askogvoll

Mere bilder

Sted: Rondane Utgangspunktet for turen var Dørålseter. Kom til Dørålseter etter mørkets frembrud hvor jeg betalte leie for teltplass. Møtte noen trivelige mennesker i peisestuen mens jeg planla lørdagens tur. Fikk til sammen 6 topper med en p.f 50 og 2 stykker med en noe lavere p.f denne helgen. Lørdag 08. september 2007 Været: Våknet til regn på lørdagsmorgenen, men som gikk over til en skyet værtype. Blåste mye på toppene med snø i luften. Høgronden (2115 moh): Begynte å gå klokken 09.40, hvor jeg gikk i retning Høgronden. Tok meg 3 timer å nå toppen som lå 10 kilometer unna Dørålseter. En relativt drøy tur, men som ikke er noe vanskelig å nå i det hele tatt. Det var nysnø på toppen som gjorde at det var litt småglatt. Midtronden Øst (2042 moh): Fra Høgronden til Midtronden Øst brukte jeg litt over en time. Var sliten og nervøs for å falle siden det var nysnø og glatt i et langt parti fra toppen og ned mot skaret. Vil tro at man kan gå dette mye raskere på godværsdager. Vest for Midtronden Øst (2035 moh): Øst for Midtronden Vest (2057 moh): Toppen ligger bare noen få meter fra selve hovedtoppen som er Midtronden Vest. Var noe lett klyving ”Vest for Midtronden Øst” og mot denne. Midtronden Vest (2060 moh): Hovedtoppen av Midtronden. Digerronden (2016 moh): Lett gjenkjennelig topp, som ikke har noen spesielle vanskeligheter ved seg i det hele tatt. Var noe kjedelig å gå siden man hele tiden kunne se Dørålseter, og hadde en følelse av at jeg ikke flyttet meg. Søndag 09. september Været: Var blå himmel og klart denne morgenen. Noen få skyer ved toppene, men ellers ingenting. Temperatur rundt minus en grad på toppene. Været forandret seg fort ved klokken 16.30 og det ble en økende nedbørsmengde utover kvelden. Storsmeden (2016 moh): Lang og drøy tur fra Dørålseter og opp Langholet til Storsmeden. Fra Dørålseter og frem til toppen var det 14 kilometer. Meget langt og drøyt. Toppen var lett å bestige med noe lett klyving mot toppen. Trolltinden (2018 moh): Hadde gruet meg til denne toppen på forhånd siden den var beskrevet som vanskelig å bestige av mange andre som hadde gått denne tidligere. Eggen som går ut til en liten topp på 1897 moh før selve toppen var morsom å gå siden den var luftig og hadde en god utsikt. Ingen problemer å gå ned til skaret, hvor jeg holder til venstre og følger noen varder som viser ruten over de tre grusrennene jeg hadde gruet meg til å gå. Lett og grei klyving til toppen, hvor jeg spiser en velfortjent matporsjon på toppen. GPS’en viser at jeg har gått 20 kilometer da jeg står på toppen. Turbeskrivelsen sier at det på nordsiden av fjellet er preget av store steinblokker på størrelse med en norsk hytte. Var skeptisk på disse beskrivelsene helt til jeg begynte nedstigningen i nord. Fjellsiden var preget av mange store blokker og gjorde at nedstigningen ble slitsom for knærne mine. Var en lang retur til Dørålseter etter endt nedstigning. Mvh Alexander

Hei kryk.. Hehe, husker godt den turen jeg gikk til Snøhetta i mars, finere tur skal man lete lenge etter. God og kjølig luft med fokk i lufta, blå og klar himmel mellom skyene, og en rar følelse av å gå alene i et stort og øde landskap for seg selv. Men de andre gangene jeg har gått og sykla innover i fjellet, hvor det har vært bar veg, så har jeg vært inne på tanken hvor deilig det hadde vært å få sittet i et bilsete og nytt den laange marsjen fra et bilvindu. Hånda kjennes veldig god ut nå, men om det er et brudd der blir jeg litt smådeprimert siden hele høsten stort sett vil gå med til å sitte på ræva. Er veldig spendt på hvordan det går med vegen innover Dovre mot Snøheim. Jeg liker gjerne å gå i fjellet, men jeg kjeder meg av å gå laange flate strekninger. (Jeg gikk Vasaloppet, og syntes det var litt drøyt å stake i nesten 9 mil). Skal foresten gå snøhettatraversen om halvannen uke, om håndleddet viser seg å bare være forstuet. Alexander

