askogvoll

Etter å ha opplevd det beste været en kunne ønske seg på Nubb-tindene bare en uke tidligere, var det nesten litt optimistisk å ønske seg noe pent vær. Disse tankene kan jo ha grunn i at jeg opplevde en halv time med vindstille vær i løpet av en uke på Ørland i mellomtiden. Skredahøe ligger på Dovre, så dette ble min tredje tur til Moskusen sitt rike dette året. Vi kjører sent fra Trondheim på fredagen, og er først på Hjerkinn klokken 21.45 på fredagen. Temperaturmåleren i bilen sier minus 6 grader, noe som ikke er så altfor ille. Går innover på veien mot snøheim, og slår opp teltet klokken 22.30 ved Snøheim 9 skiltet. Været er noe overskyet og det er snøflukser i luften når vi legger oss. Lørdagsmorgen gir meg den største overraskelsen jeg kunne ønskt meg. Værmeldingen sa at det skulle være skyet vær denne dagen, men det er blå himmel og ikke en sky på himmelen (se bilder under). Vi går innover veien til skytefeltet, og tar til venstre mot Maribue 4 kilometer før Snøheim. Til opplysning for andre som tenker seg turer i det samme området, så råder jeg dere til å ta med sykkel. (Må innrømme at det var ganske drøyt å gå de 15 kilometrene til Maribue til fots på en fullt brukbar vei til sykkel). Eneste positive med å gå var at vi oppdaget en moskusflokk på ni dyr, 3 kilometer før Maribue. Kommer til Maribue klokken 12.00, hvor at det smeltes vann før turen bærer videre innover i fjellområdet. Følger ruten som vist på GPS'trackeren min. Ifra Maribue gikk vi på ski helt opp til siste biten på Skredahøe, hvor det ble byttet om til Stegjern. Eneste bekymringen vi hadde var mellom 10 - 15 høydemeter før toppen grunnet et 20 cm tykt pudderlag som hadde lagt seg på skaren på det bratteste området. Det var og to store skavler opp henget til toppen hvor at jeg la traseen midt i mellom. Det blåser noe surt på toppen, men jeg rekker å ta en del bilder, hvor at utsikten imponerer meg. Dette hvor jeg ser sørover mot Gråhø, ser skitrekket på Dombås i øst, Rondane kan også pekes ut, osv... Kjenner samtidig at vinden øker mens jeg er på toppen, og ser at det blir stadig mer disig luft mot sørvest. Overnatter på Maribue, og våkner opp til snøbyer og 2 - 3 kilometer sikt. Går tilbake til Hjerkinn, og begynner allerede å tenke på neste mål på vei tilbake. Skal tilbake helgen fra 4 til 6 mai og ta den Store Svånåtinden, Nørdre Svånåtinden og Store Langvasstinden om det passer med mitt trange tidsskjema

Som jeg har forstått heter den Austnubben Øst. Jeg har ikke fått lagt inn GPS'kartet mitt denne uken, siden jeg har måttet benytte meg av en midlertidig løsning siden jeg ikke er hjemme, men mandag (etter en nå planlagt helg på Hjerkinn med Svånåtindan og Skredahøin), så skal jeg få alt på plass.. GPS'en min viste at denne lille humpen var på 2019 moh.. Alex

Hei Det kan nok stemme Var hyggelig å hilse på dere, skal nok begynne å trole fjellene i jotunheimen etterhvert, så hilser kanskje innom etterhver... Mvh Alexander

