askogvoll

Topptur Lørdag 2. juni 2007 - Trollheimen.. Impulsturer er alltid gøye. Kort planlegging, ti minutter og en kjapp runde i boden for å finne det man trenger for en liten dagstur. Ski, klær, sko, vannflaske, litt mat og en ryggsekk var alt jeg trengte denne dagen. Mens jeg kjørte Sunniva til Gjevilvasshytta, og etter en kjapp tur på VPG og en liten rekognoseringstur etter ny ryggsekk, så parkerte jeg bilen der stien begynte, hadde sekk og ski på ryggen, og tusla oppover. Hadde ruta i hodet, så GPS'en lå som en liten backup i tilfelle jeg ikke husket godt nok. Det var fint å gå, men stien var prega av snøsmelting, hvor det rant en del vann i stien. Heldigvis var de nye skoene mine tette i sammenligning med de foregående M77 skoene mine. Trengte ikke å gå så langt på ski, hvor det var bare et lite stykke på 2 - 3 kilometer hvor ski var nødvendig. Setter igjen skiene ved foten av fjellet, og går opp. På toppen kjenner jeg at jeg er litt småkvalm, noe som skyldes at forrige måltid var klokken 07.00 og var på bare to små brødskiver. Nå var klokken derimot blitt 14.00 og magen litt tom. Må bare krysse et lite stykke på ca hundre meter med snø før jeg når toppen. Utsikten er kjempefin, men en liten trekk på toppen. Hadde en mistanke om at det var litt vind på toppen siden det hadde dannet seg skyer av typen Altocumulus Lenticularis (sigarformede skyer) i områdene rundt på andre fjell. Lufter føttene etter å kjenne at det er gnagsår på veg i de nye skoene, hvor at jeg inntar et lite måltid fra Dry Tech sine orange poser... Tar bilder av området rundt, og føler meg fornøyd med dagens innsats. Tre timer og et kvarter opp, en tyve minutter på toppen, og tilsammen seks timer og et kvarter viser stoppeklokken når jeg står ved bilen. Jeg så to reinsdyrflokker på veg opp, men de var på altfor stor avstand til at jeg fikk tatt noen gode bilder.... Alexander

Alex

Hehe, skulle ønske det var slik. Går greit på langrennski i preparerte løyper, men er ustødig som fy med ryggsekk og fjellski i nedoverbakker. Men det er sant som du sier, det går kjapt på snø når forholdene ligger til rette for det. Kunne forsåvidt tatt de dagen etter, hadde faktisk ikke tenkt på det, så det skal vurderes. Dette blir søndag 17. juni, og bilen skal på service den 19 juni på vestnes, så det går forsåvidt ann. Er alltid hyggelig med noen tips på vegen, og man blir forsåvidt aldri utlært... Du kommer foresten fra Tr heim? Alex

Hm, sant nok, burde egentlig ha startet en ny link mtp å spørre om denne ruten, men tusen takk for gode svar Blir nok å gå via øst-siden tror jeg, og om det er betjening på Sota Sæter kan jeg evt spørre dem om en fersk rapport.. Men jeg er nok ikke helt ferdig med Dovre enda, og det blir jeg nok aldri (takk og pris). Alexander

Det er korrekt, men ingen vil gjøre det pga farene det kan medføre. Et jagerfly med stor motor kan man gjøre det, men et småfly som ikke sitter på så altfor mye overskudd, er det farlig å gå så lavt. I dalsøkkene er det ofte downdrafts og updrafts (seilflygere kan mye om dette), som kan gjøre stor skade om du ikke har nok høyde å redde deg ut på. Det er også farlig om det er skyer som kan skape ising, eller om du blir fanget i en trang dal på grunn av skyer. Jeg flyr veldig sjeldent over slike områder, og flyr over bebygde daler og fjorder. Dette for å ha sikkerhet i fokus, lettere å nødlande på et jorde enn i en steinrøys i Jotunheimen. Mvh Alexander

Det som jeg ser på med mest skepsis er eventuelt å krysse en bree (har ikke noe erfaringer fra det), som ligger på østsiden. Hvordan er denne breen? Tenkte å ta disse som en dagstur rundt 17 juni om det er mulig å ta de på en dag. Er vell kanskje lurt å ta med seg ski i tilfelle snøen som ligger der er råtten. Om breen ikke er noe problem så går jeg østsiden, men om den kreves spesielle kunnskaper, så går jeg vestsiden. Alexander