Etter mange relativt utrygge værmeldinger før helgen, forkjølelse og en åpningsbeercall på fredagen, bestemte vi oss allikevell for å dra til Dovre før sola stod opp søndagsmorgen. Etter å ha snakka med fadern som fortalte om stormen som hadde feid forbi på vestlandet fredagsnatten, var ikke skepsisen til været mindre. Noen gode glass med rødvin tidlig på lørdagskvelden ga meg likevell lyst til å pakke sekken, og gjøre meg klar for en tur i fjellet. Det var meldt snø, og snø kan vell ikke være så gale, man blir jo i det minste ikke våt om snøen er tørr Åpningstidene på vegen inn til Snøheim var ikke de mest vennlige for B-mennsker, men vi klarte må allikevell å komme oss opp til klokken 04.00 på søndagsmorgen etter noen veldig få timer søvn. Kjørte til Dovre og kom til bommen med en halv times margin før den stengte klokken 08.00. Regnet ut at jeg hadde gått innover Snøheimvegen 6 ganger til fots, sykkel og ski det siste året, hvor jeg var veldig takknemlig for å kunne kjøre bil de 13 laaange kilometerene fra militærstasjonen og til bommen ved nasjonalparken. Temperaturen sank fra 5 plussgrader ved Hjerkinn til 2 grader der jeg parkerte bilen. Snøfluksene i lufta tydet på at temperaturmåleren i bilen ikke tok så mye feil, hvor vi var glad vi slapp det meget kraftige regnet vi opplevde fra Trondheim til Oppdal. Min tredje tur på Snøhetta, hvor at jeg opplevde fint lite nytt, med unntak av en lemmen 100 meter før linkstasjonen på toppen av Snøhetta. Ikke ofte jeg ser slike små krabater i slik en høyde, med snøfokk på alle kanter. Det ryktes at lemmenen er et sint dyr, men tror at den havnet i skyggen av de glosene jeg benyttet meg av da jeg skled på noe nysnø og svartmose 50 meter før linkstasjonen (rett etter jeg så lemmen). Var sekunder unna å svime av hvor jeg så stjerner på alle kanter, kjente at mageinnholdet hadde lyst å komme opp og at jeg ble skikkelig kald. Prøvde å ta for meg med hånda, men resultatet var fire store kuler på høyre leggskinn og fire timer å vente på St. Olavs søndagskvelden da jeg kom tilbake til Trondheim. Fikk smerter i hånden ganske kjapt, men det var først under middagen på Oppdal (var på toppen klokken 12.30, og var på Oppdal klokken 16.00) at smertene kom skikkelig. Legen visste ikke ut av røntgenbildene om det var et knokkelbrudd eller en forstuelse. Knokkelbrudd er visst ganske kritiske skader, hvor at en må minst gå 8 - 12 uker med gips. Mine erfaringer fra denne uskyldige turen var: - Svartmose med nysnø er sinnsykt glatt, så vær forsiktig. - Brudd i knokkelben i håndleddet er kjipt. Får gjort lite fornuftigt med en gipsa hånd. - Mvh Alexander

Det som står på informasjonstavla ved krysset på Hjerkinn er at vegen er åpen frem til 1. oktober. Det kan hende vegen er stengt på grunn av reinsjakt, men det bør du ringe skyteadministrasjonen for å høre. Du kan også ringe skyteadministrasjonen for å høre om det er noe militær aktivitet som kan være et problem.

Det som står på informasjonstavla ved krysset på Hjerkinn er at vegen er åpen frem til 1. oktober. Det kan hende vegen er stengt på grunn av reinsjakt, men det bør du ringe skyteadministrasjonen for å høre. Du kan også ringe skyteadministrasjonen for å høre om det er noe militær aktivitet som kan være et problem.

