askogvoll

Tur til Veobreahesten, Skarvflytinder, Storsmeden m.fl. - mai 2010 Etter å ha sittet på gjerdet og ventet på de store og gode værvarslene som aldri kom, fant jeg ut at nå måtte jeg komme meg til fjells igjen. Det endte denne gangen opp med en uke tettpakket med opplevelser, tunge motbakker og skarpt lys (ikke alltid sol nei) Lørdag 8. mai – tur til Veobreahesten Dette var en tur jeg hadde gått og ventet lenge på. Ikke minst fordi jeg var ganske nervøs for brekryssingen, ei steinblokk jeg ikke helt visste om jeg ville klare å komme meg opp på, samt en snøegg ut til østtoppen som visstnok var ganske bratt og utsatt. I og med at jeg endte opp med å gå alene denne lørdagen, hadde jeg bare meg selv å dele bekymringene med. Turen opp Veoskaret er som kjent ganske tung og lang for de fleste, og for meg er ikke dette noe unntak. Vinteren, og mangel på relevant fjelltrening gjorde heller ikke denne bakken noen kortere denne gangen. Til hjelp for å komme meg trygt over breen hadde jeg med ei sondestang som jeg stakk i breen ved jevne mellomrom for å kjenne etter snøbruer. Psykisk hjalp i alle fall dette. Jeg gikk opp til toppen i fra skaret mellom Vesttoppen og selve toppen. Eggen opp her husker jeg var ganske bratt, og med noe knoting kom jeg meg over til selve ”blokka”. Ved siden av blokka fant jeg en stein jeg kunne stå på, og jeg slang ei lita slynge over den lille ”nabben” som er på toppen av blokka, og jeg kunne nyte utsikten fra toppen. Herifra og ned mot Østtoppen var det noe bratt, og det var egentlig ganske fint å ha på seg stegjern og en isøks hånden. Ferden over til Østtoppen var ganske interessant, og det å sette seg på huk og ”ri” bortover snøeggen var luftig nok det. Tilbake til skiene som jeg hadde satt rett nedenfor skaret mellom Vesttoppen og Selve toppen, gikk jeg flanken for å spare noen høydemeter. Jeg gikk opp igjen til skaret mellom Vesttoppen og Veobreahesten for å prøve meg på Vesttoppen. Fant fort ut at det var ganske utsatt, og snudde noen meter før toppen i håp om at den har en p.f lavere enn 10. Turen tilbake til Spiterstulen gikk via Veoskaret og på sykkel ned gjennom Visdalen hvor jeg møtte Busken i Bøverdalen som hadde lånt bilen til Krossbu samme dagen. Søndag 9. mai – tur til Sørøstre Skarvflyløyfttinder Bjørn Even har skrevet en fyldig turrapport på denne som du kan lese her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20970&highlight= Torsdag 13. mai – tur på Skarvflytinder m.fl En lang dag trodde jeg dette skulle bli, og det ble det. Startet med sekken på ryggen i ni tiden etter en relativt dårlig natt i bilen ved Heimdalsmunnen på Valdresflya. Sekken var pakket med vintertelt, vinterprimus og vintersovepose, og veide deretter. Etter et par tunge timer på ski var jeg lei, og satte teltet opp ved foten av Tjønnholsoksle. Kokte vann til termosen, og ”strippet” sekken ned til det aller nødvendigste av utstyr jeg trengte for dagen. Vann, mat, ekstra klær, GPS - Spot, isøks, stegjern++ Formen hadde ikke blitt noe spesielt bedre etter helgen som hadde vært, og motbakkene var like tunge i dag. Jeg satt nedenfor toppvarden på Tjønnholsoksle litt over klokken 12.00, og med null sikt og tåke til alle kanter var jeg ikke noe spesielt motivert for dagen. Værvarselet var dog noe oppløftende da det var lovet sol utover ettermiddagen. Jeg gikk opp mellom Søre Skarvflytind og Skarvflyløyfttinden. Jeg tok en god pause i dette skaret, og satte igjen ryggsekk og ski her for å gjøre ferden lettere til de Nørdre Skarvflytindene. Fant biuvakken til Oyvindbr og JPV på Søre Skarvflytinden, og kunne konstatere at de hadde nok hatt en luftig overnatting der oppe. Videre mot Midtre Skarvflytinden fant jeg noen fotspor som gikk til venstre, noe som jeg trodde var en lur omgåelse. Det