Det er nok ikke ulovlig, men det er krav til større bakkehøyde enn hva det er over andre grisgrendte strøk. Over grisgrendt strøk er det krav til 500 fots høyde over bakken, men over nasjonalparker er det krav til 1000 fots høyde. I flyvninger over Jotunheimen er det også krav til bedre utrustning i flyet grunnet faremomentene om du måtte nødlande der. I byer er det også foresten krav til 1000 fots høyde over bebyggelse. De fleste flyr høyere enn disse minstehøydene med tanke på en eventuell nødlanding. På dovrefjell er det en faresone, som mange holder seg unna. Denne faresonen er grunnet forsvarets aktivitet, men om forsvaret forsvinner fra Hjerkinn, blir nok denne faresonen også revurdert. Mvh Alexander

Planlegger på en liten travers rundt 21 juni jeg, men får se hva som skjer mtp været, har ikke lyst til å gå den på vått fjell. De fleste fly er mekaniske, og det var en C-172 jeg fløy i går. Mye av den følelsen man får på fjellturer får man også i flymaskinen, kanskje vanskelig å tro, men bare vent til den dagen du sitter bak spakene selv Skal nok prøve å stave riktig heretter, eaa. Tindebestigning. Hvorfor skal man bestige topper? Det finnes like mange grunner til å bestige en topp som det finnes mennesker. Enkelte lar seg fascinere av utsikten man ellers bare får se fra en cockpit, andre lar seg fascinere av dyrelivet og enkelte lar seg fasinere av utfordringen det gir. Det finnes mange andre grunner til å gjøre det, og å ikke gjøre det, men det er til sist du som sitter med svaret. En liten kommentar da jeg prøvde å rekrutere til en topptur på Larstinden, men dessverre ingen påmeldte på den heller..... Vi var ikke så dyktige fotografer som vi håpte på i går når vi fløy, så bildene jeg fikk tatt i romsdalen ble vi for uheldig med lysmessig, men over Aursjøen er de ok.

Hehe, ura vil nok sikkert holde seg løs og ledig i mange år til nils. Mye stein som løsna under meg mens jeg gikk. Tror ikke det er så mange som besøker dette fjellet hvert år, men som absolutt er verdt turen. Eea du hadde ikke vært på Dovre siden 1978, burde ha meldt deg på søndag da ... Har igjen tre topper på Dovre over 2000 meter jeg nå (p.f 50). Det er Larstinden, Hettpiggen og Vesttoppen. Må begynne å kjøre en del lengre nå for å nå topper over 2K, men det skal nok løse seg. Fløy foresten over et fjellområde jeg aldri har vært på før idag. Fløy fra Lesja og over Aursjøen, mye bra fjell i områdene rundt der og ned dalen mot Sunndalsøra, men den nedtappingen av dammen var ikke akkurat så pent. Kan sikkert legge ut bilder, men siden det er tatt fra en mekanisk maskin er det kanskje uaktuelt her inne. Neste målet mitt nå er å bestige Tverrådalskyrja, Søre Tverrådalskyrkja og Steinkollen. Er det mulig å ta dette som en dagstur fra Sota Sæter? Noen rutetips? Mvh Alexander