Hei Har vært borti dette temaet mtp flynavigasjon. På flykartene mine som er 1: 500 000 så er det tegnet inn isogonlinjer som viser misvisningen. Disse magnetiske variasjonene forandrer seg over tid (den magnetiske nordpol vil hele tiden flytte på seg), samtidig som endringer i jorden også fører til variasjoner. På flykartene er det også tegnet inn linjer som vi bruker når man regner ut kurser, disse er heltrukket i svart, mens isogonlinjene er blåstiplet med en østlig eller vestlig misvisning. "West is best, east i least" er en huskeregel vi bruker når vi regner ut kurser og tar misvisning i betraktning. Kompasset ditt kan også ha vært utsatt for deviasjon, metalgjenstander eller lignende kan ha forstyrret nålen. Håper dette gjorde det klarere. Kompass har veldig mange feilkilder, hvor at jeg listet opp noen få av dem her. Man flyr foresten ikke på kompass fordi at det vandrer for mye i kompasshuset, men man benytter en gyro som justeres etter kompasset med jevne mellomrom (15 min). Alexander

Hei, jeg og Sunniva brukte 9 timer og 04 minutter på denne turen. Det er bare 16 kilometer tilsammen denne turen. For Sunniva var ikke turen noe spesielt krevende, men man blir jo sliten. Jeg vil absolutt si at det er en fin dagstur, men om det regner kan det være et lite parti som kan være litt småglatt så dere bør vise varsomhet de første hundre metrene opp fra vannet og mot Besshøe. Visst dere har tenkt å overnatte på Memurubu så kan dere eventuelt sende storsekk på båten til Memurubu, og ta med en liten dagstursekk over fjellet. Anntrekk/ryggsekk: I sekken bør dere i alle fall ta med noe vindtett, ullundertøy, ullsokker, votter og lue. Ellers så er jo anntrekket bare å tilpasse seg værforholdene, men husk at det kan snø i høyden så vær forberedt med noe ull i sekken om så skal være.. Husk å ta med noe varmt å drikke , kan være positivt å varme seg på en kopp kaffi/kakao om det blåser og regner. Om det er flere spørsmål er det bare å spørre... Mvh Alexander

Hei, jeg var der for en ca måned siden, men jeg valgte selv ikke å krysse over.. Se linken https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=7647 som jeg tok fra Grotbreahesten før, jeg gikk i rundt og hadde en approach nord fra. Evt se mere fra turrapporten jeg skrev for en tid siden. Står i slutten av rapporten. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9307&highlight= Mvh Alexander

Takk for gode svar. Da er konklusjonen slik at det ikke skal være noen spesielle problemer å gå opp litt nord for veslebreagrove (bilde), hvor det ikke er stein der som vil gjøre det vanskelig å hverken opp eller ned. Det ser vanskelig ut å komme se opp på avstand mellom skagsnebb og bakarste, men det løser seg når en kommer nærmere. Ikke noe problem å komme seg opp og ned alene om jeg tar feil? Trenger jeg noe utstyr å hjelpe meg opp og ned, eller går det greit uten? Har ikke så mye å sammenligne med, men hvordan er det f,eks mtp å sammenligne den med Tverrådalseggje 2300 moh (litt nord for Glittertind). Jeg gikk den for litt siden, rett opp og den hammaren ca 100 meter før toppen.. Mvh Alexander

Hei Nils. Hvordan er det å gå fra skagsnebb mot bakarste skagsnebb? Det virker noe luftig, men er noen spesielle vanskeligheter å gå den. Tenke å gå til skagsnebb fra mere sørøst, men har fått ett intrykk av at det er mye løs stein der. Kan det stemme? Mvh Alexander

Jeg har uheldigvis opplevd mye dårlig vær gjennom ferien (og jeg er nok ikke den eneste). Dette gjorde at antall toppturer ble redusert, og jeg ikke sett alt som jeg hadde håpt på. Den dagen jeg begynte på jobb kom sommeren, men det skal nok bli en del fine høstturer nå fremover. Den første turen min er planlagt i helgen i uke 34, hvor jeg har tenkt å gå Storbreahøe og Skagsnebb.. Er det noen som sitter på informasjon om skagsnebb som kan være til nytte. Har tenkt å bestige den fra øst. Mvh Alexander