ble ganske bratt og utsatt opp der, og jeg kom opp rett ved varden. I etterkant lovet jeg meg selv at der skulle jeg aldri gå noe mer usikret noen gang, og jeg fant det best å omgå hele greia på vei tilbake via breen i østflanken. Gikk nordover på ryggen og var oppom alle humper og knauser jeg kunne se. Da jeg stod på den siste toppen på 2073 moh, ble jeg usikker på om jeg var på den siste toppen. Grunnen til dette var at jeg så en steinknaus noen hundre meter lenger nord som garantert var over 2000 meter. Gikk derfor ned dit, og konstaterte mistanken, jo da, den var på ca 2020 moh, men den hadde en forsvinnende liten p.f. Arne kunne også konstatere dette i telefonen dagen som fulgte. Jeg gikk ned på breen mellom Midtre og Skarvflytinden N1, og måtte slite meg opp 300 høydemeter til bandet mellom Søre Skarvflytinden og Skarvflyløyfttinden. Været begynte nå å bli bedre, og jeg fikk faktisk sett de fleste av toppene i området fri for skyer. Ferden herifra gikk ganske greit, og med unntak av en bratt flanke ned fra Austre Leirungstinden var det ikke noen flere utfordringer enn at det begynte å skumre da jeg kom ned fra Midtre Leirungstinden, og at dette gjorde det noe vanskelig å styre skiene. Kom til teltet ca kvart over ti, og hadde vært på tur i mange timer denne dagen. Fredag 14. mai – tur på Storsmeden Etter en god natt søvn i teltet nedenfor Tjønnholsoksle, var det bare å pakke teltet og utstyret og traske tilbake til bilen ved parkeringen. Etter å ha strippet sekken til det fornuftige satte jeg kursen mot Rondane, og håpte at været ville være fint, og at snøen ville bære nok til å bære meg frem og tilbake til Storsmeden. Etter et par styrkende Redd Bull og pølser ved Statoil på Otta i lunsjen, kjørte jeg opp til Mysusæter og spendte skiene på beina. Jeg fulgte scootersporet innover mot Spranget og traff på fem andre skiløpere i løypa. Ikke dårlig det med tanke på skiføret tenkte jeg. Dette tenkte jeg helt til jeg gikk av skisporet og begynte å gå utenfor tråkket spor. Med jevne mellomrom falt snøen sammen og jeg stod med snø til livet og troen på en vellykket tur i bånn. Det var ikke mange kilometerne igjen til toppen, men jammen gikk det sakte på slutten. Da jeg endelig stod i Fremre Kaldbekkbotn, og Storsmeden som elegant skjulte seg i tåka, begynte jeg å lure på hvorfor denne toppen ikke var en anbefalt vintertopp, og den teknisk mest avanserte i Rondane. Jaja, hadde jo vært på denne en augustdag for to år siden, og kunne ikke huske noen vanskeligheter i det hele tatt. Jeg fulgte terrenget og hvor den gamle stien gikk. Holdt hele veien litt til høyre for midten på skaret og kravlet meg opp der skavelen var på sitt tynneste (ca en halv meter) for å komme opp i selve skaret. Tåken preget fortsatt været, og jeg så ikke stort sett mer enn hundre meter foran meg. Alt var hvitt, og jeg begynte å få en mistanke om at det ville gå en snøegg hele veien til toppen. Jo da, det var ikke mange steinene jeg så på vei til toppen, og et par plasser var det litt bratt som gjorde at stegjernene og isøksen føltes som en god trygghet å ha. Eggen ut til sekundærtoppen som jeg manglet var snødekt, og egentlig litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Det var mye mer snø på Storsmeden enn de andre toppene jeg hadde vært på tidligere i uken. Dette overrasket meg ganske mye, for jeg hadde ikke forventet å finne mer snø i Rondane enn på Valdresflya (vell å merke over 2000 meter). Utsikten kom endelig frem da jeg nesten var nede igjen fra toppen (ganske typisk), hvor Rondane viste seg fra sin beste side. Skiføret tilbake til Mysusæter var absolutt ikke noe bedre enn tidligere på dagen, og det begynte til og med å bli gjennomtråkk i scootersporet da jeg entret Mysusæter klokken halv ni på kvelden.