Mer bilder

Endelig ble det en tur på Bruri. Etter å ha prøvd aktivt å få med meg tur-følge så ble jeg syklende alene innover Hjerkinn tidlig den søndagsmorgenen. Mistenker den lave responsen for å være eksamens tiden, og ikke manglende lyst. Dette ble og forsterket av at det stod ingen andre biler parkert på Hjerkinn da jeg kom dit, og bare to biler da jeg dro hjem igjen samme ettermiddag. Turen foreløp slik: Jeg dro fra Trondheim i det hanen begynte å skrike. Etter å ha lagt meg klokken 01.00 etter en grillfest lørdagsnatta (munkholm), så var det lett å stå opp klokken fire for å sette seg i bilen. Kjørte fra byen 04.15, og et sterkt kaffebrygg på Støren måtte til for å vekke meg. Stopper kort på Oppdal for å fylle Diesel, og jeg ser litt forundrene på de lokale bilene med frost på frontruta. (Hm, det er jo i slutten av mai). Kommer til Hjerkinn, er litt forundret over at det ikke er andre biler på parkeringsplassen, hvor at jeg bytter om til fjellklær. Litt småkjøligt var det, men da slipper jeg jo heldigvis at sykkelen synker ned i grusen på fjellet. Starter å sykle 06.50, hvor at jeg møter på moskus samme plass som sist jeg var på tur. Fremdeles de små, med noen store på slep.. Hadde samme morgen sett to stykker på Kongsvoll. De ligger i vegkanten, hvor at jeg ikke ser de før jeg er på 40 - 50 meters holde. Husker akkurat hva jeg las på skiltet ved bommen (var visst lurt å holde meg på 200 meters hold). Jeg stopper opp for å gi moskusen tid til å flytte på seg. De står og studerer meg i 2-3 minutter, hvor at hele gjengen plutselig springer opp på en liten rabb for å slippe meg forbi. Jeg fortsetter da videre mot Maribu og er ved hytten klokken 08.10. Kjenner at de tynne stridshanskene er i tynneste laget, hvor at det har vært så kaldt at jeg kan sykle over snøen som ligger på vegen de siste 300 metrene før hytta (lover dere at det ikke var mulig på ettermiddagen ) Jeg går til fots hele vegen til foten av Bruri, men tar med ski i tilfelle det skulle bli gjennomtråkk utover ettermiddagen. Går relativt kjapt til foten av Bruri, hvor jeg tar en liten matpause for å få i meg energi, og en gyllen mulighet til å planlegge ruten oppover fjellet. Ser at det er bratt, men ikke umulig. Går innover, og akkurat som rutebeskrivelsen sier, det er sinnsykt mye løs stein med fare for utsprang. Det løsner ofte stein, og det føles ubehagelig til tider. Samtidig som jeg går oppover går det rundt 10 mindre ras på motsatt side av dalen mot Svånåtindan. Når jeg kommer til toppen får jeg en virkelig stor mestringsfølelse, og konkluderer med at det var eklere å gå Bruri enn hva jeg trodde på forhånd. Tar meg en kopp kaffi på toppen, og ringer hjem og sier at jeg fortsatt er i live, og at om jeg ikke er nede til en visst tidspunkt på kvelden, kan de begynne å vurdere å ringe Seakingen for hjelp. Etter en ti minutters stopp på toppen går jeg nedover, hvor at jeg kjenner det begynner å stikke i huden. Solen var mye skarpere enn hva jeg kunne drømt om, og jeg hadde glemt hvor kraftig den er i kombinasjon med nysnø. Var mer snø nå enn hva det var for 3 uker siden. På veg ned løsner det stein under meg, men ved å alltid ha planlagt neste steg går det bra. Snøen har begynt å råtne, hvor at jeg ser det nødvendig å gå på ski hjem. Kommer meg trygt tilbake til Hjerkinn. GPS'måleren viser 45 km, og med en t/r på 9 timer og 10 minutter er jeg fornøyd. Erfaringer: Husk å ta med solkrem, og bruk solbriller i tide Alexander

Hehe, I got the point. Men regner med at en får lettere oversikt over fjellene fra luften enn fra ubåten Hvor på lofoten har du tenkt deg i sommer da? Er jo rundt 50 mil fra Narvik til Å i Lofoten... Alex

Håper dere ikke har noe imot at jeg legger ut et par flybilder fra lofoten. Vet at det kanskje ikke er helt approbert, men det er jo fint med et lite perspektivbilde fra flyvinduet og av og til Alex

Hehe, skulle gjerne ha flydd over der da, men befinner meg i oslo på idrettskurs med to timer power-yoga hver dag.. Finnmark er foresten er Restricted area for flyging (grunnet 37 parallell). Men det er mulighet til å fly der, men da kreves det litt ekstra forberedelser fra min side Fløy over hele lofoten for et par år siden da jeg var i Bodø. Finere natur kan jeg ikke huske å ha flydd over. (Fløy da i en rett linje fra Bodø til Røst, hvor at jeg flyr nord for Værøy og Lofotodden. Lander på Leknes og flyr over Svolvær før jeg fløy tilbake til Bodø, vest for Landegode)..

Ønsker deg en god tur til lofoten. Var i Bardufoss i fjor, og det er kjempegodt når det er lyst hele døgnet, men kan sikkert være et problem for noen å sovne. Fikk lyst til å ta meg en tur nordover nå med småfly, slipper å ta hensyn til solnedgangen om jeg flyr nordover Men må selvsagt ta hensyn til åpningstider på flyplassene.. Alex

Jeg fant et par linker som kan være nyttige.. http://www.skycalendar.com/skycal/index.html http://www.almanakken.uio.no/ Den første er veldig grei, bruker den i sammenheng med flyging, du kan søke etter lofoten, så finner du detaljert når solen går opp og ned osv Mvh Alexander

Tidstabeller finner du i almanakken. Den får du kjøpt på de fleste steder hvor de selger ukeblader i Norge. Mvh Alexander

Vet dere hvordan det er å gå opp ifra Lom og opp imot Moldhøe og i retning mot Hestbreapiggane? Det ser foresten ut som en kjempefin tur, med snøforholdene omtrent som på dovre forrige helg. Under 1200 moh på dovre fantest det ikke snø god nok til å gå på ski forrige helg. Mvh Alexander

