askogvoll

Heisann Fjellfinn Regner med at det har kommet "litt" mer snø nå på Hornet siden søndag, men føret var kjempebra der vi var. På grunn av en begrenset synsvidde på ca 40-50 meter i snødrevet så fikk vi ikke noe overblikk over fjellet. Kjøreforholdene var kjempegode, og vi hadde 4-5 cm styresnø med hardt under. Har faktisk ikke opplevd bedre på lenge. Vi møtte over 10 mennesker der oppe i snøkava, noe som egentlig overrasket både meg og Sunniva.. Askogvoll

Svar til Håvard: Hehe, følte jeg nesten måtte ta meg en tur i fjellet etter Vasaloppet, men at jeg skal bli formessig umulig å bli med på tur tror jeg ikke kommer til å skje.. Det som kommer til å være av positiv art er at jeg har mer overskudd i bakkene (håper jeg). Men jeg har ikke gått Birkebeineren før, så jeg er noe spendt i forkant av skirennet. Svar til Nils: Bildet som er tatt på Bakarste Storgrovhøe kan ligne litt på den holdningen jeg hadde da håpløsheten inntok meg etter å ha kranglet med den vonde Bjørkeskogen. Veien til innkjøringen til Leirvassbu er visst brøytet i følge den bonden som brøytet parkeringsplass til meg, men om veien til Ytterdalssætren var brøytet vet jeg ikke. Men jeg var glad jeg brukte truger og ikke ski på denne turen.. (Kan være mine skiferdigheter som resulterte i dette).. Du sier at det er interessant å se bestigninger på denne årstiden, og jeg er helt enig med deg. Det er noe med denne årstiden som gjør at følelelsen av å ha klart å komme seg til toppen føles annerledes enn på sommerstid. Ikke alltid lett å forklare hvordan det føles, men det er annerledes.. Kanskje det er noe med at du ikke ser andre mennesker i løpet av turen, og det viser seg "sjelden" andre mennesker på topper i nærheten. Men kort sagt var det en tur som gjorde godt for sjela, og den bakken fikk meg til å tenke et par ganger ekstra over hva jeg gjorde i fjellet ... Next project is close in vicinity...