Etter å ha planlagt en tur til den mest østlige delen av Jotunheimen, fikk jeg sjans til å oppleve det peneste været jeg kunne huske. Det er sjelden jeg har hatt sjans til å gå å svette i t-skjorte over 2000 meter over havet, men lørdag 14 april og 15 april fikk jeg sjans til å oppleve det. Det var faktisk først i dag, tre dager etter at jeg kom att fra fjellet at jeg forstod UV-varselet i værmeldinga da jeg begynte å flasse etter en fin rød farge. Etter å ha hatt ei vakt fra fredag til lørdag, hvor at jeg ikke fikk sjanse til å kjøre fra Tr heim før klokken 09.15, startet vi å gå klokken 14.15 fra Hindsæter. Lørdagen gikk vi bare 5 kilometer, og slo opp teltet ved av Aust-Stornubben på 1500 moh. Stod tidlig opp søndags morgen, og gikk av gårde klokken 06.15, med litt mat, vann og en primus i sekken (kjekt å kunne smelte snø om det blir lite vann i høyden).. Ruta vi hadde planlagt var Aust-Stornubben (2049 moh), Vesle-Stornubben (2054 moh), Stornubben (2174 moh), Austre-Nautgardstinden (2194), Nautgardstinden (2258). Det var også planlagt å gå på Nautgardsoksle, men grunnet manglende tid, og manglende pakking for en uke på øvelse måtte vi komme tilbake til Trondheim før klokken ble så altfor sen. Turen gikk i et greit tempo, hvor at vi opplevde vindtrekk over Stornubben. Det var foresten den eneste toppen det var nødvendig å ha på seg jakke under hele turen. Jeg synes at turen var veldig grei, men fine stigninger og slakke bakker. Det ligger også en liten topp øst for Aust-Stornubben, men som ikke har navnet på. I følge GPS'en så var jeg over 2000 meter ca 100 meter øst for Aust-Stornubben. Sikkert noen som kan hjelpe meg med det navnet. Noe av det jeg slet med denne turen var primusen min (Optimus Nova +), hvor at jeg fikk problemer med at den begynte å gi gul flamme så fort jeg skulle begynne å smelte snø. Jeg benytter renset parafin til brensel. Jeg varmet primusen godt opp med renset parafin, hvor at det var en fin blå flamme. Når jeg satte kokekaret på brenneren så brant den fint i fire-fem minutter, men så begynte den å gi gul flamme. Etter at jeg tok av kokekaret så ble flammen blå etter halvannet minutt. Dette gjentok seg flere ganger, noe som jeg ikke helt forstår. Har brukt den gamle klassiske optimusen i titals timer i sju-dukeren, og aldri opplevd noe lignende. Det som skal sies er at jeg satte den nye primusen min rett på snøen, men med dekningsfolie i rundt den for å ikke miste effekt pga vind. Etter å ha gått denne turen har jeg nå passert 9 topper over 2000 meter i år, og det føles som en god start med tanke på det dårlige været som har vært i år. Alexander

Bildet er jo tatt Lordalen, men som jeg svarte tidligere til Nils på et innlegg, så beklaget jeg at det hadde blitt noen skriveleifer angående bildetekstinga. Alle kan gjøre feil, og det ble noen feil på bildetekstene Samtidig så er det jo hyggelig at jeg får positivtive tilbakemeldinger på holdninger, men ser selvsagt at det er tilbakemeldinger på det andre området og. Hadde i det minste en kjempefin tur opp i Reinheimen, som jeg anbefaler mange andre å ta seg tid til også.. Alex

Hepp hepp.. Da var jeg på aust nubben, veslenubben, stornubben, austre nautgardstind og nautgardstind i går (søndag 15 april).. Etter å ha glemt det viktigste av alt denne helga (solkrem), har jeg fått cirka 50 kommentarer idag om den krafige røde fargen i ansiktet. Kommer til å skrive en tur-rapport om et par dager, men har noen oppgaver på skolen som må gjøres først.. Skiene bar jeg over alle toppene, hvor at de kun ble benyttet til å forflytte meg i lavlandet. Noe av det tyngste på hele turen var gjennomtråkket gjennom skogen den siste kilometeren til bilen hvor at temperaturen var høy, og hvor at skiene forsvant langt ned i snøen... Turrapport kommer snart:) Alex