Takk for gode svar Ods og Nils angående rutebeskrivelsen til Larstinden. Har planer om å gå den første helga i juni om alt klaffer. Ellers så blir det å gå dem utover på høsten en gang. Nils du tok meg litt på den med Hettpiggen. Jeg har ikke gått den enda, men har en bror som er flink til å klatre, som planlegger og skal ordne den. (Litt hjelp må jeg få av og til). Alex

Hehe, jeg skjønner skepsisen din. Eventuelt ta de over en helg, med en liten teltbase oppe ved Svoni (1520 moh). Jeg tror ikke at det trengs så mye tungt utstyr opp til toppen av Bruri, siden jeg vil foretrekke å bestige den når det er tørt i været. Eventuelt en liten lett sekk med vann, litt mat og en genser.. Larstinden virker mer heavy duty, og da må det medbringes en del mere tyngre utstyr tror jeg. Jeg har ikke besteget noen av dem enda, så dette er bare antagelser fra min side.. Kan jo hende jeg går på en smell Alex

Jepp, det var kjempegøy å møte moskusene uten å sitte bak et bilvindu. Føler meg litt mer eksponert på det ville livet. Minner litt om da jeg var i USA for 4 år siden (Montana), og møtte på svartbjørn. Ei bjørnemor og en unge. De oppdaget oss heldigvis ikke selv om det på 50 - 80 meters avstand. Ser av linken din at dere fikk tatt fine bilder fra svånå og langvasstindan. Siden jeg har vært litt på dovre i det siste, så har jeg to fjell igjen som beskrives som litt vanskelig. Bruri og Larstinden. Tenkte å bestige dem når snøen tiner, og slik at jeg kan ta frem fjell-joggeskoene fra støvet igjen, hvor jeg tenkte å ta begge i samme slengen. Hvordan vil du karakterisere Bruri og Larstinden? Hvordan besteg du larstinden Nils, eventuelt noen ideer? Ifra nord over Nørdre Larstinden kanskje? Alex