Alenetur til 2K topper, men med selskap til Trollheimen.. Sted: Jotunheimen og Trollheimen: Hvilke fjell: Fremste Storgrovhøe (2253 moh) og Bakarste Storgrovhøe (2259 moh) Storhornet (1589 moh) Været (Lørdag): Pent ved frem til klokken 13.30 da det begynner å snø på toppen av Bakarste Storgrovhøe. Temperatur ved bilen ved start var minus 1 grad. Blåser litt på toppen, men ikke av noen nevneverdig grad. Sikten blir redusert på veg ned, i motsetning til blå himmel på veg opp. Lørdag 01.03.2008: Etter en natt i sovepose i bilen, ble jeg vekket av en tidligere avtalt telefonsamtale fra Mayhassen. Atomsilda og Mayhassen skulle møte meg denne morgenen for å låne et par ski av meg. Etter et kjapt møte ved overnattingsplassen min, dro jeg til Heimsætren hvor jeg traff en hyggelig bonde som måkte parkeringsplass til bilen min ved broen som skiller R55 og Heimsætren fra hverandre. Min første solotur siden mitt besøk i Rondane i høst. Etter å ha gått på et par små smeller var intensjonen min med denne turen å finne tilbake til min opprinnelige motivasjon for fjellvandring. Tidligere denne uken hadde jeg gått Öppet spor på Vasaloppet. De som kjenner til Vasaloppet vet at det er et løp som består av mye staking. Om du tar et stavtak annenhver meter (noe som ikke er langt fra sannheten), hadde jeg tatt rundt regnet 45 000 stavtak på mandag. Etter å ha sprengt fjorårsrekorden med 1 time og 48 min, var jeg noe tom i skuldre og kropp da jeg begynt å komme under Skjellhåmaren der jeg krysset bekken. Motivasjonen for hele fjellturen var noe dalende ved dette punktet, og jeg satt meg ned på en stein og tenkte flere ganger over hvorfor jeg gjorde dette mot meg selv. Tok frem flaska med vann og lunsjpakka mi. Drakk noe vann, spiste noe mat og ringte Atomsilda for å høre deres status på bestigning av Gråhøe. Under denne samtalen satt jeg en deadline for å være på toppen til 14.00. Motivasjonen flatet ut på bunn. En god halvtime etter denne pausen og til fots oppover den bratte steinura steg motivasjonen min på nytt. Etter å ha studert kartet hjemme, og vurdert mine skiferdigheter, var fottøyet truger på denne toppen. Jeg angret ikke et sekund da jeg stod og slet gjennom nysnø gjennom den bratteste bjørkeskogen jeg noen gang hadde møtt på. Tyngre høydemeter skal man lete lenge etter. Fra bunnen av skogen og til toppen av Fremste Storgrovhøe viste GPS’en min 4 kilometer i lengdemeter, og antall høydemeter gått, var 1530. Man trenger kanskje ikke kunne utlede relativitetsteorien for å kunne si at det var en jevn og mektig stigning til toppen. På toppen, alene, med hånda på toppvarden, det mektige synet at Galdhøpiggen rett foran meg, reiste hårene seg på kroppen min. ENDELIG forstod jeg hvorfor jeg gjorde dette. Fikk tatt bilder av Galdhøpiggen og omliggende fjell før jeg traska videre til Bakarste Storgrovhøe. På toppen av Bakarste Storgrovhøe ser jeg at de mørke skyene som preget Sognefjellet tidligere på turen hadde forflyttet seg kjapt på de 15 minuttene (tror jeg) jeg brukte mellom toppene. Snøen var i luften, og det fristet egentlig ikke å fortsette til Storgrovtinden. Fikk gjort de vanlige ritualene med håndspålegging av varden og bildetaking. Returen til bilen gikk smertefritt og jeg var i mål etter 7 timer, 49 minutter, og mye mental trening. Turen over Lomseggjen var friskt i minne, og den hyggelige overraskelsen til Jørn med Cola etter endt tur husket jeg ekstra godt. Derfor bestemte jeg meg for å møte Gråhøebestigerne med Kvikklunsj og Cola i etterkant av deres lange tur. Tror nok de var glade for at jeg kjørte et par mil ekstra denne dagen. Søndag 02.03.08 Etter å ha kjørt tilbake til Oppdal på lørdagskvelden var denne dagen duket for en fin søndagstur til Storhornet (1589 moh). Bilen ble som forrige gang parkert ved Festa, og jeg og Sunniva var kledd opp med ski, vindtette klær, ryggsekk (med termos, kakaopulver og lunsj), GPS og godt mot. Værmeldingen var positiv og det var egentlig ingenting som kunne ødelegge denne turen. Etter å ha passert hyttefeltet som nesten strekker seg til toppen av skogbåndet, ser jeg skyer som trekker inn fra det fjerne. Det var jo meldt noen få snøfjom til lunsj, så dette skal nok ikke bli noen utfordringer. Vi går med jevnt tempo mot toppen, men det er først når vi kommer til kanten av breen mot toppen at sikten reduseres betraktelig og vinder øker i styrke. GPS’en viser at det bare er igjen 120 høydemeter og 600 lengdemeter til hytta. Sikten blir til stadighet redusert, og merkestikkene forsvinner i det hvite teppet av snøfokk som har blitt dannet. GPS’ en viser hvor hytta er, og det er kanskje den beste varme drikken jeg har smakt på lenge jeg får inne i den lune hytta. Sunniva trivdes ikke helt de siste meterne mot hytta, noe som jeg skjønner godt. Inne i hytta hører vi ikke en lyd av vinden, og håper i det minste at den har løyet til vi skal gå. Etter å ha spist lunsjen, tatt et bilde, pakket sekken og fått på oss klær gjør vi oss klar til returen. Håpet var at vinden hadde løyet, men ideet vi åpner døren ser vi at vindstyrken har økt enda mer. Går krokrygget til toppvarden, legger hånden på den, og konstaterer at det er Kuling styrke på vinden. Sikten har ikke blitt noe bedre, og vi bruker noe tid på å navigere oss gjennom det hvite teppet av snø og snøfokk til vi kommer til skogbåndet. Læringen er kanskje den at vi ikke alltid skal stole hundre prosent på værmeldingen.. Askogvoll