Takker for gode svar Jeg kommer til å dra på lørdags formiddag da vakta mi er ferdig, og håper at det er fine muligheter for en rundtur med ei overnatting. Ser at det blåser kuling i fjellene nå, men med de beskrivelsene dere har, så kommer det nok til å ligge snø sikkert som en type drivsnø-fokksnø. Alexander

Jeg er veldig enig med at det er lurt å ha sinee egne "vinterøvelser". Det kan være lurt av og til å oppsøke dårlig vær under planlagte former for å bli påminnet hvordan dine egne reaksjoner og evner er under dårlig sikt, kaldt vær og mye vind. Dette gjør at en vil handle mye mere rasjonelt om du en dag blir "overrasket" av dårlig vær. Hehe, det med at jeg mistet votten er egentlig en liten forglemmelse fra min side. Da vi var på Hovden ved setesdal for et par år siden med BS, så fikk vi en grundig gjennomgang med at alt måtte være på kropp til enhver tid, eller pakkes i sekk. Jeg hadde med et annet par med votter, men det var noen tynne votter som er bedre egnet for varme forhold, men det er veldig lurt å bringe et par ekstra vindvotter som du sier. Er du med på turer i dårlig vær da kanskje? Jeg har ikke noe imot å dra på fjellet selv om værvarslet ikke ser så godt ut. Mvh Alexander

Tenker meg en tur på disse i helga som kommer, grunnet at det virker som om det blir et stasjonært høytrykk over østlandet som vil holde evt lavtrykk borte. Planen er å gå fra Hindsæter, og innover i fjellet. Spørsmålet mitt er; Hvor mye snø er det innover i fjellet, er det skareføre, mye avblåst osv?? Noen som var der i påska 07 som kan gi meg en liten rapport? Mvh: Alexander

Da var siste dag av påskeferien akkurat blitt tilbakelagt, hvor at det er et år til neste påske. En kan nok alltids be til værgudene etter bedre vær, men denne dagen viste de seg fra en meget generøs side. Etter å ha opplevd et nesten konstant drittvær en uke i strekk, så lysnet himmelen opp, hvor at det var blå himmel, 8 minusgrader og en perfekt dag for fjellturer. Dette samtidig som det var avreisedag til Trondheim. Ikke mange timene til rådighet, men det var bare å starte tidligere enn hva en normalt hadde villet gjort. Blåskjerdingen ligger akkurat på grensen mellom Sunnmøre og Romsdal, mellom kommunenen Haram og Vestnes. Et fjell som ofte er brukt som et landemerke for privatflygere, og som kan kjennes igjen med den karakteristiske kløfta på mils avstand. Som barn var jeg på skoletur i dette terrenget, hvor at det var en lærer som serverte meg en skrøne og sa at det var en gang et troll som hadde slått øksa si i blåskjerdingen, og skapt den konturen som er der idag. Idag tar jeg det med en stooor klype salt, men for dem som liker å tro slikt, kan de godt gjøre det for meg En av de mest vanlige måtene å komme opp på dette fjellet er å stoppe på en parkeringsplass som ligger midt i mellom Nakkereset og Nakkesetra. Parkeringsplassen ligger på 250 moh, som gir 800 høydemeter til toppen. Jeg går mye mer til fots i fjellet enn på ski, dette på grunn av litt dårlige skiferdigheter i bratte nedoverbakker. Det samme gjør pappa og, så det blir en fottur til toppen. Det har kommet nysnø den siste uken, hvor at det ligger rundt en halv meter nysnø de to første kilometrene. Er surt for bena, men veldig god trening Halve turen går i nysnø, men når vi passerer ca 600 moh, går det over til å bli en fjellrygg, som er avblåst med hardskare. Det blir da byttet om til stegjern for å sikre grepet på isen, og tempoet øker dramatisk. Vi kommer til toppen på 1 time og 35 minutter. Noe som er 35 minutter senere enn på en sommerdag med joggesko og shorts. Tilsammen tar turen 2 timer og 20 minutter. En kort, men veldig effektiv tur. Etter å ha vært på stort sett alle tindene i dette området, gir faktisk Blåskjerdingen etter min mening den beste utsikten. Sørover ser langt nedover mot fjordene ved Ørsta/Volda, en ser helt opp mot Bud i nord, og innover mot Stranda i Øst. Vestover ser en hav så langt øyet rekker. En veldig fin fjelltur selv om det ikke er noen 2000 - meters topp, hvor at været er så fint som det går ann å ønske seg Alexander

