dere så meg ikke da jeg sto på toppen av Kåpa på lørdag da

Vil ikke si at det er noe vanskelig å bestige Gravdalstind. En fin skitur fra Krossbu, prøv å finn finere vær enn hva jeg hadde for to uker siden

I fare for å starte en ny snøheimvegdebatt om den særnorske susen ved snøheimvegen Mayhassen og hvilken interessegruppe du representerer, kan man jo også diskutere kraftledninger, vannreservoarer, turisthytter, tyske bobiler langs norske veger og mye mer.. Forresten, god tur til Snøhetta 17. mai Dere vil kanskje møte moskus (som forøvrig følger bilvegen) ila vegen til Snøheim.

Hm, høres ut som det var ca samme forhold da jeg var der som du var der, kanskje jeg er hakket mer pyse enn deg på slike forhold.. Satser på at kvoten min er full nå, men ser at det trekker inn en del lavtrykk nå for helgen, og både Sognefjellet og Valdresflya er stengt. Kjøpte akkurat inn et par med kjetting nå, og håper det skal fungere som et skremsel på dårlig vær. Bruker jo å funke det å kjøpe reserveustyr på det å skremme vekk snø og annet siden man sjelden får brukt det.. Om du vil oppleve tåke en gang er det bare å melde deg på en av mine turer Nils

Tæl og tæl, hadde jeg bodd nærmere fjellet enn det jeg gjør, hadde nok turen blitt en annen gang Var nok en del skolearbeid som gjorde sitt til at jeg ikke var med dere i oktober/november, men men det finnes mange andre turer senere også Været blir som det blir, lurer på når uværskvoten min er brukt opp jeg