Du svarer på spørsmålet ved hjelp av en antakelse, og da føler jeg at du mister litt tyngde i utsagnet ditt. Hvor mye fordampningen har endret seg får jeg svar av fra meterologisk instutt, så dette vil jeg vente med å ta videre. (Er jo egentlig greit å få vite dette siden du påstår at den økte nedbøren skyldes en økt fordampning)... Du sier foresten at dette skjer i et begrenset område, men som andre påpeker skjer jo dette utenfor USA's grenser også..

Jeg støtter meg hverken til teorien om global oppvarming eller nedkjøling, jeg nevnte dette som et eksempel som peker i en annen retning enn hva den generelle retningen til media er. Du påstår sikkert at jeg støtter meg til teorien om global nedkjøling selv om jeg ikke har sagt det. Hva er nå et kort tidsrom Panda, og hvor mye har fordampningen økt? Du har ikke svart på dette, så jeg synes du i det minste kan si at du ikke kan svare på dette på bakgrunn av manglende informasjon etc. Ikke bare svar på det du ønsker du ble spurt om. Alex

Men hva er et kort tidsrom Panda, "hvor tung er en stein"? Jeg sendte akkurat en e-mail til meterologisk institutt for å få en troverdig kilde som ikke er basert på antakelser om vannfordampningen har økt eller minket. De har målt vannfordampning nesten verden over, i en periode på mer enn 100 år. Jeg antar at dette vil dekke en troverdig tidshorisont. Siden du også kritiserer meg for å bare holde meg til USA, kan du jo også se hva som skjer i Kina om dagen. Om du ikke leser hele artikkelen, har jeg et bittelite utklipp nedenfor linken.. http://www.nettavisen.no/verden/article1571061.ece "Vinteren dette året er den verste i Kina på 50 år, og store deler av landet er lammet."

Men du svarer egentlig ikke på spørsmålet mitt Panda.. Visst du ser på linken, viser den en temperaturkurve som har en tendens til å flate ut.. Har du en kilde som viser til at det har blitt en økt fordampning i år, eller er det noe du antar? Hvorfor kom ikke denne vinteren i 2006 eller 2005 når temperaturkurven var på det samme nivå som nå? Alex

Du har jo muligens en "sannhet" som forklarer hvorfor det faller ned som snø....? Visst økt temperatur fører til økt fordampning og mere snø, hvorfor faller det da mer snø i år når temperaturkurven i følge denne kilden har begynt å flate ut? Kanskje du er meterolog og kan forklare disse fenomenene Panda? http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2008/01/10/a-spot-check-of-global-warming/ Alex

Har du noe fakta som kan bevise din første påstand? Jeg sier foresten ikke at USA er resten av verden, noe som jeg tolker som en fordreining av sannheten. Jeg nevner dette bare som et eksempel som peker i en annen retning enn hva media i stor grad støtter under teoriene som omhandler sammenhengen mellom CO2 og sammenhengen med global oppvarming.. Man bør kanskje ikke komme med bastante synspunkter på at "det er dette "som er årsaken til problemene...