Plate omnifuel Tja, har jobbet tre sommere som snekker, hvor det blir en del "avkapp" av materialer av forskjellig art. Bare å ta turen innom en byggeplass og spør ydmykt om de har noe "avkapp" å overse Kryssfiner fungerer greit det.. Stivt og sterkt selv når platene er tynne.. Mvh Alexander..

Som friluftsentusiast og flyger fant jeg en film som kombinerte begge disse to delene for et par uker siden.. De som er eldre enn meg har garantert sett den lenge før meg.. Filmen jeg tenker på er Alive (1993) Med Andesfjella som tenkt bakteppe (egentlig filmet i British Columbia, Canada), og 29 mennesker som treffer fjellet med et brak, så er det absolutt en film som er verdt å se http://movies.yahoo.com/movie/1800184536/details Alex

Du har nok helt riktig at vi ikke var en tur utfor stupet . Jeg hadde GPS'en hengende på samme plass som da jeg gikk til Gråhø, og det er nok en mulighet for at det er derfor det skjedde nå igjen. Jeg har den liggende i brystlomma på jakka, og når en går oppover lener en seg ofte litt fremover slik at det kan bli redusert sikt til satelittene. Jeg har en Garmin Legend Cx. Jeg trodde jeg hadde opplevd det meste av kulde etter ett år i Rocky Mountains og et halvt år i Bardufoss, men at jeg skulle få kjenne det i Rondane i ei påske overrasket meg Liker å oppleve fjellet fra en litt ruskete side og. Nyttige erfaringer. Kan sitere hva som stod i brosjyren til jerven duken som jeg låner. "Du lærer mer av en tur i dårlig vær, enn hundre turer i fint vær".

Påskeplaner med endringer Påskeplanene var lagt angående toppturer og fjellturer, hvor at jeg har måttet ty til alternative planer grunnet dårlig vær i de fjelltraktene som jeg har planlagt turer for. (Dovre og Lom).. Etter å ha gjennomført den ene av primærturene mine (Gråhø 31. Mars), så måtte jeg ty til det alternativet som var å finne ut hvor i Norge det fantes fint vær. Etter værkartene å bedømme skulle det fine været befinne seg østafjells, med liten bygeaktivitet og kuling på utsatte fjellområder. Eneste fjellområde som lå østafjells i følge min stedsans måtte være Rondane. (Kravet er at det befinner seg fjell i områdene som er over 2000 meter). Jeg og en venn Svein, blir enig om at det høres ut som en grei alternativ plan til Dovre som var orginalt planlagt, hvor at det er tre topper som stikker seg ut som reisemål i Rondane. I rekkefølgen vi hadde tenkt å bestige de var Storronden, Vinjeronden og Rondslottet. En god plan, hvor at pakninger blir tilpasset en dagstur. Jeg ser på været klokken 01.00 (halvannen time før vi kjører fra Tomrefjord), hvor ei blid TV-2 værdame sier at været østafjells vil bli perfekt med lite vind. Med dette i hodet setter vi oss i bilen, og kjører med snøfokk og dårlig sikt i to og en halv time før det løser seg opp ved Dombås klokken 05.30. Ved Otta ser været fortreffelig ut klokken 06.15, hvor at vi labber avgårde fra Mysussæter klokken 06.30. Det som etterhvert viser seg når vi begynner å nærme oss Rondvassbu er at det fokker over fjellet, og at det kommer snø fra noen okkluderte fronter. En hyggelig dame i resepsjonen på Rondvassbu sier at det vil blåse opp i sterk kuling på toppene, og at det neppe er noen familietur idag. Hun fraråder oss samtidig å gå eggen fra Storronden til Vinjeronden med snø, is og stiv kuling, noe som jeg forstod meget godt i det vi stod på toppen av Storronden. Temperaturen på Rondvassbu er da samtidig minus 6 grader C.. Med enkel hoderegning (temperaturfall på 0,65 grader per hundre med med normal luft), så måtte temperaturen på toppen ligge på cirka minus 12 grader. Med stiv kuling i kastene så blir chill-effekten meget stor. Det blåser godt hele veien til toppen, hvor at det hele nesten ender i tragedie da vindvotten pluteselig hopper bortover noen snøhauger. I det jeg har hoppet og sprunget 50 meter veldig fort i frykt for å fryse på hendene så klarer jeg å kutte meg opp på skaren i det jeg får tak i votten. Jeg kan nevne det med chill-effekten en gang til: Det jeg faktisk hadde mest problemer med på grunn av den sterke vinden var at jeg tok bilder, og klarte ikke å ta bilder med vind-votter på. Selv ikke etter å ha jobbet en sommer på fryseriet på et slakteri (temperaturer ned mot minus 40 grader) kunne sammenlignes med smerten på toppen. Jeg klarte å ha hendene ca 15 sekunder ute av votten før de begynte å miste følelse. Brrr Alt i alt ble turen veldig bra, hvor jeg får oppleve Rondane fra en litt hard side med kuling, snø skiftene skydekke. Neste gang blir nok til sommeren hvor at resten av 2000 meters toppene skal bli tatt samtidig