Sted: Rondane Pappa og jeg hadde planlagt å gå den store runden over alle de 13 fjelltoppene over 2000 meter. Det er cirka 5000 høydemeter og 5 mil til sammen. Værutsiktene for Rondane var noe usikkert, og i det vi kjørte hjemmefra klokken 22.00 lørdagskvelden, regnet det hele vegen til vi kom til Dombås. Var da litt skeptisk på om det var mulig å gå grunnet været, men det viste seg å være veldig tørt nede ved Otta. I ryggsekken hadde jeg votter, lue, ullundertøy, to og en halv liter vann, energidrikkpulver, 12 brødskiver med honning og skinke, rosiner og energi gel. Kom frem til Rondvassbu klokken 02.45 den natten hvor vi startet å gå umiddelbart etter at vi satte fra oss syklene. Veslesmeden (2015 moh): Lett å gå til denne toppen, hvor at det var en slak og fin stigning hele vegen til toppen. Det var dessverre tåke på toppen, hvor at utsikten var redusert betraktelig grunnet dette. På veg mot Storsmeden (2016 moh), ble tåken veldig fuktig, med dårlig sikt, som gjorde at vi snudde noen hundre meter før Storsmeden. Siden ingen av oss hadde gått denne strekningen før følte vi det tryggest å heller komme tilbake ved en senere anledning. Dette fordi at det var 20 meter sikt og vått og sleipt fjell gjorde at vi ikke ville fortsette videre. Snudde og gikk tilbake til Rondvassbu. Brukte 5 og en halv time t/r Rondvassbu. Vinjeronden (2044 moh): Fin stigning hele vegen, hvor at det ble litt bratt mot toppen. Ikke noe spesielt å si om denne toppen. Tåke på denne toppen og. Vinjeronden Nord (2030 moh): Mye det samme som Vinjeronden, rundt 100 meter fra hovedtoppen som er Vinjeronden. Rondslottet (2178 moh): Var i tåka på denne toppen og, hvor at utsikten var redusert betraktelig grunnet tåken. Tåka lot sløret forsvinne et lite øyeblikk hvor at det var mulig å se Vinjeronden og de andre fjellene i Rondane. Fikk tatt noen få bilder noen hundre meter fra toppen av Rondslottet. Noen andre opplysninger: Været denne dagen var dårlig fra begynnelsen av med tåke og regn, men blå himmel dukket frem etter klokken 14.00. Den totale lengden på denne turen var 32 kilometer, noe som tok 10 timer og 39 minutter å gjennomføre.