Tur til Ringstinder og Gravdalstind m.fl den 1. og 2. mai 2009 Tidligere erfaringer med bruk av værtjenesten www.yr.no har lært meg at jeg ikke skal være for overoptimistisk med å stole på langtidsvarslene. Været som møtte meg denne helgen var ikke av det beste, og snøen var heller ikke noe spesielt å skryte av. Uansett, reisen fra Trondheim til fjellheimen gikk i vanlige rutiner, med unntak av grilling på Oppdal den siste dagen av april. Jeg måtte overnatte ved bommen som stenger Sognefjellet fra nordsiden, og vente til at vegen ble åpnet over fjellet tidlig på fredagsmorgenen. Fredag 1. mai Dagens mål var Ringstinder og Stølsmaradalstind sammen med Gråbein fra forumet som stod i bunnen av Ringsdalen og ventet på meg. Ferden gikk innover dalen etter at en relativt raskt frokost var fortært. Det gikk greit å passere det bratte punktet som ledet oss opp på breen. Vi traff på to kjenninger av Håvard ved foten av Store Ringstind, og slo følge med dem til toppen. Toppen hadde begrenset med sikt, og det er aldri noe morsomt å bestige en snødekt topp i tett tåke. Nedkjøringen var lite elegant fra min side, og var preget av store Z svinger. Etter en liten pause på bandet mellom Store og Midtre Ringstind med bytte av fottøy, gikk ferden mot Midtre Ringstind med stegjern på benene og med isøks i hånden. Det gikk greit å bestige toppen uten noen spesielle problemer. Vi returner etter kort tid til bandet igjen, og går på ski i rundt Midtre før vi setter fra oss skiene ved foten av Austre Ringstind der normalruten starter. Austre Ringstind skulle vise seg å være et mye større problem enn hva vi trodde på forhånd. Gråbein snur ved hammeren som sperrer veg for en videre ferd mot toppen. Jeg klarer å omgå denne hammeren ved å gå litt ned og til venstre for den, men på oppsiden av denne hammeren treffer jeg på et snødekt sva hvor at vannet sildrer under. Jeg synes det er for utsatt til å prøve meg, og med stadige påminnelser i form av små snøras over alt, tør jeg ikke krysse svaret. GPS’en viser at jeg er 70 meter fra toppen, noe som selvsagt er kjipt. Kommer meg ikke til toppen denne dagen, men skit au, jeg får komme tilbake senere under bedre forhold. Turen gikk videre mot Stølsmaradalstind, hvor vi møter på en gruppe fra Bergen som akkurat har stått på ski ned den nordvendte snørenna på Stølsmaradalstind. Ønskte dem videre lykke til på turen, hvor at turen vår gikk videre mot toppen. Returnerte selv via snørenna etter et kort besøk, og det tok ikke lang tid fra bandet mellom Austre og Midtre Ringstind før vi var ved bilen igjen. Etter ca 26 km og 11 timer var vi ved bilene igjen. Gråbein dro tilbake til Trøndelag etter en kopp kaffe på Turtagrø, mens jeg tilbrakte natten i bilen ved Krossbu. Lørdag 2. mai Hadde jeg ikke visst at det var natt til 2. mai, hadde jeg nesten trodd at det var høst i fjellet. Regnet skyllet ned denne natten, og vinden var ikke helt stille den heller. Med skyene lavt i fjellet, regn i luften og noe vind, var det en meget tung morgen og stå opp på. Istedenfor å stå opp klokken seks som jeg hadde ambisjoner om, lå jeg og slumret i nesten to og en halv time før jeg orket tanken på å stå opp. Ved å se på fjellet, var jeg egentlig avvæpnet med tanke på motivasjon og lyst til å fortsette. Unnskyldningene stod på rekke og rad, og jeg gikk i rundt på Krossbu i en og en halv time og snakket med folk som dro hjem i håp på å finne noen som kunne gi meg et lite puff i retning av fjellet. Kjøpte en kopp kaffe og ble stående å se på fjellet med regnet i ansiktet på trappen av Krossbu, der jeg skimter nysnø i 1500 moh. Rett på innsiden av døren sitter det en kar klokken halv ti og blar i et kart og har på seg en jakke og er klar for tur. Jeg skimter et lys av håp og spør mannen om hvor han har tenkt seg. Han svarer på svensk ”tja, været er ikke så altfor bra, men siden vi har dratt så langt så er det jo dumt å ikke dra på tur”. Går en tur på trappen igjen og titter mot fjellet og breen, og smaker litt på den siste kommentaren, og tenker, ”faen heller, hvorfor ikke”!! Parkeringsplassen tømmes for biler og folk, og jeg fester fellene på skiene og pakker det jeg trenger for en tur i fjellet med dårlig sikt og surt vær. Passer på at kompasset ligger i sekken, og legger også ved et par ekstra batterier i tilfelle GPS’en begynner og tuller. Det første tegnet på at sikten ville bli dårlig denne dagen traff jeg allerede da jeg kom på kanten av breen i 1500 moh. Sikten var dårlig, og jeg så ti – femten merkepinner foran meg i snøen. Jeg går av den kvistede løypen og følge noen spor som jeg stort sett ikke ser mer en ti til tjue meter av på grunn av tåken. GPS’en viser retning i skaret mellom Søraustre Smørstabbtinden og Øst for Søre Smørstabbtinden. Sikten har blitt vesentlig redusert da jeg er ca en halv kilometer for dette skaret, og gårsdagens skispor har allerede blitt vasket nesten helt bort av nysnø og vind. Skituppene er nesten den eneste referansen jeg har før jeg kommer mellom de to nevnte toppene. Det er utrolig godt og ”komme seg i land” på fjellet, og det tar ikke lange tiden før jeg er på Søre Smørstabbtinden. Ferden videre mot Gravdalstinden går noe mer sakte da det blir helt hvitt til tider. Jeg er noe bekymret for skrenter og stup, og det går veldig sakte. Jeg beveger meg først til toppen av Vesle Gravdalstinden, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre da det plutselig er en bratt kant der GPS’en viser at det ikke skal være så bratt. Jeg går noen meter tilbake, og tråkker nedover med totalt hviteout og beveger meg mot Gravdalstinden. En vegg av fjell dukker plutselig opp tjue meter foran meg, og jeg står midt i noen skavelrester som har falt ned. Hvordan jeg skal ta meg videre er ikke så lett og svare på, men jeg ser at den forhåndsplanlagte ruten ligger litt til høyre for der jeg står, og jeg følger denne bratte veggen noen meter til jeg ser at det flater ut litt til høyre for der ruten er lagt. Jeg følger da fjellryggen videre mot Gravdalstinden. Jeg tar meg en kvikklunsj på toppen og dagens eneste bilde. Ikke mye å skryte av akkurat, og fotsporene har allerede forsvunnet da jeg snur etter å ha vært på toppen i tre minutter. GPS’en tas opp, og jeg følger sakte, men sikkert i det samme ”sporet” på veg tilbake. Jeg kommer meg på breen igjen mellom Søre Smørstabbtinden og Sørvestre Smørstabbtinden, og sikten er lik null. Jeg har aldri opplevd dårligere sikt noen gang, og tuppen på skiene er eneste referanse. Jeg merker at jeg renner på skiene, men ser ikke at jeg endrer meg i forhold til bakken under. I tiden jeg var på toppene kom det mellom tre og fem cm snø, slik at alle spor er helt visket ut på breen. Jeg staker derfor med den ene hånden og holder GPS i andre slik at jeg holder riktig kurs. Det føles nesten som en evighet frem til jeg når den kvistede løypen, og jeg blir nesten svimmel av alt det hvite i rundt meg. På den kvistede løypen er jeg endelig i trygghet slik jeg ser det, og herifra går det kjapt til Krossbu.

Hør hør..

Stemmer den

Det vil nok være ganske utsatt og gå rett på, men når du runder hammeren til venstre som jeg gjorde, vil du kanskje ikke oppleve det som altfor vanskelig. Det kan kanskje være noe mer vrient å finne vegen ned enn opp her..

Og så ligger den ikke så aaaltfor langt fra en av "turisthyttene" med svømmebasseng.... pluss et hint til... http://www.turistforeningen.no/trail.php?tr_code=jot25&fo_id=6293