Takker for svaret:) Tror nok jeg tar alternativet som er litt lengre å gå enn fra Storkroken. Da tror jeg at jeg drar via RV 51, og går ifra Hindsæter fjellstue. Mvh Alexander Skogvoll

Har planlagt en rundtur på Austnubben, Stornubben, Nautgardstinden og Nautgardsoksle lørdag 14 og søndag 15 april. Har tenkt å gå ifra Storkroken (p-plass ca 7 km fra Glitterheim). Det jeg lurer på er om veien inn til Storkroken er fremkommelig for vanlige biler på denne årstiden. Mvh Alexander

Har vært en del uker i telt på vinterstid i forsvarssammenheng. Pakker det jeg synes er viktig med tanke på overlevelse med tanke på om, "the shit hits the fan". Har kanskje skrevet for mange pakningsplaner med tanke på UD 2-1 og sikkerhet, noe som kan virke inn på mengde tøy, mat, vann og drivstoff jeg bærer med seg i sekken. Er selvsagt lett å kritisere at en bærer med seg for mye, men det er kanskje lett å sitte å angre på manglene ressurser om du er så uheldig å tråkke feil mellom snø og steiner. Dette samtidig som det er manglende mobildekning, været er i forandring og du er alene. (Ref hundekjører tidligere i vinter mellom Oppdal og Sundalsøra)..

En legger fort merke til når den begynner tulle.. Den låg i lomma mi stort sett hele turen, og det kam være på grunn av mottakerproblemer at dette skjer.. Når du ser den begynner å gi deg nare høyder og posisjoner, kan dette være grunnet i at den mottar svaker signaler fra to el tre satelitter. Løsningen er at du da stopper opp i et par minutter og lar GPS'en orientere seg på nytt. Eventuelt prøve samme metode som med en datamaskin at du skrur den av og på. Det er selvsagt ekkelt om teknologien svikter, eller gir deg en følelse av at du ikke kan stole på den. Dette opplevde jeg og som en utfordring da jeg drev med instrumentflyging til flysertifikatet. Kroppen er ikke bygd for å fly, og om du ikke stoler på instrumentene i en sky, kan du være inverted i løpet av et par minutter uten at du vet det. Bare en liten digresjon Mvh Alexander