Det snør det snør i USA http://www.adressa.no/vaeret/article1038791.ece Avsluttende i artikkelen står det Det store snøfallet har ikke gått upåaktet hen hos klimaskeptikerne. Mange nettsteder har flommet over av innlegg med angrep på Al Gore og FNs klimapanel for fjorårets klimarapporter Alex

Heisann Fjellfinn Å fått navn på fjellene jeg så på fredag og lørdag hadde vært kjekt, men det er ganske mange fjell man har mulighet til å se i fra der jeg var. Var interessant å se Snøhetta fra baksiden, men på grunn av begrensede kameramuligheter fikk jeg ikke det på film. Jeg har et ganske beskjedent spørsmål egentlig, og det er hva fjellet som er i mellom Okla og Indre Gjevilvasskammen på bilde DSC00368.JPG heter... Om du har mulighet til en videre navngivning får du gjøre om du har tid, men det er ikke et must. Mvh Askogvoll

Heisann Der jeg var i helga var føret nesten upåklagelig. Mesteparten av turen jeg hadde i helgen, og da mener jeg både Storhornet og Okla, var ganske bra. Det var hard snø under med 3-5 cm styrsnø på toppen. Enkelte plasser var det avblåst slikt at det var isete og hardt, men det blir overskygget av resten av turen med styrsnø og fint underlag. Jeg vil annta at føret er bra innover i Trollheimen, men det kan jo sikkert være plasser der det er mindre bra også.. Kjedelig at bilen ikke var medgjørlig denne helgen, men fjellene står å venter i helgene som kommer også Mvh Askogvoll

Flere bilder fra lørdag

En årlig event på skolen er en tur til Oppdal med aktiv bruk av minibankkort og dansing på bordene på afterskien. For min del ville jeg prøve en annen vri enn hva jeg hadde erfart på tidligere turer til Oppdal. Når jeg pakka for denne helgen så var ikke hovedlasten drikkevarer, men fjellski, feller, ryggsekk, turmat, jervenduk, primus og kokekar. Avreisen var torsdagskveld etter skoletid, mens den første toppen skulle bestiges fredag. Jeg avsluttet kvelden betydelig tidligere enn mine romkamerater, og våkna til et par trøtte ansikter som ikke helt forstod hva jeg skulle på fredagsmorgenen. Fredag 08 feb Etter en lang natt med fest på nabohyttene, tror jeg faktisk at jeg klarte å karre meg til rundt 7 timer søvn denne natten. Første stopp var Statoil på Oppdal der jeg fylte opp kaffikruset og kjøpte en pose med hveteboller som inneholdt rosiner. Dagens mål var Storhornet, en enkel topp i følge noen bekjente som jeg parkerte hos på Festa ved foten av Storhornet. Etter å ha gått på en smell helgen i forvegen, måtte jeg gå noen turer som kunne hjelpe til å bygge opp igjen selvtilliten. Med en solid pakka ryggekk, innsmørt med nyinnkjøpt kuldekrem, startet jeg å gå oppover hyttefeltet i retning Storhornet på den vintermerka ruten til toppen. Noe seig var jeg i kroppen, men slitet lønte seg da jeg måket vekk snøen foran døren på hytten på toppen og intok en god "real" turlunsj. Uten noen god kjøreteknikk på fjellskiene lurer jeg egentlig hva de tre ungdommene jeg møtte på veg ned tenkte da de så meg kjøre i mitt tradisjonelle plog-z-mønster. Vell hjemme i hytten på Oppdal hadde det kommet flere personer denne dagen, og de hadde egentlig litt andre intensjoner for kvelden enn hva jeg hadde. På nabohytten som hadde fest kom jeg tilfeldigvis i prat med en som hadde andre planer enn "nor og ned" denne kvelden, og som kunne tenke seg en tur på en topp. Mitt forslag var da Okla dagen som fulgte og han var keen på å bli med på tur. Da maxi-taxien rulla ut fra Vangsliatunet hoppa jeg samtidig i senga. I halv firetida da maxi-taxien rulla inn på tunet igjen var det som om det var et jordskjelv som løsna, men det var heldigvis kortvarig. Klokken 09.00 da jeg stod opp kunne jeg se hva jordskjelvet hadde ført til.. Det var tomgods på gulvet med diverse typer snacks overalt. Lørdag 09 feb Spiste ikke frokost alene på Statoil i dag da jeg hadde fått med en ny turkompis som heter Terje. Noen boller på Statoil og ett par pakker med kjeks, var vi på veg til Storlidalen. Parkerte ved et lite grustak rett etter Bårdsgården som er en ubetjent DNT hytte (tror jeg). Været var helt storslagent denne dagen. Hadde en følelse av påske da vi gikk opp ved Hammarbekken. Hadde en følelse av påske helt til det kom et lite vindpust som minnet på hvilken måned vi var i. Etter paseringen av Bårdskampen begynner Terje å kjenne noen små problemer med skoene. Jeg bruker fjellski som er meget god å gå på, mens han gikk med et mer tradisjonelt alpinannleggskitype som var noe værre å gå lengre distanser med. Han ber meg gå til toppen i det at han ser at det kan ta noe tid. På toppen tar jeg flere bilder, og blir nesten lamslått av den fine utsikten toppen gir meg. Jeg kjører nedover, og blir tatt igjen av Terje litt nedenfor Bårdskampen. Han hadde gått til toppen, men jeg hadde vært der hele 40 minutter før han. Dette igjen gir en liten indikasjon på at jeg ikke er noe rask i nedoverbakke med fjellski. Vi kommer ned til bilen og er egentlig veldig fornøyd med dagens arbeid. Hvordan helgen fortsetter skal jeg ikke gå noe dypere inn på, men konklusjonen er at det var to kjempefine turer. NB: Jeg kommer ikke til å skrive noen utfyllende informasjon på bildene fordi jeg vil la dem tale for seg selv askogvoll