Siste dagen, Lørdag 21. juli

fra torsdag og fredag

Fra både tirsdag og torsdag

En ukes tur i Jotunheimen med dama (uke 29). Etter å ha planlagt denne turen i mai, så var jeg spendt på om det var for ambisiøst å satse på så mange 2K topper som jeg gjorde denne uka. Hadde lagt opp til et roligere løp for Sunniva, og ett litt mer kamikaze prega opplegg for meg selv. Før vi dro sørover til Jotunheimen på lørdag, startet jeg med et fjell ikke langt fra Gjevilvasshytta som heter Okla (1543 moh) Det viste seg at planen som jeg hadde lagt opp til var veldig realistisk og gjennomførbar, hvor at uken forløp seg som dette. Legger ved GPS’ tracken og bilder fra hver dag. Mandag 16. juli 07: Overnattet i telt ved Gjendesheim fra søndag til mandag, våknet opp til et kjempefint vær, med gode muligheter for å få en fin dag i fjellene. Det første som var planlagt var å gå Besseggen etterfulgt av Bessøe (2258 moh). Mine forventninger til Besseggen var relativt lunken, hvor jeg ikke hadde noen forhåpninger om å bli noe stressa av å gå den. De synlige sporene i terrenget var verre enn jeg hadde forestilt meg, og hadde en følelse av å delta på en folkevandring i det vi gikk over Veslefjellet i retning Bessøe. Bessøe var i rake motsetning ganske urørt fra den store turismen som preget Besseggen. Toppen bydde på en kjempefin utsikt, med store stup i retning vestover mot Russvatnet og Surtningssue. Tirsdag 17. juli 07: Etter at jeg våknet av regnet som trommet på teltduken klokken 02.00 natt til tirsdag ble jeg litt småskeptisk til fjelltur dagen etterpå. Spiste noen brødskiver med morrpølse til frokost og kokte vann (ved Memurubu). Planen for denne dagen var Surtningssue (2368 moh), Søre Blåbreahøe (2196 moh), Sør for Nørdre Blåbreahøe (2154 moh) og Nørdre Blåbreahøe (2165 moh). Det regnet under hele frokosten, hvor at jeg ikke kan huske opphold før utpå ettermiddagen klokken 17.00. Sunniva fulgte med hele veien over Raudhamran og til foten av Surtningssue, men etter å ha blitt våt som ei katte i løpet av tre timer ville hun ikke bli med videre opp i skyene som preget høyden over 2000 moh. Hun snudde og gikk retrett mot Memurubu mens jeg gikk videre. Etter å ha passert 2000 moh hadde jeg mellom 30 og 50 meter sikt i tåka, og fikk dessverre ikke nyte utsikten som skulle være på Surtningssue (rykter skal visst ha seg til at det er en av Jotunheimens fineste utsikt fra denne toppen). Møtte en svensk brefører som hadde lunsj 200 meter før toppen, men som ikke var interessert i å bli med videre på runden min. Gikk via skaret mellom Sør for Nørdre Blåbreahøe (2154 moh) og Søre Blåbrahøe (2196) og sørover og i retning Raudhamran. Dette skaret var prega av veldig mye løs og glatt stein, noe som jeg ikke hadde villet gjentatt ved en senere anledning. Kom tilbake til Memurubu som ei dyvåt katte klokken 19.00 etter å ha gått i 9 timer og 30 minutter. Onsdag 18. juli 07: En pausedag som innebefattet grilling på Sålell Sæter noen kilometer vest for Kvitingskjølene. En av de mest idylliske plassene vi hadde sett på lenge, i motsetning til de overbefolkede plassene ved Gjendesheim. Torsdag 19. juli 07: Kjempebra vær denne dagen, men vind fra nord gjorde at det var litt småkjølig denne dagen. Gikk via veslekjølen mot Nørdre Kvitingskjølen (2025 moh) og til hovedtoppen som var Store Kvitingskjølen (2064 moh), hvor vi kunne innta en av dry tech sine varme lunsjer og en kopp pulverkaffe. Det var en nordlig trekk, hvor at noen skyer med underkjølt yr hadde ført til rim på fjellet over 1950 moh. Varden var dekt med rim og is hvor at vi hadde på både ullundertøy, varme votter og lue i løpet av den 20 minutter lange pausen på toppen. Fortsatte mot Vestre Kvitingskjølen (2060 moh) og gikk ned til bilen etterpå. Brukte ikke mange timene på turen, hvor Sunniva sa i etterkant ”dette føltes jo så lett at det var mer som en treningstur istedenfor en fjelltur”. Fredag 20. juli 07: Regnet begynte å tromme på teltet ved Glitterheim denne natten, og hvor jeg ikke ble så altfor overbevist om at det var en fin dag for tur før jeg så ut av teltet klokken 08.00 denne dagen. Det var heldigvis opphold da vi stod opp, og værmeldingen spådde pent vær utover dagen. Glittertind var dekket av skyer, hvor at det av og til var nysnø synlig under skyene. Dette var og denne kaldeste natten så langt denne uken. Det fysiske overskuddet var heldigvis stort denne dagen, hvor at det gikk kjapt til toppen av Glittertind (2462 moh). Nysnøen lå over 2100 moh denne dagen, hvor at det på toppen lå mellom 15 og 20 cm nysnø. Med solbrillene og solkremmen liggende igjen ved nasjonalparkgrensa gjorde de liten nytte for seg da vi kom til den skarpe solen i nysnøen. Stopper bare kort opp på toppen og nytte utsikten med en liten kopp kaffe. Gikk kjapt videre sørover mot Ryggjehøe (2142 moh). Besteg Ryggjehøe og var tilbake på Glitterheim i løpet av til sammen 5 timer og 42 minutter. Etter å ikke ha besteget Nautgardsoksle (2089 moh) tidligere samme året, hadde jeg også planlagt å bestige denne samme dagen. Lett å bestige dette fjellet, hvor jeg hentet ned tre par med ski og feller som lå ved 2000 moh, på forespørsel fra betjeningen på Glitterheim. Lørdag 21. juli 07: Første dagen som avvik fra den originale planen. Dagen ble mye lengre enn planlagt hvor at vi gikk først til Grotbreahesten (2018 moh), deretter Svartholshøe (2067 moh), Trollstein Rundhøe (2170 moh), Dronningje (2189 moh) og Trollsteineggje (2300 moh). Det var en lang dag som tok 10 timer og 40 min og var på 32 kilometer. Grotbreahesten var lett å bestige, eneste som var kjedelig var den litt løse morenestenen ved foten av den østlige delen av fjellet. Sunniva ble sittende igjen mellom Svartholshøe og Trollstein Rundhøe, hvor at jeg gikk utover til Trollsteineggje for å bestige den. Var litt ekkelt å bestige den litt bratte eggen ca 100 meter før toppen av Trollsteineggje. Var den mest utfordrende toppen denne uka, hvor at pulsen økte betraktelig da jeg skulle ned den. Oppsummering: Besteg totalt 16 topper over 2000 meter denne uka, hvor at 13 topper hadde en p.f 50 el mer. Opplevde de fire årstidene med vinter på Glittertind, høsten på Surtningssue, sommeren på Besseggen og Bessøe og våren på Grotbreahesten og i Trollsteinkvolven. Til sammen fire gnagsår på begge to av oss, med mange fine naturopplevelser.