Heisann Var en tur på Storsmeden i går, og det var mye gjennomtråkk da jeg gikk av det gamle scootersporet et par kilometer etter Spranget på vei opp til Storsmeden. Da jeg nærmet meg Mysuseter i går kveld (ca 20.30) begynte det å bli en del gjennomtråkk også i det gamle skisporet. Anbefaler å starte litt tiligere på dagen enn hva jeg gjorde. Startet ca 12.30 fra Mysuseter, litt sjansespill mtp gjennomslagsføre. God tur:D

Takk for en utrolig spennende og morsom tur Må nesten innrømme at jeg fikk litt puls da fingrene ikke klarte å holde fast i de små takene samtidig som sekken med isøksen ikke gjorde det noe spesielt enklere. Føltes godt da jeg kom opp til standplassen og fikk sikret meg inn der og fikk sette meg ned og hvile lettet ut Siden artikkelforfatteren ikke hadde med seg kamera, legger jeg ved et par bilder.. Håper på flere turer i sommer

Heisann Jeg gikk fra et gårdstun til noen jeg kjenner, så der er det nok ikke mulighet til å parkere. Tror det skal være en offentlig parkeringsplass hvor du betaler litt for å parkere. Prøver meg på en liten veibeskrivelse til parkeringen: Om du kjører fra Oppdal eller Sunndalsøra går det ann å ta av mot Gjevilvassdalen, etter Jokerbutikken (tror det er Joker), så tar du av første til venstre over ei lita bru, for så å kjøre noen hundre meter på en grusvei til du treffer på en parkeringsplass som ligger på høyresiden av veien.. Det er nok ikke mulig å parkere langt oppe i hyttebyen selv om det kunne fristet litt

Påska i år ble tilbrakt på Møre, Trollheimen og Leirvassbu. Ikke mange toppene denne påska, men stort sett fint vær hele tiden med unntak av et par dager. På Møre fikk jeg besøkt et par barndomstopper (Blåskjerdingen og Båten) samt familie og venner, i Trollheimen var jeg et par dager i Gjevilvassdalen hvor jeg bodde på et behagelig stabbur med god mat og drikke. Påska ble avslutta på Leirvassbu med levende musikk og god stemning i baren. Været på Leirvassbu var ikke helt som bestilt med kuling i kastene og snø i lufta, og det fine været på mandag hjalp ikke mye for da var det retur tilbake til Tønsberg. Til informasjon kan jeg informere om at veien til Leirvassbu er brøytet opp for første gang til påske noen gang, og skal holdes åpen frem til 3. mai. Om du er litt skeptisk på om veien er åpen pga vær og lignende går det ann å ringe Leirvassbu på nummer: 61 21 12 10

Er vell lettere å ha et par sko på samvittigheten enn et liv... Har ikke tenkt å nappe skoene dine ved husvikfeltet (PS: Har selv blitt utsatt for såkalt lett vinningskriminalitet, som å miste en sykkel, noen klær, og det å bli stoppet på Hjerkinn en finværsdag)