Det er nok riktig antatt fra din side:) Det ble nok en liten parallellfeil fra min side, sjekket over flykartet mitt nå, og det stemmer ganske bra at det er Grotli du ser i den retningen.. Skal prøve å holde tunga bent i munnen neste gang jeg skriver ned stedsnavn

Den er ikke så altfor tung.. Vi hadde en liten 8-dagers øvelse for to uker siden, med våpen, ammunisjon, gru og ryggsekk så var det totalt 45 kilo med pakning. Nattmarsjen på øvelsen var ikke like lang, bare 30 kilometer over to netter. Er god trening med slike pakninger, både med tanke på rygg og benstyrke.. Med tanke på MJK og KJK er denne pakningen en lettvekter

Fjellturer hjemme i Romsdalen er alltid spennende. Spesielt når jeg kan gå rett ut av stuedøra og opp til tinder som kan være utfordrene på slike uværsdager som i dag. Værmeldingen var lite tiltalende, og sofaen fristet nok mest denne dagen. Vind og nedbør fra sørvest, med stiv kuling og snø i fjellene. Ruten hadde jeg gått utaligge ganger før, men i fint vær. Jeg kler meg opp i den nye M-02 fra forsvaret, pakker stegjern, appelsin, tørre klær og en termos med varmt vann i sekken. Ruten som er planlagt er; Vikasla (516 moh), Liahornet (726 moh, Båten (816 moh), Ystetind (1162 moh) og tilslutt Nedre Brustindsvatn (723 moh). Navigeringen går med GPS, hvor at vanlig bestikknavigasjon nærmest ville vært umulig denne dagen. Ved 800 moh på vei mot toppen til Ystetind opplever jeg min første totale whiteout. Jeg ser absolutt ingenting, og vært skritt jeg tar følger jeg på GPS'en. Det går faktisk hele 15 minutter uten at jeg ser noe annet enn snøflukser, tåke og mine egne spor i snøen. Dette skulle og viser seg å vedvare i nesten to timer tilsammen etter at jeg forlater toppen. Oppholdet på toppen blir særdeles kort siden jeg vil prøve å følge mine spor ned igjen. Dette viser seg å være fånyttes siden de har snødd igjen i løpet av 5 minutt. Jeg må fint følge GPS'en vær meter i snart en halv mil før jeg får se steiner og mosetuster igjen. Turen vil jeg absolutt prøve igjen fordi at spenningen og mestringen av å gå i dårlig vær er mye høyere, enn ved å gå på skyfrie dager. Alexander

Etter å ha brutt en tur noen kilometer før Bergebua (se bilde) 6. januar samme år, bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å bestige fjellet på nytt. Dette var planlagt å bli samtidig med påskeferie fra Luftkrigsskolen. Etter å ha fått tak i et telt (Svalbard fra Helsport) ble det en overnatting ved Nysætre fra 30 til 31 Mars. Veien inn til Nysætre var ikke brøyta, og de fem kilometerne fra Storsætre måtte gjøres på ski. Det var og noe stive priser (subjektivt) å kjøre innover til Storsætre, hvor at prisen var 200 kroner for to dager. Etter en natt i telt begynte jeg å gå på ski innover Loradalen, hvor jeg passerer Bergebua før jeg tar til høyre opp Skarvedalen. Skiføret er upåklagelig, ryggsekken satt igjen i skarvedalen, og med feller tilpasset festesonen til skia, så går det i et greit tempo helt til jeg skal begynne å gå mot toppen (1670 moh). Siden jeg ikke føler meg så altfor stø på den nye NATO planken til forsvaret, velger jeg å gå de siste 350 høydemetrene til toppen til fots. I det jeg kommer til toppen ser jeg at GPS'en sin trippteller viser 23 kilometer, og det minner meg på at det er en relativ lang tur til bilen. Jeg kjenner at sola og vinden har jobbet med ansiktet, hvor at manglende bruk av solfaktor er det primære problemet. Turen tilbake til bilen tar heldigvis bare 1/3 av tiden det tok opp til toppen. Den samlede tiden t/r toppen er på 14 timer, noe som kan virke veldig drøyt til å være en dagstur. Den samlede lengden på denne turen er 46 kilometer, hvor at det under store delen av turen er manglende mobildekning (vær obs på å bringe livsnødvendig utstyr når dere går innover i dette fjellterrenget..) Alexander