Flere bilder fra turen

Vi hadde ambisiøse planer for denne helgen, og med en liten frykt for gjennomtråkk i snøen la vi planene mot dovre og Langvasstindene og Svånåtinden. Været var bare halveis sikkert i følge meterologen, og med fare for en overskyet dag i fjellet la vi i vei på fredagen. I forkant av turen hadde Jan måttet kjøpe seg inn noen stegjern og en isøks. Han så ikke helt vits i utstyret før han stod i en stupbratt snørenne, hvor han da innså faren ved å ha dårlig fotfeste. Fredag 04.05.07: Vi fylte bilen med ski, sekk og sykkel og kjørte på veg opp mot dovre. Etter å ha tømt cirka halve rema-butikken på Oppdal for mat, kjørte vi og parkerte ved militærstasjonen på Hjerkinn. Hadde planer om å overnatte på Maribu denne helgen, og bruke den som utgangspunkt for turen. På veg innover skytefeltet (ca 5 km innover i feltet), ser vi en enslig moskus-okse som står og sturer for seg selv. Den er ingen fare i utgangspunktet, men det viser at vi ikke er alene oppe i fjellet. Kommer omsider frem til Maribu, hvor at det til en positiv overraskelse viser seg at de har vært å brøytet vegen tidligere denne uken. Hopper til køys etter noen runder kort, og et par snurringer. Lørdag 05.05.07: Vi går i fra Maribu ca 09.15, og begynner å gå oppover mot Bruri. Vi går oppover dalen og over de isdekkede vannene til høyre for Bruri. Tar dagens første pause her, og benytter turens siste mulighet til å fylle opp vannflaskene. Går opp en bratt rygg til venstre for Langvasstinden V2 (2025 moh). Etter å ha brukt mange krefter på å komme seg opp ryggen tar vi en liten fortjent rast før vi begynner å bevege oss over Langvasstindene. Tar med tau, isøks og stegjern for å forsere hammeren for å komme seg til Store Langvasstinden (2085 moh). Den første toppen over 2K denne dagen er Langvasstinden V2 (2025 moh), nestemann er Vestre Langvasstind (2046 moh). Ved varden på Vestre Langvasstind blir vi sittende og se utover mot Store Langvasstind for å blir vandt med høyden i rundt oss. Det er god utsikt, og en del luft i rundt oss. Jan er litt skeptisk til å bli med utover mot Store Langvasstinden, men etter litt overtalelse fra meg så fester vi et klatretau rundt en stor stein på Vestre, og klatrer forsiktig ned hammeren. Eggen ut imot Store Langvasstinden ser ekkel ut ifra vestre, men det viser seg å være mye bedre oppover eggen når vi nærmer oss den. Det går fint til toppen, og Jan kjenner mestringsfølelsen i kroppen i det vi står på toppen. En kjempefølelse. Det er vindstille, blå himmel og en perfekt dag for en topptur. Utsikten er fenomenal fra toppen, og det føles som om det finnes ingen ting i verden som kan slå den følelsen en har på toppen. Snur og går tilbake mot Vestre. Hammeren forseres mye lettere opp enn ned, og snart er vi tilbake til sekken. Klokken har allerede blitt 16.00 på dagen da vi kommer til sekken, hvor at det er et langt og drøyt stykke hjem igjen. Neste topp er Nørdre Svånåtinden på 2004 moh. Denne toppen gir god utsikt mot Bruri, men er bare en liten stopp på vei imot Storstygge Svånåtinden. Etter å ha passert i søkket mellom Nørdre- og Storstygge- Svånåtinden kjenner jeg at jeg er sliten, og at jeg begynner å få symptomer på dehydrering. Hiver innpå noen sukkerdrops hver på vei mot toppen, og kvikner til igjen. Utsikten fra toppen (2209 moh), er fenomenal, hvor vi har nesten fri sikt 360 grader i rundt oss. Er på toppen klokken 18.15, hvor at vi planlegger å gå kjappeste rute ned igjen mot Maribu. Vi planlegger å gå ned den bratte ryggen som er veldig synlig fra Hjerkinn. Vi kommer ned 100 høydemeter, men kjenner at snøen ikke er "trygg nok", og velger den lengre veien i rundt. Det er tungt å gå opp til toppen igjen, men man har ofte bare ett forsøk i fjellet, så da tar vi den trygge ruta hjem igjen. Vi går ned på østsiden av fjellet, og følger Svånåvatnet i retning mot Maribu. GPS'en viser en distanse på 30 kilometer den dagen, og er helt kake da jeg "kommer i mål" på Maribu klokken 22.20 den kvelden. Til og med Jan som jeg gikk Vasaloppet med tidligere i år innrømmer at denne turen var værre enn hva det var i Sverige. Spiser et etterlengtet måltid, og drikker 3 liter vann før jeg hopper i køya. Søndag 06.05.07: Våkner av oss selv denne dagen. Kjenner at det ikke er like mye futt i kroppen som dagen i forvegen. Eneste målet for dagen er å sykle tilbake til Hjerkinn og kjøre til Tr Heim. Vi rydder hytta etter oss og setter at noe ost til musa som befant seg på utedoen på Maribu. På veg hjem møter vi en flokk moskuser ca 1 kilometer etter skiltet som sier "Snøheim 4". Det er tre små, og fire store. Vi ser dem ikke før 30 meter fordi de er bak en liten bakketopp på vegen. Ideet vi bremser opp snur to okser seg og ser bestemt på oss som om de skulle sagt "pass dere, her er det vi som bestemmer". Vi skjønner fort hintet at de vil ha oss på litt avstand, og holder oss i god avstand helt til de går av vegen etter 10 - 15 minutter for å slippe oss forbi. I vegkrysset som sier "Snøheim 9", møter vi på den enslige moskusen. Han har nå lagt seg med en avstand på 2 meter fra vegen. Han reiser seg, og studerer oss før han labber innover i skytefeltet for å slippe oss forbi. Oppsummering: Turen var kjempebra, pent vær, gode snøforhold, lite vann på fjellruta (holdt ikke med 3 liter i sekken), godt å legge seg i en seng på maribu og villt dyreliv på Dovre..... Alexander og Jan

I følge boken "Norske Fjelltopper over 2000 meter" av Glittertind forlag, så heter den Store Skredahøe, men det ligger sikkert noen lokale varianter Vi overnattet på Maribu. Den har en køyseng, et bord og fire stoler. Den har vedovn, hvor at det lå igjen to sekker med ved etter vinteren. Det er også en utedo noen meter utenfor hytten. Dette er en tidligere Ops-hytte til forsvaret, men som har blitt pensjonert siden Ivan i øst ikke er av noen stor trussel... Grei plass til trening til å ta imot fienden i et kanaliserende lende.. Jeg hadde noen glatte sko, og siden det var is-skare på veg mot toppen så var de ikke noen "over-kill" med stegjern synes jeg. Men men, "better safe then sorry" Du blir ikke med på bestigning av den Store Langvasstinden om to uker da?