Sted: Jotunheimen Jeg og min bror Christoffer hadde tidligere i år planlagt å gå Snøhettatraversen, men grunnet manglende praktisk trening med klatreutstyr så droppet vi traversen, og kjørte i retning Jotunheimen. Hadde to dager til rådighet, men regnet som trommet på teltduken torsdagsnatta ved Krossbu, varslet om at det ikke ble noen fjelltur på fredagen. Uansett, vi kjørte til Jotunheimen Fjellstue onsdag 20. juni og slo opp teltet der. Våknet tidlig (rundt 08.00), spiste en enkelt frokost, pakket sammen teltet og hev det i bilen, og tok fatt i ryggsekkene og gikk sørover mot toppen. Været var knall, og det var mulighet til å hive skjorta i sekken og få noe farge på brystkassa. Loftet (2170 moh): Et veldig teknisk enkelt fjell, men det føltes noe langdrygt de siste 20 minuttene mot toppen da vi begynte å lure på om det var noen ende på bakken. Toppvarden stod langt i fra kanten, men en super utsikt mot fjellene rundt på alle kanter veide opp for den litt flate toppen. På toppen ser vi at Fanaråken med Hurrungane i bakgrunnen er dekket av skyer, noe som tyder på at vi er midt i et værskille. Skjorta må på igjen, og jakke og lue gjør det mer behagelig på toppen. Veslefjelltinden (2157 moh): En fin og bred egg mellom Loftet og Veslefjelltinden, men med noe lett klyving de siste metrene før toppen. Toppen har en fin utsikt, og skiller seg litt ut fra Loftet at du ikke føler du står midt på et stort platå, men nemlig en topp. Når vi gikk de siste metrene av eggen gikk det ett snøras ikke langt fra hvor vi gikk, ganske imponerende, og det gir meg et fint bilde av kreftene som blir sluppet løs. Hadde ikke sett et snøras "live" før, og da bare på tv. Litt brattere å gå ned fra toppen, hvor jeg nesten faller et par ganger grunnet våt mose og løse stener. Noen andre opplysninger: Været var relativt greit, men en front som kom inn fra sørøst ga noen dråper regn på toppen av Veslefjelltinden, og gjorde at turene på fredag ble avlyst grunnet lavt skydekke (ca ned til teltet), og nedbør i form av regn. Tur/retur Jotunheimen fjellstue var i følge GPS'en 14,8 kilometer. Mvh Alexander og Christoffer

Hei Peder Rett ovenfor skog og lyngrensa i Steindalen lå det igjen en del snøfonner, men de bar godt selv langt utpå ettermiddagen. Men snøsmeltingen var veldig effektiv der oppe, så det har sikkert minka allerede. Fotsporene som jeg hadde trakka noen timer tidligere var nesten borte pga snøsmelting når jeg kom ned igjen. Jeg valgte å ikke ta med ski, og angret ikke da jeg gikk på søndag. Mtp å bære ski igjennom skogen eller å måtte tråkke noen meter i snø gjorde at jeg valgte å tråkke litt i snøen. Det lå litt nysnø på Steinkollen, men ikke av noen stor betydning. Mvh Alexander