Hehe, hva skal man med veg ja I fjor var jeg 6-7 ganger inne til Maribu og Snøheim, og det var bare en gang jeg brukte bil.. For min del så synes jeg at vegen kan være stengt for biler, men at den bør holdes i stand slik at man kan sykle innover.. Også kjekt å ha vegstikkene å sikte etter når sikten blir dårlig innover på platået.. Ønsker deg forestn en fin tur til Snøhetta på denne årstiden, men det er verdt å nevne at været skifter meget raskt på dovre, så ta med essensielle ting i sekken om du går alene.. Mvh askogvoll

Sjekk denne linken til opdalingen.no og informasjon om snøheimvegen.. Ser ut som det kan bli noen år til før vegen stenges.. http://www.opdalingen.no/lokale_nyheter/article3334704.ece

Det som vi antar var galt var at jeg hadde hatt ca 3 timer søvn natten i forvegen, og imunforsvaret mitt sank til bunn da vi gikk opp i kulden.. Dette kan ha løst ut en forkjølelse som var på veg.. Mandlene var noe såre, og jeg hadde liksom ikke overskudd noe sted på turen.

Om ikke helsa hadde sviktet for min del, hadde det vært en større måloppnåelse i breheimen denne helgen.. Når kroppen omsider blir god igjen, skal det bli cut'n paste på denne turen, bare i finere vær. Innkjøp av en mer solid vindmaske tror jeg det er flere av oss som kommer til å gjøre grunnet noen lette forfrysninger i ansiktet. Legger her ut en GPS' track fra turen Alexander PS: Legg merke til bilde nr 2

Hei, om du ikke har noen planer om å ta bilder inne i teltet, kan du som noen av mine turkompiser la kameraet ligge i kuldegropen, evt sekken som ligger på utsiden av teltet. Ved å gjøre dette vil ikke kameraet oppleve noen store temperaturforskjeller og unngå kondens og is på linsa Mvh Alexander

Forsvaret brukte tidligere noe som ble kalt tåladder. Du kan sjekke ut mer på denne linken for å finne mer informasjon om emnet. http://www.forsvarsbrukt.no/shopexd.asp?id=631 Mvh Alexander