En sommerdag i 2006 bestemmer jeg for at jeg skal bestige pytteggja som er Møre og Romsdals høyeste fjell med sine 1999 moh. Fjellet kan bestiges fra flere plasser, men jeg velger å kjøre inn til Tafjord og parkerer bilen ved vannreservoaret. Det tar meg cirka to timer å gå innover til Reindalseter, hvor jeg får råd og et kart til hvordan jeg skal bestige fjellet på den beste mulige måten. Det tar meg tre og en halv time å gå fra Reindalseter og til toppen av fjellet. Den siste lille biten før toppen består av noe løs grus og stein, men som ikke er av noen skummel art. Det går også ann bestige fra en nordøstlig approach fra Pyttbua, men som ikke vil gi deg den samme opplevelsen som når du går ryggen som er vist fra flyfotoet. Jeg brukte tilsammen 12 timer denne dagen t/r bilen som stod parkert ved reservoaret. Kan anbefales som en fin dagstur, og er ikke av noen spesielt tung art. Eneste problemet denne dagen for meg var at bilen var tom for strøm da jeg kom ned igjen, og måtte få hjelp av et hyggelig ektepar fra østlandet. Glemte å skru lysene etter at langlysene måtte benyttes i tunnelene til Tafjord. Kadett Alexander

Snøforholdene er ikke så mye bedre enn i januar. Var der en tur selv i desember, og en tur i februar, og snøforholdene er mye likt hver gang jeg er der oppe. Neste plan for bestigning er Store Skredahøe og Svånåtindene. Jeg har ikke annledning før etter påske en gang grunnet en lang øvelse, men håper selvsagt at snøen holder seg. Snøen der oppe var veldig tynn, og bestod av en stor del is og fokksnø. Jeg gikk på ski helt frem til foten av Snøhetta, og gikk de siste høydemetrene til fots. Snøen til toppen er veldig skavlete og hard, så det kan bli en liten utfordring å stå ned. Mvh Alexander

Etter å ha brutt en gang tidligere i februar i år, så var målet denne gangen å klare å bestige toppen. Har begynt å erfare at å rekrutere personell kan være vanskelig til tider, så jeg rekruterte en venns hund til å bli med. Frykten for å bli med kan være at jeg deltok på vasaloppet samme uken, noe som heller burde gi en motsatt effekt: Jeg kom til Hjerkinn klokken 01.15 denne natten, og begynte å gå innover i fjellet i mørke med hodelykt, GPS og nok utstyr til å leve der i en halv uke om det måtte være nødvendig. Det var tette snøbyger til tider den natta, noe som gjorde en forhåndsprogramert rute på GPS'en til et must. Kom frem til Larsbua på Snøheim, hvor jeg og hunden fant det fornuftigt å sove i et par timer. Kom frem på Larsbua klokka 05.30, og sov godt frem til klokken 09.00. Det var fortsatt snøbyger da jeg våkna. Jeg hadde en lang frokost i håp om at snøbygene skulle gi seg, og klokken 10.30 hadde det blitt et fint og sprukket skydekke. Jeg var på toppen klokken 14.00, hvor jeg skimter at det kommer flere mennesker bak meg. Møter dem på vei ned, samtidig som jeg er glad for å ha vært på årets første topp over 2000 meter. Var tilbake klokken 21.00 på Hjerkinn, etter at Jonas (hunden) hadde fått i seg en stor posjon mat og vann på Snøheim. Da er det bare 184 topper igjen over 2000 meter å bestige. (p.f 50). Startet på scrath med tindesamlingen i år, og har som mål å bestige de innen jeg er ferdig på LKSK i 2010. Er det noen som vil bli med, er det bare å si fra. Alexander