Utgangspunktet for turen var Sota Sæter, hvor jeg overnattet fra Lørdag til Søndag. Våknet klokken 08.00 søndag av en veldig varme i teltet. Kokte meg vann, spiste frokost, pakket sekk og pakket telt og sovepose i bilen. Ingen sjeler i sikte, eneste tegnet til andre mennesker var røyken fra en av pipene til en av hyttene på Sota Sæter. Været var upåklagelig hele dagen, hvor at det var et sprukket skydekke. Dette førte til at jeg ikke brukte solbriller eller solkrem siden det ikke var noe direkete sol. Erfaringen jeg dro av dette er om det er del skyer, klarer jeg å bli veldig fargerik i huden, og sår på øynene. Det var også litt kjølig på toppen med en ørliten trekk som gjorde at jeg tok på meg jakke og lue. Brukte tilsammen ti timer på denne turen, men med en litt redusert kropp etter et utdrikkingslag to dager tidligere får jeg lov til å unnskylde meg Kom tilbake til Sota Sæter klokken 19.00, hvor jeg får meg litt Trøndersodd hos Jorunn og får kjøpt meg noe sukkerfylt til bilturen hjem. Turen blir ikke dårligere ved at jeg finner ut at snareste veg hjem er via Geiranger. Må rekke en ferge som går mellom Eidsdal - Linge, som gjør at det blir beskjedent med stopp på veg hjem. Sent på kveldene slipper man kolloner av bobliler som gjør at jeg får vegen for meg selv, og bilturen som går i en av Norges fineste fjorder er en fin avsluttning. Tverrådalskyrkja 2088 moh: Det som viste seg å være den største utfordringen ved bestigning av toppen, var kryssingen av en del morenesten rett ovenfor breen. Fulgte da breen og gikk østryggen til toppen. Det gikk fint hele vegen til toppen, hvor jeg fikk fylt på noen flasker vann ved enden av en snøfonn som smeltet. Satt igjen ryggsekken på toppen, hvor jeg tok meg en kopp kakao før jeg fortsatte mot Søre Tverrådalskyrkja og Steinkollen. Tverrådalskyrkja var lettere å bestige enn hva jeg hadde forventet. Søre Tverrådalskyrkja 2034 moh: Eggen fra Tverrådalskyrkja mot Søre Tverrådalskyrkja var en del verre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Noen steder var det relativt luftigt (mitt subjektive synspunkt). Brukte ca en halv time til denne toppen fra Tverrådalskyrkja, hvor jeg hadde vært skeptisk til å gå denne ruten i vått vær. Steinkollen 2018 moh: Var ingen spesielle vansker ved å bestige dette. Fint og avrundet, med en spektakulær utsikt mot Hurrungane i sør og Jostedalsbreen i vest. Alexander

Hei Det er mange som har prøvd seg på alle toppene over 2000 meter i Rondane, utstyrt med magebelte, shorts og joggesko. Den raskeste (såvidt jeg vet) har klart det på 13 timer. Jeg har planer om å gå alle uten stopp, men ikke å prøve på noen ny rekord (i alle fall ikke i år ). På Rondvassbu ble jeg fortalt i påsken at det bruker å møte opp personer rundt klokken 02 på natten en gang i blandt for å forsøke seg på dette maratonet, men ingen har klart å slå rekorden på 13 timer. Det var selvsagt uaktuelt med etterforsyninger i løypen, hvor at de som gikk også måtte bære med seg det de trengte. Noen steder var det visst langt mellom vannpyttene og. Jeg glemte selvsagt å spørre om hvilken rekkefølge de går toppene, er det noen her som kan gi meg en god rutebeskrivelse på denne ruten? Såvidt som jeg ser ut av kartet mitt er det 13 topper over 2000 meter i Rondane fordelt over tre store fjellmassiver. Evt om det finnes en link med noen som har gjennomført denne turen? Mvh Alexander

Hei Fjellfinn... Ikke alltid man kan gjøre alle til lags, men slik er det nå bare. Var på veg opp til Blåhø i November og, men snudde på grunn av dårlig vær. Jeg viser respekt for fjell og natur, og har hatt vendereis flere ganger på andre turer. Blødene magesår er vell å ta hardt i, hvor de fleste skal kunne gå i noen timer uten å spise mat. Jeg går også i fjellet grunnet trening, og ved å benytte stoppeklokke (klokke), er det mulig å se hvordan progresjon en har i treningen fra gang til gang. Det er sikkert mange som er uenig med meg på dette, men alle har forskjellig motivasjon for å gå i fjellet... Angående kritikk ved bruk av GPS. Jeg har brukt den mer enn en gang for å si det mildt, og har brukt den på mange turer i både dårlig og fint vær. Mvh Alexander

Hei Nils, var nok Trulsbu jeg mente. Blander litt navn siden jeg ikke har vært på de enda, men slik som jeg antyder det, bør Holåtindan gåes enten tidlig vår eller sen høst når snøen er hardere og sikrere. Virker ikke som om breene der er skumle, men jeg er litt skeptisk på breer generelt siden jeg har manglende erfaring på dem. Men hadde vært morsomt å tatt Tverrådalskyrkja, Steinkollen og Holåtindan to dager på rad om føttene holder.. Alexander