De vil vell funke tror jeg.. De nye Åsnes Nato plankene jeg brukte i to år var 205 cm, og hadde ikke noen problem med de. Var kanskje noe vanskelig å kjøre med dem, men det har vell med jeg som stod oppå skiene. Nå har jeg kjøpt meg nye ski, Fischer E99 som er 185 cm lang, og disse er en del lettere å kjøre med. Er forøvrig 186 cm på strømpelesten.. Lykke til med nye ski

Jaaa... Har alltid den liggende i baklomma.... Mote eller ei, vil nok neppe bruke platåsko eller, slengbukser i fjellet, men å å kalle folk som går i sprakende farger i fjellet for klovner er helt absurd syns nå jeg..

Lurer på hvem som er den største klovnen.. Den som går med fargesprakende klær som redningsmannskap lett finner, eller tullingen som skal leve ett med naturen ved å gå med klær som er farget som faunanen i rundt dem..

Tja, jeg er motstander av å se svart/hvitt på dette. Det må da få svarte være opp til mannen å vurdere selv om han skal gå der selv eller ikke. Folk som er skråsikre vet som oftest lite selv. Nei, det holder med å si hva slags utfordringer man kan møte, og hvordan forholdene er, men vurderingen må folk få ta selv..

Tror kanskje nordvestlandet savner meg, og prøver å minne meg på hvordan det er å bo der ute

Så først nå at du hadde den intensjonen.. Siden jeg har vært nabo til denne toppen i tyve år skjønte jeg ikke helt hvorfor noen gikk fra den siden på vinteren Uansett, mye fine fjell i dette området, og så er de jo veldig tilgjengelige hele året..

Kunst og arkitektur skal vell gjennspeile tiden vi lever i, men jeg vil absolutt ikke relateres til den den sjøstygge saken som skal plasseres på Hjerkinn.. Fy fader, må da finnes bedre ting å bruke penger på.. Skal man bruke 4 millioner på noe, så må mann vell kunne få til noe bedre enn denne kollossen som ser ut som skrapmetall fra rommet, eller noe som ser ut som det er truffet av en 2000 pund bombe på Hjerkinn skytefelt..

Tja, hvorfor ikke går sørryggen som er normalruta ..

Er egenlig bare den bruken du nevner jeg har brukt trugene til, og jeg er fornøyd med de. Jeg har ikke prøvd andre truger så det er vanskelig å sammenligne med hvordan andre merker/typer er Der det blir for bratt for trugene har jeg byttet til stegjern og isøks, men tviler på at jeg hadde følt meg trygg på truger der uansett..

Heisann.. Jeg har brukt disse trugene nå i to år, og med små enkle reparasjoner er de solide som bare juling. Jeg bruker selv 28", og veier litt over 80 kg. Trugene har for meg primært vært til fjellbruk, og ikke de lange marsjene på flatt lende. Har både bært tung last på ryggen og uten last med disse trugene, og det er nok ikke trugene som er begrensningen, men motivasjonen i de fleste tilfeller Uansett, jeg er veldig fornøyd med disse trugene, og vil anbefale deg og kjøpe de om du trenger truger som tåler mye juling, stein og røff behandling..

Gikk selv i fra nordsiden for to år siden, og skrev en liten turrapport derifra. En fin og lang skitur uten å møte på så altfor mange andre https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8132&start=0

Jeg hadde med ei flaske vann (nalgene flaske på en liter), og den hadde varmt vann da jeg startet, og begynte å fryse etter en time.. Måtte skynde oss å drikke opp før den frøs til is. Resten av vannet hadde vi på termos, så vi hadde litt bedre tid. Ville satse på termos om du skal ut i kulden

Jeg vil mene på at Sogn er mye mer å satse på, enn Møre akkurat nå.. I følge familie og venner her oppe, er det lenge siden de har hatt en så nedbørsfattig november/desember i dette området..