Flere bilder

Tre 2K topper, tre menn og en natt i telt ved Lendfjellet (1973 moh) fra den 12. til 13. januar.. Turen starter ofte noen dager i forvegen, og da tenker jeg på hele organiserings og planleggingsprosessen. Turen var egentlig innebefattet fire personer, hvor at en person måtte melde pass. Tre av fire er ikke dårlig, men fjerdemann (Håvard), lovte å komme sterkt tilbake på neste tur som nærmer seg med stormskritt. Topper besteget; - Storivilen (2068 moh), Moldulhøe (2044 moh) og Hesthøe (2021 moh) Fredag 11. januar 2008 Jeg overnattet i telt ved parkeringsplassen på Geitrygge, (for de lokalkjente; der skiltet til Lendfjellet står plassert). Atomsilda og Mayhassen skulle komme tidlig på lørdagsmorgenen mens jeg skulle sove natta i telt. Lørdag 12. januar 2008 Mayhassen og Atomsilda dukker opp klokken 07.00 hvor vi starter å gå relativt umidelbart etter deres ankomst. De første hundre meterne føles lette, men dagens første utfordringer dukker opp fra ingensteds. Veien stoppet plutselig i ingenting, og vi måtte regelrett kave oss opp igjennom skogen noen hundre meter før stien dukket frem igjen. Glade som barn på julaften var vi da vegen dukket opp igjen, og med en stadig friskere luft beveget vi oss oppover. Som det står i boken til Morten; Enkel tur, men med mange høydemeter å overvinne. Sannere kan det vell egentlig ikke bli. Vi startet på 450 moh, og med sekker som veide opp i mot 20 kilo, var motbakken tyngre enn på sommerstid da man har en drikkeflaske rundt livet og joggesko på bena. Fra å ha startet ved soloppgang, nådde vi akkurat solnedgangen over Hurrungane på toppen av Lendfjellet. Denne solnedgangen må vell nesten sies å være turens høydepunkt ved siden av Cognac’ en som ble drukket i teltet i etterkant. Noen slurker med vann og med sekkene trygt plassert ved toppen av Lendfjellet gikk vi til fots mot Storivilen (2068 moh). Jeg må ikke glemme å nevne at både Atomsilda og Mayhassen hadde store problemer med fellene under oppstigningen, og man skal ikke se bort fra at det i løpet av kort tid vil bli investert i nye langfeller for Mayhassen, og ny fellelim for Atomsilda. Som det ble poengtert av Mayhassen ved toppen av Storivilen, var dette vår første 2K topp vi hadde måtte benyttet blits for å få noe bra bilde av toppvarden. Etter 2,5 time til fots var vi tilbake til sekkene, og prosedyrer for teltoppsett var i gang. Klokken til Atomsilda viste at vi hadde gått hele 1990 høydemeter denne dagen. Teltet ble satt opp midt i en steinur, og det var til tider noe vanskelig å få feste fast teltet med ski og staver. Noe mat og noe sterkt å drikke gjør alltid godt for sjel, og jeg tror førstemann sov klokken 20.00. Man kan klage over underlaget teltet var satt opp på, men det er sjelden jeg sover 12 timer nesten uavbrutt slik som jeg gjorde denne natten. Vi våknet til vår store forundring klokken 08.30 og var noe imponert over at vi hadde sovet så lenge. Det var kanskje ikke verdens beste underlag å sette opp teltet på, men jammen hadde vi hatt en lang natt søvn. Søndag 12. januar 2008 Klokken 10.00 var alt av morgenstell, frokost, smelting av snø og pakking av telt unnagjort. Atomsilda hadde bestemt seg på bakgrunn av noe løs mage å kjøre rett ned til bilene og få seg litt hvile, mens jeg og Mayhassen hadde planlagt turen til Hesthøe og Moldulhøe. Mayhassen hadde kanskje en noe mer positiv holdning enn meg de 8 timene som fulgte. Turen til Moldulhøe gikk relativt enkelt, og det var stor stas da skydekket sprakk opp i noen få sekunder. I stigningen til Sandgrovhøe opplevde jeg å gå i en total komatøs tilstand, der tankegangen egentlig ikke var så altfor avansert. På toppen av Hesthøe kjenner jeg en skikkelig glede av å ha egentlig erobret en relativt enkel men allikevel tøff topp. Klokken har da allerede blitt 13.00 og fargen på himmelen tyder på at solen skal ta kveld denne dagen også. I frykt for at solen skal falle nedenfor horisonten mens vi er på fjellet så prøver vi (Mayhassen) å guffe på litt tempo. Jeg holder et stykke, men etter hvert faller jeg sånn halveis i kjelleren og begynner å telle skritt. Ingen av oss nevner at det kommer til å bli mørkt, men jeg tror nok at begge tenker over det uten egentlig å ville nevne det. Ved bunnen av skaret mot Moldulhøe venter Mayhassen på meg, og vi drikker noe vann, og hiver innpå noen hurtigvirkende kalorier som skal fungere som brennstoff de tre kilometerne som er igjen til ryggsekkene våre. Det siste stykket tærer på kroppen, men det er en lettelse å se sekkene våre. Fra sekkende er det stort sett bare nedoverbakke (1600 høydemeter for å være nøyaktig). Lyset blir stadig svakere i det vi kjører nedover Lendbrean. Mayhassen får til en kjøreteknikk som består i å kjøre rett ned, mens jeg velger et noe mer konservativt Z-mønster som tar noe lengre tid. De siste 700 høydemetrene kjører jeg med hodelykt gjennom skogen og blir møtt av både Mayhassen og Atomsilda ved parkeringsplassen. Atomsilda som hadde kommet ned 6 timer før meg hadde faktisk tatt på seg spanderbuksene og kjøpt en cola til meg.. Noen ting vi kanskje må tenker over til neste tur; - Invester i feller som holder hele turen (Atomsilda) - Invester i helfeller (Mayhassen) - Husk å få i seg nok drikke og mat (Askogvoll) Tekniske detaljer - Lengde på tur ca 39 kilometer - Antall høydemeter ca 2300 - Antall Lomburgere, 2 stykker Takk for årets første tur! PS: Sjekk også ut siden til Mayhassen www.mineturer.net

Tror kanskje ikke dette handler så mye om å styre andre mennesker, men at man bør ta hensyn til at det er mennesker som oppsøker fjellet for å oppleve fred og ro, noe man ikke kan få oppleve i tettere strøk som i byer og skibakker. Du sier også at villreinene skal ta hensyn til menneskers aktivitetet. Hva kom først, høna eller egget? Når vi skal se på hva vi skal akseptere i naturen kan vi jo kanskje se på hva den felles oppfatningen til den som bruker fjellet har. Skal man ta hensyn til en liten ytterligående gruppe, eller skal man ta hensyn til den generelle oppfatningen til den som bruker fjellet?

Heisann, det finnes mange forskjellige og fine turer i det sunnmørske landskap, så hvorfor ikke ta en av de toppene som grenser til Romsdalen. Var på Blåskjerdingen 1. desember 2007, og anntar at snøforholdene er noenlunde greie der oppe nå. Snøskredfaren på dette fjellet vil jeg karakterisere som relativt liten, men du bør selvsagt ta noen forhåndsregler det siste stykket mot toppen om snøen har lagt seg i skavler. En fin og grei skitopp, med en fantastisk utsikt. Du kan jo titte litt på turrapporten jeg har skrevet https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=10383&highlight= her. Det tar vell ca 40 min med bil fra Ålesund til Krogssætra som ligger en mil ovenfor Vatne i Haram kommune. Alexander

Tja.. Det kan du jo si, men jeg antar at siden det har kommet mere snø i år, så legger det seg kanskje noe snø på Grønnlandsisen og.. Men men, ser man på dette med skylapper, så ja, Alpene er jo ikke Grønnland... Alex