Ole - Petter, kjenner litt på den følelsen av å bli tatt på dovrefjell, en tørr og fin sommerdag, sent på en lørdagskveld uten annen trafikk.. Relativt bortkastede ressurser, på noe som ikke har med trafikksikkerhet å gjøre i det hele tatt (mener nå jeg)..... Nei, er lettere å stoppe relativt uskyldige folk på dovrefjell som bryter grensen med 10 - 20 km/h for å få en statistikk til å se pen ut, istedenfor å kanaliserere ressursene på organisert kriminalitet, menneskesmugling, narkotika etc. Nei, familiefolk som tråkker litt over fartsgrensen på dovrefjell må stoppes for hver pris, det er farlig det... Uansett, kjempefine bilder av Oppdal og omliggende område

Heisann Vil nok tro det ligger mer snø lenger sør, ikke mye å hente ut her oppe... Var en tur på Blåskjerdingen i dag, og er ikke mye snø å skryte av der (legger ut noen bilder etterpå). Romsdalen forøvrig er ganske tynt, hvor det ikke er snø i rundt Åndalsnes/Bjorli heller. Ville nok satse på å dra litt sørover om du skal bruke skiene.. Var mer snø i rundt Øvre Årdal da jeg var der tidligere i uken, enn hva det er her oppe...

Hm, dette innlegget får meg til å tenke litt på den berømte janteloven som dras opp i relativt mange sammenhenger.. Hvem skal i så fall ha monopol på kunnskap om utstyr og erfaringer, og hvem sitter i så fall på fasiten? Siden du er en så dypt reflektert og kunnskapsrik person så har du nok et godt svar på dette Anders34 Har du brent deg på erfaringer fra medlemmer fra forumet her, eller har hørt om noen som har brent seg på dårlig kunnskap fra noen på dette forumet? Eller er dette noen tanker du har skapt hjemme i din varme stue, langt fra fjell og natur? Tror du sitter å famler litt i mørket jeg nå, kom deg en tur ut og se lyset..

Naboen: De kjemiske varmerne fikk jeg utdelt på det depot i forsvaret for et par år siden, men regner med at du får kjøpt dem på vanlige sporstbutikker. Busken: Får være litt mer forsiktig med svarveier når dagene er korte og temperaturene er lave...

Takk for en fin og spennende førjulstur Sondre Var ikke akkurat noen "walk in the park" denne turen, med den ene utfordringen etter den andre. Ikke minst snarveien som absolutt ikke var noen snarvei. Vil absolutt IKKE anbefale noen å prøve denne snarveien. Begge var ganske slitne da vi satt på toppen av Store Midtmaradalstind og gledet oss egentlig bare til å komme til hytta igjen. Det var derfor en ganske stor nedtur å måtte være tre - fire timer ekstra på tur i en gedigen oppoverbakke. Tror nok at både Sondre og jeg var innom kjelleren i den oppoverbakken. Tærne mine er fortsatt smånumne etter den 16 timers turen, men tror nok det går over ganske snart. Er i alle fall glad jeg hadde med nok kjemiske varmere til å både legge i vottene og i skoene. Vi var uansett veldig heldig med været, og traff et ganske fint værvindu om jeg får si det selv Kaldt var det, men stort sett opphold og klar himmel. Gleder meg allerede til turene som kommer

Kan hende det er jeg som ikke forstår hvor mye reinsdyr og rovdyr vi har i Norge, men jeg synes det skurrer virkelig mye når jeg leser disse tallene... http://www.opdalingen.no/Innenriks/article4767887.ece Det er ikke så mange av skadene som er dokumentert.. Sakset dette ut av artikkelen "Siste reindriftsår har reineierne klart å dokumentere rovviltskade på cirka 1.300 rein. Dette er en økning på cirka 50 prosent fra i fjor. Av dette er omtrent halvparten dokumenterte gaupeskader" Dette får meg til å tvile litt på troverdigheten til denne næringen, og til de som gir ut penger for "tapte" dyr...